Kommunestyre- og fylkestingsvalg

Kommunestyre- og fylkestingsvalget var 11. september 2023.

Valgresultater

Valgresultater er tilgjengelig på nettsiden valgresultater.no fra klokken 21.00 på valgdagen 11. september.

Spørsmål og svar om kommunestyre- og fylkestingsvalg

Klikk på spørsmålene under for å lese mer om kommunestyre- og fylkestingsvalg i Norge. Hvis du ønsker grundigere informasjon om valg i Norge, finner du dette på siden om regelverk.

Alle norske statsborgere som fyller 18 år senest innen utgangen av valgåret har stemmerett. I tillegg har statsborgere fra Sverige, Island, Danmark og Finland har også stemmerett dersom de ble registrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret. Andre utenlandske statsborgere har stemmerett dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i landet sammenhengende de siste tre årene før valgdagen.

Alle som skal stemme må være innført i manntallet i en kommune. Manntallet er en oversikt over stemmeberettigede personer i kommunen. Velgerne føres inn i manntallet i den kommunen der de var registrert med bostedsadresse den 30. juni i valgåret. Personer som har vært bosatt utenfor landet i mer enn 10 år sammenhengende, må søke om innføring i manntallet i den kommunen vedkommende sist var registrert som bosatt.

Alle som har stemmerett ved valget, og som er folkeregistrert som bosatt i kommunen/fylkeskommunen på valgdagen, er i utgangspunktet valgbare.

For å kunne velges, må man være oppført på en liste. Både registrerte politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valg. For å stille til valg må det lages et listeforslag. Listeforslaget skal inneholde navnet på de kandidater som stiller til valg for partiet/gruppen. Listeforslaget danner utgangspunktet for det som blir partiets/gruppens stemmeseddel. Listeforslag til kommunestyrevalget skal godkjennes av valgstyret i kommunen, mens listeforslag til fylkestingsvalget godkjennes av fylkesvalgstyret. Listeforslag skal være kommet inn til kommunen eller fylkeskommunen senest 31. mars i valgåret.

Det er likevel noen som ikke kan velges. Dette gjelder statsforvalter og assisterende statsforvalter, kommunedirektøren og dennes stedfortreder, samt kommunalsjefer, etatssjefer eller ledere på tilsvarende nivå i kommunen eller fylkeskommunen. Man kan heller ikke velges hvis man er sekretær for kommunestyret eller fylkestinget, ansvarlig for regnskapsfunksjonen eller foretar revisjon for kommunen eller fylkeskommunen.

Alle velgere kan stemme på forhånd, altså før valgdagen. Den ordinære forhåndsstemmeperioden innenriks starter 10. august i valgåret og varer frem til siste fredag før valgdagen.

Kommunene har ansvar for å ta imot forhåndsstemmer innenriks. Valgstyret i kommunen bestemmer i hvilke lokaler det skal være mulig å stemme. Kommunen er også forpliktet til å ta imot forhåndsstemmer på helse- og sosialinstitusjoner i kommunen. Velgere som ikke kan komme seg til et valglokale på grunn av sykdom eller uførhet, kan kontakte kommunen for å få stemme hjemme, såkalt ambulerende stemming. Da kommer to valgmedarbeidere fra kommunen hjem til velgeren.

Det er mulig å forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i landet, det vil si at det ikke er nødvendig å stemme i den kommunen der man bor og er manntallsført. Stemmegivninger som tas imot i en annen kommune enn der velgeren har stemmerett, blir sendt videre til rett kommune.

Velgere som ikke har mulighet til å stemme i den ordinære forhåndsstemmeperioden eller på valgdagen, kan henvende seg til kommunen for å avgi tidligstemme. Tidligstemmeperioden starter 1. juli i valgåret og varer frem til den ordinære forhåndsstemmeperioden starter 10. august. Det som skiller tidligstemmeperioden fra den ordinære forhåndsstemmeperioden, er i hovedsak at det ikke er et krav om to stemmemottakere, og at stemmeseddelen legges i en konvolutt. I tidligstemmeperioden er det heller ikke sikkert at stemmesedler for de ulike partiene/listene som stiller til valg er ferdig trykket, slik at velgeren må benytte en partistemmeseddel* hvor velgeren setter kryss ved det partiet/listen vedkommende ønsker å stemme på.
__________

* En partistemmeseddel er en stemmeseddel som inneholder navn på de registrerte politiske partiene. Partistemmeseddelen er felles for hele landet. Når denne benyttes, krysser velgeren av for det partiet han eller hun ønsker å stemme på. Fordi partistemmeseddelen ikke inneholder navn på kandidatene som stiller til valg, er det ikke mulig å gi personstemmer. 

På valgdagen kan velgere bare stemme i den kommunen hvor de er innført i manntallet, det vil si den kommunen hvor de var folkeregistrert som bosatt 30. juni i valgåret. Hvis man er usikker på hvor man er manntallsført, vil det fremgå av valgkortet som sendes ut til alle med stemmerett.

Valgstyret i kommunen avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i, som i praksis også avgjør hvor mange valglokaler det skal være. Valgstyret skal videre kunngjøre for velgerne når og hvor stemmegivningen foregår på valgdagen. Ingen valglokaler kan holde åpent lenger enn til klokken 21 på valgdagen. Kommunene kan i tillegg bestemme at det skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen. I hvert valglokale er det et stemmestyre som har ansvar for gjennomføringen av valget i valglokalet.

Stemmegivningen foregår vanligvis på følgende måte:

  • Velgeren blir tatt imot av en valgmedarbeider som gir informasjon og viser velgeren til et stemmeavlukke. I stemmeavlukket skal velgeren være alene, slik at ingen andre får vite hva velgeren stemmer.
  • Inne i avlukket tar velgeren stemmeseddelen til det partiet eller den listen vedkommende ønsker å stemme på, og gjør eventuelle endringer på stemmeseddelen.
  • Velgeren bretter sammen stemmeseddelen slik at ingen ser hva han/hun har stemt, før han/hun går ut av avlukket og går for å levere stemmen.
  • To valgmedarbeidere skal ta imot stemmen. Velgeren viser frem legitimasjon, slik at valgmedarbeiderne kan kontrollere at velgeren er oppført i manntallet og at det ikke er registrert at velgeren har stemt tidligere.
  • Valgmedarbeiderne stempler stemmeseddelen og velgeren legger stemmeseddelen i valgurnen.
  • Når stemmeseddelen er lagt i urnen, krysser valgmedarbeiderne av i manntallet for at velgeren har stemt.

For å sikre at valget gjennomføres på en betryggende og verdig måte, er det i valgloven visse ordensregler som skal overholdes i valglokalene. Det er for eksempel forbudt med valgkampaktiviteter i valglokalet og i de rom velgerne må passere for å komme frem til valglokalet. Det er heller ikke lov å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valget. Videre er det ikke lov å gjennomføre velgerundersøkelser eller lignende utspørringer av velgerne i valglokaler eller rom som må passeres for å komme dit. Stemmestyrets leder eller nestleder kan om nødvendig vise bort personer som opptrer i strid med reglene. Det er heller ikke lov å gi opplysninger til utenforstående, for eksempel pressen, om forbruket av de ulike partienes eller listenes stemmesedler.

Velgere som ikke oppholder seg i Norge, kan delta ved valget. Velgere som oppholder seg i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen, har kun mulighet til å forhåndsstemme. Forhåndsstemmegivningen utenriks og på Svalbard og Jan Mayen starter 1. juli i valgåret. På Svalbard kan sysselmesteren bestemme at stemmegivningen skal avsluttes tidligere enn siste fredag før valgdagen.

Stemmer fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen må sendes til rette kommune. Velger har selv ansvar for at stemmen når frem til valgstyret i kommunen velgeren tilhører innen kl. 17 dagen etter valgdagen.

Velgere som skal stemme fra utlandet, skal som hovedregel stemme ved en norsk utenriksstasjon eller annet sted hvor departementet har oppnevnt stemmemottakere. Før hvert valg vil det være mulig å finne informasjon om hvor man kan stemme i utlandet på valg.no.

Dersom en velger i utlandet ikke har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker, kan velgeren stemme ved brevpost uten at det er noen stemmemottaker til stede ved stemmegivningen. Velgeren kan på egen hånd ordne med stemmegivningen, enten ved å bruke materiell velgeren har skaffet fra en utenriksstasjon eller stemmemottaker, eller ved å bruke egne stemmesedler og konvolutter. Brevstemming er aktuelt kun i spesielle tilfeller, og kun for velgere i utlandet som ellers ikke ville hatt mulighet til å stemme.

Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg kan velgerne i tillegg til å velge mellom ulike partier og lister, også påvirke hvilke av kandidatene som blir valgt gjennom å gi personstemme til kandidatene på listen. Hvilke endringer man kan gjøre på stemmeseddelen er ulikt for kommunestyrevalg og fylkestingsvalg.

Ved kommunestyrevalg kan velgerne gi personstemmer til så mange av kandidatene de vil. Det gjøres ved å sette et kryss i en rute ved navnet til kandidaten(e) de ønsker å gi personstemme til. Ved å gi personstemme øker sjansen for at kandidaten blir valgt. Det er også anledning til å føre opp kandidater fra andre lister, såkalte «slengere». Man gir en slengerstemme ved å skrive navnet på kandidaten eller kandidatene i et eget felt på stemmeseddelen. Når velgeren gir personstemmer til kandidater på andre lister, overføres et tilsvarende antall listestemmer til den eller de listene disse kandidatene står på fra den listen velgeren stemmer på. Se svar på spørsmål om opptelling under for mer informasjon om listestemmer.

Også ved fylkestingsvalg kan velgerne gi personstemmer til så mange av kandidatene de vil, ved å sette et kryss i en rute ved navnet til kandidaten(e) de ønsker å gi personstemme til. Det er derimot ikke mulig å gi personstemmer til kandidater på andre lister.

Når stemmegivningen er avsluttet, skal stemmene telles opp. Valgstyret i kommunen har ansvar for at opptellingen foregår på forskriftsmessig måte ved alle valg. Ved opptellingen finner man ut hvor mange velgere som har stemt på hvert parti eller liste og hvilke endringer velgerne har gjort på stemmesedlene. Stemmesedler avgitt på forhånd og stemmesedler avgitt på valgdagen(e) skal holdes adskilt og registreres hver for seg.

Opptellingen i kommunene foregår i to omganger – en foreløpig og en endelig opptelling. Ved fylkestingsvalg kommer det en tredje opptelling når fylkesvalgstyret får tilsendt stemmesedlene fra alle kommuner i fylket.

Den foreløpige opptellingen er en forenklet opptelling hvor man bare teller de stemmesedlene det ikke er tvil om skal godkjennes. Her telles kun hvor mange stemmer hvert parti eller liste har fått, og hensikten er å komme frem til et raskt foreløpig resultat. Opptellingen skal gjennomføres manuelt. Opptellingen av stemmer avgitt på valgdagen skal starte så snart valglokalene er stengt. Valgstyret i kommunen bestemmer om stemmesedlene skal telles ute i hvert valglokale, eller sentralt i kommunen. Opptellingen av forhåndsstemmer kan starte tidligst dagen før valgdagen, og senest fire timer før valglokalene i kommunen stenger. Unntaket er hvis det er så få forhåndsstemmer at en opptelling vil avsløre hva enkeltvelgere har stemt. I så fall skal opptellingen utsettes til alle forhåndsstemmegivninger er godkjent, slik at velgernes anonymitet om hva de har stemt kan ivaretas.

I den endelige opptellingen skal alle stemmesedlene telles på nytt. Dette skjer sentralt i kommunen. Valgstyret skal da ta stilling til om stemmesedler som tidligere har vært lagt til side som tvilsomme, skal godkjennes eller forkastes. I den endelige opptellingen kan kommunene velge om de vil telle manuelt eller om de vil telle maskinelt ved hjelp av skannere.

Ved den endelige opptellingen av stemmesedler til kommunestyrevalg registrerer valgstyret de endringene som velgerne har gjort på stemmesedlene. Dette danner grunnlaget for det valgoppgjøret som valgstyret skal foreta.

Ved fylkestingsvalg er det fylkesvalgstyret som registrerer endringer velgere har gjort på stemmesedlene. Valgstyret i kommunen gjør kun en vurdering av om tvilsomme stemmesedler* skal godkjennes eller forkastes, og gjennomfører en ny opptelling av alle stemmesedler. Deretter blir stemmesedler til fylkestingsvalget oversendt til fylkeskommunen. Fylkesvalgstyret kontrollerer kommunenes opptelling, og må derfor telle stemmene på nytt. Fylkesvalgstyret skal rette eventuelle feil de avdekker har skjedd i kommunenes opptelling.

Både stemmestyrer i valglokalene, valgstyrene i kommunene og fylkesvalgstyrene er pålagt å føre en protokoll som inneholder opptellingsresultater, avgjørelser om å forkaste stemmesedler og lignende forhold. Protokollene skal offentliggjøres, og blir publisert på valgresultater.no.

*Tvilsomme stemmesedler: Stemmesedler som ikke umiddelbart kan godkjennes, for eksempel fordi de mangler stempel

 

Når opptellingen er ferdig, skal valgstyret gjennomføre valgoppgjøret. Valgoppgjøret består av to deler. Først finner man ut hvor mange representanter (mandater) hvert parti/liste skal få, deretter utpekes de enkelte kandidatene som skal velges inn fra de ulike partiene/listene. Ved kommunestyrevalg er det valgstyret som gjennomfører valgoppgjøret, mens fylkesvalgstyret gjennomfører valgoppgjøret for fylkestingsvalg.

Første steg – mandatfordelingen

Ved mandatfordelingen benyttes en beregningsmetode som heter Sainte-Laguës modifiserte metode. Denne er lik ved alle valg. Metoden baserer seg på at representantplassene skal fordeles forholdsmessig mellom partiene/listene etter hvor mange stemmer de har fått. Sainte-Laguës modifiserte metode går ut på at den enkelte listes stemmetall først divideres på 1,4, og deretter med tallene 3-5-7-9 osv. Ved disse divisjonene kommer man frem til en rekke tall, disse kalles kvotienter. Kvotientene ordnes etter størrelse, og representantplassene fordeles til de listene som har de største kvotientene. Den første representantplassen går til listen med den største kvotienten, den andre plassen til listen med den nest største kvotienten osv. Slik fortsetter det til man har fylt alle representantplassene det skal velges til.

Valgoppgjør etter Sainte-Laguës modifiserte metode er eksemplifisert i tabellen under, hvor det skal fordeles 11 representantplasser. I dette eksempelet er det ikke tatt hensyn til at det ved kommunestyrevalg kan avgis slengerstemmer, som også kan ha betydning for fordelingen mellom partier.

Tabell som viser eksempel på mandatfordeling

Parti A får representantplass 1, 4, 7 og 10.
Parti B får representantplass 2, 5, 8 og 11.
Parti C får representantplass 3 og 9.
Parti D får representantplass 6.
Parti E og parti F får ingen representantplasser.

Andre steg – kandidatkåringen

Når det er avgjort hvor mange representanter et parti eller en liste skal ha, fordeles plassene til kandidatene på listen. Kandidatkåringen skjer på grunnlag av kandidatenes personlige stemmetall.

Ved kommunestyrevalg rangeres kandidatene etter hvem som har fått flest personstemmer. Man kommer man frem til det personlige stemmetallet til kandidatene på følgende måte:

  • Kandidater som partiet/listen har gitt et stemmetillegg, står med uthevet skrift øverst på stemmeseddelen. Det betyr at de får et tillegg i sitt personlige stemmetall, som innebærer et påslag i antall personstemmer som tilsvarer 25 prosent av det antall velgere som har stemt på listen. Hvis et parti får 100 stemmer, skal kandidater med uthevet skrift få 25 personstemmer – uavhengig av om velgerne har satt kryss ved disse kandidatenes navn. Partier og lister kan gi slike stemmetillegg til et begrenset antall kandidater.
  • Etter å ha beregnet stemmetillegget, legges personstemmer velgerne har gitt de ulike kandidatene til. Personstemmer fra eget parti/listes velgere og personstemmer fra andre partiers eller listers velgere («slengere») teller like mye.
  • Kandidatene kåres i rekkefølge etter hvem som har det høyeste personlige stemmetallet.

Kandidatkåringen ved fylkestingsvalg er noe annerledes enn ved kommunestyrevalg. Kandidater må ha fått personstemmer fra minst åtte prosent av partiets/listens velgere for at personstemmene skal kunne legges til grunn for hvilken rekkefølge kandidatene velges. Kandidater som har fått personstemmer fra minst åtte prosent av partiets/listens velgere, rykker høyere opp en kandidater som ikke har fått like mange personstemmer. For alle andre kandidater, som ikke oppnår minst åtte prosent personstemmer, blir rekkefølgen på listen lagt til grunn for kandidatkåringen. Hvordan en kandidatkåring ved fylkestingsvalg kan se ut, er eksemplifisert i tabellen under. I dette tenkte eksemplet har listen fått til sammen 1000 stemmer.

8 % av 1 000 = 80 («sperregrense»)

Kandidatnavn
Rekkefølge på listen

Personstemmer fra velgerne

Kandidatkåring
Rekkefølge

1. Hilde Hauge

90 (9 %)*

1. Hilde Hauge*

2. Lars Lie

75 (7,5 %)

2. Jo Jensen*

3. Vibeke Vang

5 (0,5 %)

3. Lars Lie

4. Tor Tomset

21 (2,1 %)

4. Vibeke Vang

5. Liv Larsen

79 (7,9 %)

5. Tor Tomset

6. Jo Jensen

81 (8,1 %)*

6. Liv Larsen

* Personlig stemmetall er over 8 % av stemmetallet til listen. Kandidatene kåres først, basert på personlig stemmetall. Deretter kåres de øvrige kandidatene i tråd med rekkefølgen de er oppført i på listen.

 

Alle som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen av valget i det fylket eller den kommunen de er manntallsført. Dersom klagen gjelder spørsmål om stemmerett eller om adgangen til å stemme, har også de som ikke er blitt manntallsført rett til å klage. I prinsippet kan det klages på alle slags forhold, så lenge det på en eller annen måte er knyttet til forberedelsene og gjennomføringen av valget.

Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. Det er også adgang til å klage over forhold som gjelder valgforberedelsene tidligere enn dette. Klage på valgoppgjøret ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg må fremmes innen sju dager etter at valgoppgjøret er godkjent i kommunestyret/fylkestinget.

Til og med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2023, er det departementet som er klageinstans ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Vedtak departementet treffer i klagesaker er endelige og kan ikke overprøves av domstolene. Stortinget har vedtatt nye klageregler, som innebærer at riksvalgstyret skal være klageinstans også ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. De nye reglene vil være gjeldende ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2027.

Kommunene har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av alle valg. I hver kommune skal det være et valgstyre som velges av kommunestyret. Valgstyret har ansvaret for gjennomføring av valget i kommunen.

Valgstyret har blant annet ansvar for å motta og behandle listeforslag til kommunestyrevalg, fastsette stemmekretser kommunen skal deles inn i og hvilke valglokaler som skal benyttes på valgdagen og under forhåndsstemmeperioden, opptelling av stemmer, valgoppgjør og klagebehandling.

Fylkesvalgstyret har ansvar for fylkeskommunens oppgaver knyttet til gjennomføring av valg. Fylkesvalgstyret velges av fylkestinget. I forbindelse med fylkestingsvalg har fylkesvalgstyret ansvar for å motta og behandle listeforslag til fylkestingsvalg, endelig opptelling av stemmer til fylkestingsvalget, valgoppgjør og klagebehandling.

Ved fylkestingsvalg og stortingsvalg er det fylkesvalgstyret som registrerer endringer velgerne har gjort på stemmesedlene. Når de har talt opp stemmene, sender valgstyrene i kommunene stemmesedlene til fylkesvalgstyret, som har ansvaret for å foreta valgoppgjøret samlet for alle kommunene i fylket. Fylkesvalgstyret skal kontrollere valgstyrenes opptelling, noe som innebærer at stemmesedlene må telles enda en gang. Dersom noen valgstyrer har gjort feil ved opptellingen eller i forbindelse med godkjenning eller forkasting av stemmer, skal fylkesvalgstyret rette feilen.

Valgdirektoratets hovedoppgaver er å støtte kommunene og fylkeskommunene i den praktiske gjennomføringen av valg. Direktoratet drifter og forvalter det elektroniske valgadministrasjonssystemet EVA, som benyttes av kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med valggjennomføring. Direktoratet har også ansvaret for at velgerne har informasjon om hvordan de kan stemme.

Du finner mer informasjon om Valgdirektoratet på valg.no.

Kommunal- og distriktsdepartementet er nasjonal valgmyndighet og har det overordnede ansvaret for valggjennomføring i Norge. Departementet ansvar for valg innebærer blant annet forvaltning av valgloven med tilhørende forskrift, etatsstyring av Valgdirektoratet, akkreditering og mottak av valgobservatører og internasjonale gjester ved valget og forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til valg. Ved lokalvalget i 2023 er departementet også endelig klagemyndighet.