Meld. St. 8 (2009-2010)

Gjennomføring av råfisklova og fiskeeksportlova i 2007 og 2008

Til innhaldsliste

2 Utdrag frå årsmeldingane til Norges Råfisklag 2007 og 2008

2.1 Styrets beretning for 2007

2.1.1 Virksomhetens art

Norges Råfisklag er fiskernes salgsorganisasjon som i medhold av råfiskloven og med geografisk virkeområde fra og med Finnmark til og med Nordmøre, organiserer førstehåndsomsetning av hvitfisk, skalldyr, bløtdyr og småkval. Norges Råfisklag ble etablert i 1938 og er organisert som et andelslag. Lagets eiere er Norges Fiskarlags fylkesfiskarlag i salgslagets distrikt, Fiskebåtredernes Forbund, Norsk Sjømannsforbund og Norges Kystfiskarlag. Norges Råfisklag er lokalisert med hovedkontor i Tromsø og med regionkontorer i Svolvær og Kristiansund.

2.1.2 Formål

Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom sine tjenester sikre fiskernes inntekter og bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring.

2.1.3 Fortsatt drift

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger budsjett for år 2008 samt strategiplan for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

2.1.4 Nøkkeltall

Omsatt fangst 2007 i rund vekt: 596.000 tonn

Omsetningsverdi 2007: 6.586 millioner kroner

2.1.5 Styrets aktiviteter

I beretningsåret ble det avholdt 5 ordinære styremøter og det ble behandlet 78 saker. Styre­møtene ble avviklet slik:

Tromsø11. og 12. april
Tromsø21. og 22. mai
Tromsø24. mai
Tromsø18. september
Tromsø12. og 13. desember

Styret gjennomførte to studieturer i beretningsåret.

En gruppe fra styret gjennomførte en studietur til Nederland og Belgia i forbindelse med European Seafood Exhibition. Formålet med reisen var å få et innblikk i markedsutsiktene globalt og innenfor EU-systemet. Samtidig var det et ønske om å få informasjon fra myndigheter og aktører i forhold til innføringen av havnestatskontrollen i EU fra 1. mai 2007, og videre om ivaretakelse av norske fiskeriinteresser i EUs politiske systemer. Studieturen ble gjennomført i samarbeid med Eksportutvalget for fisk.

En annen gruppe fra styret gjennomførte en studietur til Kina i november. Reisen ble gjennomført som en del av Norske Sjømatbedrifters Landsforenings studietur, og innbefattet besøk på sjømatmessen «China Fisheries & Seafood Expo» i Dalian. Gruppen besøkte også flere kinesiske fiskeindustribedrifter og fikk blant annet omvisning på Pacific Andes sitt nye fabrikkområde utenfor Qingdao. Videre fikk gruppen innføring i det norske markedsføringsarbeidet i Kina i regi av Eksportutvalget for fisk og Innovasjon Norge. Det ble også anledning til å treffe kinesiske fiskere og man fikk utvekslet erfaringer med disse.

Det er utarbeidet egne rapporter fra styrets studieturer. Arbeidsutvalget (AU) har i beretnings­året avholdt 10 ordinære møter og 4 telefonmøter. AU behandlet totalt 63 saker.

2.1.6 Omsetning

2.1.6.1 Årets omsetning

For fjerde år på rad, økte totalverdien av Råfisklagets omsetning. Omsetningsverdien ble 6.586 millioner kroner, noe som utgjør en verdiøkning på 12 prosent fra 2006. I løpende kroner er dette den høyeste omsetningsverdien i Råfisklagets historie, men i årene fra og med 1998 til og med 2001 var omsetningsverdien høyere når det korrigeres for inflasjonen. Den positive utviklingen i omsetningsverdien kom hovedsakelig som følge av en god markedssituasjon med økning i oppnådde priser på de viktigste fiskeslagene, samt som følge av økte landinger fra den russiske flåten.

Omsatt kvantum økte i 2007 til totalt 596.000 tonn, noe som er en økning på 35.000 tonn fra 2007. Økningen kommer som en følge av økt omsetning av krill fra Sørishavet. Denne arten kom inn med hele 53.000 tonn i 2007. Samlet kvantum torsk økte til 271.000 tonn, hovedsakelig som følge av økte utenlandske landinger. Seikvantumet gikk ned til 112.000 tonn fra 137.000 tonn året før, etter en seinotsesong som var svakere enn 2006. Hysekvantumet endte på totalt 79.000 tonn, noe som er det høyeste hysekvantumet de siste 10 år. For reker endte årskvantumet på 21.000 tonn, noe som er en nedgang på 10.000 tonn fra 2006, og det klart laveste rekekvantumet på mange år.

For den norske flåten ble omsetningen på 5.074 millioner kroner, noe som er en økning på 10 prosent fra året før. Dette er også den høyeste totalverdien som noen gang er registrert i løpende kroner, men korrigert for inflasjonen var både 1977, 1998 og 1999 bedre år når vi ser på totalverdien for norske fartøy. I disse årene hadde vi imidlertid betydelig høyere kvanta enn i 2007.

Den russiske flåten landet fangst for 1.512 millioner kroner, noe som er en økning på 21 prosent fra året før. For fjerde år på rad økte derved verdien av de utenlandske landingene.

2.1.6.2 Råfisklagets omsetningsordninger

Råfisklaget praktiserer flere forskjellige former for omsetningstjenester for flåten. Innenfor et etablert regelverk og avhengig av hvilke produkter som skal selges, kan fiskeren velge blant de tilbudte omsetningsordningene.

De viktigste ordningene er:

  • Frivillige avtaler om leveranser av fisk direkte til fiskekjøperens mottaksanlegg. Omsetningen foregår innenfor Råfisklagets forretningsregler og prisbestemmelser.

  • Frivillig auksjon av ombordfryst fisk som mellomlagres på nøytralt fryselager i Råfisklagets distrikt. På auksjonen tilbys fisken til interesserte kjøpere i og utenfor Råfisklagets distrikt.

  • Obligatorisk auksjon av ombordfryste reker i kombinasjon med forpliktende direkteavtaler mellom fisker og kjøper.

I tillegg kan fiskerne velge å benytte tjenester som aktiv formidling av fangster til kjøpere med best pris, auksjon av fisk på kjøl og auksjon av låssatt sei. All kval selges på obligatorisk auksjon.

2.1.6.3 Bruken av regulering og dirigering

I medhold av råfiskloven er fiskesalgslagene gitt hjemmel til å regulere fisket ut fra avsetningsmessige hensyn (§5) samt å dirigere fangster til bestemte kjøpere eller anvendelser når dette er nødvendig for å få en hensiktsmessig gjennomføring av fisket (§6). I 2007 ble disse hjemlene benyttet i følgende tilfeller:

  • I seinotfisket ble det gjennomført dirigering/regulering av leveranser av rund sei i perioden 4. mai til 8. juli i området Nordmøre, Trøndelag og Helgeland hvor man anså at fangst og tilgjengelighet overgikk mottakskapasiteten. Dirigering ble gjennomført for å fordele begrenset mottakskapasitet mest mulig rettferdig mellom deltakende fartøy.

  • Under vårtorskefisket i Finnmark ble det gjennomført regulering for å begrense størrelsen på fangstene. Særlig representerte store hysefangster et problem. De to siste helgene i april ble det innført forbud mot fangsting med snurrevad øst for Sværholt. Det ble også innført ukekvoter for fangsting med konvensjonelle redskaper og leveranse av ferske fangster i fire uker i samme område i april / mai.

  • Kvalomsetningen har de siste årene vært preget av en begrenset mottakskapasitet og omsetningsproblemer. Kvalfangsten ble derfor regulert med turkvoter som begrenset mengden kjøtt som ble levert etter hver tur. Dette med grunnlag i erfaringen om det kunne være vanskelig å omsette store fangster.

2.1.6.4 Prisutviklingen

Også i 2007 hadde vi i hovedsak en positiv utvikling i fiskeprisene innenfor Råfisklagets omsetningsordninger. Et unntak var imidlertid seien, hvor vi fikk en viss nedgang i betalt pris til fisker som følge av en negativ markedsutvikling spesielt i markedet for salt sei. Det vises for øvrig til detaljer med hensyn til prisutviklingen for det enkelte fiskeslag i virksomhetsrapporten.

Siden bunnårene 2002 og 2003 har vi hatt en positiv trend i utviklingen av fiskeprisene for de aller fleste artene. I takt med dette har de fleste minsteprisene blitt økt i perioden. Råfisklagets strategi har vært å bygge opp minsteprisene jevnt for å sikre stabilitet i råvaremarkedet på lang sikt. Styret mener man har lykkes med denne strategien.

For rekeråstoff har vi hatt en økning i oppnådde priser til fisker, og prisene som har vært betalt ligger på det høyeste nivået som har vært de siste 10 årene. Vi har imidlertid hatt en betydelig nedgang i omsatt kvantum. Den videre utviklingen i markedet vil i stor grad være avhengig av tilførselssituasjonen fra de viktigste konkurrentlandene Canada og Grønland.

Det har også vært en positiv prisutvikling for kongekrabbe og taskekrabbe i forhold til 2006. For kongekrabben snudde trenden etter flere år med nedgang i gjennomsnittlig pris pr. kg til fisker. Totalverdien i dette fisket gikk imidlertid ned som følge av at gjennomsnittsvekten på krabbene har gått ned og det har ført til at totalt landet kvantum kongekrabbe er lavere enn året før. Gjennomsnittsprisen på taskekrabben fikk et lite løft i 2007 etter å ha ligget nokså stabilt rundt kr 7,50 i flere år.

Også for kvalen fikk vi en positiv prisutvikling i 2007, først og fremst som følge av god etterspørsel i ferskmarkedet. Dette førte til relativt gode priser på auksjonene særlig for små fangster tatt nært kysten.

Tabellen som følger viser utviklingen i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregruppene fisk, reker, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter. Prisene er oppgitt pr. kilo rund vekt for fisk, reker og krabbe, og for levert vekt av småkvalkjøtt og biprodukter. Tabellen viser gjennomsnittstall for den enkelte gruppe eller art og kan kun brukes som indikasjon på utviklingstrekk. Tabellen tar ikke høyde for kvantumsforskyvninger mellom fiskeslag i en gruppe, endringer i størrelsessammensetning eller endringer i kvalitet.

Utvikling i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregrupper som fisk, reker, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter 1998-2007 (kroner pr. kg):

  1998199920002001200220032004200520062007
Fisk (alle arter)8,379,7610,0710,649,567,818,579,4710,0911,67
Reker12,5112,0012,2410,559,279,4111,379,5610,6714,09
Krabbe (eksklusive kongekrabbe)6,176,186,647,307,467,567,477,467,697,94
Småkvalkjøtt29,7628,3930,4030,5930,5929,4129,4729,0829,9431,82
Biprodukter (eksklusive rognkjeksrogn)4,734,455,327,687,964,774,905,215,606,27

Prisene er oppgitt i kroner pr. kg rund vekt for fisk, reker og krabbe, og for levert vekt av småkvalkjøtt og biprodukter.

2.1.6.5 Føringstilskudd

For å sikre mottaksmulighetene for fiskeflåten på steder som ikke har eget produksjonsanlegg, er det etablert ordninger med tilskudd til frakt av fisk fra mottaksstasjoner til produksjonsanlegg. Ordningene finansieres med offentlige tilskuddsmidler, og i 2007 disponerte Råfisklaget totalt 18,8 millioner kroner i slike føringsmidler. De viktigste føringsordningene er føring av fisk fra mottaksstasjoner, og føring av taskekrabbe fra mottaksstasjoner.

I takt med at det har blitt færre produksjonsanlegg langs kysten, har behovet for mottaksstasjoner økt. Fisket etter taskekrabbe har også spredt seg nordover, uten at produksjonskapasiteten er bygget ut, noe som har økt behovet for å føre taskekrabbe til produksjonsanlegg.

Styret vil understreke viktigheten av å ha gode føringsordninger for fiskeråstoff for å sikre en ­differensiert flåte- og mottaksstruktur, samt en desentralisert bosetningsstruktur langs kysten. Ut fra endringen i mottaks- og produksjonsstrukturen samt økte logistikkostnader i distriktene, vil det være et økt behov for føringstilskudd i fremtiden.

2.1.6.6 Spesielle saker

Ny vektgrense for torsk

Under prisdrøftelsene i mai 2007, ble partene enig om å innføre en ny vektklasse for torsk over 5 kg. Minsteprisen for torsk over 5 kg ble kr 25,00. Hovedeffekten av den nye vektklassen vil komme i vintersesongen 2008 for de fiskerne som bare oppnår minstepris for sine torskeleveranser.

Nasjonal miljødokumentasjon

Arbeidet med å møte markedets krav om dokumentasjon på at fisken er lovlig fanget innenfor et velregulert fiskeri, kom inn med full tyngde i beretningsåret. Råfisklaget har deltatt med representanter i den nasjonale gruppen som jobber med dette spørsmålet. Vår strategi på området bygger på representantskapets vedtak fra 2007 med blant annet vekt på å etablere en nasjonal miljøstandard. Vi er involvert i tre konkrete sporingsprosjekter.

Markedsprosjekter reke og sei

Representantskapet i 2005 anmodet om at Råfisklaget skulle tilføre mer midler til markedsarbeidet med sei og reker. I beretningsåret har vi videreført samarbeidet med Eksportutvalget for fisk om et prosjekt som markedsfører klippfisk av sei i den nord-østlige delene av Brasil (Natal). I Sverige er rekekampanjen «Snabbmat på norska» rettet mot konsumentene, med blant annet bruk av reklameinnslag på TV. Mottakelsen har vært svært god både i markedet og hos eksportører.

Kvalitetsprosjekter

I 2006 og 2007 kjørte Råfisklaget et kvalitetsprosjekt i samarbeid med fem lokale fiskeindustribedrifter på Røst, Fiskarlaget Midt-Norge, Nordland Fylkes Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag. Hensikten med prosjektet var å oppnå økt kvalitet på fiskeråstoffet ved å gi fiskerne en prisstimulans ved leveranse av kvalitetsråstoff. Prosjektet innebar blant annet stor tilstedeværelse av kvalitetsveiledere fra Råfisklaget. Etter relativt oppløftende resultater i 2006-sesongen, kan det synes som om man i 2007 fikk noe mer blandede effekter av prosjektet. For 2008 rettes kvalitetsarbeidet hovedsakelig inn mot landingene fra snurrevadflåten i Finnmark. Den regionale avgrensingen er foretatt bl.a. ut fra hensynet til bruken av våre personellressurser.

Omsetningen av krill fra Sørishavet

Fartøy hjemmehørende i Råfisklagets distrikt, startet i 2005 fiske etter krill i Sørishavet. Denne arten er underlagt Råfisklagets omsetningsordninger, og arten slo i 2007 relativt tungt inn på kvantumsstatistikkene ved at totalt 53.000 tonn krill ble omsatt.

Neste generasjon auksjonssystem

Vi startet i 2007 utviklingen av neste generasjon internett-baserte auksjonssystem for våre lagerauksjoner. Systemet skal ferdigstilles i 2008, og effekten vil blant annet bli en mer effektiv og mindre tidkrevende gjennomføring av auksjonene.

Arbeidet med størrelsen på og sammensetningen av styrende organer i Råfisklaget

Styret startet i beretningsåret et arbeid med å justere størrelsen på – og sammensetningen av Råfisklagets styrende organer. Et forslag som innebar en reduksjon av størrelsen både på representantskapet og styret, ble sendt på høring til eierorganisasjonene høsten 2007. Etter høringsrunden har styret konkludert med at det ikke vil bli fremmet noen sak for representantskapet i 2008 på dette temaet, men at man vil fortsette dialogen med eierorganisasjonene for å avklare om man kan samles om et forslag fram mot årsmøtet i 2009.

Endring av Råfisklagets markedsarbeid

Styret vedtok i 2007 å legge ned «Markedsutvalget» i den form det har hatt de siste årene. Råfisklagets markedsarbeid videreføres innenfor de samme økonomiske rammene som tidligere i regi av administrasjonen i dialog med styrets arbeidsutvalg (AU). Ved bevilgninger på over kr 150.000 skal disse vedtas av AU. Råfisklaget kan innenfor denne ordningen støtte markedsprosjekter knyttet til bl.a. markedsføring, design, markedsundersøkelser, produktutvikling, profilering og arbeid med råvare- og produktkvalitet.

For øvrig viser styret til utfyllende detaljer om pris, omsetning og marked i 2007 i administrasjonens virksomhetsrapport bak i beretningen.

2.1.7 Økonomi

2.1.7.1 Resultat 2007

Resultatregnskapet for 2007 viser et overskudd etter skatt på 12,1 millioner kroner, mot 22,9 millioner kroner i 2006. Reduksjon av lagsavgiftssatsene fra 1. januar 2007 ga en reduksjon i Råfisklagets avgiftsinntekter på 5,6 millioner kroner. Samlede avgiftsinntekter utgjorde 54,2 millioner.

Driftsresultatet viser et underskudd på 7,5 millioner kroner. Det er ca. 6 millioner svakere enn året før, men sett i lys av reduksjonen på avgiftssatsene er driftsresultatet tilfredsstillende.

Gjennom styrets fastsettelse og oppfølging av Råfisklagets budsjetter vektlegges en kontinuerlig kontroll og vurdering av driftskostnadene. Samtidig prioriterer styret effektivitet, kvalitet, service og sikkerhet på alle tjenester Råfisklaget utfører for fiskere og fiskerinæringen. I driftsregnskapet for 2007 er det også utgiftsført betydelige kostnader for å skape et moderne, fremtidsrettet tjenestetilbud gjennom langsiktig satsning på forskning og utvikling, markedsarbeid, infrastruktur, informasjon, med videre.

Reduksjon av lagsavgiftssatsene

I 2006 anmodet representantskapet styret om å vurdere avgiftssatsene. Utviklingen i lagets økonomiske resultater de senere år og utsiktene fremover, gjorde det forsvarlig for styret å vedta en reduksjon av avgiftssatsene på ca. 20 prosent gjeldende fra 1. januar 2007 gjennom endring av forretningsreglene. Fiskeri- og kystdepartementet godkjente endringen, og de nye avgiftssatsene ble vedtektsfestet i representantskapsmøtet 2007.

Avgiftssatsene er spesifisert i regnskapets note 2.

Finansmarkedet utviklet seg svakere enn året før. Renteoppgangen fortsatte og svekket markedsverdiene på beholdningen av rentebærende papirer. Aksjemarkedet i Norge var urolig med betydelige svingninger. Inkludert i finansresultatet er Råfisklagets investeringer i datterselskaper, som i 2007 forbedret finansresultatet med 7,4 millioner gjennom solide overskudd både i Marinvest AS, Fiskernes Hus AS og Fiskeribladet AS.

Netto realiserte kursgevinster på Råfisklagets kapitalforvalting utgjorde 9,1 millioner. Endringene på markedsverdien av verdipapirene ga et bokført tap på 10,9 millioner i 2007. Dette er vesentlig svakere enn i 2006, og har sammenheng med urolighetene i finansmarkedet. Samlet utgjorde netto realiserte og urealiserte tap 1,9 millioner kroner mot tilsvarende gevinst i 2006 på 9,2 millioner kroner. Råfisklagets forvaltning av norske og utenlandske aksjer og obligasjoner oppnådde en avkastning på 3,4 prosent i 2007.

Netto finansinntekter i 2007 ble på 24,6 millioner mot tilsvarende 31,4 millioner i 2006.

Råfisklagets resultat før skatt viser et overskudd på 17 millioner kroner. Skattemessig resultat gir en skattekostnad på 4,9 millioner kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 4,6 millioner kroner regnskapets jfr. note 1.

Den totale omsetningen ble på 6.586 millioner kroner, noe som er 714 millioner høyere enn i 2006.

Styret er tilfreds med at kontinuerlig fokus på driftskostnadene sammen med økningen på omsetningsverdien, har bidratt til et tilfredsstillende driftsresultatet sett i lys av en betydelig reduksjon av satsene for lagsavgift.

Årsresultatet i 2007 viser et overskudd for Råfisklaget på 12,1 millioner etter skatt. Dette gir en positiv avkastning på egenkapitalen. Styret er tilfreds med at Råfisklagets økonomiske fundament er styrket gjennom 2007, noe som sikrer opprettholdelse av tjenestetilbudet både på kort og lang sikt.

2.1.7.2 Balansen pr. 31. desember 2007

Råfisklagets eiendeler utgjorde ved årets slutt 611 millioner, hvorav 456 millioner er knyttet til omløpsmidlene. Kortsiktig gjeld var på 119 millioner, og Råfisklagets egenkapital etter disponering av årets resultat er økt til 478 millioner. Arbeidskapitalen utgjorde ved årets slutt 337 millioner. Styret er tilfreds med kapitalsituasjonen. Solid egenkapital og styrket arbeidskapital er viktig for å sikre Råfisklagets handlingsevne, og for å opprettholde et høyt servicenivå på tjenestene til fiskerne.

2.1.7.3 Kontantstrømanalysen

Kontantstrømanalysen viser at betalingsmidlene er redusert med 32,6 millioner. Netto innbetalinger på operasjonelle aktiviteter er 46,4 millioner. Beholdning av betalingsmidler var ved utgangen av året 34,4 millioner mot 67 millioner året før.

2.1.7.4 Oppgjørsordningen

Råfisklagets ordning for garanterte oppgjør for levert fangst er en primærtjeneste for fiskerne. Oppgaven med å forestå oppgjør for levert fangst med rask og presis betaling har høy prioritet i Råfisklagets administrasjon, og det brukes store ressurser, kompetanse og avansert teknologi for å utføre denne oppgaven.

I tillegg til å sikre betaling for fangstene, så medvirker oppgjørsordningen til like konkurransevilkår for kjøperne og like leveringsvilkår for fiskerne. Det er derfor viktig for ordningen at regelverket følges av både fisker og kjøper.

Oppgjørsordningen krever solid likviditet, spesielt i perioder med høy omsetning og store utestående hos fiskekjøperne. Det må til en hver tid være tilstrekkelig med betalingsmidler for å kunne foreta utbetaling av oppgjør til fisker i henhold til fastsatt tidspunkt, uavhengig av betalingstidspunkt fra fiskekjøper. Råfisklagskortet er et supplement til oppgjørsordningen, og kortet utvider funksjonaliteten i oppgjørssystemet og gir fiskerne en mulighet til å gjøre fangstens verdi tilgjengelig kort tid etter levering. Samlet sett gir kortet og oppgjørsordningen det beste oppgjørstilbudet for fiskerne, og fremover vil det satses på å forbedre dette ytterligere.

Råfisklagets solide egenkapital og likviditet er en forutsetning for at oppgjørssystemet skal fungere, og framover er det derfor viktig at Råfisklagets resultater og forvaltning sikrer et slikt fundament.

2.1.7.5 Garantiordningen

Utestående hos fiskekjøper er sikret gjennom Råfisklagets garantiordning som er spesifisert i regnskapets note 11.

Generelt sett var kjøpernes betalingsevne i 2007 tilfredsstillende. Likevel ble garantifondet påført tap som følge av konkurser. En hver svekkelse av garantifondet reduserer den samlede økonomiske kjøpekapasiteten, og det ble derfor nødvendig å foreta enkelte justeringer i kjøpsrammene for å redusere risikoen for tap på garantifondet.

Samarbeidet med Innovasjon Norge om den statlige garantiordningen ble videreført også i 2007. Denne ordningen ga i 2007 ca. 80 millioner i løpende ekstra garantiramme for kjøp av fisk, og er et viktig bidrag til å holde kjøpet i gang og til å øke muligheten for bearbeiding. Ordningen videre­føres i 2008, men den vil bli avviklet innen 2010.

Råfisklagets garantiordning er fordelaktig for kjøperne sammenlignet med det andre salgslag krever, og også sammenlignet med betingelser kjøpere på utenlandske auksjoner har. Tilpasset kjøperstruktur og omsetningsformer med stor grad av direkte avtaler mellom kjøper og fisker, gir ordningen gode garantivilkår for kjøperne.

2.1.7.6 Kapitalforvaltning

Styrets strategi for forvaltning av Råfisklagets overskuddslikviditet fungerer etter forventningene. Målsettingen er å plassere formue og overskuddslikviditet i henhold til en definert langsiktig strategi for å oppnå så godt økonomisk resultat som mulig. Strategien gir retningslinjer til administrasjonen for hvordan Råfisklagets midler skal forvaltes, og spesielt har styret lagt vekt på moderat risiko med stor spredning i investeringene.

Rapport fra kapitalforvaltningen legges fram for styret på hvert styremøte med oversikt over oppnådde resultater og fastsatte rammer. Hoveddelen av kapitalforvaltningen ivaretas av eksterne forvaltere i henhold til instruks.

2.1.7.7 Eiendomsforvaltning

Drift av eiendommer gir positivt bidrag til resultatet, og er samtidig en del av den langsiktige formuesforvaltning som skal gi økt avkastning av midlene på lang sikt. I tillegg til løpende avkastning på eiendomsdriften vil eiendommene også oppnå en langsiktig verdistigning.

Drift og forvaltning av eiendommene ivaretas av Råfisklagets heleide datterselskap Fiskernes Hus AS.

2.1.7.8 Redegjørelse for årsregnskapet

Styrets beretning sammen med resultatregnskap og balanse med noter gir en rettvisende oversikt over resultat, status og utvikling i virksomheten. Risiko knyttet opp til fordringer mot kjøpere er sikret gjennom særskilt garantiordning (regnskapets note 11). Virksomhetens plasseringer i verdipapirer er basert på styrets retningslinjer der det er vektlagt diversifisering gjennom forvaltningen for å oppnå moderat risiko.

2.1.7.9 Disponering av årets resultat

Styret innstiller overfor representantskapet at av overskuddet for 2007 på kr 12.114.338 overføres kr 4.508.452 til annen egenkapital og kr 7.605.886 tilføres fond for vurderingsforskjeller.

2.1.8 Datterselskaper

2.1.8.1 Fiskernes Hus AS

Selskapet ble stiftet i 1996 og har som formål å kjøpe, selge og drive utleie av fast eiendom samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette ved aksjekjøp eller på annen måte. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer. Selskapets aksjekapital er på 25 millioner kroner.

Selskapet eier eiendommene Stortorget 2, Sjøgata 41/43 seksjon 1 og Sjøgata 39 i sentrum av Tromsø, samt Fiskergata 22 i Svolvær. I tillegg eier selskapet 94 prosent av ANS Sjøgata 41/43 (øvrige 6 prosent eies av Råfisklaget) og 25 prosent andel av Samvirkegården AS.

Regnskapet for 2007 viser et overskudd på 3,2 millioner etter skatt. Balansen pr. 31.12.2007 viser en egenkapital på 37,6 millioner.

Selskapet inngår i konsernregnskapet.

2.1.8.2 Marinvest AS

Selskapet ble stiftet i 1998 og har til formål å eie andeler eller aksjer i selskaper som driver forretningsvirksomhet innen fiskerisektoren og tilknyttet virksomhet til denne, for eksempel virksomhet innen eksport, markedsføring og rådgivning. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer i selskapet. Aksjekapitalen i selskapet er på 36 millioner kroner, og egenkapitalen utgjorde ved årsskiftet 60 millioner kroner. Selskapets regnskap for 2007 viser et overskudd på 3,3 millioner kroner.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapet har administrasjonsavtale med Fiskernes Agnforsyning.

2.1.8.3 Fiskeribladet AS

Norges Råfisklag eier 100 prosent av aksjene i selskapet.

Fiskeribladet AS fikk i 2007 et positivt resultat før skatteberegning på 1 million. Resultatet er bedre enn forventet. Selskapet har en positiv egenkapital på 1,6 millioner.

Selskapet inngår i konsernregnskapet.

Selskapet vil fra 3. januar 2008 inngå i medieselskapet Fiskeribladet Fiskaren AS.

2.1.9 Arbeidsmiljø

Det har i beretningsåret ikke vært arbeidsuhell som har medført rapportering til Arbeidstilsynet.

Arbeidsmiljøet i bedriften oppfattes som godt. Bedriftens arbeidsmiljøutvalg gjennomfører i samarbeid med bedriftshelsetjenesten arbeidsmiljøundersøkelse annet hvert år. Resultatet i undersøkelsene gjennomgås regelmessig, og eventuelle tiltak for forbedringer blir fulgt opp.

Sykefraværet i 2007 var på 6,8 prosent. Dette innebærer en økning fra 4,4 prosent i 2006, og andelen ligger også noe over nivået i 2005 på 6,4 prosent. Sykefraværsprosenten i 2007 har sammenheng med langtidssykemeldte, det vil si personer som er sykemeldt mer enn en måned. Arbeidsgiver følger opp sykemeldte i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av to representanter fra de ansatte og to representanter fra ledelsen. Det er valgt verneombud ved alle kontorsteder, og hovedverneombud med virke fra Tromsø-kontoret. I beretningsåret har representant for de ansatte vært leder i AMU, mens representant fra ledelsen har fungert som sekretær. AMU har i beretningsåret behandlet innkomne saker, planlagt aktiviteter knyttet til bedriftshelsetjenesten og gjennomført handlingsplan for miljøarbeidet.

Ved utgangen av beretningsåret var det 67 hel- og deltidsansatte inkludert en prosjektstilling. Totalt ble det utført 60 årsverk i 2007.

Samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner oppfattes som konstruktivt og godt.

2.1.9.1 Redegjørelse om likestilling

Det er en målsetting at Norges Råfisklag skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. I den praktiserte personalpolitikken skal det legges vekt på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn.

Av Råfisklagets 67 ansatte pr. 31. desember 2007 var det 37 kvinner og 30 menn. Gjennomsnittlig årslønn for menn var kr 458.000, mens den for kvinner var kr 347.000. Årsaken til at kvinnenes gjennomsnittslønn er lavere enn for menn, har sammenheng med at det er færre kvinner i ledende stillinger. Arbeidstidsordninger, personaltilbud og lignende er de samme for kvinner og menn.

Bedriften vil prioritere å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Andelen kvinner i ledende stillinger utgjorde 32 prosent i 2007. Dette er på nivå med 2006.

2.1.10 Ytre miljø

Konsernets selskaper forurenser ikke det ytre miljø ut over det som er normalt for kontorvirksomheter. Det gjennomføres papirinnsamling ved Råfisklagets kontorsteder, noe som bidrar til en mest mulig miljøriktig håndtering av papiravfall. I 2007 ble det påbegynt en miljøanalyse og prosess i samarbeid med Grønn Hverdag for å få virksomheten godkjent som Miljøfyrtårn.

I Råfisklagets kontorbygg i Tromsø og Svolvær, er det installert varmegjenvinningsanlegg som bidrar til å holde energiforbruket på et lavest mulig nivå.

2.1.11 Godtgjørelser og honorarer

Godtgjørelse og honorar til representantskapet, styret, kontrollnemnda og administrerende direktør i Norges Råfisklag framgår av note 15 til regnskapet. Revisors honorar fremgår også av samme note 15.

2.1.12 Utsikter 2008

Kvotene for de viktigste fiskeslagene Råfisklaget har omsetningsretten til viser følgende utvikling siden 1998 i tusen tonn rund vekt, inklusive forsk­ningskvoter:

Fiskeslag19981999200020012002200320042005200620072008
Torsk, nord for 62o N313237193196196196225226220200203
Sei, nord for 62o N138138119125152154154200176201225
Hyse, nord for 62o N7146385151587165687679

Den norske torskekvoten nord for 62o N har vært relativt stabil i perioden etter årtusenskiftet. Vi registrerer 4 år med årlige kvoter på vel 190.000 tonn, deretter 3 år med vel 220.000 tonn og nå sist torskekvoter i 2007 og 2008 på rundt 200.000 tonn, omtrent på et gjennomsnitt for perioden. Både sei- og hysekvotene nord for 62o N er i 2008 rekordstore, sammenlignet med de andre årene i perioden 1998-2008.

Markedssituasjonen for flere produkter av hvitfisk, herunder spesielt torsk, hyse og sei, har hatt en positiv utvikling de siste årene. Denne situasjonen gjenspeiles også i minsteprisene for torsk og hyse i vintersesongen 2007/2008, mens det i forkant av samme sesong har vært en negativ markedsutvikling og nedgang i minsteprisene for sei.

Utvikling i minstepriser, vinter 1998-2008 (kroner pr. kg og prosent):

Fiskeslag/Sortering19981999200020012002200320042005200620072008Endring 2007-2008 i prosent
Torsk over 5,0 kg25,00
Torsk over 2,5 kg*12,1016,8519,0020,0019,0015,0017,0018,2519,2521,5022,00+ 2,3
Torsk 1,0-2,5 kg9,6014,2515,6015,6015,6013,0014,00150016,2518,5019,00+ 2,7
Hyse over 8 hg6,7011,2512,6014,3014,3011,007,507,758,2510,5010,75+ 2,4
Sei over 2,3 kg6,10*7,356,406,406,205,205,005,007,508,007,50- 6,3
Sei 1,2-2,3 kg4,90*6,505,355,205,204,304,304,305,205,905,50- 6,8

*) Fra mai 2007 ble det opprettet egen minstepris for torsk over 5,0 kg. I denne tabellen er derfor minsteprisen for torsk over 2,5 kg fra og med 2008 begrenset til torsk 2,5-5,0 kg.

**) Vektgrensene for sei var 1,4 og 2,5 kg fram til april 1998.

2.1.12.1 Etter 13 uker i 2008

I løpet av 1. kvartal 2008 har fiskerne som har levert fangst i Råfisklagets distrikt oppnådd gode priser for torsk. Fra 1. kvartal 2006 til 1. kvartal 2007 var det en økning på i gjennomsnitt 17 prosent i hva som ble betalt for torsk. Fra 1. kvartal 2007 til 1. kvartal 2008 har den svært positive utviklingen flatet noe ut, men det registreres fortsatt en økning for torsk på i gjennomsnitt 6 prosent.

Etter en svært positiv utvikling i gjennomsnittlig oppnådde hysepriser fra 1. kvartal 2006 til 1. kvartal 2007 på hele 26 prosent, ble det registrert en nedgang på 6 prosent til 1. kvartal 2008. Gjennomsnittlige oppnådde priser for sei økte med hele 39 prosent fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006. Det ble registrert en liten nedgang på 2 prosent til 1. kvartal 2007, og videre en større nedgang til 1. kvartal 2008 på i gjennomsnitt 9 prosent for sei.

For fryste råreker til pilling er omsetnings- og markedssituasjonen noe lettere etter flere vanskelige år. Det har ikke vært mulig for flåtesiden å oppnå en forsvarlig lønnsomhet ut i fra de priser som har blitt betalt. Det ble for fryste råreker til pilling registrert en positiv og gledelig prisøkning fra 1. kvartal 2006 til 1. kvartal 2007 på over 40 prosent. Denne positive situasjonen har fortsatt inn i 1. kvartal 2008, vel og merke med en gjennomsnittlig prisnedgang på 9 prosent fra 1. kvartal 2007. Det skal da legges til at kvantumet 1. kvartal 2007 utgjorde knappe 400 tonn reker av relativt stor størrelse, mens det for 1. kvartal 2008 er snakk om opp mot 4.000 tonn reker av mer normal størrelse.

Etter 13 uker i nytt år, hadde vi følgende omsetning i kvantum sammenlignet med til samme tid de foregående år:

  Pr. uke 13
  200020012002200320042005200620072008
Norske fartøy:Torsk:76.30089.60093.200101.400108.50096.50092.900103.000100.300
Hyse:10.50015.60010.9008.40013.40012.9009.70014.30013.300
Sei:24.00027.00023.80025.70023.00020.90022.10020.50017.200
Reker:4.4004.5006.9002.2004.3004005.1004004.000
Sum norske:123.300147.400142.200143.100158.500142.100144.400166.600*164.800*
Utenlandske fartøy:Torsk:23.40023.00021.30018.40012.10020.40019.70020.60020.300
Hyse:2.5004.6003.9002.6002.1004.3003.9006.8005.400
Sei:1.1001.0007004001.0001.2001.3002.0002.400
Reker:2.2001.8008002006009003003000
Sum utenlandske:39.80043.30040.80036.80021.30032.60036.60034.60033.800
Sum norske og utenlandske:163.100190.700183.000179.900179.800174.700181.000201.200*198.600*

*) I sum for norske fartøy og i total sum for norske og utenlandske fartøy inngår krill fisket i Sørishavet med henholdsvis 14.000 tonn og 19.800 tonn pr. uke i 2007 og 2008.

Landingsmønsteret i Råfisklagets distrikt viser både for norske og utenlandske fartøy en stor grad av stabilitet når utviklingen sees over noen år. Etter 13 uker i det enkelte år etter årtusenskiftet, er torskelandingene i 2008 for norske fartøy de fjerde høyeste, slått av landingene i 2003, 2004 og 2007. Økte priser har for tredje år på rad sørget for at verdien av de norske torskelandingene etter 13 uker ligger over alle de andre årene fra og med 2000. Samlet verdi av torsk fra norske fiskere ligger ca. 3 prosent over til samme tid i 2007. Torsk utgjør i 1. kvartal 2008 ca. 60 prosent av kvantumet norske fiskere etter 13 uker har brakt på land i Råfisklagets distrikt. I verdi til samme tid utgjør torsken hele 80 prosent. Tilsvarende andeler var det i 1. kvartal 2007. Torskeavhengigheten er fortsatt stor!

Styret er tilfreds med at positiv markedsutvikling også i 2007 har gitt bedre priser og positiv verdiutvikling for råstoffet til beste for fiskerne og hele verdikjeden.

2.2 Styrets beretning for 2008

2.2.1 Virksomhetens art

Norges Råfisklag er fiskernes salgsorganisasjon som i medhold av råfiskloven og med geografisk virkeområde fra og med Finnmark til og med Nordmøre, organiserer førstehåndsomsetning av hvitfisk, skalldyr, bløtdyr og småkval. Norges Råfisklag ble etablert i 1938 og er organisert som et andelslag. Lagets eiere er Norges Fiskarlags fylkesfiskarlag i salgslagets distrikt, Fiskebåtredernes Forbund, Norsk Sjømannsforbund og Norges Kystfiskarlag. Norges Råfisklag er lokalisert med hovedkontor i Tromsø og med regionkontorer i Svolvær og Kristiansund.

2.2.2 Formål

Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom sine tjenester sikre fiskernes inntekter og bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring.

2.2.3 Fortsatt drift

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger budsjett for år 2009 samt strategiplan for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

2.2.4 Nøkkeltall

Omsatt fangst 2008 i rund vekt: 579.000 tonn

Omsetningsverdi 2008: 6.158 millioner kroner

2.2.5 Styrets aktiviteter

I beretningsåret ble det avholdt 6 ordinære styremøter og det ble behandlet 65 saker. Styremøtene ble avviklet slik:

Tromsø25. februar
Tromsø31. mars og 1. april
Tromsø19. og 20. mai
Tromsø22. mai
Svolvær1. september
Tromsø11. og 12. september

Styret ble delt og gjennomførte to studieturer høsten 2008:

  • En gruppe fra styret reiste på studietur i Lofoten. Turen startet i Svolvær med båt, som fraktet gruppen til Røst, Værøy og Sørvågen. Videre gikk turen med buss til Å, Ramberg, Stamsund og Leknes. Formålet med reisen var å få nærmere kjennskap til fiskekjøpere i Lofoten og deres situasjon. Gruppen besøkte forskjellige produksjonsanlegg og fikk innføring i tørrfisk-, saltfisk- og lutefiskproduksjon. Det ble gjennomført møter med fiskekjøpere, lokale fiskarlag og lokale politikere på de forskjellige stedene.

  • Den andre gruppen reiste på studietur i Vesterålen. Reisen gikk med buss fra Svolvær. Første stopp var Kystvakta på Sortland, hvor det ble en interessant og nyttig orientering om Kystvaktas arbeid. Turen gikk videre til Bø - til møte med fiskarlagsformenn og ordfører. Dagen etter ble det besøk hos flere fiskemottak og -bedrifter, også på Myre. Siste dag gikk turen til Andenes - til møte med lokale fiskarlag. Gruppen besøkte også rakettskytebasen og studieturen ble avsluttet med bedriftsbesøk på Nordmela.

Arbeidsutvalget (AU) har i beretningsåret avholdt 10 ordinære møter og 7 telefonmøter. AU behandlet totalt 65 saker.

2.2.6 Omsetning

2.2.6.1 Årets omsetning

Etter en periode på fire år med en positiv verdiutvikling for landingene i Råfisklagets distrikt, fikk vi i 2008 et år med tilbakegang. Den totale omsetningsverdien ble 6.158 millioner kroner, noe som er en nedgang på 428 millioner kroner fra året før. Verdinedgangen ble dermed på 6,5 prosent. Verdinedgangen kom som en følge av en kvantumsnedgang på torsk, hyse og sei, samt reduserte enhetspriser på hyse og sei når vi ser året under ett. For torsken startet året med gode priser, men man observerte en fallende tendens fra våren og ut året. På grunn av høye priser og store landinger først på året, fikk vi i gjennomsnitt en høyere torskepris i 2008 enn i 2007.

Totalt ble det landet 579.000 tonn med fisk, skalldyr og kval i løpet av året fordelt med 458.000 tonn fra norske fartøy og 121.000 fra utenlandske fartøy. Nedgangen fra året før var på 17.000 tonn. Samlet kvantum torsk endte på 256.000 tonn, noe som representerer en nedgang på 15.000 tonn fra året før. For seien ble årskvantumet på 101.000 tonn mot 112.000 tonn i 2007. Hysa endte med 71.000 tonn, noe som var en nedgang på 8.000 tonn fra året før. Omsatt kvantum av reker økte med 8.000 tonn til 29.000 tonn i 2008. Det er også viktig å ha med seg at omsetningen av krill påvirker de totale landingstallene for norske fartøy, etter at denne arten kom tungt inn fra og med 2006. I 2008 utgjorde landingene av krill 63.000 mot 53.000 tonn året før.

For de norske fiskerne endte totalverdien på 4.782 millioner kroner. Norske fiskere fikk dermed en verdinedgang på 292 millioner kroner eller i underkant av 6 prosent. Den norske flåten hadde verdinedgang på alle de viktigste artene unntatt for reker. Utover beretningsåret viste de fleste fiskepriser en fallende tendens. Dette ble særlig synlig i omsetningen av ombordfryst torsk og hyse, hvor omsetningen gikk særlig tregt utover høsten. For seien fikk man imidlertid en positiv prisutvikling i andre halvår. Det er også verdt å nevne den meget positive verdiutviklingen for kongekrabben, som på grunn av økt kvantum i det uregulerte vest-fisket og økte kvoter i det regulerte øst-fisket, fikk en verdioppgang på 45 prosent til totalt 142 millioner kroner.

Den utenlandske flåten landet 121.000 tonn til en verdi av 1.376 millioner kroner. Det representerte en kvantumsnedgang på 10.000 tonn og en verdinedgang på 136 millioner kroner fra året før. Utenlandske landinger er i hovedsak landinger fra den russiske trålflåten. Det har vært en viss usikkerhet med hensyn til den videre utviklingen av disse landingene. Dette på grunn av signalene fra russiske myndigheter om at de ønsker å få en større andel av disse inn til russiske havner.

2.2.6.2 Råfisklagets omsetningsordninger

Råfisklaget praktiserer og tilbyr flere forskjellige former for omsetningstjenester. Innenfor et etablert regelverk og avhengig av hvilke produkter som skal selges, kan fiskerne velge blant omsetningsordningene. I bunnen for ordningene ligger et minsteprissystem som definerer laveste pris for god vare.

De viktigste ordningene er:

  • Frivillige avtaler om leveranser av fangst direkte til fiskekjøperens mottaksanlegg. Omsetningen foregår innenfor Råfisklagets forretningsregler og prisbestemmelser.

  • Frivillig auksjon av ombordfryst fangst som mellomlagres på nøytralt fryselager i Råfisklagets distrikt. På auksjonen tilbys fangstene til interesserte kjøpere i og utenfor Råfisklagets distrikt.

  • Obligatorisk auksjon av ombordfryste reker i kombinasjon med forpliktende direkteavtaler mellom fisker og kjøper. Det var i 2008 ikke minstepris for industrireker.

I tillegg kan fiskerne velge å benytte tjenester som aktiv formidling av fangster til kjøpere med best pris, auksjon av fisk på kjøl og auksjon av låssatt sei. All kval selges på obligatorisk auksjon.

2.2.6.3 Bruken av regulering og dirigering

Fiskesalgslagene kan i medhold av råfiskloven, regulere fisket ut fra avsetningsmessige hensyn (§5) samt dirigere fangster til bestemte kjøpere eller anvendelser når dette er nødvendig for å få en hensiktsmessig gjennomføring av fisket (§6). I beretningsåret ble disse hjemlene benyttet i følgende tilfeller:

  • I seinotfisket ble det gjennomført dirigering/regulering av leveranser av rund sei i perioden 13.-27. august i nord, hvor fisket slo til og man i en periode anså at fangstkapasiteten langt overgikk mottakskapasiteten. Dirigering ble gjennomført for å fordele den begrensede mottakskapasiteten mest mulig rettferdig mellom deltakende fartøy.

  • Før vintersesongen hadde Arbeidsutvalget (AU) fattet vedtak om prinsippene for reguleringer av fisket etter torsk og hyse hvis behovet skulle oppstå. Signalet om at reguleringer ville bli iverksatt ved behov, var kommunisert ut til næringen. Etter at hysefangstene økte kraftig og det oppstod mottaksproblemer i første halvdel av mars, ble det iverksatt ukekvoter for landinger av hyse fra fartøy som drifter med konvensjonelle redskaper, fra og med 11. mars i området Troms, Vesterålen og Lofoten. Ukekvotene ble justert en gang i perioden, og reguleringsområdet ble fra 31. mars utvidet til også å omfatte leveranser i Finnmark. 8. april vedtok AU å oppheve hysereguleringene.

  • Kvalomsetningen har de siste årene vært preget av en begrenset mottakskapasitet og omsetningsproblemer. Kvalfangsten ble derfor regulert med turkvoter som begrenset mengden kjøtt som ble levert etter hver tur. Dette med grunnlag i erfaringen om at det kunne være vanskelig å omsette store fangster.

I taskekrabbefisket oppstod det problemer med omsetningen på grunn av en negativ markedsutvikling. Avsetningsproblemene ble imidlertid løst ved at krabbekjøperne selv innførte leveringsbegrensninger på de fleste mottakene slik at tilgangen på krabbe ble tilpasset behovet. Dette ble gjort som direkte avtaler mellom fiskerne og kjøperne og uten bruk av Råfisklagets reguleringshjemmel.

2.2.6.4 Prisutviklingen

Torsken er den suverent viktigste arten i Råfisklagets omsetning og prisutviklingen for denne har stor betydning for økonomien til fiskerne. I løpet av beretningsåret skjedde det et dramatisk skift i prisutviklingen, ved at torskeprisene begynte å falle kraftig etter at det viktigste vinterfisket var over. Særlig tydelig ble prisfallet utover høsten hvor man vanligvis har en prisoppgang som følge av god etterspørsel og små tilførsler. For den ombordfryste torsken ble prisfallet aller mest dramatisk, da prisene falt ned mot minstepris i november og omsetningen nærmest stanset opp. På tross av prisfallet i løpet av året, lå den gjennomsnittlige torskeprisen i 2008 litt over prisene i 2007. Dette på grunn av at prisene holdt seg på et høyt nivå gjennom vintersesongen da de største volumene ble levert.

Som følge av sviktende markeder og fallende fiskepriser, måtte minsteprisene på torsk reduseres ved prisdrøftelsene i september og desember. Under desemberdrøftelsene ble det ikke enighet mellom forhandlingspartene, og minsteprisene på torsk og hyse ble derfor fastsatt etter råd fra en offentlig oppnevnt meklingsnemnd. Ved inngangen til vintersesongen 2009 var utsiktene at fiskerne ville oppleve en prisnedgang på 25 prosent fra forrige vintersesong.

For hysa har det vært et betydelig prisfall som startet høsten 2007 og som vedvarte gjennom hele beretningsåret. Dette medførte at minsteprisene på hyse gikk ned ved alle tre prisdrøftelser i beretningsåret. Det var også et betydelig problem med omsetningen av ombordfryst hyse, og det bygde seg opp et visst lager utover høsten. Lageret er imidlertid solgt primo 2009.

For seien skjedde det en endring midt i året og prisene hadde en positiv utvikling i andre halvår. Dette gjenspeiltes også på auksjonene av ombordfryst sei. Det antas at en positiv utvikling for klippfisk av sei i Brasilmarkedet, var en medvirkende årsak til den positive utviklingen.

Prisene på taskekrabbe sank i beretningsåret, som følge av en svært anstrengt markedssituasjon. Også for kongekrabben ble det en viss nedgang i minsteprisene på de viktigste kommersielle størrelsene. Til gjengjeld ble det innført minstepriser for de største vektklassene av krabbe som fanges i det uregulerte fisket, samt for hun-krabbe og skadet krabbe som hadde egne kvoter i beretnings­året. Den samlede verdiutviklingen for kongekrabbe var meget positiv som følge av økte kvantum og god avsetning. Prøveordningen med meklingsnemnd i prisdrøftelsene, ble første gang prøvd i Råfisklaget i forbindelse med prisdrøftelsene på kongekrabbe høsten 2008.

Tabellen som følger viser utviklingen i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregruppene fisk, reker, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter. Prisene er oppgitt pr. kilo rund vekt for fisk, reker og krabbe, og for levert vekt av småkvalkjøtt og biprodukter. Tabellen viser gjennomsnittstall for den enkelte gruppe eller art og kan kun brukes som indikasjon på utviklingstrekk. Tabellen tar ikke høyde for kvantumsforskyvninger mellom fiskeslag i en gruppe, endringer i størrelsessammensetning eller endringer i kvalitet.

Utvikling i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregrupper som fisk, reker, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter 1999-2008 (kroner pr. kg):

  1999200020012002200320042005200620072008
Fisk (alle arter)9,7610,0710,649,567,818,579,4710,0911,6711,46
Reker12,0012,2410,559,279,4111,379,5610,6714,0912,77
Krabbe (eksklusive kongekrabbe)6,186,647,307,467,567,477,467,697,947,42
Småkvalkjøtt28,3930,4030,5930,5929,4129,4729,0829,9431,8231,50
Biprodukter (eksklusive rognkjeksrogn)4,455,327,687,964,774,905,215,606,276,67

Prisene er oppgitt i kroner pr. kg rund vekt for fisk, reker og krabbe, og for levert vekt av småkvalkjøtt og biprodukter.

2.2.6.5 Føringstilskudd

For å sikre mottaksmulighetene for fiskeflåten på steder som ikke har eget produksjonsanlegg, har Råfisklaget etablert ordninger med tilskudd til frakt av fisk fra mottaksstasjoner til produksjonsanlegg. Ordningene finansieres med offentlige tilskuddsmidler, og i 2008 disponerte Råfisklaget totalt 18,8 millioner kroner i slike føringsmidler. De viktigste føringsordningene er føring av fisk fra mottaksstasjoner og føring av taskekrabbe fra mottaksstasjoner.

I takt med at det har blitt færre produksjonsanlegg langs kysten, har behovet for mottaksstasjoner økt. Fisket etter taskekrabbe har også spredt seg nordover, uten at produksjonskapasiteten er bygd ut, noe som har økt behovet for å føre taskekrabbe til produksjonsanlegg.

Styret vil understreke viktigheten av å ha gode føringsordninger for fiskeråstoff for å sikre en differensiert flåte- og mottaksstruktur, samt en desentralisert bosetningsstruktur langs kysten. Ut fra endringen i mottaks- og produksjonsstrukturen samt økte logistikkostnader i distriktene, er det sannsynlig at behovet for føringstilskudd vil øke snarere enn avta.

I beretningsåret gjennomførte Fiskeri- og kystdepartementet en høring om endringer av innrettingen for føringstilskudd. Signalene er at departementet vil legge seg på en noe mer restriktiv holdning til hvilke føringsordninger som skal tilgodeses i fremtiden.

2.2.6.6 Nytt elektronisk auksjonssystem – NR Auksjon

I beretningsåret har arbeidet med et nytt elektronisk auksjonssystem pågått for fullt og med gode resultater. Systemet skal bidra til å modernisere Råfisklagets auksjoner og gjøre gjennomføringen av selve auksjonene mer rasjonell og tidseffektiv. Målsetningen er at systemet skal være i drift i første kvartal 2009.

2.2.6.7 Meklingsnemnd

I 2006 ble det avtalt å kjøre et prøveprosjekt med bruk av offentlig oppnevnt meklingsnemnd i forbindelse med prisdrøftelsene. Prøveperioden gikk ut 31.12.2008. I hele toårs-perioden er det bare på slutten av 2008 at meklingsnemnda har måttet tre sammen innenfor Råfisklagets prisdrøftelser. Første gang forhandlingspartene ikke ble enige, var under drøftelsene om kongekrabbe i september. Også under de ordinære minsteprisdrøftelsene i desember var det så stor uenighet om minsteprisene for torsk og hyse, at meklingsnemnda måtte tre sammen og komme med en anbefaling. Prøveperioden vil formodentlig bli evaluert i 2009, og Råfisklaget vil da gi sitt syn på erfaringene.

2.2.6.8 Nasjonal miljødokumentasjon

Arbeidet med å fremskaffe troverdig miljødokumentasjon for viktige fiskerier har pågått for fullt i 2008. MSC-sertifiseringen for sei ble sluttført i september for alle flåte- og redskapsgrupper og fiskesalgslagenes førsthåndsomsetning ble tatt inn i hovedsertifiseringen. Slik sparer flåteleddet store kostnader og merarbeid som ellers ville kunne påløpt ved senere sertifiseringer av sporingssystemene i de forskjellige produksjonsleddene i verdikjeden. Dette resulatet er Råfisklaget meget godt fornøyd med og det forutsettes at samme godkjenning vil bli gitt ved MSC-sertifiseringen av torsk og hyse, selv om Råfisklaget ikke deltar direkte i denne prosessen.

Arbeidet med å fremstille en norsk miljødokumentasjon for torsk med validering fra uavhengig 3. part er i sluttfasen etter at Fiskeri- og kystdepartementet gikk inn i prosjektet som aktiv bidragsyter til selve dokumentasjonsdelen. Det gjenstår nå å kommunisere denne løsningen ut mot markedet og samtidig integrere denne i sporing og merking av produktene, slik at dette kan fremstå som en troverdig og god løsning for salg og markedsføring av sjømat fra miljøvennlige fiskerier og fra garantert lovlig norsk fangst.

2.2.6.9 Markedsprosjekter med utgangspunkt i representantskapsvedtak

Representantskapet vedtok i 2008 å prioritere markedsarbeidet for sei, hyse, reke og taskekrabbe. Tidligere vedtatte prosjekt for markedsføring av klippfisk sei på Brasil ble ferdigstilt i beretningsåret, og styret har med utgangspunkt i representantskapets vedtak, besluttet å videreføre dette i 2009 og 2010. Tilsvarende er det bevilget midler til to større prosjekter knyttet til markedsføring av taskekrabbe. I samarbeid med Eksportutvalget for fisk (EFF) er det besluttet å kjøre markedsprosjekter for hyse i UK-markedet i 2009 og 2010. Rekeprosjektene initieres og gjennomføres gjennom Informasjonsutvalget for reker, hvor Råfisklaget bidrar med en vesentlig andel av finansieringen.

På grunn av den negative utviklingen i torskemarkedet, har styret også besluttet å sette av midler til økt markedsarbeid for torsken i de viktigste markedene. Dette arbeidet vil foregå sammen med EFF.

For øvrig viser styret til utfyllende detaljer om pris, omsetning og marked i 2008 i administrasjonens virksomhetsrapport bak i beretningen.

2.2.7 Økonomi

2.2.7.1 Resultat 2008

Resultatregnskapet for 2008 viser et underskudd etter skatt på 42,6 millioner kroner, mot et overskudd på 12,1 millioner kroner i 2007. Reduksjon i omsetningsverdien ga en reduksjon i Råfisklagets avgiftsinntekter på 3,2 millioner kroner. Samlede avgiftsinntekter utgjorde 51,0 millioner.

Driftsresultatet viser et underskudd på 16 millioner kroner. Det er 8,4 millioner svakere enn året før.

Gjennom styrets fastsettelse og oppfølging av Råfisklagets budsjetter vektlegges en kontinuerlig kontroll og vurdering av driftskostnadene. Samtidig prioriterer styret effektivitet, kvalitet, service og sikkerhet på alle tjenester Råfisklaget utfører for fiskere og fiskerinæringen. I driftsregnskapet for 2008 er det i likhet med de senere år utgiftsført betydelige kostnader for å skape et moderne, fremtidsrettet tjenestetilbud gjennom langsiktig satsning på forskning og utvikling, markedsarbeid, infrastruktur, informasjon med videre.

Den internasjonale finanskrisen har påvirket resultatet dramatisk i 2008. Markedsverdiene på verdipapirene har samlet sett falt sterkt, og årets avkastning på omløpsporteføljen ble -18 prosent. Finanskrisen var global og påvirket både aksjemarkedene og rentemarkedet. Selv om Råfisklagets portefølje er plassert med stor spredning i papirer med moderat risiko, var det ikke mulig å unngå kurstap og nedskriving av markedsverdiene.

Pengemarkedsrenten utviklet seg positivt utover året noe som ga en økning i renteinntektene på ca. 8 millioner i forhold til året før. Totalt sett ble det inntektsført renter for nærmere 27 millioner. Inkludert i finansresultatet er Råfisklagets investeringer i datterselskaper, som i 2008 hadde et samlet overskudd på 4,2 millioner.

Netto realiserte kurstap på verdipapirene utgjorde 5,6 millioner, mens verdiendringene på markedsbaserte omløpsmidler ga et bokført tap på 39,7 millioner i 2008. I tillegg ble det bokført finanskostnad gjennom nedskriving av anleggsaksjeposten i Hurtigruten Group på 11,4 millioner basert på utviklingen og resultatet av refinansieringen i selskapet.

Netto finansinntekter i 2008 ble på -25,1 milli­oner. I 2007 var det et netto overskudd på 24,6 millioner.

Råfisklagets resultat før skatt viser et underskudd på 41,0 millioner kroner. Skattemessig resultat gir en skattekostnad på 1,5 millioner kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 2,9 millioner kroner, jfr. regnskapets note 1.

Den totale omsetningen ble på 6.158 millioner kroner, noe som er 428 millioner lavere enn i 2007.

Styret er ikke tilfreds med årsresultatet i 2008. Med bakgrunn i den dramatiske utviklingen på finansmarkedene verden over var det imidlertid ikke mulig å unngå at Råfisklagets plasseringer i kapitalmarkedet medførte betydelige nedskrivinger av porteføljens markedsverdier.

Årsresultatet i 2008 viser et underskudd for Råfisklaget på 42,6 millioner etter skatt.

2.2.7.2 Balansen pr. 31. desember 2008

Råfisklagets eiendeler utgjorde ved årets slutt 536 millioner, hvorav 383 millioner er knyttet til omløpsmidlene. Kortsiktig gjeld var på 90 millioner, og Råfisklagets egenkapital etter disponering av årets resultat er redusert til 435 millioner. Arbeidskapitalen utgjorde ved årets slutt 293 millioner.

2.2.7.3 Kontantstrømanalysen

Kontantstrømanalysen viser at betalingsmidlene er redusert med 14,1 millioner. Netto utbetalinger på operasjonelle aktiviteter er 7,3 millioner. Beholdning av betalingsmidler var ved utgangen av året 20,3 millioner mot 34,4 millioner året før.

2.2.7.4 Oppgjørsordningen

Råfisklagets ordning for garanterte oppgjør for levert fangst er en primærtjeneste for fiskerne. Oppgaven med å forestå oppgjør for levert fangst med rask og presis betaling har høy prioritet i Råfisklagets administrasjon, og det brukes store ressurser, kompetanse og avansert teknologi for å utføre denne oppgaven.

I tillegg til å sikre betaling for fangstene, så medvirker oppgjørsordningen til like konkurransevilkår for kjøperne og like leveringsvilkår for fiskerne. Det er derfor viktig for ordningen at regelverket følges av både fisker og kjøper.

Oppgjørsordningen krever solid likviditet, spesielt i perioder med høy omsetning og store utestående hos fiskekjøperne. Det må til en hver tid være tilstrekkelig med betalingsmidler for å kunne foreta utbetaling av oppgjør til fisker i henhold til fastsatt tidspunkt, uavhengig av betalingstidspunkt fra fiskekjøper. Råfisklagskortet er et supplement til oppgjørsordningen, og kortet utvider funksjonaliteten i oppgjørssystemet og gir fiskerne en mulighet til å gjøre fangstens verdi tilgjengelig kort tid etter levering. Samlet sett gir kortet og oppgjørsordningen det beste oppgjørstilbudet for fiskerne, og fremover vil det satses på å forbedre dette ytterligere.

Råfisklagets solide egenkapital og likviditet er en forutsetning for at oppgjørssystemet skal fungere, og framover er det derfor viktig at Råfisklagets resultater og forvaltning sikrer et slikt fundament.

2.2.7.5 Garantiordningen

Utestående hos fiskekjøper er sikret gjennom Råfisklagets garantiordning som er spesifisert i regnskapets note 11.

Generelt sett var kjøpernes betalingsevne i 2008 tilfredsstillende. Likevel ble garantifondet påført tap som følge av konkurser. En hver svekkelse av garantifondet reduserer den samlede økonomiske kjøpekapasiteten, og det ble derfor nødvendig å foreta enkelte justeringer i kjøpsrammene for å redusere risikoen for tap på garantifondet.

Samarbeidet med Innovasjon Norge om den statlige garantiordningen ble videreført med reduserte rammer i 2008. Denne ordningen ga i 2008 ca. 80 millioner i løpende ekstra garantiramme for kjøp av fisk, og er et viktig bidrag til å holde kjøpet i gang og til å øke muligheten for bearbeiding. I forbindelse med de markedsmessige utfordringene næringen står overfor i 2009 ble det innledet drøftelser om å kunne øke rammene for den statlige garantien.

Råfisklagets garantiordning er fordelaktig for kjøperne sammenlignet med det andre salgslag krever, og også sammenlignet med betingelser kjøpere på utenlandske auksjoner har. Tilpasset kjøperstruktur og omsetningsformer med stor grad av direkte avtaler mellom kjøper og fisker, gir ordningen gode garantivilkår for kjøperne.

2.2.7.6 Kapitalforvaltning

Styrets strategi for forvaltning av Råfisklagets overskuddslikviditet følges innenfor de rammer styret har vedtatt. Målsettingen er å plassere formue og overskuddslikviditet i henhold til en definert langsiktig strategi for å oppnå så godt økonomisk resultat som mulig. Strategien gir retningslinjer til administrasjonen for hvordan Råfisklagets midler skal forvaltes, og spesielt har styret lagt vekt på moderat risiko med stor spredning i investeringene. I 2008 ble det negativ avkastning fra kapitalforvaltningen, men samtidig gir forvaltningen over tid en positiv meravkastning.

Rapport fra kapitalforvaltningen legges fram for styret på hvert styremøte med oversikt over oppnådde resultater og fastsatte rammer. Hoveddelen av kapitalforvaltningen ivaretas av eksterne forvaltere i henhold til instruks.

Porteføljen består i dag av aksjer/aksjefond og obligasjoner/obligasjonsfond i inn- og utland, pengemarkedsplasseringer og eiendomsfond. Sammensetningen pr. 31.12.2008 fremgår av figur 2.1.

Figur 2.1 

Figur 2.1

2.2.7.7 Eiendomsforvaltning

Drift av eiendommer gir positivt bidrag til resultatet, og er samtidig en del av den langsiktige formuesforvaltning som skal gi økt avkastning av midlene på lang sikt. I tillegg til løpende avkastning på eiendomsdriften vil eiendommene også oppnå en langsiktig verdistigning.

Drift og forvaltning av eiendommene ivaretas av Råfisklagets heleide datterselskap Fiskernes Hus AS.

2.2.7.8 Redegjørelse for årsregnskapet

Styrets beretning sammen med resultatregnskap og balanse med noter gir en rettvisende oversikt over resultat, status og utvikling i virksomheten. Risiko knyttet opp til fordringer mot kjøpere er sikret gjennom særskilt garantiordning (regnskapets note 11). Virksomhetens plasseringer i verdipapirer er basert på styrets retningslinjer der det er vektlagt diversifisering gjennom forvaltningen for å oppnå moderat risiko.

2.2.7.9 Disponering av årets resultat

Styret innstiller overfor representantskapet at underskuddet for 2008 på kr 42.590.588 bokføres ved å belaste annen egenkapital kr 46.411.405 og tilføre fond for vurderingsforskjeller kr 3.820.816.

2.2.8 Arbeidet med størrelsen på – og sammen­setningen av styrende organer i Råfisklaget

Styret startet i 2007, et arbeid med å justere størrelsen på – og sammensetningen av Råfisklagets styrende organer. Et forslag som innebar en reduksjon av størrelsen både på representantskapet og styret, ble sendt på høring til eierorganisasjonene høsten 2007. Man har ikke lykkes med å få et samlet syn på saken fra eierorganisasjonene, og det ble derfor nedsatt et utvalg i styret, som skulle arbeide videre med saken. Etter dette utvalgsarbeidet har styret besluttet at det skal gjennomføres nye sonderinger med eierorganisasjonene for å avklare om det er grunnlag for å fremme en sak for representantskapet.

2.2.9 Datterselskaper

2.2.9.1 Fiskernes Hus AS

Selskapet ble stiftet i 1996 og har som formål å kjøpe, selge og drive utleie av fast eiendom samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette ved aksjekjøp eller på annen måte. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer. Selskapets aksjekapital er på 25 millioner kroner.

Selskapet eier eiendommene Stortorget 2, Sjøgata 41/43 seksjon 1 og Sjøgata 39 i sentrum av Tromsø, samt Fiskergata 22 i Svolvær. I tillegg eier selskapet 94 prosent av ANS Sjøgata 41/43 (øvrige 6 prosent eies av Råfisklaget) og 25 prosent andel av Samvirkegården AS.

Regnskapet for 2008 viser et overskudd på 5,1 millioner etter skatt. Balansen pr. 31.12.2008 viser en egenkapital på 42,7 millioner.

Selskapet inngår i konsernregnskapet.

2.2.9.2 Marinvest AS

Selskapet ble stiftet i 1998 og har til formål å eie andeler eller aksjer i selskaper som driver forretningsvirksomhet innen fiskerisektoren og tilknyttet virksomhet til denne, for eksempel virksomhet innen eksport, markedsføring og rådgivning. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer i selskapet. Aksjekapitalen i selskapet er på 36 millioner kroner, og egenkapitalen utgjorde ved årsskiftet 59,6 millioner kroner. Selskapets regnskap for 2008 viser et underskudd på 0,9 millioner kroner.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapet har administrasjonsavtale med Fiskernes Agnforsyning.

2.2.9.3 Fiskeribladet AS

Fram til 3. januar 2008 var Fiskeribladet heleiet datterselskap av Norges Råfisklag. Fra 3. januar 2008 fusjonerte selskapet med Fiskaren AS inn i Eierselskapet FiskeribladetFiskaren AS der Råfisklagets andel pr. 31.12.08 utgjorde 32 prosent. Selskapet utgir avisen FiskeribladetFiskaren.

2.2.10 Arbeidsmiljø

Det har i beretningsåret vært 1 arbeidsuhell som har medført rapportering til Arbeidstilsynet. Uhellet har karakteren mindre alvorlig.

Arbeidsmiljøet i bedriften oppfattes som godt. Bedriftens arbeidsmiljøutvalg gjennomfører i samarbeid med bedriftshelsetjenesten arbeidsmiljøundersøkelse annet hvert år. Resultatet i undersøkelsene gjennomgås regelmessig, og eventuelle tiltak for forbedringer blir fulgt opp.

Sykefraværet i 2008 var på 5,9 prosent. Dette innebærer en reduksjon fra 6,8 prosent i 2007. Sykefraværsprosenten i 2008 har sammenheng med langtidssykemeldte, det vil si personer som er sykemeldt mer enn en måned. Arbeidsgiver følger opp sykemeldte i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser og er registrert som IA-bedrift.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av to representanter fra de ansatte og to representanter fra ledelsen. Det er valgt verneombud ved alle kontorsteder, og hovedverneombud med virke fra Tromsø-kontoret. I beretningsåret har representant for de ansatte vært leder i AMU, mens representant fra ledelsen har fungert som sekretær. AMU har i beretningsåret behandlet innkomne saker, planlagt aktiviteter knyttet til bedriftshelsetjenesten og gjennomført handlingsplan for miljøarbeidet.

Ved utgangen av beretningsåret var det 67 hel- og deltidsansatte i Råfisklaget. Totalt ble det utført 59,5 årsverk i 2008.

Samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner oppfattes som konstruktivt og godt.

2.2.10.1 Redegjørelse om likestilling

Det er en målsetting at Norges Råfisklag skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. I den praktiserte personalpolitikken skal det legges vekt på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn.

Av Råfisklagets 67 ansatte pr. 31. desember 2008 var det 37 kvinner og 30 menn. Gjennomsnittlig årslønn for menn var kr 494.000, mens den for kvinner var kr 368.000. Årsaken til at kvinnenes gjennomsnittslønn er lavere enn for menn, har sammenheng med at det er færre kvinner i ledende stillinger. Arbeidstidsordninger, personaltilbud og lignende er de samme for kvinner og menn.

Bedriften vil prioritere å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Andelen kvinner i ledende stillinger utgjorde 30 prosent i 2008. Dette er på nivå med 2007.

2.2.11 Ytre miljø

Konsernets selskaper forurenser ikke det ytre miljø ut over det som er normalt for kontorvirksomheter. Det gjennomføres papirinnsamling ved Råfisklagets kontorsteder, noe som bidrar til en mest mulig miljøriktig håndtering av papiravfall. I 2008 ble det arbeidet videre med en miljøanalyse og -prosess i samarbeid med Grønn Hverdag for å få virksomheten godkjent som Miljøfyrtårn.

I Råfisklagets kontorbygg i Tromsø og Svolvær, er det installert varmegjenvinningsanlegg som bidrar til å holde energiforbruket på et lavest mulig nivå.

2.2.12 Godtgjørelser og honorarer

Godtgjørelse og honorar til representantskapet, styret, kontrollnemnda og administrerende direktør i Norges Råfisklag framgår av note 15 til regnskapet. Revisors honorar fremgår også av samme note 15.

2.2.13 Utsikter 2009

Utviklingen i kvotene siden 1999 for de viktigste fiskeslagene Norges Råfisklag har omsetningsretten til fremgår av etterfølgende tabell.

Kvoteutvikling torsk, sei og hyse nord for 62o N 1999-2009, inklusive forskningskvoter (tusen tonn rund vekt):

Fiskeslag nord for 62o N19992000200120022003200420052006200720082009
Torsk237193196196196225226220200202244
Sei138119125152154154200176201225203
Hyse4638515158716568767997

De norske kvotene for torsk og hyse nord for 62o N er i 2009 de høyeste vi har hatt de ti siste årene. Også kvoten for sei er stor i 2009 – den nest høyeste i nord de ti siste årene. Kvotesituasjonen i 2009 åpner for betydelig fiske, men det stilles også store krav til mottakskapasitet og flyt for at så store ressurser i hektiske sesonger skal kunne omsettes.

Det er omtalt lengre frem i styrets beretning at det ble nedgang både i kvantum og verdi på de samlede landingene i Råfisklagets distrikt i 2008. Det er også omtalt at torsken, hysa og seien bidro sterkt til nedgangene, og at markedsutfordringer og prisfall – særlig for torsk og hyse, reduserte inntektene til fiskerne ut over i 2008.

I gjennomsnitt for all torsk og sei landet i Råfisklagets distrikt gjennom hele 2008, ble det likevel betalt priser omtrent på nivå med i 2007 - seien riktignok med en prisnedgang på 4 prosent. Tilsvarende analyse for hyse omsatt i 2008, viser derimot en betydelig prisnedgang på 18 prosent fra 2007. De viktigste forklaringene til dette er at førstehåndsprisene for torsken var stabile og gode gjennom hovedsesongen tidlig i 2008, og for seiens del ble prisfallet på våren/sommeren nesten kompensert med høyere priser siste del av 2008. For hysa var det fallende priser og minstepriser gjennom hele 2008 som bidro til den store nedgangen.

Minsteprisdrøftelsene i desember 2008, i forkant av den viktige vintersesongen, endte for første gang for torsk og hyse med bruk av offentlig oppnevnt meklingsnemnd. Det var stor usikkerhet for omsetningen av torsk og hyse de neste 4 månedene. Både fisker- og kjøpersiden tok meglingsnemndas forslag til etterretning, og nye reduserte minstepriser ble fastsatt gjeldende fra og med 15. desember 2008. Følgende sitat fra uttalelsen til nemnda, hentet fra hjemmesidene til Riks­meklingsmannen, beskriver godt den situasjonen næringsaktørene sto overfor i desember:

«...Nemnda vil presisere at det kan virke uheldig med for dramatiske endringer i nivået på minsteprisene, noe som i seg selv vil kunne skape ytterligere usikkerhet i markedene. I forbindelse med at det er mange usikre ytre rammebetingelser, bør prising ta hensyn til lang­siktighet og forutsigbarhet. Samtidig er ramme­betingelsene, især i forbindelse med finanskrisa, uoversiktlig og vil kunne skape ubalanse i markedet uansett det nivået som nå settes for minsteprisene. Dette innebærer at partene må være villig til fornyede prisdrøftelser dersom finans- og valutaforhold endres dramatisk i perioden.... »

Kilde: www.riksmeklingsmannen.no

2.2.13.1 Etter 13 uker i 2009

Siste del av 2008 og de 13 første ukene i 2009 fikk vi store utfordringer i kjølvannet av den ekstraordinære internasjonale finanskrisen. Vi var inne i en situasjon med redusert kjøpekraft i viktige markeder, det var betydelige utfordringer i omsetningen av saltfisk og det var et stort konkurrerende utbud av råstoff blant annet fra Russland, Island og fra oppdrettet fisk fra Asia. I tillegg skulle økte kvoter håndteres. Det hele ga en vedvarende nervøs og avventende holdning blant markedsaktørene, noe som igjen resulterte i tiltagende lokale og regionale leveringsproblemer for flåten her hjemme.

Norges Råfisklag har i første kvartal 2009 hatt et stort og viktig ansvar i å legge forholdene til rette for flyt i omsetningen og sørge for likebehandling og ryddighet blant aktørene. Salgslaget har pleiet en tett og nær dialog med øvrige næringsorganisasjoner, finansinstitusjoner og myndighetene gjennom høsten 2008 og under etterfølgende vintersesong.

Ved inngangen til 2009, etter at både fisker og kjøpersiden hadde tatt forslaget fra den offentlig oppnevnte meklingsnemnda til etterretning og et nytt redusert minsteprisgolv var etablert for torsk og hyse, var det stor spenning knyttet til hvordan omsetningen ville forløpe. Minsteprisene for torsk og hyse, avhengig av størrelsessortering, var henholdsvis 10-16 prosent og 18-21 prosent lavere enn for ett år siden. Nedgangen i faktisk betalt pris til fisker skulle vise seg å bli betydelig større.

Ekstraordinære prisdrøftelser

Omsetningen i januar 2009 kom tregt i gang. Pr. uke 3 var kun 5.000 tonn torsk omsatt fra norske fartøy. Det ble innkalt til ekstraordinære prisdrøftelser 19. januar, etter anmodning fra kjøpersiden. Det ble ikke oppnådd enighet. Gjeldende minstepriser fra desember ble videreført. Det ble avholdt et nytt ekstraordinært møte med kjøpersiden 10. februar. Omsetningssituasjonen var usikker. Pr. uke 6 var 25.000 tonn torsk omsatt fra norske fartøy. Kjøpersiden klarte ikke å bli enige om et opplegg for justering av torskeprisene og gjeldende minstepriser ble videreført.

Det ble nye ekstraordinære prisdrøftelser mellom partene 6. mars, også denne gang etter anmodning fra kjøpersiden. Omsetningssituasjonen var vanskelig og en rekke fartøy hadde fortsatt ikke kommet inn i fisket. Pr. uke 10 var 57.000 tonn torsk omsatt fra norske fartøy. Det ble oppnådd enighet om nye og reduserte minstepriser gjeldende fra 7. mars 2009. Enigheten innebar nye minstepriser for torsk og hyse, avhengig av størrelsessortering, som var henholdsvis 17-26 prosent og 18-30 prosent lavere enn for ett år siden.

Utvikling i minstepriser, vinter 1999-2009 (kroner pr. kg og prosent):

Fiskeslag/Sortering19992000200120022003200420052006200720082009Endring 2008-2009 i prosent
Torsk over 5,0 kg25,0020,75- 17,0
Torsk over 2,5 kg*16,8519,0020,0019,0015,0017,0018,2519,2521,5022,0017,25- 21,6
Torsk 1,0-2,5 kg14,2515,6015,6015,6013,0014,00150016,2518,5019,0014,00- 26,3
Hyse over 8 hg11,2512,6014,3014,3011,007,507,758,2510,5010,757,50- 30,2
Sei over 2,3 kg7,356,406,406,205,205,005,007,508,007,507,00- 6,7
Sei 1,2-2,3 kg6,505,355,205,204,304,304,305,205,905,505,40- 1,8

*) Fra mai 2007 ble det opprettet en egen minstepris for torsk over 5,0 kg. I denne tabellen er derfor minsteprisen for torsk over 2,5 kg fra og med 2008 begrenset til torsk 2,5-5,0 kg.

I løpet av 1. kvartal 2009 har fiskerne som leverte fangst i Råfisklagets distrikt i gjennomsnitt oppnådd 27 prosent lavere priser for torsken, 29 prosent lavere priser for hysa og omtrent de samme priser for seien som i samme periode i 2008. Ombordfryste reker til pilling har oppnådd et prisløft på 9 prosent.

I samme periode ble det samlet omsatt et 24.000 tonn lavere kvantum fangst enn i samme periode i 2008. Torskeomsetningen fra norske fartøy viste vel 8.000 tonn (- 8 prosent) mindre omsatt enn i 2008. Samlet verdi på all fangst omsatt i Råfisklagets distrikt i 1. kvartal 2009 ligger ca. 740 millioner kroner etter 1. kvartal 2008. Av denne verdinedgangen har norske fiskere samlet måttet bære en nedgang på ca. 720 millioner kroner, og av dette igjen utgjør ca. 570 millioner kroner (- 33 prosent) verdifall i torskefiskeriene for norske fiskere etter 13 ukers drift i 2009.

Omsetning 2000-2009 i kvantum pr. uke 13 (tonn rund vekt):

  Pr. uke 13
  2000200120022003200420052006200720082009
Norske fartøy:Torsk:76.30089.60093.200101.400108.50096.50092.900103.000100.60092.600
Hyse:10.50015.60010.9008.40013.40012.9009.70014.30013.30012.600
Sei:24.00027.00023.80025.70023.00020.90022.10020.50017.20013.000
Reker:4.4004.5006.9002.2004.3004005.1004004.0001.000
Sum all fangst norske:123.300147.400142.200143.100158.500142.100144.400166.700*167.900*136.400*
Utenlandske fartøy:Torsk:23.40023.00021.30018.40012.10020.40019.70020.60020.30023.500
Hyse:2.5004.6003.9002.6002.1004.3003.9006.8005.4007.400
Sei:1.1001.0007004001.0001.2001.3002.0002.4003.000
Reker:2.2001.80080020060090030030000
Sum all fangst utenlandske:39.80043.30040.80036.80021.30032.60036.60034.70033.90041.200
Sum norske og utenlandske:163.100190.700183.000179.900179.800174.700181.000201.400*201.800*177.600*

*) I sum for norske fartøy og i total sum for norske og utenlandske fartøy, inngår krill fisket i Sørishavet med henholdsvis 14.000, 19.800 og 8.700 tonn pr. uke 13 i 2007, 2008 og 2009.

I perioder med slike utfordringer som man har hatt gjennom vintersesongen 2008/2009, har det vært viktig for styret i Norges Råfisklag å legge organisasjonens formål til grunn for de prioriteringer som må gjøres. Råfisklagets formål er: «Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom sine tjenester sikre fiskernes inntekter og bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring»

Til forsida