Ot.prp. nr. 21 (2003-2004)

Om lov om endringar i lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse

Til innhaldsliste

12 Merknader til føresegna

Til § 2:

Paragrafen gir regler om avvergelsesplikt for yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, helsetjenesten, sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn, og for forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. De angitte gruppene er forpliktet til å avverge kjønnslemlestelse etter § 1. Straffen er bøter eller fengsel inntil ett år.

Presiseringen i annet punktum om at forstandere og religiøse ledere i trossamfunn omfattes av avvergelsesplikten har sin bakgrunn i at det i enkelte tilfeller ikke synes naturlig å omtale disse personers tilknytning til trossamfunnet som et ansettelsesforhold eller et yrkesforhold. Begrepet trossamfunn omfatter også Den norske kirke. Begrepet helse- og sosialtjenesten omfatter også pleie- og omsorgstjenesten.

Begrepene yrkesutøver og ansatt vil i mange tilfeller overlappe hverandre. Begrepet yrkesutøver vil ha selvstendig betydning der han eller hun er selvstendig næringsdrivende, som for eksempel fastleger. Begrepet ansatt er tatt med for å klargjøre at avvergelsesplikten ikke er knyttet til et bestemt yrke eller en bestemt profesjon innenfor de sektorene som bestemmelsen omfatter.

Avvergelsesplikten er ikke begrenset til offentlig virksomhet. Personell i privat virksomhet, for eksempel i privatskoler og private skolefritidsordninger, privat helsetjeneste mv. omfattes også av bestemmelsen.

Avvergelsesplikt vil bare inntre på bakgrunn av opplysninger som vedkommende får gjennom sin yrkesutøvelse eller sitt arbeid. Det vil imidlertid ikke være strengt nødvendig at kunnskapen tilføres vedkommende i arbeidstiden. Det at vedkommende får opplysningene i kraft av sitt yrke eller i egenskap av å ha et bestemt ansettelsesforhold, må anses tilstrekkelig til at avvergelsesplikt skal inntre. Et eksempel på når avvergelsesplikt vil inntre, er en barnehageansatt som i egenskap av å være ansatt i barnehagen får kunnskap om at ei jente er i fare for å bli kjønnslemlestet, men at han eller hun får denne kunnskapen utenfor arbeidstiden.

Det følger av bestemmelsen at det er den forsettlige unnlatelsen av å oppfylle avvergelsesplikten som er straffbar. Kravet til forsett vil være oppfylt dersom yrkesutøveren faktisk har viten om at ei jente står i fare for å bli kjønnslemlestet, eller at dette fremstår for vedkommende som mest sannsynlig. Poenget er at yrkesutøveren må ha slik kjennskap til en konkret situasjon at vedkommende holder det for mer sannsynlig at ei jente vil bli kjønnslemlestet enn at hun ikke vil bli det. Hva yrkesutøveren burde ha visst eller kunne fått greie på ved nærmere undersøkelse, er ikke relevant.

Avvergelsesplikt er ikke ensbetydende med å anmelde saken til politiet. Det fremgår av bestemmelsen at avvergelsesplikten kan gjennomføres «ved anmeldelse eller på annen måte». Dersom det ikke er noen fare for at kjønnslemlestelsen vil skje umiddelbart, bør en avverging først søkes gjennomført ved at saken tas opp med foreldrene og/eller andre nærstående, eventuelt ved at det gis melding til barneverntjenesten. Det vil bli utarbeidet veiledningsmateriale som omtaler hvordan de enkelte yrkesgrupper innenfor ulike sektorer kan handle for å oppfylle avvergelsesplikten.

Det følger av tredje punktum at avvergelsesplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Der oppgaven er å avverge kjønnslemlestelse, skal vedkommende yrkesutøver ha fokus på tiltak og hvilke samarbeidspartnere som må trekkes inn. Taushetsplikt skal ikke kunne stå i veien for formålstjenlige tiltak.

Det følger av fjerde punktum at dersom kjønnslemlestelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk, oppheves straffbarheten for den som unnlater å søke kjønnslemlestelsen avverget, til tross for at han eller hun har regnet med at den ville bli utført.

Til II - Ikrafttredelse

Det tas sikte på at veiledningsmateriell skal være på plass før straffebestemmelsen trer i kraft.

Til forsida