Prop. 119 S (2010–2011)

Ein del saker på Samferdselsdepartementets område

Til innhaldsliste

3 Programkategori 21.30 Vegformål

3.1 Haugalandspakka i Rogaland og Hordaland – låneopptak

Stortinget slutta seg gjennom behandlinga av St.prp. nr. 57 (2006-2007) til delvis bompengefinansiering av Haugalandspakka. Gjennom behandlinga av St.prp. nr. 45 (2007-2008) blei Haugalandspakka utvida med prosjekt og tiltak i Karmøy kommune. Det var i utgangspunktet ikkje planlagt å ta opp lån ut over lån til å etablere bomstasjonar og kjøpe Autopassbrikker. Styringsgruppa for Haugalandspakka har tilrådd at det likevel blir lagt opp til lånefinansiering for å gjennomføre nokre prosjekt, jf. Prop. 1 S (2009-2010), side 89. Det er nødvendig med Stortinget sitt samtykke til dette.

Styret i bompengeselskapet Haugalandspakken AS har søkt om å ta opp lån på inntil 210 mill. kr i samband med planlagt gjennomføring av prosjekta E134 Skjold – Solheim og fv 47 Austrheimsringen (Kvala) – Fagerheim. Det ligg føre godkjende reguleringsplanar for begge prosjekta, men det blir arbeidd med endringar i planane. Rogaland fylkeskommune har i møte i fylkestinget 7. desember 2010 vedteke å stille garanti for lån på 210 mill. kr. Garantien er godkjend av Kommunal- og regionaldepartementet.

3.3 E6 Øyer – Tretten i Oppland – revidert styrings- og kostnadsramme

Prosjektet er m.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008-2009), side 244, Prop. 70 S (2009-2010), og Prop. 1 S (2010-2011), side 104. Prosjektet er vedteke finansiert delvis med bompengar, jf. St.prp. nr. 59 (2008-2009).

I Prop. 1 S (2010-2011) orienterte Samferdselsdepartementet om at det ville gjennomføre ei ekstern kvalitetssikring av Statens vegvesen sitt nye og reviderte kostnadsoverslag for dei elementa i prosjektet som ikkje inngår i hovudentreprisen. Den eksterne kvalitetssikringa er no gjennomført. Det er rekna med at kostnadene vil auka med 60 mill. 2009-kr samanlikna med rammene i Prop. 70 S (2009-2010). Kostnadsauken gjeld mellombels omlegging av kontrollplass, støytiltak og auka avsettingar til uvisse. Samferdselsdepartementet legg etter dette til grunn ei ny styringsramme på 1 190 mill. 2009-kr og ei ny kostnadsramme på 1 260 mill. 2009-kr. Omrekna til 2011-prisnivå er styringsramma 1 255 mill. kr og kostnadsramma 1 329 mill. kr.

I Prop. 70 S (2009-2010), jf. St.prp. nr. 59 (2008-2009), er det føresett at kostnadsauke ut over prisstigning skal dekkjast i samsvar med gjeldande retningsliner for bompengeprosjekt. Dette medfører at ein kostnadsauke opp til kostnadsramma skal dekkjast av stat/fylkeskommune og bompengeselskapet med same fordeling som i den vedtekne finansieringsplanen for dei to delprosjekta på høvesvis riksveg (E6) og fylkesveg (fv 236). Ein eventuell kostnadsauke ut over kostnadsramma skal dekkjast av staten/fylkeskommunen. Som følgje av at opphavleg kostnadsramme alt er overskriden, skal den siste auken dekkjast av staten og fylkeskommunen. Dette fører til at staten skal dekkje 55,3 mill. kr av kostnadsauken på 60 mill. 2009-kr, medan fylkeskommunen skal dekkje 4,7 mill. kr.

3.2 Fv 519 Fastlandssamband til Finnøy i Rogaland (Finnfast) - takstendringar

Gjennom behandlinga av St.prp. nr. 38 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 95 (2005-2006), slutta Stortinget seg til eit opplegg for delvis bompengefinansiering av fastlandssamband til Finnøy (Finnfast). Det blei lagt til grunn ein periode med etterskotsinnkrevjing av bompengar på vel 20 år. I tillegg kjem forskotsinnkrevjing på ferja fram til trafikkopning. Det har tidlegare vore forskotsinnkrevjing til planlegging. Etterskotsinnkrevjinga starta 30. oktober 2009. Samtidig blei prosjektet opna for trafikk. Takstane er 200 kr for lette køyretøy (t.o.m. 3 500 kg) og 790 kr for tunge køyretøy (f.o.m. 3 500 kg). Ved forskotsbetaling er det mogleg å oppnå opp til 40 pst. rabatt. I tråd med vanlege prinsipp for bompengeprosjekt blei det i St.prp. nr. 38 (2005-2006) lagt til grunn at betre økonomi skal føre til kortare innkrevjingsperiode.

I St.prp. nr. 38 (2005-2006) var det i tråd med tilrådinga frå ekstern kvalitetssikrar lagt til grunn ein årsdøgntrafikk (ÅDT) på 464 køyretøy i opningsåret 2009. I 2010 var ÅDT om lag 740 køyretøy. Trafikken i 2010 var med andre ord nesten 60 pst. høgare enn tidlegare lagt til grunn. Gjennomsnittleg inntekt pr. passering er så langt om lag 8 pst. lågare enn lagt til grunn i St.prp. nr. 38 (2005-2006).

På bakgrunn av den gunstige utviklinga har bompengeselskapet søkt om få å redusere takstane med 25 pst, til 150 kr for lette køyretøy og 590 kr for tunge køyretøy. Statens vegvesen sende saka på høyring. Det kom inn uttale frå Rennesøy kommune (kommunestyret), Finnøy kommune (formannskapet), Hjelmeland kommune (brev frå ordføraren), Rogaland fylkeskommune (fylkesutvalet) og Finnøy reise- og pendlarforeining. Alle høyringsinstansane støttar forslaget om å redusere takstane med 25 pst.

I tråd med det som er vanleg for bompengeprosjekt og for å sikre at bompengeselskapet kan nedbetala bompengelånet i tråd med nedbetalingsplanen, har ein i det første året med innkrevjing gjennomgått inntektene. Trafikken og inntektene har vore vesentleg høgare enn lagt til grunn i St.prp. nr. 38 (2005-2006). Statens vegvesen peikar på at innkrevjingskostnadene og kostnadene til drift av bompengeselskapet kan bli noko høgare enn lagt til grunn i St.prp. nr. 38 (2005-2006). Desse kostnadene vil variere noko med talet på køyretøy som passerer gjennom bomstasjonen. Kostnadene ved prosjektet er ikkje endeleg avklarte. I sine vurderingar har Statens vegvesen derfor lagt til grunn at sluttoppgjeret kan føre til ein avgrensa auke. Med dagens takstar og trafikk er perioden med etterskotsinnkrevjing no rekna til vel 12 år. Med ein reduksjon av takstane på 25 pst. er bompengeperioden rekna til 17-18 år, dvs. to-tre år kortare enn lagt til grunn i St.prp. nr. 38 (2005-2006). Lågare takstar fører vanlegvis til større trafikk. I dette tilfellet meiner Statens vegvesen at auken truleg ikkje blir stor. I vurderingane er det derfor ikkje lagt til grunn trafikkauke.

På bakgrunn av den gunstige utviklinga i økonomien til bompengeselskapet har Statens vegvesen tilrådd å støtte søknaden om å redusere takstane med 25 pst. Det er føresett at takstane på vanleg måte blir justerte i tråd med konsumprisindeksen. Sidan det er tidleg i bompengeperioden, meiner Statens vegvesen at det også må takast atterhald om at det kan bli aktuelt med realtakstauke på eit seinare tidspunkt.

Samferdselsdepartementet sluttar seg til Statens vegvesen sine vurderingar og vil gi bompengeselskapet løyve til å redusere takstane i Finnfast med 25 pst. frå 1. juli 2011.

3.4 E18 Sydhamna i Oslo – endeleg kostnadsoverslag og samfunnsøkonomisk nytte

Prosjektet er m.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008-2009), side 218-219, og Prop. 1 S (2010-2011), side 92-93. Prosjektet inngår i Oslopakke 3, jf. m.a. St.meld. nr. 17 (2008-2009).

I Prop. 1 S (2010-2011) er det lagt til grunn at det skal gjennomførast ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet. Det er derfor føresett at Samferdselsdepartementet skal kome tilbake til styrings- og kostnadsramme for prosjektet så snart det ligg føre nærare avklaringar, og før anleggsstart. Vidare er det føresett at det skal gjennomførast nytte-/kostnadsvurderingar for prosjektet før saka blir lagt fram for Stortinget.

Finansdepartementet har inngått ein ny rammeavtale om ekstern kvalitetssikring. I denne avtalen er kostnadsgrensa for ekstern kvalitetssikring auka til 750 mill. kr. Det er derfor vedteke at det likevel ikkje skal gjennomførast KS2 for dette prosjektet. Samferdselsdepartementet legg etter dette til grunn ei styringsramme for prosjektet på 474 mill. 2010-kr og ei kostnadsramme på 521 mill. 2010-kr. Omrekna til 2011-prisnivå er styringsramma 484 mill. kr og kostnadsramma 533 mill. kr. Dette er i samsvar med dei førebelse rammene som blei lagde til grunn i Prop. 1 S (2010-2011).

Samfunnsøkonomisk netto nytte for prosjektet er rekna til om lag 12 mrd. kr. Netto nytte over totale kostnader er rekna til om lag 24.

Det er lagt opp til anleggsstart på prosjektet i desember 2011. Prosjektet er venta opna for trafikk i 2014.

3.5 E10 Solbjørnneset – Hamnøy i Nordland – endeleg kostnadsoverslag

Prosjektet er m.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008-2009), side 260, og Prop. 1 S (2010-2011), side 110-111.

I Prop. 1 S (2010-2011) er det lagt til grunn at det skal gjennomførast ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet. Det er derfor føresett at Samferdselsdepartementet skal kome tilbake til styrings- og kostnadsramme for prosjektet så snart det ligg føre nærare avklaringar. Finansdepartementet har inngått ein ny rammeavtale om ekstern kvalitetssikring. I denne avtalen er kostnadsgrensa for ekstern kvalitetssikring auka til 750 mill. kr. Det er derfor vedteke at det likevel ikkje skal gjennomførast KS2 for dette prosjektet.

Samferdselsdepartementet legg etter dette til grunn ei styringsramme for prosjektet på 490 mill. 2010-kr og ei kostnadsramme på 539 mill. 2010-kr. Omrekna til 2011-prisnivå er styringsramma 501 mill. kr og kostnadsramma 551 mill. kr. Dette inneber nokre mindre endringar samanlikna med dei førebelse rammene som blei lagde til grunn i Prop. 1 S (2010-2011).

Det er lagt opp til anleggsstart på prosjektet hausten 2011. Prosjektet er venta opna for trafikk i 2014.

3.6 Rv 706 Sluppen – Stavne, strekninga Dorthealyst – Stavne, Sør-Trøndelag

Prosjektet er m.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008-2009), side 163 og side 249, og Prop. 1 S (2010-2011), side 103. Prosjektet inngår i miljøpakka for transport i Trondheim, jf. St.prp. nr. 85 (2008-2009).

Prosjektet rv 706 Sluppen – Stavne, tidlegare omtalt som eitt prosjekt på arm av E6, inngår i planane for utbygging av hovudvegnettet rundt Trondheim og vil medverke til at gjennomgangstrafikken kan førast utanom Trondheim sentrum. Strekninga Dorthealyst - Stavne omfattar kryssområdet på Stavne og inneber ei vidareføring av utbygginga sørover frå Marienborg der prosjektet Nordre avlastningsveg blei avslutta. I dette området må dagens trafikk til Stavne krysse jernbanen i plan. I tillegg er det fleire trafikkfarlege kryssingar for gåande og syklande i området.

Det er planlagt å byggje 420 m ny veg på strekninga Dorthealyst – Stavne, inkl. bygging av betongtunnel under jernbanespora for Stavne - Leangenbanen og Dovrebanen. Dette vil føre til betre framkomst for trafikantane. I tillegg vil betongtunnelen betre miljøtilhøva for dei som bur i området. Vidare skal det byggjast om lag 800 m gang- og sykkelveg langs Oslovegen og ut over Stavneplatået til Stavnebrua, inkl. sykkelbru over Oslovegen. Tilkomsten til Stavne vil bli lagt i kulvert under jernbanen. I tillegg skal det byggjast 200 m kollektivgate, og 100 m kommunal veg skal utbetrast.

I Prop. 1 S (2010-2011) er det lagt til grunn bompengar til førebuande arbeid på strekninga Dorthealyst – Stavne i 2011. Dei førebuande arbeida starta i mars 2011. Det er no lagt opp til å starte hovudarbeida i september 2011. Prosjektet er planlagt opna for trafikk i 2012. Samferdselsdepartementet legg til grunn ei styringsramme på 205 mill. kr og ei kostnadsramme på 226 mill. kr.

Det er rekna med eit bompengebidrag på 60 mill. kr til prosjektet i 2011. Dette er ein auke på 35 mill. kr samanlikna med det som var lagt til grunn ved utarbeiding av statsbudsjettet for 2011. Det er venta mindreforbruk på prosjektet E6 Sentervegen – Tonstad i 2011 fordi byggjestarten på kollektivvegen er utsett etter at det er funne kvikkleire i området. Dette inneber at det samla bompengebidraget til miljøpakka i 2011 ikkje vil auke.

3.7 Fv 714 Ny bru over Dolmsundet i Hitra kommune i Sør-Trøndelag

Bygging av ny bru over Dolmsundet og vegløysing over Dolmøya var ein del av prosjektet Hitra – Frøya fastlandssamband. Hitra kommune la inn motsegn til planane om ei høgbru over Dolmsundet på grunn av at ei slik bru ville skape problem for Kvernhusvik Skipsverft. Miljøverndepartementet gav kommunen medhald. Ny bru over Dolmsundet og vegløysing over Dolmøya blei derfor tekne ut av prosjektet, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 76 (2000-2001). Som ei mellombels løysing blei vegen lagt langs den gamle fylkesvegen.

Etter dette blei det utarbeidd reguleringsplan for bygging ny bru over Dolmsundet ved sida av eksisterande bru ved Vettastraumen og ny veg over Dolmøya basert på dette, jf. kartskisse. Gjennom behandlinga av St.prp. nr. 24 (2008-2009) slutta Stortinget seg til vidareføring av innkrevjingsordninga for Hitra – Frøya fastlandssamband i 14 månader for å delfinansiere denne løysinga. Prosjektet var kostnadsrekna til om lag 100 mill. 2008-kr. Det var føresett at bompengeselskapet skulle ta opp lån for å finansiere 15 mill. kr av kostnadene, inkl. forskotere 85 mill. kr i føresette statlege midlar (før forvaltningsreforma) til investeringar på øvrig riksvegnett, mot refusjon av 35 mill. kr i 2013 og 50 mill. kr i 2014.

Figur 3.1  Kart over fv 714 ny bru over Dolmsundet

Figur 3.1 Kart over fv 714 ny bru over Dolmsundet

Ved forvaltningsreforma blei statlege midlar til tidlegare riksvegar overførte til rammetilskotet til fylkeskommunane. For perioden 2010-2013 er det lagt til grunn ei særskilt fylkesfordeling der det m.a. er teke omsyn til bindingar knytt til alt vedtekne investeringsprosjekt. Sør-Trøndelag får derfor, som alle andre fylke, kompensert for dei bindingane som ligg i denne perioden. Dette inneber at om lag 20 mill. kr av føresette fylkeskommunale midlar til bygging av ny bru over Dolmsundet og veg over Dolmøya blir kompenserte gjennom rammetilskotet.

Ved behandling av reguleringsplanen for prosjektet sommaren 2009 blei det avdekt at eit hubropar hekka tett inntil den tilrådde traséen over Dolmøya. Hubro er ein sterkt trua fugleart og ført opp på den såkalla ”raudlista”. Tre ornitologiske foreiningar fremja derfor motsegn til planen. Sidan saka med dette fekk nasjonal interesse, tok Miljøverndepartementet over som klageinstans. Sommaren 2010 blei det avklart at den regulerte traséen måtte fråfallast. Dermed står ein att med den opphavlege løysinga med høgbru over Dolmsundet. Hitra kommune har opna for denne løysinga etter at det er inngått avtale med skipsverftet om ein kompensasjon på 25 mill. kr for ulemper ved eventuell bygging av bru aust for verftet.

Prosjektkostnaden basert på ei slik bruløysing er førebels vurdert til om lag 240 mill. kr, inkl. avtalt kompensasjon til skipsverftet. Kostnadsoverslaget er ei oppjustering av tal frå 2007. Det blir no arbeidd med reguleringsplan for prosjektet. Planvedtak er venta vil liggje føre sommaren 2011. Når reguleringsplanen ligg føre, blir det mogeleg å utarbeide eit sikrare kostnadsoverslag.

Prosjektet har 40 mill. kr i bompengar til disposisjon. I tillegg kan det bli aktuelt med 5 mill. kr i lokale tilskot, fordelt med 2 mill. kr frå Frøya kommune og 3 mill. kr frå regionalt næringsliv, finansiert inn gjennom ei frivillig bompengeordning for lastebilar i Frøyatunnelen.

Behandlinga av reguleringsplanen for fv 714 ved Dolmsundet er spesiell ved at Miljøverndepartementet først avslo høgbrualternativet og nokre år seinare også avslo alternativet med veg over Dolmøya. Samferdselsdepartementet meiner derfor at staten har ansvar for å bidra til ei løysing. Departementet går inn for eit statleg tilskot til Sør-Trøndelag fylkeskommune på til saman 100 mill. 2011-kr til bygging av ny bru over Dolmsundet. Dette føreset at heile utbygginga blir gjennomført og at resten av kostnadene blir finansierte med bompengar, fylkeskommunale midlar og eventuelle lokale bidrag. Finansieringsplanen ser dermed slik ut (før endeleg reguleringsplan ligg føre):

Mill. kr

Statleg bidrag

100

Bompengebidrag

40

Fylkeskommunalt bidrag

95

Lokale tilskot

5

Sum

240

Ved eventuelle innsparingar blir midlane delt slik det går fram av finansieringsplanen. Det statlege bidraget står fast ved ein eventuell auke i kostnadene.

Dersom reguleringsplanen blir vedteken sommaren 2011 og finansieringa blir avklart, kan det vere mogleg med anleggsstart i løpet av 2012 og fullføring i 2014. Samferdselsdepartementet vil kome tilbake til saka i samband med statsbudsjettet for 2012.

3.8 Oppheving av ordninga med gjenbruk av stolne og tapte kjennemerke på køyretøy

Statens vegvesen går inn for at ordninga med gjenbruk av stolne og tapte kjennemerke på køyretøy blir endra. I staden blir det tildelt kjennemerke med nye bokstav- og talkombinasjonar. Gjenbruk av kjennemerke kan få uheldige konsekvensar for køyretøyeigaren. Stolne kjennemerke kan m.a. bli nytta til ulike lovbrot. Når eit kjennemerke blir meldt til politiet fordi det er borte, blir det registrert som stole i politiet sine register. Dette kan føre til vanskar for eigaren av køyretøy med identisk kjennemerke m.a. ved kontroll.

Etter samtykke frå Samferdselsdepartementet har Statens vegvesen hatt eit forslag om å oppheve ordninga med gjenbruk på høyring. Høyringa viste at det er brei tilslutning til forslaget. Endringa vil bli innført så snart dei systemmessige endringane er på plass, venteleg før sommaren 2011.