Prop. 77 L (2010–2011)

Endringar i aksjelova mv.

Til innhaldsliste

3 Gjeldande rett

3.1 Tvangsoppløysing av aksjeselskap etter §§ 16-15 flg.

Aksjelova kapittel 16 gir reglar om oppløysing av aksjeselskap. Etter §§ 16-15 flg. kan oppløysing av aksjeselskap skje etter orskurd frå tingretten. § 16-15 stiller opp vilkåra for slik oppløysing. § 16-16 gir reglar om sakshandsaminga. Lova legg her opp til at selskapet skal få to varsel om tvangsoppløysing frå Føretaksregisteret, eventuelt av Rekneskapsregisteret. Det første varselet skal rettast direkte til selskapet, jf. § 16-16 første ledd. I dette varselet får selskapet frist på ein månad til å rette opp i forholdet. § 16-16 andre ledd regulerer kva som skjer dersom selskapet ikkje rettar forholdet innan fristen i første ledd: Føretaksregisteret eller Rekneskapsregisteret skal i så fall gjenta varselet ved kunngjering i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og i kortform i ei avis som er alminneleg lese på forretningsstaden for selskapet. Selskapet får ein frist på fire veker rekna frå den elektroniske kunngjeringa til å rette opp i forholdet. Det skal gå fram av kunngjeringa at vilkåra for å oppløyse selskapet er oppfylte, og kva som er konsekvensane av å overskride fristen.

Aksjelova § 16-17 gir reglar om handsaminga av oppløysingssaka i tingretten. Dersom selskapet ikkje har retta opp forholdet innan fristen i § 16-16 andre ledd, skal Føretaksregisteret eller Rekneskapsregisteret varsle tingretten om dette, og tingretten skal ved orskurd og utan ytterlegare varsel til selskapet treffe avgjerd om oppløysing av selskapet. Tingretten skal ikkje prøve om oppløysingsgrunnane ligg føre. Orskurden har verknad som konkursopning, og etter § 16-18 skal selskapet etter dette avviklast i samsvar med konkurslova og dekningslova. Dersom oppløysingsgrunnen ikkje lenger er til stades, kan boet bli levert tilbake til selskapet etter konkurslova § 136.

3.2 Nærare om varslingsplikta

Den noverande regelen om varsel i § 16-16 kom inn i lova i samband med vedtakinga av aksjelova 1997. Aksjelova 1976 § 13-4 hadde eit krav om at skifteretten skulle varsle selskapet, men skifteretten kunne bestemme at varsel i staden skulle skje ved kunngjering etter § 13-8.

I høyringsrunden ved førebuinga av aksjelovene 1997 blei det hevda at ordninga med at skifterettane skal varsle selskapa, var tids- og arbeidskrevjande, og at ein burde finne ei anna arbeidsfordeling mellom Brønnøysundregistra og skifterettane, jf. Ot.prp. nr. 36 (1993-94) punkt 1.3 s. 141. Brønnøysundregistra viste til behovet for enkle og praktikable reglar. Dette synet følgde departementet opp. Dessutan uttalte departementet:

”Selv om reglene også må ivareta rettssikkerhetshensyn, er departementet kommet til at det bør foretas en del justeringer av dagens regler med sikte på å gjøre dem enklere.”

Etter dette foreslo departementet for det første at Brønnøysundregistra – og ikkje skifteretten – skulle varsle selskapet. For det andre la departementet opp til eit system med varsling i to omgonger der det skulle gis eit varsel direkte til selskapet, og deretter, om nødvendig, ei kunngjering, op.cit. s. 141-142:

”Det er også nytt i forslaget at varselet skal skje ved direkte henvendelse til selskapet. Etter gjeldende lov kan skifteretten i stedet velge å la varselet skje ved kunngjøring i Norsk lysingsblad m.v. Denne endringen har sammenheng med at departementet foreslår innført et toleddet system: Først sendes varsel direkte til selskapet, og deretter gjentas varselet om nødvendig i form av offentligkunngjøring, jf nedenfor. Fordelen med en slik toleddet ordning er blant annet at selskapet i første omgang får mulighet til å ordne opp i sine forsømmelser uten at det skapes unødig publisitet omkring forholdet.
I varselet får selskapet en frist til å bringe forholdet i orden, og opplysning om følgene av at fristen oversittes. Tatt i betraktning viktigheten av de avgjørelser det er tale om å treffe, bør ikke fristen være for kort. Departementet mener at den passende kan settes til en måned.
Dersom selskapet ikke bringer forholdet i orden i løpet av fristen, gjentar Brønnøysundregistrene varselet i form av en offentlig kunngjøring i Norsk lysingsblad og en alminnelig lest avis på selskapets forretningssted. Kunngjøringen må i tilfelle, som det første varselet, inneholde opplysning om at vilkårene for tvangsoppløsning foreligger, samtidig som selskapet gis en ny frist til å bringe forholdet i orden. Denne fristen bør etter departementets syn være noe kortere enn den første fristen. Departementet foreslår en frist på to uker. I tillegg må kunngjøringen inneholde opplysning om følgene av at fristen oversittes (…).
Dersom selskapet heller ikke ved utløpet av denne fristen har brakt forholdet i orden, oversender Brønnøysundregistrene saken til skifteretten, som avsier kjennelse om oppløsning dersom vilkårene er til stede. I samsvar med Oslo skifteretts forslag, går departementet inn for at det på dette stadium ikke skal være nødvendig med ytterligere varsler, innkallinger til rettsmøte m.v. Selskapet har tidligere mottatt to varsler, og har hatt relativt god tid til å rette på forholdet. Behovet for å gi selskapet enda en mulighet til å unngå oppløsning, synes derfor å være lite. Som en følge av departementets forslag om at vilkårene for oppløsning skal kunne bedømmes ut fra de meldinger selskapet har gitt til Brønnøysundregistrene, er det heller ikke noe stort behov for å innkalle til rettsmøte i forbindelse med avsigelsen av oppløsningskjennelsen. Behandlingen ved skifterettene vil på denne måten kunne foregå meget summarisk, noe som etter departementets syn er en fordel.”

Aksjelova § 16-16 første ledd krev som nemnt at Føretaksregisteret eller Rekneskapsregisteret skal ”gi selskapet varsel”. Det nærare innhaldet i dette kravet tek ikkje lova eller forarbeida direkte stilling til.

I ein orskurd 30. mars 2009 (Rt. 2009 side 414) tok Høgsteretts ankeutval stilling til spørsmålet om det er eit vilkår for tvangsoppløysing at varsel etter § 16-16 første ledd er kome fram til adressaten, eller om det er tilstrekkeleg at varselet er sendt til rett adresse. Selskapet i saka hevda at det ikkje hadde motteke varselet. Selskapet nekta ikkje for at varselet var kunngjort etter § 16-16 andre ledd, men hevda at det ikkje hadde oppdaga kunngjeringa. Lagmannsretten hadde – med særleg tilvising til forarbeida og føremålet med endringa av varslingsreglane – kome til at varslingsplikta var oppfylt.

Høgsteretts ankeutval tok utgangspunkt i at ordlyden i § 16-16 første ledd ikkje løyser spørsmålet, og at det heller ikkje er sagt noko uttrykkeleg i lovforarbeida. Ankeutvalet var einig i at føremålet med lovendringa støtta opp om det resultatet lagmannsretten var kome til, men kom likevel til ein annan konklusjon enn lagmannsretten. I premiss 16-18 i orskurden uttaler ankeutvalet:

”(16) (…) De aktuelle hensyn kan imidlertid ikke trekkes for langt. Forenklingen lå først og fremst i at varslingen skulle håndteres av Foretaksregisteret, som ville ha bedre muligheter enn skifterettene til en automatisering av varslene.
(17) Innføringen av en toleddet prosess hadde dessuten en side til rettssikkerhetsgarantier, og det er i proposisjonen side 141 fremhevet at fristen som gis ved det første varselet, ikke bør være for kort da det er tale om viktige avgjørelser. I praksis vil det være mange selskaper som ikke følger med på kunngjøringer. Det er videre ikke helt uvanlig at årsaken til at et varsel ikke er mottatt av adressaten, skyldes feil som adressaten ikke kan klandres for, som feil begått av postverket. Den fremste rettsikkerhetsgarantien vil derfor ligge i et krav om at selskapet har mottatt varselet.
(18) Utvalget har funnet tolkningen av § 16-16 tvilsom, men mener at rettssikkerhetshensyn bør tillegges avgjørende vekt. § 16-16 må etter dette forstås slik at varselet må være kommet frem til adressaten. Lagmannsretten har lagt til grunn feil lovforståelse, og lagmannsrettens kjennelse må oppheves.”

Det må etter dette leggjast til grunn at det etter gjeldande rett er eit krav at varselet frå Føretaksregisteret eller Rekneskapsregisteret er kome fram til selskapet. Det vil ikkje vere nok at Brønnøysundregistra kan godtgjere at varsel etter § 16-16 første ledd er sendt, og at det deretter er kunngjort etter § 16-16 andre ledd.