St.prp. nr. 11 (2006-2007)

Om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 64/2006 av 2. juni 2006 om innlemming i EØS-avtala av direktiv 2003/59/EF av 15. juli 2003 om grunnleggjande kvalifisering og regelmessig opplæring av førarar av visse veggåande køyretøy for transport av gods eller passasjerar

Til innhaldsliste

2 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/59/EF av 15. juli 2003 om grunnleggende kvalifisering og regelmessig opplæring av førere av visse veigående kjøretøyer for transport av gods eller passasjerer, om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 og rådsdirektiv 91/439/EØF og om oppheving av rådsdirektiv 76/914/EØF

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 71,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité 2,

etter samråd med Regionkomiteen,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 3, og

ut fra følgende betraktninger:

  • 1) Artikkel 5 nr. 1, 2 og 4 i forordning (EØF) nr. 3820/85 4 fastsetter at visse førere som driver gods- eller passasjertransport på vei, må inneha eksamensbevis for faglig dyktighet, avhengig av deres alder, hvilken kjøretøygruppe som brukes og kjørestrekning, i samsvar med fellesskapsreglene om minstekrav til opplæring av visse førere av veitransportkjøretøyer. Disse minstekravene er fastsatt i direktiv 76/914/EØF 5.

  • 2) Siden bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 3820/85 får anvendelse på bare en svært liten prosentandel førere, og obligatorisk opplæring av førere for tiden kreves bare i noen få medlemsstater, utøver flertallet av førerne som nå kjører på Fellesskapets territorium, sitt yrke bare på grunnlag av et førerkort.

  • 3) For å gjøre det mulig for førerne å oppfylle de nye kravene som følger av utviklingen av veitransportmarkedet, bør fellesskapsreglene få anvendelse på alle førere, enten de kjører som selvstendig næringsdrivende eller som lønnstakere, og enten det skjer for egen eller en annens regning.

  • 4) Målet med å fastsette nye fellesskapsregler er å kvalitetssikre, ved et eksamensbevis, førerens egnethet for yrket som fører, samt adgang til faktisk utøvelse av kjørevirksomhet.

  • 5) Formålet med plikten til å ha en grunnleggende kvalifisering og å gjennomgå regelmessig opplæring, er nærmere bestemt å styrke trafikksikkerheten og førerens sikkerhet, også under operasjoner som føreren foretar mens kjøretøyet står stille. Det moderne aspektet ved føreryrket burde dessuten vekke unge menneskers interesse for yrket, noe som burde bidra til å rekruttere nye førere i en tid med knapphet på slike.

  • 6) For å unngå ulikheter i konkurransevilkårene, bør dette direktiv få anvendelse på kjørevirksomhet som utøves både av en medlemsstats statsborgere og av tredjestaters statsborgere som er ansatt i eller som brukes av et foretak etablert i en medlemsstat.

  • 7) For å kunne fastslå at føreren oppfyller sine plikter, bør medlemsstatene utstede et bevis for faglig dyktighet til føreren, heretter kalt dyktighetsbevis, som bekrefter vedkommendes grunnleggende kvalifisering eller regelmessige opplæring.

  • 8) På grunn av forskjellene mellom nåværende systemer i visse medlemsstater, bør medlemsstatene kunne velge mellom flere muligheter, for å lette gjennomføringen av bestemmelsene om grunnleggende kvalifisering.

  • 9) For å opprettholde førerkvalifikasjonen, bør eksisterende førere pålegges å gjennomgå regelmessig opplæring i de ferdigheter som er viktige for yrket.

  • 10) Minstekravene som skal oppfylles for grunnleggende kvalifisering og regelmessig opplæring, dreier seg om de sikkerhetsregler som skal følges under kjøring og når kjøretøyet står stille. Utvikling av defensiv kjøring (å forutse fare, ta hensyn til andre trafikanter), som går hånd i hånd med rasjonelt drivstofforbruk, vil ha en positiv virkning både på samfunnet og på selve veitransportsektoren.

  • 11) Dette direktiv bør ikke påvirke de rettigheter som er ervervet av en fører som har hatt nødvendig førerkort for å drive kjørevirksomhet siden før datoen fastsatt for å skaffe dyktighetsbeviset som bekrefter den tilsvarende grunnleggende kvalifisering eller regelmessige opplæring.

  • 12) Bare opplæringssentre som er godkjent av vedkommende myndigheter i medlemsstatene, bør kunne arrangere kursene fastsatt for grunnleggende kvalifisering og regelmessig opplæring. For å sikre disse sentrenes kvalitet, bør vedkommende myndigheter fastsette harmoniserte kriterier for godkjenning av dem, herunder et påvist godt faglig dyktighetsnivå.

  • 13) Oppgaven med å arrangere prøvene fastsatt i forbindelse med grunnleggende kvalifisering og regelmessig opplæring bør tillegges ikke bare medlemsstatenes vedkommende myndigheter, men også organer som de utpeker. På grunn av dette direktivs betydning for trafikksikkerheten og for like konkurransevilkår, bør medlemsstatenes vedkommende myndigheter føre tilsyn med slike prøver.

  • 14) Medlemsstatene bør fastsette at første del av regelmessig opplæring skal fullføres, og de bør utstede det tilsvarende dyktighetsbeviset, innen fem år enten etter utstedelsesdatoen for dyktighetsbeviset som bekrefter grunnleggende kvalifisering, eller etter utløpsdatoen for tidsfristen fastsatt for at visse førere kan gjøre gjeldende sine ervervede rettigheter. Disse tidsfristene bør også kunne forkortes eller forlenges. Etter første regelmessige opplæring bør føreren gjennomgå regelmessig opplæring hvert femte år.

  • 15) For å bekrefte at en fører som er statsborger i en medlemsstat, innehar ett av de dyktighetsbevis som er fastsatt i dette direktiv, og for å lette gjensidig godkjenning av de forskjellige dyktighetsbevisene, bør medlemsstatene påføre den harmoniserte fellesskapskoden for dette formål, samt utløpsdatoen for koden, enten på førerkortet eller på førerens nye kvalifikasjonsbevis, som skal være gjensidig godkjent av medlemsstatene og som det er fastsatt en harmonisert modell for i dette direktiv. Dette beviset bør oppfylle samme sikkerhetskrav som førerkortet, da de rettigheter det gir, er viktige for trafikksikkerheten og like konkurransevilkår. Den mulighet som medlemsstatene gis til å påføre fellesskapskoden på det nye kortet, bør gjøre det mulig for dem å fastsette en gyldighetsperiode for førerkort som ikke faller sammen med utløpsdatoen for den regelmessige opplæringens gyldighet, i og med at direktiv 91/439/EØF 6 fastsetter at hver medlemsstat fortsatt skal ha rett til å bestemme gyldighetsperioden for førerkortene den utsteder, på grunnlag av nasjonale kriterier.

  • 16) Det bør gjøres endringer i vedlegg I og Ia til direktiv 91/439/EØF for å tilføye til listen med harmoniserte koder og underkoder fastsatt i disse vedleggene, den nye fellesskapskoden som bestemmer sluttdatoen for når en fører oppfyller kravet om faglig dyktighet, enten det dreier seg om grunnleggende kvalifisering eller regelmessig opplæring.

  • 17) Det bør fastsettes særskilte sertifiseringsbestemmelser for førere som omfattes av dette direktiv og som er statsborgere i tredjestater.

  • 18) Kommisjonen bør overvåke gjennomføringen av dette direktiv, særlig på grunn av de forskjellige systemene for grunnleggende kvalifisering det fastsetter, og den bør framlegge en rapport om dette for Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen.

  • 19) På grunn av det betydelige antall førere som omfattes av dette direktiv, bør bestemmelsene om grunnleggende kvalifisering få anvendelse i to trinn, avhengig av om det dreier seg om persontransport eller godstransport. Når anvendelsen av dette direktiv skjer trinnvis for grunnleggende kvalifisering av førere av kjøretøyer som driver gods- og persontransport, bør det også være mulig å fastsette trinnvis innføring av regelmessig opplæring.

  • 20) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 7.

  • 21) For å ta hensyn til anvendelsen på to forskjellige datoer av bestemmelsene om grunnleggende kvalifisering, bør de aktuelle bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 3820/85 samt direktiv 76/914/EØF oppheves.

  • 22) For å respektere prinsippene i fellesskapsretten, er det likevel ønskelig at førere av kjøretøyer som brukes til å utføre transport når dette anses å ha mindre konsekvenser for trafikksikkerheten eller når kravene i dette direktiv ville påføre en uforholdsmessig stor økonomisk eller sosial byrde, unntas fra anvendelsen av dette direktiv.

  • 23) Siden målet med de foreslåtte tiltak, dvs. å fastsette en standard for grunnleggende kvalifisering og regelmessig opplæring i hele Fellesskapet, ikke kan nås på tilfredsstillende måte av medlemsstatene og derfor, på grunn av omfanget og virkningene av de foreslåtte tiltak, bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet vedta tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet fastsatt i artikkel 5 i traktaten. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i samme artikkel, går dette direktiv ikke ut over det som er nødvendig for å oppnå målet —

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

Virkeområde

Dette direktiv får anvendelse på kjørevirksomhet som utøves av:

  1. en medlemsstats statsborgere, og

  2. tredjestaters statsborgere som er ansatt i eller som brukes av et foretak etablert i en medlemsstat,

heretter kalt «førere», som driver veitransport i Fellesskapet, på veier som er åpne for allmennheten, og som bruker:

  • kjøretøyer som det kreves førerkort i gruppe C1, C1+E, C eller C+E for, i henhold til direktiv 91/439/EØF, eller førerkort som er godkjent som likeverdig,

  • kjøretøyer som det kreves førerkort i gruppe D1, D1+E, D eller D+E for, i henhold til direktiv 91/439/EØF, eller førerkort som er godkjent som likeverdig.

Artikkel 2

Unntak

Dette direktiv får ikke anvendelse på førere av:

  1. kjøretøyer med største tillatte hastighet på ikke mer enn 45 km/t,

  2. kjøretøyer som brukes av de væpnede styrker, sivilforsvar, brannvesen og styrker med ansvar for å opprettholde offentlig orden, eller som er under disses kontroll,

  3. kjøretøyer som gjennomgår prøver på vei med henblikk på teknisk utvikling, reparasjon eller vedlikehold, og nye eller ombygde kjøretøyer som ennå ikke er tatt i bruk,

  4. kjøretøyer som brukes under unntakstilstand eller i redningsaksjoner,

  5. kjøretøyer som brukes til kjøreopplæring av personer som ønsker å skaffe seg førerkort eller dyktighetsbevis, i henhold til artikkel 6 og artikkel 8 nr. 1,

  6. kjøretøyer som brukes til ikke-kommersiell transport av passasjerer eller gods for private formål,

  7. kjøretøyer som frakter materiell eller utstyr som skal brukes av føreren i utøvelsen av hans eller hennes yrke, forutsatt at kjøring av kjøretøyet ikke er førerens hovedvirksomhet.

Artikkel 3

Kvalifikasjon og opplæring

  1. Kjørevirksomhet i henhold til artikkel 1 skal forutsette obligatorisk grunnleggende kvalifisering og obligatorisk regelmessig opplæring. For dette formål skal medlemsstatene fastsette:

    1. et system for grunnleggende kvalifisering

      Medlemsstatene skal velge mellom følgende to muligheter:

      1. en kombinasjon av kursdeltaking og en prøve

        I samsvar med vedlegg I del 2 nr. 2.1, består denne formen for grunnleggende kvalifisering av obligatorisk kursdeltaking i et bestemt tidsrom. Det skal avsluttes med en prøve. Ved bestått prøve skal kvalifiseringen bekreftes ved et dyktighetsbevis i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav a);

      2. bare prøver

        I samsvar med vedlegg I del 2 nr. 2.2, består denne formen for grunnleggende kvalifisering ikke av obligatorisk kursdeltaking, men bare av teoretiske og praktiske prøver. Ved beståtte prøver skal kvalifiseringen bekreftes ved et dyktighetsbevis i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav b).

        En medlemsstat kan likevel tillate en fører å kjøre på statens territorium før han eller hun får et dyktighetsbevis, når vedkommende gjennomgår et nasjonalt yrkesopplæringskurs på minst seks måneder, i løpet av et tidsrom på høyst tre år. Innenfor dette yrkesopplæringskurset kan prøvene nevnt i punkt i) og ii) fullføres trinnvis.

    2. et system med regelmessig opplæring

      I samsvar med vedlegg I del 4 består regelmessig opplæring av obligatorisk kursdeltaking. Det skal bekreftes ved et dyktighetsbevis i henhold til artikkel 8 nr. 1.

  2. Medlemsstatene kan også fastsette et system med hurtigere grunnleggende kvalifisering slik at en fører kan kjøre i de tilfeller som er nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav a) punkt ii) og bokstav b) og i artikkel 5 nr. 3 bokstav a) punkt i) og bokstav b).

    I samsvar med vedlegg I del 3 skal hurtigere grunnleggende kvalifisering bestå av obligatorisk kursdeltaking. Den skal avsluttes med en prøve. Ved bestått prøve skal kvalifiseringen bekreftes ved et dyktighetsbevis i henhold til artikkel 6 nr. 2.

  3. Medlemsstatene kan frita førere som fått det bevis for faglig dyktighet som er fastsatt i direktiv 96/26/EF 8, fra prøvene nevnt i nr. 1 bokstav a) punkt i) og ii) og i nr. 2 i de emner som omfattes av prøven fastsatt i direktivet, og eventuelt fra å delta i den delen av kurset som svarer til disse emnene.

Artikkel 4

Ervervede rettigheter

Følgende førere skal være fritatt fra kravet om grunnleggende kvalifisering:

  1. førere som har førerkort i gruppe D1, D1+E, D eller D+E, eller førerkort godkjent som likeverdig, utstedt senest to år etter siste dato for gjennomføring av dette direktiv,

  2. førere som har førerkort i gruppe C1, C1+E, C eller C+E, eller førerkort godkjent som likeverdig, utstedt senest tre år etter siste dato for gjennomføring av dette direktiv.

Artikkel 5

Grunnleggende kvalifisering

  1. For adgang til grunnleggende kvalifisering skal det ikke kreves at det tilsvarende førerkortet innehas på forhånd.

  2. Førere av et kjøretøy beregnet på godstransport kan kjøre:

    1. fra fylte 18 år:

      1. et kjøretøy i førerkortgruppe C og C+E, forutsatt at de har et dyktighetsbevis i henhold til artikkel 6 nr. 1,

      2. et kjøretøy i førerkort gruppe C1 og C1+E, forutsatt at de har et dyktighetsbevis i henhold til artikkel 6 nr. 2,

    2. fra fylte 21 år, et kjøretøy førerkortgruppe C og C+E, forutsatt at de har et dyktighetsbevis i henhold til artikkel 6 nr. 2.

  3. Førere av et kjøretøy beregnet på persontransport kan kjøre:

    1. fra fylte 21 år:

      1. et kjøretøy i førerkortgruppe D og D+E for å drive persontransport i rute, der ruten ikke overstiger 50 kilometer, og et kjøretøy i førerkortgruppe D1 og D1+E, forutsatt at det har et dyktighetsbevis i henhold til artikkel 6 nr. 2.

        Hver medlemsstat kan tillate at førere av kjøretøyer i en av ovennevnte grupper kan kjøre slike kjøretøyer på statens territorium fra fylte 18 år, forutsatt at de har et dyktighetsbevis i henhold til artikkel 6 nr. 1,

      2. et kjøretøy i førerkortgruppe D og D+E, forutsatt at de har et dyktighetsbevis i henhold til artikkel 6 nr. 1.

        Hver medlemsstat kan tillate at førere av kjøretøyer i en av ovennevnte grupper kan kjøre slike kjøretøyer på statens territorium fra fylte 20 år, forutsatt at de har et dyktighetsbevis i henhold til artikkel 6 nr. 1. Denne alderen kan reduseres til 18 år dersom føreren kjører slike kjøretøyer uten passasjerer;

    2. fra fylte 23 år, et kjøretøy i førerkortgruppe D og D+E, forutsatt at de har et dyktighetsbevis i henhold til artikkel 6 nr. 2.

  4. Med forbehold for aldergrensene fastsatt i nr. 2, skal førere som driver godstransport og som har et dyktighetsbevis i henhold til artikkel 6 for en av gruppene fastsatt i nr. 2 i denne artikkel, være fritatt fra å skaffe et slikt dyktighetsbevis for noen annen kjøretøygruppe nevnt i samme nummer.

    Disse bestemmelsene får anvendelse på samme vilkår for førere som driver persontransport i gruppene nevnt i nr. 3.

  5. Førere som driver godstransport og som utvider eller endrer sin virksomhet for å drive persontransport, eller omvendt, og som innehar et dyktighetsbevis i henhold til artikkel 6, skal ikke pålegges å gjenta de felles delene av den grunnleggende kvalifiseringen, men bare de deler som særskilt gjelder den nye kvalifikasjonen.

Artikkel 6

Dyktighetsbevis som bekrefter grunnleggende kvalifisering

  1. Dyktighetsbevis som bekrefter grunnleggende kvalifisering

    1. Dyktighetsbevis utstedt på grunnlag av kursdeltaking og en prøve

      I samsvar med artikkel 3 nr. 1 bokstav a) punkt i) skal medlemsstatene kreve at førerkandidater deltar på kurs ved et opplæringssenter godkjent av vedkommende myndigheter i samsvar med vedlegg I del 5, heretter kalt «godkjent opplæringssenter». Disse kursene skal omfatte alle emner nevnt i vedlegg I del 1. Denne opplæringen skal avsluttes med bestått prøve fastsatt i vedlegg I del 2 nr. 2.1. Medlemsstatenes vedkommende myndigheter eller et organ utpekt av dem skal arrangere denne prøven, som skal ta sikte på å kontrollere om førerkandidaten har det kunnskapsnivå som kreves i vedlegg I del 1, i ovennevnte emner. Disse myndigheter eller organer skal føre tilsyn med prøven og, ved bestått prøve, utstede et dyktighetsbevis som bekrefter grunnleggende kvalifisering, til føreren.

    2. Dyktighetsbevis utstedt på grunnlag av prøver

      I samsvar med artikkel 3 nr. 1 bokstav a) punkt ii) skal medlemsstatene kreve at førerkandidater består de teoretiske og praktiske prøvene nevnt i vedlegg I del 2 nr. 2.2. Medlemsstatenes vedkommende myndigheter eller et organ utpekt av dem skal arrangere disse prøvene, som skal ta sikte på å kontrollere om førerkandidaten har det kunnskapsnivå som kreves i vedlegg I del 1, i alle ovennevnte emner. Disse myndigheter eller organer skal føre tilsyn med prøvene og, ved beståtte prøver, utstede et dyktighetsbevis som bekrefter grunnleggende kvalifisering, til føreren.

  2. Dyktighetsbevis som attesterer hurtigere grunnleggende kvalifisering

    I samsvar med artikkel 3 nr. 2 skal medlemsstatene kreve at førerkandidater deltar på kurs ved et godkjent opplæringssenter. Disse kursene skal omfatte alle emner nevnt i vedlegg I del 1.

    Denne opplæringen skal avsluttes med prøven fastsatt i vedlegg I del 3. Medlemsstatenes vedkommende myndigheter eller et organ utpekt av dem skal arrangere denne prøven, som skal ta sikte på å kontrollere om førerkandidaten har det kunnskapsnivå som kreves i vedlegg I del 1, i ovennevnte emner. Disse myndigheter eller organer skal føre tilsyn med prøven og, ved bestått prøve, utstede et dyktighetsbevis som bekrefter hurtigere grunnleggende kvalifisering, til føreren.

Artikkel 7

Regelmessig opplæring

Regelmessig opplæring skal bestå av opplæring som gjør det mulig for innehaverne av et dyktighetsbevis i henhold til artikkel 6 og førerne nevnt i artikkel 4, å ajourføre kunnskapen som er viktig for deres arbeid, med spesiell vekt på trafikksikkerhet og et mer rasjonelt drivstofforbruk.

Denne opplæringen skal arrangeres av et godkjent opplæringssenter, i samsvar med vedlegg I del 5. Dersom en fører går over til et annet foretak, må det tas hensyn til regelmessig opplæring som allerede er gjennomgått.

Regelmessig opplæring skal ta sikte på å utvide og revidere noen av de emner som er nevnt i vedlegg I del 1.

Artikkel 8

Dyktighetsbevis som bekrefter regelmessig opplæring

  1. Når en fører har fullført regelmessig opplæring som nevnt i artikkel 7, skal medlemsstatenes vedkommende myndigheter eller det godkjente opplæringssenteret utstede et dyktighetsbevis som bekrefter regelmessig opplæring, til ham eller henne.

  2. Følgende førere skal følge et første kurs med regelmessig opplæring:

    1. innehavere av et dyktighetsbevis i henhold til artikkel 6, innen fem år etter utstedelsesdatoen for dyktighetsbeviset,

    2. førerne nevnt i artikkel 4, innen fem år etter de respektive datoer nevnt i artikkel 14 nr. 2, i samsvar med en tidsplan bestemt av medlemsstatene.

    Medlemsstatene kan forkorte eller forlenge tidsrommene nevnt i bokstav a) og b), bl.a. slik at de sammenfaller med førerkortets utløpsdato eller slik at de muliggjør en gradvis innføring av regelmessig opplæring. Tidsrommet kan likevel ikke være kortere enn tre år eller lengre enn sju år.

  3. En fører som har fullført et første kurs med regelmessig opplæring i henhold til nr. 2, skal gjennomgå regelmessig opplæring hvert femte år, før utløpet av gyldighetsperioden for dyktighetsbeviset som bekrefter regelmessig opplæring.

  4. Innehavere av dyktighetsbeviset i henhold til artikkel 6 eller dyktighetsbeviset i henhold til nr. 1 i denne artikkel, og førerne nevnt i artikkel 4 som har sluttet å utøve yrket og ikke oppfyller kravene i nr. 1, 2 og 3, skal gjennomgå et kurs med regelmessig opplæring før yrkesutøvelsen kan gjenopptas.

  5. Førere som driver gods- eller persontransport på vei og som har fullført kurs med regelmessig opplæring for en av førerkortgruppene i artikkel 5 nr. 2 og 3, skal være fritatt for plikten til å gjennomgå ytterligere regelmessig opplæring for en annen av gruppene fastsatt i disse numrene.

Artikkel 9

Opplæringssted

Førere nevnt i artikkel 1 bokstav a) skal skaffe seg den grunnleggende kvalifiseringen nevnt i artikkel 5, i den medlemsstat der de har sitt vanlige bosted, i henhold til artikkel 14 i forordning (EØF) nr. 3821/85 9.

Førere nevnt i artikkel 1 bokstav b) skal skaffe seg denne kvalifikasjonen i den medlemsstat der foretaket er etablert eller i den medlemsstat som har utstedt arbeidstillatelse til dem.

Førere nevnt i artikkel 1 bokstav a) og b) skal gjennomgå regelmessig opplæring nevnt i artikkel 7 i den medlemsstat der de har sitt vanlige bosted eller i medlemsstaten de arbeider i.

Artikkel 10

Fellesskapskode

  1. På grunnlag av dyktighetsbeviset nevnt i artikkel 6 og dyktighetsbeviset nevnt i artikkel 8 nr. 1, skal medlemsstatenes vedkommende myndigheter, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i artikkel 5 nr. 2 og 3 og artikkel 8, påføre fellesskapskoden fastsatt i nr. 2 i denne artikkel ved siden av de tilsvarende førerkortgruppene:

    • enten på førerkortet,

    • eller på førerens kvalifikasjonsbevis utstedt i samsvar med modellen vist i vedlegg II.

    Førerens kvalifikasjonsbevis utstedt av medlemsstatene skal være gjensidig godkjent. Når beviset utstedes, skal vedkommende myndigheter kontrollere gyldigheten av det førerkort hvis nummer er nevnt på beviset.

  2. Følgende fellesskapskode skal tilføyes på listen over harmoniserte fellesskapskoder fastsatt i vedlegg I og Ia til direktiv 91/439/EØF:

    • «95. Fører som har dyktighetsbevis som tilfredsstiller kravet til faglig dyktighet nevnt i artikkel 3, til … (f.eks. 95. 01.01.2012).»

    1. En fører nevnt i artikkel 1 bokstav b) som kjører kjøretøyer som brukes til godstransport på vei, skal bevise at han eller hun har den kvalifikasjon og opplæring som er fastsatt i dette direktiv, ved hjelp av førerattesten fastsatt i forordning (EF) nr. 484/2002 10.

      I tillegg til attesten kan medlemsstaten utstede til denne føreren det kvalifikasjonsbevis som er fastsatt i vedlegg II, påført den aktuelle fellesskapskoden.

    2. En fører nevnt i artikkel 1 bokstav b) som kjører kjøretøyer som brukes til persontransport på vei, skal bevise at han eller hun har den kvalifikasjon og opplæring som er fastsatt i dette direktiv, ved hjelp av:

      • enten fellesskapskoden påført førerkortet etter fellesskapsmodellen, i den utstrekning vedkommende har et slikt førerkort, eller

      • førerens kvalifikasjonsbevis fastsatt i vedlegg II, påført den aktuelle fellesskapskoden, eller

      • en nasjonal attest med gyldighet som medlemsstatene gjensidig godkjenner på deres territorium.

Artikkel 11

Tilpasning til vitenskapelig og teknisk utvikling

De endringer som er nødvendige for å tilpasse vedlegg I og II til den vitenskapelige og tekniske utvikling, skal vedtas i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2.

Artikkel 12

Komitéframgangsmåte

  1. Kommisjonen skal bistås av en komité.

  2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

    Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.

  3. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.

Artikkel 13

Rapport

Innen 10. september 2011 skal Kommisjonen oversende Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen en rapport med en første vurdering av gjennomføringen av dette direktiv, særlig med hensyn til likeverdigheten av de forskjellige systemene for grunnleggende kvalifisering fastsatt i artikkel 3, og hvor virkningsfulle de er når det gjelder å nå det fastsatte kvalifikasjonsnivået. Rapporten skal eventuelt være vedlagt hensiktsmessige forslag.

Artikkel 14

Gjennomføring og anvendelse

  1. Medlemsstatene skal innen 10. september 2006 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

    Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

  2. Medlemsstatene skal anvende disse tiltakene:

    • fra 10. september 2008 når det gjelder den grunnleggende kvalifiseringen som kreves for å kjøre kjøretøyer i førerkortgruppe D1, D1+E, D og D+E,

    • fra 10. september 2009 når det gjelder den grunnleggende kvalifiseringen som kreves for å kjøre kjøretøyer i førerkortgruppe C1, C1+E, C og C+E.

    Medlemsstatene skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette og skal bistå hverandre ved anvendelsen av disse tiltakene.

Artikkel 15

Oppheving

  1. I artikkel 5 i forordning (EØF) nr. 3820/85 gjøres følgende endringer:

    1. nr. 1 oppheves med virkning fra 10. september 2009.

    2. nr. 2 og 4 oppheves med virkning fra 10. september 2008.

  2. Direktiv 76/914/EØF oppheves med virkning fra 10. september 2009.

  3. Lover og forskrifter vedtatt for å oppfylle direktiv 76/914/EØF får ikke lenger anvendelse:

    • fra 10. september 2008 på førere av kjøretøyer for persontransport på vei,

    • fra 10. september 2009 på førere av kjøretøyer for godstransport på vei.

Artikkel 16

Ikrafttredelse

Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i Den Europeiske Unions Tidende.

Artikkel 17

Adressater

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 15. juli 2003.

For EuropaparlamentetFor Rådet
P. COXG. TREMONTI
PresidentFormann

Vedlegg I

Minstekrav til kvalifisering og opplæring

Del 1: Emneliste

Den kunnskap som medlemsstatene skal ta hensyn til når de fastsetter grunnleggende kvalifisering og regelmessig opplæring for føreren, må omfatte minst de emner som er oppført i denne listen. Førerkandidater må nå det kunnskapsnivå og den praktiske kompetanse som er nødvendig for å kjøre kjøretøyer i den aktuelle førerkortgruppen med full sikkerhet.

Det minste kunnskapsnivået kan ikke være lavere enn nivå 2 i nivåstrukturen for opplæring fastsatt i vedlegg I til vedtak 85/368/EØF( 11), dvs. det nivå som nås ved obligatorisk skolegang, supplert med yrkesrettet opplæring.

  • 1. Videre opplæring i rasjonell kjøring på grunnlag av sikkerhetsregler

    Alle førerkort

  • 1.1. Mål: å kjenne overføringssystemets egenskaper for å gjøre best mulig bruk av det:

    kurver for en motors dreiemoment, effekt og særskilte forbruk, området for optimal bruk av turteller, diagrammer for girkassens utveksling.

  • 1.2. Mål: å kjenne sikkerhetsinnretningenes tekniske egenskaper og funksjon for å ha herredømme over kjøretøyet, minimalisere slitasje og hindre funksjonssvikt:

    særskilte kjennetegn ved hydraulisk/pneumatisk bremseanlegg, grenser for bruk av bremser og mellomakselbrems, kombinert bruk av bremser og mellomakselbrems, finne det beste forholdet mellom fart og utveksling, utnyttelse av kjøretøyets treghet, bruk av midler til å senke farten og bremse i utforbakker, tiltak som skal treffes ved feil.

  • 1.3. Mål: å kunne optimalisere drivstofforbruket:

    optimalisere drivstofforbruket ved å anvende kunnskapen fra nr. 1.1 og 1.2.

    Førerkort C, C+E, C1,C1+E

  • 1.4. Mål: å kunne laste kjøretøyet, med behørig hensyn til sikkerhetsregler og god bruk av kjøretøyet:

    krefter som påvirker kjøretøyer i bevegelse, bruk av girkassens utveksling i samsvar med kjøretøyets last og veiprofilen, beregning av nyttelast for kjøretøy eller vogntog, beregning av lastvolum, lastfordeling, konsekvenser av å overbelaste akselen, kjøretøyets stabilitet og tyngdepunkt, emballasjetyper og paller,

    hovedkategorier av gods som trenger sikring, stuings- og sikringsteknikker, bruk av sikringsstropper, kontroll av sikringsinnretninger, bruk av håndteringsutstyr, påsetting og avtaking av presenning.

    Førerkort D, D+E, D1,D1+E

  • 1.5. Mål: å kunne ivareta passasjerenes komfort og sikkerhet:

    justering av bevegelse i lengde- og sideretningen, hensynsfull trafikkatferd, plassering på veien, jevn bremsing, oppmerksomhet på overheng, bruk av særskilt infrastruktur (offentlige områder, egne felt), håndtering av konflikter mellom sikker kjøring og andre førerfunksjoner, samhandling med passasjerer, særegenheter ved visse passasjergrupper (funksjonshemmede, barn).

  • 1.6. Mål: å kunne laste kjøretøyet, med behørig hensyn til sikkerhetsregler og god bruk av kjøretøyet:

    krefter som påvirker kjøretøyer i bevegelse, bruk av girkassens utveksling i samsvar med kjøretøyets last og veiprofilen, beregning av nyttelast for kjøretøy eller vogntog, lastfordeling, konsekvenser av å overbelaste akselen, kjøretøyets stabilitet og tyngdepunkt.

  • 2. Anvendelse av regler

    Alle førerkort

  • 2.1. Mål: å kjenne de sosialrettslige rammevilkårene for veitransport og de regler som regulerer den:

    maksimale arbeidstidsperioder som gjelder i transportnæringen; prinsipper i og anvendelse og konsekvenser av forordning (EØF) nr. 3820/85 og (EØF) nr. 3821/85; straff for å unnlate å bruke fartsskriver, samt for gal bruk og forfalsking av den; kunnskap om de sosialrettslige rammevilkår for veitransport: førernes rettigheter og plikter med hensyn til grunnleggende kvalifisering og regelmessig opplæring.

    Førerkort C, C+E, C1,C1+E

  • 2.2. Mål: å kjenne regelverket for godstransport:

    driftstillatelser for transport, forpliktelser i henhold til standardavtaler om godstransport, utstedelse av dokumenter som inngår i transportavtalen, internasjonale transporttillatelser, forpliktelser i henhold til konvensjonen om avtale om internasjonal godstransport på vei, utstedelse av det internasjonale fraktbrevet, grensekryssing, speditører, spesielle følgedokumenter for gods.

    Førerkort D, D+E, D1,D1+E

  • 2.3. Mål: å kjenne regelverket for persontransport:

    transport av spesielle passasjergrupper, sikkerhetsutstyr om bord i buss, sikkerhetsbelter, lasting av kjøretøyet.

  • 3. Helse, trafikksikkerhet og miljøsikkerhet, service, logistikk

    Alle førerkort

  • 3.1. Mål: å bevisstgjøre førerne angående risikoene i trafikken og arbeidsulykker:

    arbeidsulykkestyper i transportsektoren, statistikk over trafikkulykker, lastebilers/turbussers ulykkesfrekvens, menneskelige, materielle og økonomiske konsekvenser.

  • 3.2. Mål: å kunne forebygge kriminalitet og smugling av ulovlige innvandrere:

    alminnelige opplysninger, konsekvenser for førere, forebyggende tiltak, kontrolliste, lovgivning om transportøransvar.

  • 3.3. Mål: å kunne forebygge fysiske risikoer:

    ergonomiske prinsipper: bevegelser og stillinger som utgjør en risiko, fysisk form, håndteringsøvelser, personlig beskyttelse.

  • 3.4. Mål: å være klar over betydningen av fysisk og psykisk skikkethet:

    prinsipper for sunt, balansert kosthold, virkninger av alkohol, legemidler eller andre stoffer som kan påvirke atferd, symptomer på, årsaker til og virkninger av tretthet og stress, den grunnleggende arbeid/hvile-syklusens avgjørende rolle.

  • 3.5. Mål: å kunne vurdere nødssituasjoner:

    atferd i en nødssituasjon: vurdere situasjonen, unngå forverring av en ulykke, tilkalle hjelp, hjelpe skadede og gi førstehjelp, reagere i tilfelle brann, evakuere de ombordværende i en lastebil/buss, ivareta alle passasjerers sikkerhet, reagere i tilfelle av aggresjon; grunnprinsipper for skriving av felles skademelding.

  • 3.6. Mål: å kunne ta i bruk atferd som bidrar til å øke verdien av et selskaps image:

    føreratferd og selskapets image: betydningen for selskapet av kvaliteten på den service føreren yter, førerens roller, personer som føreren kommer i kontakt med, vedlikehold av kjøretøyet, organisering av arbeidet, kommersielle og økonomiske følger av en tvist.

    Førerkort C, C+E, C1,C1+E

  • 3.7. Mål: å kjenne de økonomiske rammevilkårene for godstransport på vei og markedets organisering:

    veitransport sammenlignet med andre transportmåter (konkurranse, speditører), forskjellig virksomhet i veitransport (transport for en annens regning, egen regning, transporttilknyttet virksomhet), organisering av hovedtypene av transportforetak og transporttilknyttet virksomhet, forskjellig spesialisering innen transport (tankbil, transport med kontrollert temperatur osv.), endringer i næringen (diversifisering av de tjenester som ytes, jernbane–vei, underleverandører osv.).

    Førerkort D, D+E, D1,D1+E

  • 3.8. Mål: å kjenne de økonomiske rammevilkårene for persontransport på vei og markedets organisering:

    persontransport på vei sammenlignet med andre persontransportmåter (jernbane, privatbil), forskjellige virksomheter innen persontransport på vei, grensekryssing (internasjonal transport), organisering av de viktigste foretakstypene innen persontransport på vei.

Del 2: Obligatorisk grunnleggende kvalifisering fastsatt i artikkel 3 nr. 1 bokstav a)

  • 2.1. Valgmulighet med kombinasjon av kursdeltaking og prøve

    Den grunnleggende kvalifiseringen må omfatte undervisning i alle emner på listen i del 1. Varigheten av denne grunnleggende kvalifiseringen må være 280 timer.

    Hver førerkandidat må gjennomføre minst 20 timers individuell kjøring i et kjøretøy i den aktuelle gruppen som oppfyller minst kravene til prøvekjøretøyer i henhold til direktiv 91/439/EØF.

    Under individuell kjøring må førerkandidaten ledsages av en instruktør, ansatt ved et godkjent opplæringssenter. Hver fører kan kjøre i ikke mer enn åtte timer av de 20 timene med individuell kjøring på en egen bane eller en avansert simulator slik at kandidatens opplæring i rasjonell kjøring kan vurderes på grunnlag av sikkerhetsregler, særlig med hensyn til håndtering av kjøretøyet under forskjellige veiforhold og hvordan disse forandrer seg etter forskjellige atmosfæriske forhold og tid på døgnet.

    For førerne nevnt i artikkel 5 nr. 5 må varigheten av den grunnleggende kvalifiseringen være 70 timer, herunder fem timer individuell kjøring.

    Ved slutten av denne opplæringen skal medlemsstatenes vedkommende myndigheter eller organet som er utpekt av dem, gi føreren en skriftlig eller muntlig prøve. Prøven må omfatte minst ett spørsmål per mål nevnt i emnelisten i del 1.

  • 2.2. Valgmulighet med prøver

    Medlemsstatenes vedkommende myndigheter eller organet som er utpekt av dem, skal arrangere ovennevnte teoretiske og praktiske prøver for å undersøke om førerkandidaten har det kunnskapsnivå som kreves i del 1 når det gjelder de emner og mål som er oppført der.

    1. Den teoretiske prøven skal bestå av minst to deler:

      1. spørsmål som omfatter flervalgssvar, eller spørsmål som krever direkte svar, eller en kombinasjon av disse,

      2. studier av enkelttilfeller.

        Minstevarigheten av den teoretiske prøven skal være fire timer.

    2. Den praktiske prøven skal bestå av to deler:

      1. en kjøreprøve med sikte på å vurdere kandidatens opplæring i rasjonell kjøring på grunnlag av sikkerhetsregler. Prøven må om mulig foregå på veier utenfor tettbebyggelse, på veier med høy hastighet og på motorveier (eller lignende), og på alle former for bymessige veier som frambyr de forskjellige typer vanskeligheter en fører vil kunne møte. Det er ønskelig at denne prøven foregår under forhold med varierende trafikktetthet. Kjøretiden på veien må brukes optimalt for å vurdere kandidaten i alle trafikkområder som vil kunne møtes. Minstevarigheten av denne prøven skal være 90 minutter,

      2. en praktisk prøve som omfatter minst nr. 1.4, 1.5, 1.6, 3.2, 3.3 og 3.5.

      Minstevarigheten av denne prøven skal være 30 minutter.

      Kjøretøyet som brukes til den praktiske prøven, må oppfylle minst kravene til prøvekjøretøyer i henhold til direktiv 91/439/EØF.

      Den praktiske prøven kan utfylles med en tredje prøve som foregår på en egen bane eller en avansert simulator for å vurdere kandidatens opplæring i rasjonell kjøring på grunnlag av sikkerhetsregler, særlig med hensyn til håndtering av kjøretøyet under forskjellige veiforhold og hvordan disse forandrer seg etter forskjellige atmosfæriske forhold og tid på døgnet.

      Varigheten av denne valgfrie prøven er ikke fastlagt. Dersom føreren består en slik prøve, kan varigheten av den trekkes fra de 90 minuttene for kjøreprøven nevnt i punkt i), men tiden som trekkes fra, kan ikke være mer enn 30 minutter.

      For førerne nevnt i artikkel 5 nr. 5 må den teoretiske prøven være begrenset til de emner nevnt i del 1 som er relevante for kjøretøyene som den nye grunnleggende kvalifiseringen gjelder. Slike førere må likevel gjennomgå hele den praktiske prøven.

Del 3: Hurtigere grunnleggende kvalifisering fastsatt i artikkel 3 nr. 2

Hurtigere grunnleggende kvalifisering må omfatte undervisning i alle emner på listen i del 1. Varigheten må være 140 timer.

Hver førerkandidat må gjennomføre minst 10 timer individuell kjøring i et kjøretøy i den aktuelle gruppen som oppfyller minst kravene til prøvekjøretøyer i henhold til direktiv 91/439/EØF.

Under individuell kjøring må førerkandidaten ledsages av en instruktør, ansatt ved et godkjent opplæringssenter. Hver fører kan kjøre i ikke mer enn fire timer av de 10 timene med individuell kjøring på en egen bane eller en avansert simulator slik at kandidatens opplæring i rasjonell kjøring kan vurderes på grunnlag av sikkerhetsregler, særlig med hensyn til håndtering av kjøretøyet under forskjellige veiforhold og hvordan disse forandrer seg etter forskjellige atmosfæriske forhold og tid på døgnet.

For førerne nevnt i artikkel 5 nr. 5 må varigheten av den grunnleggende kvalifiseringen være 35 timer, herunder to og en halv time individuell kjøring.

Ved slutten av denne opplæringen skal medlemsstatenes vedkommende myndigheter eller organet som er utpekt av dem, gi føreren en skriftlig eller muntlig prøve. Prøven må omfatte minst ett spørsmål per mål nevnt i emnelisten i del 1.

Del 4: Obligatorisk regelmessig opplæring fastsatt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b)

Obligatoriske kurs med regelmessig opplæring skal arrangeres av et godkjent opplæringssenter. Varigheten skal være 35 timer hvert femte år, i perioder på minst sju timer. Slik regelmessig opplæring kan delvis gis på avanserte simulatorer.

Del 5: Godkjenning av grunnleggende kvalifisering og regelmessig opplæring

  • 5.1. Opplæringssentrene for grunnleggende kvalifisering og regelmessig opplæring må være godkjent av medlemsstatenes vedkommende myndigheter. Slik godkjenning kan gis bare etter skriftlig søknad. Søknaden må være vedlagt dokumenter, herunder:

    • 5.1.1. et tilfredsstillende kvalifiserings- og opplæringsprogram som spesifiserer emnene det undervises i og som angir den påtenkte gjennomføringsplanen og undervisningsmetodene,

    • 5.1.2. instruktørenes kvalifikasjoner og virksomhetsområder,

    • 5.1.3. opplysninger om lokalene der kursene holdes, undervisningsmateriale, hvilke ressurser som finnes for det praktiske arbeidet og vognparken som brukes,

    • 5.1.4. vilkårene for å delta på kursene (antall deltakere).

  • 5.2. Vedkommende myndighet må gi skriftlig godkjenning, på følgende vilkår:

    • 5.2.1. opplæringen må arrangeres i samsvar med dokumentene som er vedlagt søknaden,

    • 5.2.2. vedkommende myndighet må ha rett til å sende personer med fullmakt til å bistå ved kursene ved de godkjente sentrene, og må ha rett til å kontrollere slike sentre med henblikk på ressursene som brukes og god gjennomføring av kursene og prøvene,

    • 5.2.3. godkjenningen kan tilbakekalles eller midlertidig oppheves dersom vilkårene for godkjenning ikke lenger er oppfylt.

      Det godkjente senteret må garantere at instruktørene har god kjennskap til de nyeste reglene og opplæringskravene. Som ledd i en konkret utvelgelsesprosedyre må instruktørene dokumentere kunnskap om både emnene og undervisningsmetodene. Når det gjelder den praktiske delen av opplæringen, må instruktørene dokumentere erfaring som yrkessjåfør eller tilsvarende kjøreerfaring, som for eksempel kjørelærer for tunge kjøretøyer.

      Undervisningsprogrammet må være i samsvar med godkjenningen og må omfatte emnene på listen i del 1.

Vedlegg II

Bestemmelser om de europeiske fellesskaps modell for førerens kvalifikasjonsbevis

1. Bevisets fysiske kjennetegn må være i samsvar med ISO-standard 7810 og 7816-1.

Metodene for å verifisere bevisets fysiske kjennetegn for å sikre at disse tilfredsstiller internasjonale standarder må være i samsvar med ISO-standard 10373.

2. Beviset har to sider:

Side 1 inneholder:

  1. overskriften «førerens kvalifikasjonsbevis» trykt med store typer på de(t) offisielle språk i medlemsstaten som utsteder beviset,

  2. navnet på medlemsstaten som utsteder beviset (valgfritt),

  3. Nasjonalitetsmerket til medlemsstaten som utsteder beviset, trykt i negativ i et blått rektangel omgitt av tolv gule stjerner; nasjonalitetsmerkene er følgende:

    BBelgia
    DKDanmark
    DTyskland
    GRHellas
    ESpania
    FFrankrike
    IRLIrland
    IItalia
    LLuxembourg
    NLNederland
    AØsterrike
    PPortugal
    FINFinland
    SSverige
    UKDet forente kongerike
  4. opplysninger som er spesielle for beviset, nummerert slik:

    1. innehaverens etternavn,

    2. innehaverens fornavn,

    3. innehaverens fødselsdato og –sted,

      1. utstedelsesdato,

      2. utløpsdato,

      3. navn på utstedende myndighet (kan trykkes på side 2),

      4. et annet nummer enn førerkortets nummer, for administrasjonsformål (valgfritt),

      1. førerkortets nummer,

      2. serienummer,

    4. fotografi av innehaveren,

    5. innehaverens underskrift,

    6. innehaverens vanlige bosted eller postadresse (valgfritt),

    7. for hvilke (under)grupper av kjøretøyer føreren tilfredsstiller kravene til grunnleggende kvalifisering og regelmessig opplæring,

  5. overskriften «EF-modell» på språket eller språkene i medlemsstaten som utsteder beviset, og overskriften «førerens kvalifikasjonsbevis» på de øvrige offisielle språkene i Fellesskapet, trykt i blått på en slik måte at de danner bevisets bakgrunn:

    • tarjeta de cualificación del conductor

    • chaufføruddannelsesbevis

    • Fahrerqualifizierungsnachweis

    • δελτío επιμóρφωσης oδηγoύ

    • carte de qualification de conducteur

    • cárta cáilíochta tiomána

    • carta di qualificazione del conducente

    • kwalificatiekaart bestuurder

    • carta de qualificação do motorista

    • kuljettajan ammattipätevyyskortti

    • yrkeskompetensbevis för förare;

  6. referansefarger:

    • blå: Pantone Reflex blue,

    • gul: Pantone yellow;

Side 2 inneholder:

    • 9. for hvilke (under)grupper av kjøretøyer føreren tilfredsstiller kravene til grunnleggende kvalifisering og regelmessig opplæring,

    • 10. fellesskapskoden fastsatt i artikkel 10 i dette direktiv,

    • 11. plass til at medlemsstaten som utsteder beviset, eventuelt kan påføre uunnværlige administrasjonsopplysninger eller opplysninger om trafikksikkerhet (valgfritt). Dersom opplysningene er knyttet til en rubrikk i dette vedlegg, må det tilsvarende rubrikknummeret stå foran slike opplysninger,

  1. en forklaring av de nummererte rubrikkene som står på side 1 og 2 på beviset (minst rubrikk 1, 2, 3, 4 a), 4 b), 4 c), 5 a), 5 b) og 10).

    Dersom en medlemsstat ønsker å formulere disse tekstene på et annet nasjonalt språk enn ett av følgende språk: dansk, nederlandsk, engelsk, finsk, fransk, tysk, gresk, italiensk, portugisisk, spansk og svensk, skal den utarbeide en tospråklig versjon av beviset og bruke ett av ovennevnte språk, med forbehold for de øvrige bestemmelsene i dette vedlegg.

3. Sikkerhet, herunder personvern

Siktemålet med de forskjellige bestanddelene av beviset er å utelukke eventuell forfalskning eller ulovlig inngrep og å oppdage ethvert forsøk på dette.

Medlemsstaten må påse at bevisets sikkerhetsnivå minst tilsvarer førerkortets sikkerhetsnivå.

4. Særskilte bestemmelser

Etter samråd med Kommisjonen, kan medlemsstatene tilføye farger og merking, som for eksempel en strekkode, nasjonale symboler og sikkerhetselementer, med forbehold for de øvrige bestemmelsene i dette vedlegg.

I forbindelse med gjensidig godkjenning av beviser kan strekkoden ikke inneholde noen andre opplysninger enn dem som allerede forekommer leselig på førerens kvalifikasjonsbevis eller som er uunnværlige for prosessen med å utstede beviset.

EF-modell for førerens kvalifikasjonsbevis

Side 1

/* 303L0059/17/1 *

1. FØRERENS KVALIFIKASJONSBEVIS (MEDLEMSSTAT)

2. 6. FOTO

*/

Side 2

/* 303L0059/17/2 *

1. Etternavn

2. Fornavn

3. Fødselsdato og –sted

4a. Utstedelsesdato

4b. Administrativ utløpsdato

4c. Utstedt av

5a. Førerkort nr.

5b. Serienummer

10. EF-kode

*/

Fotnotar

1.

EFT C 154 E av 29.5.2001, s. 258 og EFT C 20 E av 28.1.2003, s. 263.

2.

EFT C 260 av 17.9.2001, s. 90.

3.

Europaparlamentets uttalelse av 17. januar 2002 (EFT C 271 E av 7.11.2002, s. 381), Rådets felles holdning av 5. desember 2002 (EFT C 32 E av 11.2.2003, s. 9) og europaparlamentsbeslutning av 8. april 2003 (ennå ikke kunngjort i EUT). Rådsbeslutning av 13. juni 2003.

4.

Rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 av 20. desember 1985 om harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale område innen veitransport (EFT L 370 av 31.12.1985, s. 1).

5.

Rådsdirektiv 76/914/EØF av 16. desember 1976 om minstekrav til opplæring av visse førere av veitransportkjøretøyer (EFT L 357 av 29.12.1976, s. 36).

6.

Rådsdirektiv 91/439/EØF av 29. juli 1991 om førerkort (EFT L 237 av 24.8.1991, s. 1). Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2000/56/EF (EFT L 237 av 21.9.2000, s. 45).

7.

EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.

8.

Rådsdirektiv 96/26/EF av 29. april 1996 om adgang til yrket som godstransportør og persontransportør på vei og om gjensidig godkjenning av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis med sikte på å lette slike transportørers faktiske utøvelse av etableringsadgangen i innenlandsk og internasjonal transportvirksomhet (EFT L 124 av 23.5.1996, s. 1). Direktivet sist endret ved direktiv 98/76/EF (EFT L 277 av 14.10.1998, s. 17).

9.

Rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 av 20. desember 1985 om bruk av fartsskriver innen veitransport (EFT L 370 av 3.12.1985, s. 8). Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1360/2002 (EFT L 207 av 5.8.2002, s. 1).

10.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 484/2002 av 1. mars 2002 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 881/92 og (EØF) nr. 3118/93 med henblikk på innføring av en førerattest (EFT L 76 av 19.3.2002, s. 1).

11.

Rådsvedtak 85/368/EØF av 16. juli 1985 om samsvar mellom de kvalifikasjoner som oppnås ved yrkesrettet opplæring i medlemsstatene i De europeiske fellesskap (EFT L 199 av 31.7.1985, s. 56).