St.prp. nr. 56 (2000-2001)

Om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS-komiteen om endring av protokoll 31 i EØS-avtala om EFTA/EØS-statane si deltaking i Fellesskapet sitt program for audiovisuell industri (MEDIA Plus 2001-2005)

Til innhaldsliste

2 Rådsbeslutning 2000/821/EF av 20. desember 2000 om iverksetting av et program for å fremme utvikling, distribusjon og markedsføring av europeiske audiovisuelle verk (MEDIA Plus - utvikling, distribusjon og markedsføring) (2001-2005)

(2000/821/EF)

RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 157 nr. 3,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité og

ut fra følgende betraktninger:

  1. Den 6. til 8. april 1998 avholdt Kommisjonen i samarbeid med det daværende formannskapet en europeisk audiovisuell konferanse om «utfordringer og muligheter i den digitale tidsalder» i Birmingham. Denne konsultasjonsprosessen viste at det er behov for et forbedret program til fremme av den europeiske audiovisuelle industrien, særlig når det gjelder utvikling, distribusjon og markedsføring av europeiske audiovisuelle verk. I den digitale tidsalder bidrar aktivitetene på det audiovisuelle området dessuten til å skape nye arbeidsplasser, særlig innenfor produksjon og spredning av audiovisuelt innhold.

  2. Rådet sluttet seg den 28. mai 1998 til konklusjonen av den europeiske audiovisuelle konferansen i Birmingham og understreket dermed ønskeligheten av å fremme utviklingen av en sterkt og konkurransedyktig europeisk audiovisuell programindustri, spesielt med tanke på det kulturelle mangfold i Europa og spesielle forhold i begrensede språkområder.

  3. I rapporten «Den digitale tidsalder og europeisk audiovisuell politikk» av 26. oktober 1998 fra høynivågruppen for audiovisuell politikk, erkjennes behovet for en styrking av støttetiltakene for filmindustrien og den audiovisuelle industrien, særlig ved å gi MEDIA-programmet ressurser som tilsvarer industriens omfang og strategiske betydning.

  4. Utfordringene på produksjons- og distribusjonssiden og når det gjelder å gjøre europeiske audiovisuelle verk tilgjengelige, var hovedtemaene for forumet for audiovisuelle spørsmål «European content for the digital millennium» som Rådets formannskap avholdt den 10. og 11. september 1999 i Helsingfors i samarbeid med Kommisjonen.

  5. I kommisjonsmeldingen til Europaparlamentet og Rådet med tittelen «Audiovisuell politikk: den videre utviklingen», innrømmer Kommisjonen behovet av økt offentlig støtte, særlig på fellesskapsnivå, for å styrke konkurranseevnen til den europeiske audiovisuelle industrien.

  6. I grønnbok om tilnærming mellom telekommunikasjons-, medie- og informasjonsteknologisektoren og følger for regelverket, understrekes risikoen for en mangel på kvalitetsinnhold på det digitale og analoge fjernsynsmarkedet.

  7. Den offentlige høringen om grønnboken viste at det er nødvendig å opprette gode rammevilkår for distribusjon og markedsføring av europeisk audiovisuelt innhold til de tradisjonelle og nye medier i et digitalt miljø.

  8. I sine konklusjoner av 27. september 1999 om resultatene av den offentlige høringen om grønnboken om tilnærming 1

    , oppfordret Rådet Kommisjonen til å ta hensyn til disse resultatene ved utarbeiding av forslag til tiltak for å styrke den europeiske audiovisuelle industrien, herunder multimediaindustrien.

  9. I kommisjonsmeldingen av 14. desember 1999 om «prinsipper og retningslinjer for fellesskapets audiovisuelle politikk i den digitale tidsalder», fastsatte Kommisjonen prioriteringene for sin virksomhet på det audiovisuelle området i perioden 2000 til 2005.

  10. Kommisjonen iverksatte et «handlingsprogram for å fremme utviklingen av den europeiske audiovisuelle industri (MEDIA) (1991- 1995)», som ble vedtatt ved rådsbeslutning 90/685/EØF 2

    , og som blant annet omfatter tiltak for å støtte utvikling og distribusjon av europeiske audiovisuelle verk.

  11. På bakgrunn av grønnbok om «Strategier for å styrke programindustrien som ledd i Den europeiske unions audiovisuelle politikk», framla Kommisjonen i november 1995 et forslag til rådsbeslutningen om opprettelse av et europeisk garantifond til fremme av film- og fjernsynsproduksjon 3

    som Europaparlamentet avga en positiv uttalelse om den 22. oktober 1996 4

    .

  12. Fellesskapsstrategien for utvikling og styrking av den europeiske audiovisuelle industrien ble bekreftet gjennom programmet MEDIA II (1996-2000) som ble vedtatt ved rådsbeslutning 95/563/EØF 5

    og ved rådsbeslutning 95/564/EØF 6

    . Sett i lys av de erfaringer som har blitt høstet gjennom dette programmet, bør programmets forlengelse sikres og de oppnådde resultater tas hensyn til.

  13. I sin rapport om resultatene av programmet MEDIA II (1996-2000) fra 1. januar 1996 til 30. juni 1998 gir Kommisjonen uttrykk for at programmet er i samsvar med nærhetsprinsippet i forholdet mellom fellesskapsstøtte og nasjonal støtte, ettersom innsatsområdene som omfattes av MEDIA II, supplerer innsatsområdene som tradisjonelt omfattes av de nasjonale støttemekanismene.

  14. Det er nødvendig å ta hensyn til de kulturelle aspektene innenfor den audiovisuelle sektor i samsvar med artikkel 151 nr. 4 i traktaten.

  15. I samsvar med forhandlingsmandatet som Rådet gav Kommisjonen, skal Den europeiske union under de kommende forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) på samme måte som ved Uruguay-runden sikre at fellesskapet og dets medlemsstater fortsatt kan ivareta og utvikle sine muligheter til å definere og gjennomføre sin kulturpolitikk og audiovisuelle politikk, slik at de kan beholde sitt kulturelle mangfold.

  16. Europaparlamentet, som støtter den samme metoden og anerkjenner den europeiske audiovisuelle sektorens spesielle rolle når det gjelder bevaring av et kulturelt mangfold, en sunn økonomi og ytringsfrihet, bekreftet på nytt, i sin beslutning av 18. november 1999, sin støtte til den handlefrihet innenfor den audiovisuelle politikken som ble oppnådd under Uruguay-runden, og gav uttrykk for at reglene i Generalavtalen om handel med tjenester (GATS) som gjelder kulturelle tjenester, særlig innenfor den audiovisuelle sektor, ikke må bringe WTO-partenes kulturelle mangfold og selvstendighet i fare.

  17. For å øke tilleggsverdien av fellesskapstiltakene er det nødvendig å sikre komplementaritet mellom de tiltak som gjennomføres på fellesskapsnivå og nasjonale støttetiltak.

  18. Det er nødvendig å skape sammenheng mellom denne beslutning og Kommisjonens tiltak i forbindelse med nasjonale støttetiltak for den audiovisuelle sektor, særlig med hensyn til å beholde det kulturelle mangfold i Europa, ved å gjøre det mulig å utvikle medlemsstatenes produksjonspotensial gjennom nasjonal politikk. Dessuten kan fellesskapsstøtte kombineres med all offentlig støtte.

  19. Framveksten av et europeisk audiovisuelt marked krever at det utvikles og produseres europeiske verk, dvs. verk som produseres i medlemsstatene og programmer fra europeiske tredjeland som deltar i MEDIA Plus-programmet, eller som har en samarbeidsramme som oppfyller betingelsene i rådsdirektiv 89/552/EØF av 3. oktober 1989 om samordning av visse bestemmelser om utøvelse av fjernsynsvirksomhet, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene 7

    .

  20. Den digitale revolusjon vil i løpet av de nærmeste årene gjøre europeiske audiovisuelle verk mer tilgjengelige og mer utbredt utenfor hjemlandet gjennom nye metoder for transport av audiovisuelt innhold.

  21. For at den audiovisuelle programindustrien skal kunne være konkurransedyktig, kreves det at man utnytter ny teknologi ved utvikling, produksjon og distribusjon av programmene. Derfor må man sikre en passende og effektiv samordning med de tiltak som iverksettes i samband med den nye teknologien, særlig Det europeiske fellesskaps femte rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjon (1998-2002), som ble vedtatt ved europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 182/1999/EF 8

    , det framtidige sjette rammeprogram og de nye mulighetene til flerspråklig produksjon, for å sikre sammenheng mellom tiltakene som iverksettes gjennom disse programmene, med spesiell fokus på behovene og mulighetene til små og mellomstore bedrifter som opererer på det audiovisuelle markedet.

  22. For å støtte europeiske audiovisuelle prosjekter, skal Kommisjonen undersøke muligheten for tilleggsfinansiering via andre fellesskapsordninger, særlig innenfor rammen for «e-Europa» og initiativene i konklusjonene til Det europeiske råd i Lisboa, f.eks. Den europeiske investeringsbank (EIB), Det europeiske investeringsfond (EIF) og rammeprogrammene for forskning. Fagfolk i den audiovisuelle sektoren bør informeres om de ulike støtteordningene som står til deres rådighet innenfor Den europeiske unions rammebestemmelser.

  23. I samsvar med konklusjonene til Det europeiske råd i Lisboa, skal Rådet og Kommisjonen innen utgangen av 2000 avlegge en rapport om den pågående gjennomgangen av EIBs og EIFs finansieringsordninger med henblikk på å omdirigere midlene slik at det ytes støtte til etablering av virksomheter, høyteknologivirksomheter og svært små foretak, samt andre risikokapitalinitiativ og garantiordninger som foreslås av EIB og EIF. I denne forbindelse bør det tas særlig hensyn til den audiovisuelle industrien for å forbedre konkurransedyktigheten og tilgangen til kapitalmarkedet.

  24. I sin rapport til Det europeiske råd om jobbmuligheter i informasjonssamfunnet, konstaterte Kommisjonen at det ligger et stort sysselsettingsskapende potensiale i de nye audiovisuelle tjenestene.

  25. I sin melding om fellesskapspolitikken for å støtte sysselsettingen, bekreftet Kommisjonen den positive virkningen MEDIA II-programmet har på sysselsetting i den audiovisuelle sektoren.

  26. Det er derfor viktig å fremme utviklingen av investeringer i den europeiske audiovisuelle industrien, og å oppfordre medlemsstatene til å på forskjellige måter oppfordre til skaping av nye arbeidsplasser.

  27. Det er viktig at MEDIA Plus-programmet gjør det mulig å skape et miljø som fremmer nye foretak og investeringer for å sikre den europeiske audiovisuelle industrien en plass i den globale økonomien, og til fremme av det kulturelle mangfold.

  28. Det bidrag til utviklingen av den audiovisuelle sektor som små og mellomstore bedrifter kan yte, bør utnyttes.

  29. Betingelsene for distribusjon og markedsføring av europeiske filmverk på det europeiske og internasjonale markedet bør forbedres. Det er nødvendig å oppfordre til samarbeid mellom distributører internasjonalt og nasjonalt, kinoeiere og produsenter, samt opprettelsen av et nettverk av distributører, særlig små og mellomstore bedrifter, og å støtte samordnede initiativ for å fremme fellestiltak for en europeisk programplanlegging.

  30. Det er nødvendig å forbedre vilkårene for fjernsynssending av europeiske verk på det europeiske og det internasjonale markedet. På bakgrunn av den viktige rollen som TV-kanaler kan ha når det gjelder spredning av europeiske verk, og den utilstrekkelige sendetiden disse verk for tiden har i programtilbudet, er det viktig at europeiske fjernsynsselskaper (som definert i artikkel 2 i direktiv 89/552/EØF), fremmer den europeiske spredning av programmer ved å kjøpe verk som er produsert i andre medlemsstater.

  31. Det er nødvendig å lette markedsadgangen for uavhengige europeiske produksjons- og distribusjonsselskaper, og å markedsføre såvel europeiske verk som europeiske foretak i den audiovisuelle sektoren.

  32. Offentlig tilgang til den europeiske audiovisuelle kulturarv bør forbedres, først og fremst ved at den digitaliseres og gjøres tilgjengelig på nett på europeisk nivå.

  33. Europeiske innehavere av verk bør oppfordres til å digitalisere sine kataloger og gjøre de tilgjengelig på nett, herunder arkiv og filmarven.

  34. Ved støtte til utvikling, distribusjon og markedsføring bør det tas hensyn til strukturelle mål som utvikling av muligheter i land eller regioner med lavere audiovisuell produksjonskapasitet og/eller med et begrenset geografisk eller språklig område, og/eller utvikling av en uavhengig europeisk produksjonssektor, særlig med hensyn til små og mellomstore bedrifter.

  35. De assosierte stater i Sentral- og Øst-Europa, samt Kypros, Malta, Tyrkia og de EFTA-land som er tilsluttet EØS-avtalen, har rett til å delta i fellesskapsprogrammer gjennom tilleggsbevilgninger og etter framgangsmåten som skal avtales med disse landene.

  36. De øvrige europeiske land som er parter i Den europeiske konvensjon om fjernsyn over landegrensene, er en integrert del av det europeiske audiovisuelle område og har derfor rett til å delta i dette programmet gjennom tilleggsbevilgninger og etter framgangsmåten som skal avtales mellom de berørte parter. Det bør også være mulig for disse landene, dersom de ønsker det og under hensyntagen til budsjettmessige overveielser eller prioriteringer innenfor deres audiovisuelle industrier, å delta i programmet innenfor rammen av et mer begrenset samarbeid gjennom tilleggsbevilgninger og særordninger som skal avtales mellom de berørte partene.

  37. Dersom man ønsker å åpne programmet for europeiske tredjestater, skal det først undersøkes om deres nasjonale lovgivning er forenlig med gjeldende fellesskapsrett, særlig rådsdirektiv 89/552/EØF.

  38. Samarbeid med ikke-europeiske tredjeland som utvikles på grunnlag av gjensidige og balanserte interesser, kan gi mulighet for en tilleggsverdi for den europeiske audiovisuelle industrien med hensyn til markedsføring, markedsadgang, distribusjon, spredning og utnytting av europeiske verk i disse landene. Åpningen for tredjeland vil øke bevisstheten om Europas kulturelle mangfold og fremme formidlingen av felles demokratiske verdier. Et slikt samarbeid bør utvikles gjennom tilleggsbevilgninger og særordninger som skal fastsettes gjennom avtaler mellom de berørte parter.

  39. Gjennom denne beslutning fastsettes et finansielt referansebeløp, som definert i punkt 34 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 6. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin og forbedring av den årlige budsjettbehandlingen 9

    , for hele programmets varighet, uten at det berører budsjettmyndighetenes myndighet i henhold til traktaten.

  40. De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne beslutning bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 10

    . -

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

Iverksetting av programmet og mål

  1. Ved denne beslutning iverksettes et program, heretter kalt programmet, for å fremme utvikling, distribusjon og markedsføring av europeiske audiovisuelle verk i og utenfor Fellesskapet, for perioden 1. januar 2001 til 31. desember 2005 med det formål å styrke den europeiske audiovisuelle industrien.

  2. Programmet har som mål å:

    1. forbedre konkurransedyktigheten til den europeiske audiovisuelle sektoren, herunder små og mellomstore bedrifter, på det europeiske og det internasjonale marked gjennom å støtte utvikling, distribusjon og markedsføring av europeiske audiovisuelle verk, under hensyntagen til utviklingen av nye teknologier,

    2. styrke de sektorer som bidrar til å forbedre tverrnasjonal utbredelse av europeiske verk,

    3. sikre respekt for og fremme det språklige og kulturelle mangfold i Europa,

    4. utvikle den europeiske audiovisuelle kulturarv, særlig ved at den digitaliseres og gjøres tilgjengelig på nett,

    5. utvikle den audiovisuelle sektoren i land eller regioner med lavere audiovisuell produksjonskapasitet og/eller med et begrenset geografisk eller språklig område, og styrke nettverk og tverrnasjonalt samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter og

    6. spredning av nye typer audiovisuelt innhold ved bruk av nye teknologier

Disse mål skal gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i vedlegget.

Artikkel 2

Programmets spesifikke mål med hensyn til utvikling

Programmet spesifikke mål med hensyn til utvikling er å:

  1. fremme, gjennom finansiell støtte, utviklingen av produksjonsprosjekter (dramatiseringer for kino eller fjernsyn, kreative dokumentarer, animasjonsfilmer for fjernsyn eller kino, verk som utnytter den audiovisuelle kulturarv og filmarven) som framlegges av uavhengige selskaper, særlig små og mellomstore bedrifter, og beregnet på det europeiske og det internasjonale marked, og

  2. fremme, gjennom finansiell støtte, utviklingen av produksjonsprosjekter som tar i bruk nye framstillings-, produksjons- og overføringsteknologier.

Artikkel 3

Programmets spesifikke mål med hensyn til distribusjon og spredning

Programmet spesifikke mål med hensyn til distribusjon og spredning er å:

  1. styrke den europeiske kinodistribusjonssektoren ved å oppmuntre distributører til å investere i produksjon, innkjøp, markedsføring og salgsfremmende tiltak av distribusjonsrettighetene og salgsfremmende tiltak av kinofilmer fra andre europeiske land,

  2. fremme en større tverrnasjonal spredning av film fra andre europeiske land på det europeiske og det internasjonale markedet gjennom initiativer til fremme av distribusjon og framvisning på kino av de, blant annet ved å oppmuntre til samordnede markedsføringsstrategier,

  3. styrke distribusjonssektoren for europeiske verk for medier til privat bruk ved å oppmuntre distributører til å investere i digital teknologi og markedsføring av verk fra andre europeiske land,

  4. fremme utbredelsen, i og utenfor fellesskapet, av europeiske fjernsynsprogrammer som er produsert av uavhengige selskaper ved å oppmuntre til samarbeid mellom fjernsynsselskaper på den ene siden, og uavhengige europeiske distributører og produsenter på den andre,

  5. fremme opprettelsen av kataloger over europeiske verk i digitalt format til utnyttelse gjennom nye medier, og

  6. støtte det språklige mangfoldet i europeiske audiovisuelle verk og filmverk.

Artikkel 4

Programmets spesifikke mål med hensyn til markedsføring og markedsadgang

Programmets mål med hensyn til markedsføring og markedsadgang er å:

  1. fremme og oppmuntre til markedsføring og utbredelse av europeiske audiovisuelle verk og filmverk ved handelsarrangementer, messer og audiovisuelle festivaler i Europa og resten av verden, i den grad slike arrangementer kan spille en viktig rolle for markedsføringen av europeiske verk og opprettelsen av et nettverk mellom bransjefolk, og

  2. fremme et nettverk mellom europeiske operatører ved å støtte nasjonale offentlige eller offentlige organers felles handlinger på det europeiske og det internasjonale markedet.

Artikkel 5

Finansielle bestemmelser

  1. Mottakere av fellesskapsstøtte skal selv bidra med en vesentlig del av finansieringen, som kan omfatte all annen form from offentlig finansiering. Fellesskapsfinansieringen skal ikke overstige 50 % av tiltakets kostnader. I de tilfeller som uttrykkelig angis i vedlegget, kan denne prosentandelen økes til så mye som 60 % av tiltakets kostnader.

  2. Finansielt referansebeløp for gjennomføring av programmet for tidsperioden som er nevnt i artikkel 1 nr. 1, skal være 350 millioner euro. En veiledende sektorbasert fordeling av dette beløpet er gjengitt i avsnitt 1.5 i vedlegget. De årlige bevilgningene skal godkjennes av budsjettmyndigheten innenfor rammene av de finansielle overslag.

  3. Med forbehold for de avtaler og konvensjoner som Fellesskapet er en avtalepart i, skal de virksomheter som mottar støtte fra programmet, eies og fortsettes å eies, enten direkte eller ved flertallsandel, av medlemsstater og/eller av borgere i medlemsstater.

Artikkel 6

Økonomisk støtte

Økonomisk støtte som bevilges i forbindelse med programmet, skal bevilges i form av forskudd som tilbakebetales på visse betingelser, eller tilskudd som fastsatt i vedlegget. Tilbakebetalinger av de beløp som bevilges innenfor rammen for programmet, samt de beløp som ble bevilget for tiltak innenfor rammen for programmene MEDIA (1991-1995) og MEDIA II (1996-2000), skal brukes til å dekke behovene i programmet MEDIA Plus.

Artikkel 7

Gjennomføring av denne beslutning

  1. De tiltak i forbindelse med nedenstående emneområder som er nødvendige for gjennomføringen av denne beslutning, skal vedtas etter den forvaltningsmessige framgangsmåten fastsatt i artikkel 8 nr. 2:

    1. de overordnede retningslinjer for alle tiltak som er beskrevet i vedlegget,

    2. innholdet i forslagsinnbydelsene, fastsettelsen av kriterier og framgangsmåter for utvelgelse av prosjekter,

    3. spørsmål som angår den årlige interne fordelingen av midler fra programmet, herunder fordelingen mellom tiltak innenfor utviklings-, markedsførings- og distribusjonssektoren,

    4. nærmere bestemmelser om overvåking og evaluering av tiltakene,

    5. alle forslag om tildeling av fellesskapsmidler på over 200 000 euro for utvikling, over 300 000 euro for distribusjon og over 200 000 euro per støttemottaker og per år for markedsføring. Disse terskelverdiene kan revideres av komiteen på bakgrunn av erfaringer som er gjort, og

    6. utvelgelsen av forsøksprosjekter, jf. artikkel 10.

  2. De tiltak i forbindelse med alle andre emneområder som er nødvendige for gjennomføringen av denne beslutning, skal vedtas etter framgangsmåten for rådgivning fastsatt i artikkel 8 nr. 3. Denne framgangsmåten skal også anvendes ved det endelige valg av kontorer for faglig bistand.

  3. Faglig bistand skal fastlegges i de bestemmelser som vedtas i samsvar med finansreglementet.

  4. Kommisjonen skal informere Europaparlamentet og Rådet regelmessig og i god tid om hvor langt man er kommet med gjennomføringen av denne beslutning, særlig med hensyn til anvendelsen av de disponible midler.

Artikkel 8

Komité

  1. Kommisjonen skal bistås av en komité.

  2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 4 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse.

Tidsrommet fastsatt i artikkel 4 nr. 3 i beslutning 1999/468/EF skal fastsettes til to måneder.

  1. Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse.

  2. Komiteen fastsetter sin egen forretningsorden.

Artikkel 9

Sammenheng og komplementaritet

  1. Ved gjennomføring av dette programmet skal kommisjonen i samarbeid med medlemsstatene sikre den overordnede sammenheng og komplementaritet med annen fellesskapspolitikk og andre programmer og tiltak som har innvirkning på det audiovisuelle området.

  2. Kommisjonen skal sikre en effektiv forbindelse mellom dette program og de programmer og tiltak på det audiovisuelle området som gjennomføres innenfor rammen av Fellesskapets samarbeid med tredjestater og relevante internasjonale organisasjoner.

Artikkel 10

Forsøksprosjekter

  1. Under hele programmets varighet skal det gjennomføres forsøksprosjekter med henblikk på å forbedre tilgangen på europeisk audiovisuelt innhold og å dra fordel av de muligheter som oppstår som følge av utviklingen og innføringen av ny og innovativ teknologi, herunder digitalisering og nye distribusjonsmåter.

  2. I forbindelse med utvelgelsen av forsøksprosjekter som skal gjennomføres, skal Kommisjonen bistås av tekniske samrådsgrupper som består av eksperter som er utpekt av medlemsstatene. Listen over potensielle prosjekter som kan komme i betraktning, skal regelmessig legges fram for komitéen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 8 nr. 2.

Artikkel 11

Åpning av programmet for tredjestater

  1. Programmet skal være åpent for deltaking for de assosierte statene i Sentral- og Øst-Europa på de vilkår som er fastsatt i assosieringsavtalene eller i tilleggsprotokollene til assosieringsavtalene om deltaking i fellesskapsprogrammer som er inngått eller skal inngås med disse statene.

  2. Programmet skal være åpent for deltaking for Kypros, Malta og de EFTA-stater som er part i EØS-avtalen, på grunnlag av tilleggsbevilgninger, i samsvar med ordninger som skal avtales med disse statene.

  3. Programmet skal være åpent for deltaking for de stater som er parter i Den europeiske konvensjon om fjernsyn over landegrensene selv om de ikke er nevnt i nr. 1 og 2, på grunnlag av tilleggsbevilgninger og på de betingelser som skal fastlegges mellom de berørte parter.

  4. Åpningen av programmet for de europeiske tredjestater som er nevnt i nr. 1, 2 og 3, er avhengig av en forhåndsundersøkelse av hvorvidt deres nasjonale lovgivning er forenlig med gjeldende fellesskapsrett, herunder artikkel 6 nr. 1, andre ledd i direktiv 89/552/EØF.

  5. Programmet skal også være åpent for samarbeid med andre tredjestater på grunnlag av tilleggsbevilgninger og særordninger, herunder medfinansiering, som skal fastlegges i avtaler mellom de berørte parter. De europeiske tredjestater som er nevnt i nr 3. som ikke ønsker full deltakelse i programmet, kan inngå i et samarbeid med programmet på de betingelser som er fastsatt i dette nummer.

Artikkel 12

Overvåking og evaluering

  1. Kommisjonen skal sørge for at det foretas en forhåndsvurdering, oppfølging og evaluering av de tiltak som er omhandlet i denne beslutning. Den skal sikre at programmet er tilgjengelig, samt innsyn i gjennomføringen.

  2. Når prosjektene er gjennomført, skal Kommisjonen evaluere hvordan de har blitt utført og hvilken effekt de har hatt for å kunne fastslå om de opprinnelig fastsatte mål er nådd.

  3. Etter to års gjennomføring av programmet skal kommisjonen, etter å ha framlagt saken for komitéen som omtales i artikkel 8, legge fram en evalueringsrapport for Europaparlamentet, Rådet og Den økonomiske og sosiale komité om programmets virkninger og effektivitet på grunnlag av de resultater som er oppnådd. Denne rapporten skal inneholde eventuelle forslag til justeringer av programmet.

  4. Når programmet er avsluttet, skal Kommisjonen legge fram en detaljert rapport om gjennomføringen og resultatene av programmet for Europaparlamentet, Rådet og Den økonomiske og sosiale komité.

Artikkel 13

Ikrafttredelse

Dette beslutning trer i kraft den 1. januar 2001.

Utferdiget i Brussel, 20. desember 2000.

For Rådet

É. GUIGOU

Formann

Vedlegg

1. Tiltak som skal gjennomføres

1.1 Utvikling av audiovisuelle verk

For å imøtekomme forretningsstrategiene som avspeiler mangfoldet i produksjonsstrukturer og prosjekter, er målet med tiltakene å yte finansieringsbistand til virksomheter i den audiovisuelle sektoren som leverer enten:

  1. forslag til utvikling av prosjektpakker for selskaper med større investeringskapasitet, eller

  2. forslag til utvikling av prosjektpakker for selskaper med mindre investeringskapasitet, eller

  3. forslag til utvikling av audiovisuelle verk som forelegges prosjekt for prosjekt.

Utvelgelseskriteriene skal hovedsakelig ta hensyn til prosjektenes mulighet i europeisk og internasjonalt perspektiv, særlig deres:

  • produksjonspotensial,

  • tverrnasjonale utnyttingspotensial, og planlagte markedsførings- og distribusjonsstrategier,

  • kvalitet og originalitet.

Utviklingsstøtten ytes etter en prosedyre som har som vilkår at støtten reinvesteres i utviklingen av nye produksjonsprosjekter når produksjonen av et prosjekt når produksjonsstadiet.

Støtten er normalt begrenset til 50 % av prosjektkostnadene, men kan økes til 60 % for prosjekter som bidrar til å styrke det språklige og kulturelle mangfold i Europa.

I forbindelse med rapporten som omhandles i artikkel 12, skal Kommisjonen foreta en sammenlignende evaluering av systemene i dette vedlegg med hensyn til programmets mål. Den skal framlegge, i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 8 nr. 2, passende forslag til gjennomføringsbestemmelser for resten av programmet.

1.2 Distribusjon og spredning

1.2.1 Kinodistribusjon:

For å nå målene som beskrives i artikkel 3, skal følgende tiltak gjennomføres:

  1. En støtteordning i form av et forskudd som tilbakebetales på visse betingelser, for distributører av europeiske filmverk utenfor produksjonslandet. Målet med ordningen er å:

    • fremme opprettelsen av et nettverk mellom europeiske distributører i samarbeid med internasjonale produsenter og distributører for å fremme felles strategier på det europeiske markedet,

    • oppmuntre særlig distributører til å investere i markedsføring og tilstrekkelig distribusjon av europeiske filmer,

    • støtte flerspråklighet i europeiske filmverk (dubbing, teksting, flerspråklig produksjon og internasjonalt lydspor). Den del av støtten som skal finansiere verkenes språklige mangfold, skal ytes i form av et tilskudd.

    Utvelgelseskriteriene for støttemottakere kan omfatte bestemmelser med sikte på å skille mellom prosjektene etter hvilken budsjettkategori de tilhører. Det vil bli gitt spesiell oppmerksomhet til filmer som bidrar til en styrking av det språklige og kulturelle mangfoldet i Europa.

  2. Et system med «automatisk» støtte til europeiske distributører som skal være proporsjonalt med antallet solgte billetter for europeiske filmer utenfor produksjonslandet i stater som deltar i programmet, med et tak per film og justert for hvert land. Distributørene kan bare investere denne støtten i:

    • samproduksjon av europeiske filmer utenfor produksjonslandet,

    • anskaffelse av distribusjonsrettigheter, f.eks. gjennom minimumsgarantier, for europeiske filmer utenfor produksjonslandet,

    • redigeringskostnader (kopiering, dubbing og teksting), markedsførings- og reklamekostnader for europeiske filmer utenfor produksjonslandet.

      Reinvesteringsordningen er normalt begrenset til 50 % av prosjektkostnadene, men kan være opptil 60 %, særlig for investeringer på produksjonsstadiet og i filmer som bidrar til å styrke det språklige og kulturelle mangfold i Europa.

  3. En støtteordning for europeiske selskaper som spesialiserer seg på internasjonal distribusjon av kinofilm (salgsagenter), i forhold til deres resultater på markedet over en referanseperiode på minst 1 år. Salgsagentene vil kunne bruke denne støtten til å investere i anskaffelser (minimumsgarantier) og omkostninger til markedsføring av europeiske verk på det europeiske og det internasjonale marked.

  4. En passende støtte for å oppmuntre kinoeiere til å vise en betydelig andel europeiske filmer utenfor produksjonslandet på premierekinoer i en minimumsperiode. Forutsetningen for denne støtten skal være at et minimumsantall visninger av europeiske filmer oppnås. Omfanget av støtten kan, opptil en maksimumsgrense, gjenspeile antall solgte billetter til europeiske filmer utenfor produksjonslandet ved disse kinoene i løpet av en referanseperiode.

    Det kan også gis støtte til opprettelse og styrking av nettverk mellom europeiske kinoeiere som utvikler fellestiltak for å fremme en slik programsammensetning.

    Støtten kan brukes til å utvikle utdanningstiltak og til å øke bevisstheten blant unge kinogjengere.

    Støtte til kinoer og nettverk skal i lengst mulig grad fremme en balansert geografisk fordeling.

1.2.2 Frakoplet distribusjon av europeiske verk

Med dette uttrykk menes distribusjon av europeiske verk på medier til privat bruk.

Automatisk støtte: Et automatisk støttesystem for utgivere og distributører av europeiske filmverk og audiovisuelle verk, med unntak av spill, på medier til privat bruk (f.eks. videokassetter og DVD) i forhold til deres resultater på markedet over en referanseperiode på minst ett år. Ved evalueringen av disse resultatene kan det tas hensyn til spesielle forhold på de ulike nasjonale markedene gjennom passende vektlegging. Distributørene kan bare investere denne støtten i:

  1. utgifter til utgivelse og distribusjon av nye europeiske verk utenfor produksjonslandet i digital form, eller

  2. utgifter til markedsføring av nye europeiske verk utenfor produksjonslandet i ikke-digitalt format.

Dette systemet skal:

  1. fremme bruk av ny teknologi ved produksjon av europeiske verk beregnet til privat bruk (produksjon av en digital master som kan brukes av alle europeiske distributører),

  2. oppmuntre særlig distributører til å investere i markedsføring og passende distribusjon av europeiske filmer og audiovisuelle verk,

  3. støtte det språklige mangfoldet i europeiske verk (dubbing, teksting og flerspråklig produksjon).

1.2.3 Fjernsynssending:

Oppmuntre uavhengige produsenter til å produsere verk (spillefilmer, dokumentarer og animasjonsfilmer) med deltagelse av minst to og helst flere fjernsynsselskaper fra flere av de medlemsstater som deltar eller samarbeider i programmet og tilhører forskjellige språkområder.

Utvelgelseskriteriene for støttemottakere kan omfatte bestemmelser med sikte på å skille mellom prosjektene etter hvilken budsjettkategori de tilhører. Det vil bli gitt spesiell oppmerksomhet til filmer som bidrar til en styrking av det språklige og kulturelle mangfoldet i Europa.Den del av støtten som skal finansiere verkenes språklige mangfold (herunder produksjon av lydsporet - musikk og effekter) skal gis i form av et tilskudd.

1.2.4 Online distribusjon av europeiske verk.

Med dette uttrykket menes online distribusjon av europeiske verk ved hjelp av avanserte distribusjonstjenester og nye medier (f.eks. Internett, video på bestilling). Målet er at den europeiske audiovisuelle industrien lettere skal kunne tilpasse seg utviklingen av digital teknologi, særlig med hensyn til avanserte direktekoplede distribusjonstjenester.

Gjennom innføring av stimuleringstiltak for å digitalisere verk og utvikle markedsførings- og reklamemateriell digitalt, skal europeiske selskaper (Internettleverandører, temakanaler, osv.) oppmuntres til å opprette kataloger over europeiske verk i digitalt format for utnyttelse via nye medier.

1.3 Markedsføring

1.3.1 Markedsføring og adgang til bransjemarkeder

Tiltakene i programmet skal:

  1. forbedre bransjefolks adgang til kommersielle arrangementer og audiovisuelle bransjemarkeder i og utenfor Europa og ved hjelp av spesifikke tiltak for teknisk og økonomisk støtte i forbindelse med arrangementer som:

    • de viktigste europeiske og internasjonale kinomarkedene,

    • de viktigste europeiske og internasjonale fjernsynsmarkedene,

    • temamarkeder, herunder messer for animasjonsfilm, dokumentarer, multimedia og ny teknologi,

  2. fremme etableringen av en database og/eller et nettverk av databaser for europeiske programkataloger beregnet på bransjefolk,

  3. hver gang det er mulig fremme støtte til markedsføring av filmverk, fra og med produksjonsstadiet for det aktuelle verk.

Derfor vil Kommisjonen oppmuntre operatørene til å etablere et nettverkssamarbeid på europeisk nivå, blant annet ved å støtte felles tiltak mellom offentlige eller private nasjonale markedsføringsorganer.

Støtten er normalt begrenset til 50 % av prosjektkostnadene, men kan økes til 60 % for prosjekter som bidrar til å styrke det språklige og kulturelle mangfold i Europa.

1.3.2 Festivaler

Tiltakene i programmet skal:

  1. støtte audiovisuelle festivaler som arrangeres i partnerskap og hvor en stor del av verkene som vises er europeiske,

  2. fremme samarbeidsprosjekter med en europeisk dimensjon med innslag av audiovisuelle arrangementer der minst åtte medlemsstater deltar i eller samarbeider om programmet, og som har en felles handlingsplan for markedsføring og utbredelse av europeiske audiovisuelle verk.

Det vil legges særlig vekt på festivaler som bidrar til å markedsføre verk fra medlemsstater eller regioner med lav audiovisuell produksjonskapasitet og verk av unge europeiske regissører, og som aktivt markedsfører og fremmer distribusjon av de europeiske verkene som vises.

Prosjekter fra nettverk som bidrar til et varig samarbeid mellom arrangementer, kommer til å prioriteres.

Støtten er normalt begrenset til 50 % av prosjektkostnadene, men kan økes til 60 % for prosjekter som bidrar til å styrke det språklige og kulturelle mangfold i Europa.

1.3.3 Markedsføringstiltak for europeiske verk

For å oppmuntre bransjefolk, i nært samarbeid med medlemsstatene, til å organisere aktiviteter beregnet på det brede publikum og for å markedsføre europeiske filmer og audiovisuelle verk.

1.4 Forsøksprosjekter

Forsøksprosjekter, hvis formål er fastsatt i artikkel 10, kan blant annet fokusere på følgende områder med henblikk på å styrke, opprette nettverk for og markedsføre:

  1. den filmatiske kulturarv,

  2. europeiske audiovisuelle programarkiv,

  3. kataloger over europeiske audiovisuelle verk,

  4. digital spredning av europeiske verk gjennom f.eks. avanserte distribusjonstjenester.

Forsøksprosjektene gir muligheter til utveksling av erfaringer ettersom resultatene kommer til å offentliggjøres for å fremme god praksis.

Når programmet har vært gjennomført i to år, skal Kommisjonen kontrollere resultatet av forsøksprosjektene og foreslå endringer av programmet.

1.5 Ressursfordeling

Disponible midler fordeles ut fra følgende retningslinjer:

Utvikling:minst 20 %
Distribusjon:minst 57,5 %
Markedsføring:ca 8,5 %
Forsøksprosjekter:ca 5 %
Horisontale kostnader:minst 9 %

Alle prosentandelene er veiledende og kan endres av komitéen som omtales i artikkel 8, i samsvar med prosedyren som angis i artikkel 8 nr. 2.

2 Gjennomføring av programmet

2.1 Framgangsmåte

Ved gjennomføringen av programmet skal Kommisjonen sikre at målene i artikkel 1 nr. 2 oppfylles.

Ved gjennomføringen av programmet skal Kommisjonen, med hjelp fra komitéen som omtales i artikkel 8, samarbeide nært med medlemsstatene. Den skal dessuten rådføre seg med de berørte parter og sikre at deltagelsen av bransjefolk i programmet gjenspeiler det kulturelle mangfold i Europa.

2.2 Finansiering

2.2.1 Fellesskapsbidrag

Fellesskapsfinansieringen skal ikke overstige 50 % av kostnadene ved de planlagte tiltak (med unntak for de tilfeller som uttrykkelig angis i dette vedlegg, der det brukes et tak på 60 %) og skal gis i form av forskudd som tilbakebetales på visse betingelser, eller tilskudd. De støtteberettigede kostnadene er de som er direkte forbundet med gjennomføringen av tiltaket som støttes, selv om de delvis dekkes av støttemottakeren før utvelgelsesprosedyren. Fellesskapsbidrag til flerspråklighet skal gis i form av tilskudd.

2.2.2 Forutgående vurdering, overvåking og etterfølgende evaluering

Før en søknad om fellesskapsstøtte godkjennes, skal Kommisjonen vurdere den grundig for å avgjøre om den er i samsvar med denne beslutning og med vilkårene fastsatt i nr. 2 og 3 i dette vedlegg.

Anmodninger om fellesskapsstøtte skal omfatte:

  1. en finansieringsplan der alle komponenter i finansieringen av prosjektene er oppregnet, herunder søknaden til Kommisjonen om finansiell støtte,

  2. en foreløpig tidsplan for arbeidet,

  3. enhver annen relevant informasjon som Kommisjonen anmoder om.

2.2.3 Finansielle bestemmelser og økonomisk kontroll

Kommisjonen skal bestemme reglene for forpliktelser og betalinger knyttet til tiltak truffet i samsvar med denne beslutning, i samsvar med de relevante bestemmelser i finansreglementet.

Kommisjonen skal særlig påse at de iverksatte administrative og finansielle prosedyrene er tilpasset de mål som etterstrebes, og den audiovisuelle industriens praksis og interesser.

2.3 Gjennomføring

Kommisjonen skal gjennomføre programmet. Den kan for dette formål om nødvendig benytte seg av uavhengige konsulenter og kontorer for faglig bistand som velges ut etter en anbudsinnbydelse på grunnlag av deres bransjemessige fagkunnskap, erfaringer fra MEDIA II-programmet eller andre erfaringer på dette området. Den faglige bistanden finansieres via programmets budsjett. Kommisjonen kan også, etter framgangsmåten i artikkel 8 nr. 2, inngå partnerskap med spesialiserte organer, herunder de som er opprettet under andre europeiske initiativer, som f.eks. EUREKA-audiovisuell, EURIMAGES og Det europeiske observatorium for det audiovisuelle område, for å gjennomføre fellestiltak som oppfyller programmets mål på markedsføringsområdet.

Kommisjonen skal foreta den endelige utvelgelsen av støttemottakere fra programmet og bestemme hvilken finansiell støtte som skal ytes i samsvar med artikkel 8, på grunnlag av det forberedende arbeidet som utføres av kontorene for faglig bistand. Den skal begrunne sine avgjørelser overfor de som søker fellesskapsstøtte og sørge for at det gis innsyn i gjennomføringen av programmet.

For å gjennomføre programmet, og særlig for å evaluere prosjektene som mottar støtte fra programmet og arbeidet med å opprette nettverk, skal kommisjonen bistås av anerkjente og uavhengige eksperter fra den audiovisuelle sektoren på områdene utvikling, produksjon, distribusjon og markedsføring, som om nødvendig er eksperter på forvaltning av rettigheter, særlig i det nye digitale miljøet.

2.3.2

Kommisjonen skal vedta de nødvendige tiltak for å informere om hvilke muligheter programmet tilbyr, og påse at det markedsføres. Videre skal kommisjonen via Internett stille alle opplysninger til rådighet om tilgjengelig EU-støtte som er relevant for den audiovisuelle sektoren.

Kommisjonen og medlemsstatene skal særlig, ved å fortsette MEDIA-deskenes virksomhet og styrke disses faglige kompetanse, vedta de nødvendige tiltak for å:

  1. informere bransjefolk i den audiovisuelle sektoren om alle de forskjellige mulighetene for å motta EU-støtte,

  2. offentliggjøre og markedsføre programmet,

  3. oppmuntre til størst mulig deltakelse fra bransjefolk i programmet,

  4. bistå bransjefolk i utformingen av prosjekter som svar på forslagsinnbydelser,

  5. fremme samarbeid mellom bransjefolk på tvers av grensene,

  6. opprette forbindelser mellom de ulike støtteorganer i medlemsstatene m ed henblikk på komplementaritet mellom programmets tiltak og nasjonale støttetiltak.

Fotnotar

1.

EFT C 283 av 6.10.1999, s. 1.

2.

EFT L 380 av 31.12.1990, s. 37.

3.

EFT C 41 av 13.2.1996, s. 8.

4.

EFT C 347 av 18.11.1996, s. 33.

5.

EFT L 321 av 30.12.1995, s. 25.

6.

EFT L 321 av 30.12.1995, s. 33.

7.

EFT L 298 av 17.10.1989, s. 23. Direktivet endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 97/36/EØF (EFT L 202 av 30.7.1997, s. 60)

8.

EFT L 26 av 1.2.1999, s. 1.

9.

EFT C 172 av 18.6.1999, s. 1.

10.

EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.

Til forsida