3 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 163/2001/EF av 19. januar 2001 om iverksetting av et opplæringsprogram for yrkesutøvere i den europeiske audiovisuelle programindustri (MEDIA-opplæring) (2001-2005)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 150 nr. 4,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen 3,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 4og

ut fra følgende betraktninger:

1. Den 6. til 8. april 1998 avholdt Kommisjonen i samarbeid med det daværende formannskapet en europeisk audiovisuell konferanse om «utfordringer og muligheter i den digitale tidsalder» i Birmingham. Denne konsultasjonsprosessen viste at det er behov for et forbedret opplæringsprogram i den audiovisuelle sektoren som fokuserer på alle de nye aspektene ved den digitale tidsalder. Den 28. mai 1998 merket Rådet seg de endelige konklusjonene fra nevnte konferanse og uttrykte et ønske om at det utvikles nye ordninger til fremme av en sterk og konkurransedyktig programindustri.

2. I rapporten «Den digitale tidsalder og europeisk audiovisuell politikk» av 26. oktober 1998 fra høynivågruppen for audiovisuell politikk, heter det i konklusjonen at man i dette miljøet bør styrke såvel grunnopplæring som videreutdannelse innenfor den audiovisuelle sektoren.

3. Utfordringene på produksjons- og distribusjonssiden og når det gjelder å gjøre europeiske audiovisuelle verk tilgjengelige, var hovedtemaene for forumet for audiovisuelle spørsmål «European content for the digital millennium» som Rådets formannskap avholdt den 10. og 11. september 1999 i Helsingfors i samarbeid med Kommisjonen.

4. I konklusjonen fra seminaret «Opplæring for det nye årtusen» som det daværende formannskapet avholdt i samarbeid med Kommisjonen den 10. og 11. april 2000 i Porto, ble det understreket at en innsats på opplæringsområdet er nødvendig for å fremme vekst og den ønskede internasjonalisering i den europeiske audiovisuelle industrien.

5. I kommisjonsmeldingen til Europaparlamentet og Rådet med tittelen «Audiovisuell politikk: den videre utviklingen», erkjenner Kommisjonen at den digitale tidsaler vil få betydelig innvirkning på sysselsettingen i den audiovisuelle industrien.

6. I grønnbok om tilnærming mellom telekommunikasjons-, medie- og informasjonsteknologisektoren og følger for regelverket, erkjennes det at framveksten av nye tjenester kommer til å skape nye arbeidsplasser. Tilpasningen til de nye markedene krever medarbeidere som har fått opplæring i å bruke de nye teknologiene. Den offentlige høringen om grønnboken bekreftet behovet for spesialisert yrkesrettet opplæring som er tilpasset markedets behov.

7. I sine konklusjoner av 27. september 1999 om resultatene av den offentlige høringen om grønnboken om tilnærming 5

   , oppfordret Rådet Kommisjonen til å ta hensyn til disse resultatene ved utarbeiding av forslag til tiltak for å styrke den europeiske audiovisuelle sektoren, herunder multimediasektoren.

8. Det europeiske råd erkjente på sitt møte den 20. og 21. november 1997 i Luxemburg at videreutdanning og yrkesrettet utdanning kan gi et viktig bidrag til medlemsstatenes sysselsettingspolitikk ved å øke egnethet for sysselsetting, tilpasningsevne og entrepenørskap, samt for å fremme like muligheter.

9. Betydningen av en hensiktsmessig opplæring ble også understreket i konklusjonene fra Det europeiske råds møte den 24. mars 2000 i Lisboa, særlig med hensyn til informasjonssamfunnets nye teknologier.

10. I sin rapport til Det europeiske råd om jobbmuligheter i informasjonssamfunnet, konstaterte Kommisjonen at det ligger et stort sysselsettingsskapende potensial i de nye audiovisuelle tjenestene.

11. Det er derfor viktig å fremme utviklingen av investeringer i den europeiske audiovisuelle industrien, og å oppfordre medlemsstatene til å på forskjellige måter oppfordre til opprettelse av nye arbeidsplasser.

12. Kommisjonen iverksatte et «handlingsprogram for å fremme utviklingen av den europeiske audiovisuelle industri (MEDIA) (1991-1995)», som ble vedtatt ved rådsbeslutning 90/685/EØF 6

    , og som blant annet omfatter en støtte til opplæringsaktiviteter for å forbedre den faglige kompetanse hos personer som arbeider innenfor den europeiske audiovisuelle programindustrien.

13. Fellesskapsstrategien for utvikling og styrking av den europeiske audiovisuelle industrien ble bekreftet gjennom programmet MEDIA II som ble vedtatt ved rådsbeslutning 95/563/EØF 7

    og ved rådsbeslutning 95/564/EØF 8

    . Sett i lys av hva som ble oppnådd gjennom dette programmet, bør programmets forlengelse sikres og de oppnådde resultater tas hensyn til.

14. I sin rapport om resultatene av programmet MEDIA II (1996-2000) fra 1. januar 1996 til 30. juni 1998 gir Kommisjonen uttrykk for at programmet er i samsvar med nærhetsprinsippet i forholdet mellom fellesskapsstøtte og nasjonal støtte, ettersom innsatsområdene som omfattes av MEDIA II, supplerer den dominerende rolle som de nasjonale støttemekanismene tradisjonelt har.

15. I sin melding om fellesskapspolitikken for å støtte sysselsettingen, bekreftet Kommisjonen den positive virkningen MEDIA II-programmet har på sysselsetting i den audiovisuelle industrien.

16. Det er nødvendig å ta hensyn til de kulturelle aspektene innenfor den audiovisuelle sektoren i samsvar med artikkel 151 nr. 4 i traktaten. Det bør derfor sørges for at deltakingen i dette programmet gjenspeiler det kulturelle mangfold i Europa.

17. For å stimulere europeiske audiovisuelle prosjekter, skal Kommisjonen undersøke muligheten for tilleggsfinansiering via andre fellesskapsordninger, særlig innenfor rammen for handlingsplanen «e-Europa» som f.eks. de som dekkes av Den europeiske investeringsbank (EIB), Det europeiske investeringsfond (EIF) og innenfor rammen av Det europeiske fellesskaps femte rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjon, som ble vedtatt ved Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 182/1999/EF 9

    . Fagfolk i den audiovisuelle sektoren vil bli informert om de ulike støtteordningene som står til deres rådighet på fellesskapsnivå.

18. Framveksten av et europeisk audiovisuelt marked krever at faglige kvalifikasjoner tilpasses den nye dimensjonen i markedet, særlig med hensyn til økonomisk styring og forretningsmessig drift av audiovisuelle prosjekter og i forbindelse med bruk av ny teknologi innen utvikling, produksjon, distribusjon, markedsføring og overføring av programmer

19. Yrkesutøvere bør gis faglige kunnskaper som gjør de i stand til å utnytte det audiovisuelle programmarkedets europeiske og internasjonale dimensjon på best mulig måte, og de må oppmuntres til å utvikle prosjekter som svarer til dette markedets behov.

20. Det bør legges særlig vekt på spesialisert opplæring i intellektuell eiendomsrett, herunder fellesskapsbestemmelsene på området, samt i markedsføring av audiovisuelle produkter med særlig vekt på ny teknologi som verktøy for spredning og markedsføring.

21. Like muligheter er et grunnleggende prinsipp i fellesskapspolitikken, og skal tas hensyn til ved gjennomføringen av dette program.

22. Opplæringen for yrkesutøvere bør inneholde grunnleggende økonomiske, juridiske, teknologiske og forretningsmessige elementer. Raske endringer på disse områdene gjør det nødvendig med livslang læring.

23. For å sikre at yrkesutøvere behersker ny teknologi, bør det legges særlig vekt på opplæring i bruk av denne teknologien for å på den måten øke konkurranseevnen til virksomhetene i den audiovisuelle sektoren.

24. I samsvar med nærhetsprinsippet bør det oppmuntres til at det opprettes et nettverk av sentere for yrkesrettet opplæring for å lette utveksling av fagkunnskap og god praksis.

25. Ved støtte til yrkesrettet opplæring bør det tas hensyn til strukturelle mål som utvikling av muligheter for utvikling, produksjon, markedsføring og distribusjon i land eller regioner med lavere audiovisuell produksjonskapasitet og/eller med et begrenset språklig eller geografisk område, og/eller utvikling av en uavhengig europeisk produksjons- og distribusjonssektor, særlig med hensyn til små og mellomstore bedrifter.

26. I samsvar med nærhetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet og med hensyn til at målene for de foreslåtte tiltak, iverksetting av en yrkesrettet opplæringspolitikk, ikke kan oppnås av medlemsstatene, blant annet fordi det skal opprettes tverrnasjonale partnerskap, skal Fellesskapet vedta de tiltak som kreves for å oppnå disse målene. Denne beslutning går ikke utover hva som er nødvendig for å oppnå disse målene.

27. Samtlige tiltak i dette programmet sikter på å oppnå et tverrnasjonalt samarbeid som gir tiltakene som iverksettes av medlemsstatene en tilleggsverdi i samsvar med nærhetsprinsippet.

28. De assosierte stater i Sentral- og Øst-Europa, de EFTA-land som er tilsluttet EØS-avtalen, samt Kypros, Malta og Tyrkia har rett til å delta i fellesskapsprogrammer gjennom tilleggsbevilgninger og etter framgangsmåten som skal avtales med disse landene. De europeiske land som er parter i Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene, er en del av det europeiske audiovisuelle område og har derfor rett til, dersom de ønsker det og under hensyntagen til budsjettmessige overveielser eller prioriteringer innenfor deres audiovisuelle industrier, å delta i programmet innenfor rammen av et mer begrenset samarbeid på grunnlag av tilleggsbevilgninger, etter framgangsmåten som skal fastsettes i avtaler mellom de berørte parter.

29. Åpningen av programmet for de europeiske tredjestater er avhengig av en forhåndsundersøkelse av hvorvidt deres nasjonale lovgivning er forenlig med gjeldende fellesskapsrett, herunder Rådsdirektiv 89/552/EØF av 3. oktober 1989 om samordning av visse bestemmelser om utøvelse av fjernsynsvirksomhet, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene 10

    .

30. Samarbeid på området yrkesrettet opplæring mellom de europeiske opplæringsinstitusjonene samt de i tredjeland, på bakgrunn av felles interesser, kan gi en tilleggsverdi for den europeiske audiovisuelle industrien. Videre kommer åpningen for tredjeland til å øke bevisstheten om Europas kulturelle mangfold og fremme formidlingen av felles demokratiske verdier. Et slikt samarbeid bør utvikles gjennom tilleggsbevilgninger og etter framgangsmåten som skal fastsettes gjennom avtaler mellom de berørte parter.

31. For å øke tilleggsverdien av fellesskapstiltakene, er det nødvendig å sikre komplementaritet på alle nivåer mellom de tiltak som gjennomføres innenfor rammene av dette direktiv og andre fellesskapstiltak. Det er ønskelig å samordne tiltakene i henhold til programmet med de som gjennomføres av internasjonale organisasjoner, som f.eks. Europarådet.

32. I samsvar med konklusjonene til Det europeiske råd i Lisboa, skal Rådet og Kommisjonen innen utgangen av 2000 avlegge en rapport om den pågående gjennomgangen av EIBs og EIFs finansieringsordninger med henblikk på å omdirigere midlene slik at det ytes støtte til etablering av virksomheter, høyteknologivirksomheter og svært små foretak, samt andre risikokapitalinitiativ og garantiordninger som foreslås av EIB og EIF. I denne forbindelse bør det tas særlig hensyn til den audiovisuelle sektoren, herunder opplæringsprogrammene.

33. Gjennom denne beslutning fastsettes en finansiell ramme for hele programmets varighet, som utgjør hovedreferansen som omtales i punkt 33 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 6. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen 11

    , for budsjettmyndigheten ved den årlige budsjettbehandlingen.

34. De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne beslutning bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 12

    -

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

Iverksetting av programmet

Ved denne beslutning iverksettes et program, heretter kalt «programmet», for yrkesrettet opplæring, for perioden 1. januar 2001 til 31. desember 2005.

Programmet har som formål å gi yrkesutøvere i den europeiske audiovisuelle programindustrien, hovedsakelig gjennom kontinuerlig yrkesrettet opplæring, den nødvendige kompetanse til å kunne dra størst mulig fordel av markedets europeiske og internasjonale dimensjon og bruk av ny teknologi.

Artikkel 2

Programmets mål

1. Programmet har følgende mål:

   1. Å oppfylle industriens behov og styrke dens konkurranseevne ved å forbedre den kontinuerlige yrkesrettede opplæringen for yrkesutøvere i den audiovisuelle sektoren med henblikk på å gi dem den nødvendige fagkunnskap og kompetanse til å skape konkurransedyktige produkter på det europeiske markedet og andre markeder, særlig på følgende områder:

      • bruk av ny teknologi, særlig digital teknologi, til produksjon og distribusjon av audiovisuelle programmer med stor kommersiell og kunstnerisk tilleggsverdi,

      • økonomisk styring og forretningsmessig drift, herunder den rettslige rammen og finansierings-, produksjons- og distribusjonsteknikker for audiovisuelle programmer,

      • teknikker for skriving av manuskripter og historiefortelling, herunder teknikker for utvikling av nye typer audiovisuelle programmer.

      Det skal legges særlig vekt på muligheter for fjernundervisning og pedagogiske nyvinninger som ligger i utvikling av direktekoblet teknologi.

      I forbindelse med disse opplæringstiltakene oppmuntres det til samarbeid mellom ulike aktører i den audiovisuelle industrien, som f.eks. manuskriptforfattere, regissører og produsenter.

      Unntaksvis kan enkelte tiltak for yrkesrettet grunnopplæring der industrien er direkte involvert, som f.eks. mastergrader, også støttes dersom det ikke er annen fellesskapsstøtte tilgjengelig og på områder som ikke omfattes av nasjonale støttetiltak.

   2. Å fremme samarbeid og utveksling av fagkunnskap og god praksis gjennom å opprette et nettverk mellom partene som er ansvarlige for opplæringen, dvs. opplæringsinstitusjoner, bransjen og virksomheter, samt ved å utvikle lærerutdanningen.

      Det skal legges særlig vekt på å fremme en gradvis opprettelse av nettverk for audiovisuell opplæring, og videreutdanning av lærere.

2. For å kunne oppnå målene som angis i nr. 1 bokstav a) første ledd og nr. 1 bokstav b), skal det tas særlig hensyn til de spesifikke behov i land eller regioner med lavere audiovisuell produksjonskapasitet og/eller med et begrenset språklig eller geografisk område, samt til utviklingen av en uavhengig europeisk produksjons- og distribusjonssektor, særlig med hensyn til små og mellomstore bedrifter.

3. Målene som angis i nr. 1, skal gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i vedlegget.

Artikkel 3

Samordning

For å oppnå best mulig samordning, skal Kommisjonen påse at det opprettes et samarbeid mellom opplæringsaktivitetene som omfattes av programmet og utviklingsprosjektene som støttes av programmet MEDIA Plus, som er utarbeidet ved Rådsbeslutning 200/821/EF 13.

Artikkel 4

Finansielle bestemmelser og finansieringsvilkår

1. Mottakere av fellesskapsstøtte som deltar i gjennomføringen av tiltakene som angis i vedlegget, skal selv bidra med en vesentlig del av finansieringen. Fellesskapsfinansieringen skal ikke overstige 50 % av tiltakets kostnader. I de tilfeller som uttrykkelig angis i vedlegget, kan denne prosentandelen imidlertid økes til så mye som 60 % av tiltakets kostnader.

2. Mottakere av fellesskapsstøtte skal sikre at i prinsippet et flertall av deltakerne i et opplæringstiltak, som er borgere i statene som deltar i programmet, har en annen nasjonalitet enn mottakeren. En støtte for å lette deltakelse for yrkesutøvere fra ulike språkområder kan derfor inngå i fellesskapsfinansieringen av opplæringstiltaket.

3. Kommisjonen skal forsikre seg om at en passende del av de årlige disponible midlene, som skal fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 6 nr. 2, i så stor grad som mulig forbeholdes nye aktiviteter.

4. Fellesskapsfinansieringen skal fastsettes i forhold til kostnadene ved og arten av hvert planlagte prosjekt.

5. Den finansielle rammen for gjennomføringen av programmet for tidsperioden som angis i artikkel 1, fastsettes herved til 50 millioner euro.

6. De årlige bevilgningene skal godkjennes av budsjettmyndigheten innenfor rammene av de finansielle overslag.

Artikkel 5

Gjennomføring av programmet

1. Kommisjonen er ansvarlig for gjennomføringen av programmet.

2. De tiltak i forbindelse med nedenstående emneområder som er nødvendige for gjennomføringen av denne beslutning, skal vedtas etter den forvaltningsmessige framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2:

   1. de overordnede retningslinjer for alle tiltak som er beskrevet i vedlegget,

   2. innholdet i forslagsinnbydelsene, fastsettelsen av kriterier og framgangsmåter for utvelgelse av prosjekter,

   3. fastsettelsen av prosentandelen av de disponible midler som hvert år skal forbeholdes nye aktiviteter,

   4. nærmere bestemmelser om overvåking og evaluering av tiltakene,

   5. alle forslag om tildeling av fellesskapsmidler på over 200 000 per støttemottaker og per år for markedsføring. Denne terskelverdien kan revideres på bakgrunn av erfaringer som er gjort.

3. De tiltak i forbindelse med alle andre emneområder som er nødvendige for gjennomføringen av denne beslutning, skal vedtas etter framgangsmåten for rådgivning fastsatt i artikkel 6 nr. 3. Denne framgangsmåten skal også anvendes ved det endelige valg av kontorer for faglig bistand.

4. Faglig bistand skal fastlegges i de bestemmelser som vedtas i samsvar med finansreglementet.

5. Kommisjonen skal informere Europaparlamentet og Rådet regelmessig og i god tid om hvor langt man er kommet med gjennomføringen av programmet, særlig med hensyn til anvendelsen av de disponible midler.

Artikkel 6

Komité

1. Kommisjonen skal bistås av en komité.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 4 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, under henvisning til artikkel 8 i denne beslutning. Tidsrommet fastsatt i artikkel 4 nr. 3 i beslutning 1999/468/EF fastsettes til to måneder.

3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse under henvisning til artikkel 8 i denne beslutning.

4. Komiteen fastsetter sin egen forretningsorden.

Artikkel 7

Sammenheng og komplementaritet

Ved gjennomføring av dette programmet skal Kommisjonen i samarbeid med medlemsstatene sikre den overordnede sammenheng og komplementaritet med annen relevant fellesskapspolitikk og andre programmer og tiltak som har innvirkning på opplæring og det audiovisuelle området.

Kommisjonen skal også sikre en samordning mellom programmet og andre fellesskapsprogrammer på området grunnopplæring og videreutdanning, samt med Det europeiske sosialfonds intervensjoner, i samsvar med bestemmelsene for dette fondet.

Kommisjonen skal sikre en effektiv forbindelse mellom dette program og de programmer og tiltak på opplæringsområdet og det audiovisuelle området som gjennomføres innenfor rammen av Fellesskapets samarbeid med tredjestater og relevante internasjonale organisasjoner.

Artikkel 8

Åpning av programmet for tredjestater

1. Programmet skal være åpent for deltaking for de assosierte statene i Sentral- og Øst-Europa på de vilkår som er fastsatt i assosieringsavtalene eller i tilleggsprotokollene til assosieringsavtalene om deltaking i fellesskapsprogrammer som er inngått eller skal inngås med disse statene.

2. Programmet skal være åpent for deltaking for Kypros, Malta, Tyrkia og de EFTA-stater som er part i EØS-avtalen, på grunnlag av tilleggsbevilgninger, i samsvar med ordninger som skal avtales med disse statene.

3. Programmet skal være åpent for deltaking for de stater som er parter i Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene selv om de ikke er nevnt i nr. 1 og 2, på grunnlag av tilleggsbevilgninger og på de betingelser som skal fastlegges mellom de berørte parter.

4. Åpningen av programmet for de europeiske tredjestater som er nevnt i nr. 1, 2 og 3, er avhengig av en forhåndsundersøkelse av hvorvidt deres nasjonale lovgivning er forenlig med gjeldende fellesskapsrett, herunder artikkel 6 nr. 1, andre ledd i rådsdirektiv 89/552/EØF.

5. Programmet skal også være åpent for samarbeid med andre tredjestater på grunnlag av tilleggsbevilgninger og medfinansiering etter framgangsmåter som skal fastlegges i avtaler mellom de berørte parter. De europeiske tredjestater som er nevnt i nr. 3 som ikke ønsker full deltakelse i programmet, kan inngå i et samarbeid på de betingelser som er fastsatt i dette nummer.

Artikkel 9

Overvåking og evaluering

1. Kommisjonen skal sørge for at det foretas en forhåndsvurdering, oppfølging og evaluering av de tiltak som er omhandlet i denne beslutning. Den skal sikre at programmet er tilgjengelig, samt innsyn i gjennomføringen.

2. De utvalgte mottakerne skal levere en årlig rapport til Kommisjonen.

3. Når prosjektene er gjennomført, skal Kommisjonen evaluere hvordan de har blitt utført og hvilken effekt de har hatt for å kunne fastslå om de opprinnelig fastsatte mål er nådd.

4. Etter to års gjennomføring av programmet skal Kommisjonen legge fram en evalueringsrapport for Europaparlamentet, Rådet og Den økonomiske og sosiale komité om programmets virkninger og effektivitet på grunnlag av de resultater som er oppnådd. Denne rapporten skal inneholde prestasjonsindikatorer som f.eks. virkningen på sysselsettingen.

   Denne rapporten skal inneholde eventuelle forslag til justeringer av programmet.

5. Når programmet er avsluttet, skal Kommisjonen legge fram en detaljert rapport om gjennomføringen og resultatene av programmet for Europaparlamentet, Rådet, Den økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen.

   Kommisjonens rapport skal særlig redegjøre for tilleggsverdien som fellesskapets økonomiske støtte har bidratt til, eventuelle virkninger på sysselsettingen og samordningstiltakene som nevnes i artikkel 3 og 7.

Artikkel 10

Ikrafttredelse

Dette beslutning trer i kraft den 1. januar 2001.

Utferdiget i Brussel, 19. januar 2001.

Vedlegg

1. Tiltak som skal gjennomføres

Programmet har som formål å støtte og utfylle tiltak truffet av medlemsstatene for å bistå yrkesutøvere med å tilpasse seg den audiovisuelle markedsdimensjonen, særlig den europeiske markedsdimensjonen, ved å fremme yrkesrettet opplæring på følgende områder:

• ny teknologi, herunder den europeiske kulturarv innen film og audiovisuelle medier,

• økonomisk og finansiell styring og forretningsdrift, herunder rettslige rammer, distribusjon og markedsføring,

• teknikker for manuskriptskriving og utvikling av nye typer programmer.

Opplæringstiltakene vil ta hensyn til den rettslige rammen for intellektuell eiendomsrett, særlig de relevante fellesskapsbestemmelsene.

Yrkesutøvere fra de berørte sektorer i den audiovisuelle industrien og fra radio vil ha tilgang til de opplæringstiltakene som får støtte.

Programmet oppmuntrer til samarbeid om de foreslåtte tiltak mellom ulike aktører i den audiovisuelle industrien som f.eks. manuskriptforfattere, regissører og produsenter med henblikk på å bedre kvaliteten og handelspotensialet til prosjektene gjennom et nærmere samarbeid mellom de ulike gruppene av yrkesutøvere.

1.1. Opplæring i nye teknologier

Denne opplæringen skal ha til formål å utvikle yrkesutøveres evne til å bruke avanserte kreative teknikker og spredningsteknikker, særlig innen animasjon, edb-grafikk, multimedia og interaktive tjenester, herunder etterproduksjonsteknikker som kan lette den tverrnasjonale spredningen av europeiske verker.

De foreslåtte tiltakene består i:

• å fremme utvikling og ajourføring av moduler innen opplæring i nye audiovisuelle teknologier, for å utfylle tiltak truffet av medlemsstatene,

• å gjøre opplæringstiltak tilgjengelige i nettverk, lette utvekslingen av lærere og yrkesutøvere ved å gi støtte til og organisere utplassering i foretak i andre medlemsstater og bidra til lærerutdanningen, særlig fjernundervisning, fremme utveksling og partnerskap mellom stater og regioner som har liten audiovisuell produksjonskapasitet og/eller utgjør et begrenset område geografisk eller språklig.

1.2. Opplæring i økonomisk og finansiell styring og forretningsdrift

Denne opplæringen har som formål å utvikle yrkesutøvernes evne til å forstå og anvende den europeiske dimensjon innen utvikling, produksjon, markedsføring og distribusjon/spredning av audiovisuelle programmer.

De foreslåtte tiltakene består i:

• å fremme utvikling og ajourføring av opplæringsmoduler innen styring og drift for å utfylle tiltak truffet av medlemsstatene og med vekt på den europeiske dimensjon,

• å gjøre opplæringstiltak tilgjengelige i nettverk, lette utvekslingen av lærere og yrkesutøvere ved å gi støtte til og organisere utplassering i foretak i andre medlemsstater og bidra til lærerutdanningen, særlig fjernundervisning, fremme utveksling og partnerskap mellom stater og regioner som har liten audiovisuell produksjonskapasitet og/eller utgjør et begrenset språklig eller geografisk område.

1.3. Teknikker for manuskriptskriving

• Denne opplæringen er rettet mot erfarne manuskriptforfattere og regissører for å bedre deres evne til å utvikle teknikker på grunnlag av både tradisjonelle og interaktive skrive- og fortellemetoder for alle typer audiovisuelle programmer.

De foreslåtte tiltakene består i:

• å fremme utvikling og ajourføring av opplæringsmoduler innen identifisering av målpublikum, utgivelse og utarbeiding av manuskripter for et internasjonalt publikum med henblikk på kvalitetsproduksjon, og forbindelsene mellom manuskriptforfatter, regissør, produsent og distributør.

• å gjøre opplæringstiltak tilgjengelige i nettverk, lette utvekslingen av lærere og yrkesutøvere ved å gi støtte til og organisere utplassering i foretak i andre medlemsstater og bidra til lærerutdanningen, særlig fjernundervisning, fremme utveksling og partnerskap mellom stater og regioner som har liten audiovisuell produksjonskapasitet og/eller utgjør et begrenset område geografisk eller språklig.

1.4. Nettverk for opplæringstiltak

Målet er å oppmuntre mottakere av støtte fra programmet til å styrke samordningen av opplæringstiltakene innen videreutdanning for å opprette europeiske nettverk.

1.5. Yrkesrettede grunnopplæringstiltak

Innen visse områder av den yrkesrettede grunnopplæringen der ingen annen fellesskapsfinansiering eller nasjonal finansiering er aktuell, kan tiltak unntaksvis få støtte, særlig med hensyn til mastergrader som innebærer en forbindelse med industrien i form av partnerskap og/eller praksisopphold.

2. Iverksetting av programmet

2.1. Framgangsmåte

Ved iverksettingen av programmet skal Kommisjonen med hjelp fra komiteen fastsatt i artikkel 6 samarbeide nært med medlemsstatene. Den skal dessuten rådføre seg med de berørte parter. Den skal påse at yrkesutøverne som deltar i programmet, på en balansert måte gjenspeiler mangfoldet i europeisk kultur.

Den skal oppmuntre skaperne av opplæringsmodulene til å samarbeide med opplæringsinstitusjonene, yrkessektoren og foretak om utarbeidingen og oppfølgingen av disse.

Kommisjonen skal sørge for at skaperne av opplæringsmodulene gjør alt som er mulig for å overholde prinsippet fastsatt i artikkel 4 nr. 2, og dersom dette prinsippet av særskilte grunner må fravikes, for at det sikres en tilleggsverdi for Fellesskapet.

Den skal sørge for at opplæringsinstitusjonene tilbyr språklige ressurser, særlig innen teknikker for manuskriptskriving.

Den skal lette utplasseringen av praktikanter, særlig de fra stater og regioner som har liten audiovisuell produksjonskapasitet og/eller utgjør et begrenset område geografisk eller språklig.

2.2. Fellesskapsbidrag

Fellesskapets samfinansiering av de samlede opplæringskostnader skal ligge innen rammen av felles finansiering med offentlige og/eller private partnere, som regel på inntil 50%. Den kan økes til 60% for opplæringstiltak i stater og regioner som har liten audiovisuell produksjonskapasitet og/eller utgjør et begrenset språklig eller geografisk område.

Som hovedregel skal den finansielle støtte som Fellesskapet yter til prosjekter under dette program, tildeles for et tidsrom på høyst tre år, med forbehold for de jevnlige vurderinger som vil bli foretatt av de oppnådde resultater.

Framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2 skal anvendes til å fastlegge behandlingen av støtte for hver type tiltak oppført i punkt 1.

I samsvar med reglene for fellesskapsfinansiering og i henhold til framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2 skal Kommisjonen utarbeide et sett med regler for finansiering for å fastsette et tak for hvert videreopplæringstiltak og hver utdannet person.

Skaperne av opplæringsmoduler og opplæringsinstitusjonene vil bli valgt på grunnlag av en forslagsinnbydelse.

Så langt det er mulig skal Kommisjonen sørge for at en passende prosentdel av de årlige disponible midlene forbeholdes ny virksomhet.

2.3. Gjennomføring 2.3.1.

Kommisjonen skal gjennomføre programmet i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 6. Den skal innlede samarbeid med konsulenter og kontorer for faglig bistand som velges ut etter en forslagsinnbydelse på grunnlag av deres fagkunnskap innen sektoren, erfaringer fra MEDIA II-programmet eller andre erfaringer på dette området. Den faglige bistanden finansieres over programmets budsjett. Kommisjonen kan også, etter framgangsmåten i artikkel 6 nr. 2, inngå partnerskap med spesialiserte organer, herunder de som er opprettet under andre europeiske initiativer, som f.eks. EUREKA-audiovisuell, Eurimages og Det europeiske observatorium for det audiovisuelle område, for å gjennomføre fellestiltak som oppfyller programmets mål på opplæringsområdet. Kommisjonen skal foreta den endelige utvelgingen av støttemottakere fra programmet og avgjøre hvilken finansiell støtte som skal ytes i samsvar med artikkel 5.

Den skal begrunne sine avgjørelser overfor dem som søker fellesskapsstøtte og sørge for at det gis innsyn i gjennomføringen av programmet.

Støttemottakerne skal sørge for å offentliggjøre fellesskapsstøtten.

Ved utvelgingen av tiltak som skal støttes skal Kommisjonen foruten de prioriteringer som er nevnt i artikkel 2 nr. 2, ta hensyn til følgende kriterier:

• partnerskap mellom opplærings institusjoner, yrkessektoren og foretak,

• tiltakets nyskapende karakter,

• tiltakets mangfoldiggjørende virkning (særlig anvendelige resultater som f.eks. håndbøker),

• tiltakets kostnadseffektivitet,

• tilgang til andre nasjonale støttetiltak eller fellesskapsstøttetiltak.

Ved gjennomføringen av programmet, særlig vurderingen av prosjekter som mottar støtte fra programmet og tiltak for nettverkssamarbeid, skal Kommisjonen sørge for å benytte anerkjente sakkyndige i den audiovisuelle sektor på områdene opplæring, utvikling, produksjon, distribusjon og markedsføring samt forvaltning av rettigheter, særlig i det nye digitale miljøet.

For å sikre at de konsulenter og sakkyndige som Kommisjonen bruker er uavhengige, skal Kommisjonen fastsette bestemmelser om at denne gruppen personer ikke kan delta i de forslagsinnbydelser som er fastsatt innen rammen av programmet.

2.3.2.

Kommisjonen skal gjennom passende tiltak informere om mulighetene programmet tilbyr og fremme det. Kommisjonen skal dessuten via Internett gi full informasjon om de typer støtte som tilbys innen rammen av fellesskapspolitikken for den audiovisuelle sektor.Kommisjonen og medlemsstatene skal særlig, ved å fortsette MEDIA-deskenes og -kontorenes virksomhet og styrke disses faglige kompetanse, vedta de nødvendige tiltak for:

• å informere yrkesutøvere i den audiovisuelle sektor om de forskjellige mulighetene de har til å motta støtte innen rammen av fellesskapspolitikken for den audiovisuelle sektor,

• å sikre informasjon om og fremming av programmet,

• å oppmuntre til størst mulig deltakelse fra yrkesutøvere i den audiovisuelle sektor i tiltakene i programmet,

• å bistå yrkesutøvere i utformingen av prosjekter som svar på forslagsinnbydelser,

• å fremme samarbeid mellom yrkesutøvere på tvers av landegrensene,

• å sikre forbindelse mellom de ulike støtteinstitusjoner i medlemsstatene med henblikk på komplementaritet mellom programmets tiltak og nasjonale støttetiltak.