3

Protokoll mot smugling av mennesker over land, sjøveien og luftveien, som supplerer De forente nasjoners konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet

Fortale

Statspartene i denne protokoll,

som erklærer at effektive tiltak for å forebygge og bekjempe smugling av mennesker på land, til sjøs og i luften krever en omfattende internasjonal tilnærming, herunder samarbeid, utveksling av opplysninger og andre hensiktsmessige tiltak, herunder sosioøkonomiske tiltak, på nasjonalt, regionalt og internasjonalt plan,

som minner om Generalforsamlingens resolusjon 54/212 av 22. desember 1999, der Generalforsamlingen bad medlemsstatene og FN-systemet styrke det internasjonale samarbeidet på området internasjonal migrasjon og utvikling med sikte på å gjøre noe med de underliggende årsakene til migrasjon, særlig dem som gjelder fattigdom, og for å maksimere fordelene ved internasjonal migrasjon for dem det gjelder, og oppmuntre, der det er hensiktsmessig, interregionale, regionale og subregionale mekanismer til å fortsette med å arbeide med spørsmålet om migrasjon og utvikling,

som er overbevist om behovet for å gi migranter menneskelig behandling og full beskyttelse av deres rettigheter,

som tar hensyn til at det, til tross for arbeidet som er nedlagt i andre internasjonale fora, ikke finnes noe universelt regelverk som tar for seg alle aspekter ved smugling av mennesker og andre, beslektede spørsmål,

som er bekymret over den betydelige økningen i virksomheten til organiserte kriminelle grupper som driver smugling av mennesker og annen, beslektet kriminell virksomhet nevnt i denne protokoll, som påfører de berørte statene stor skade,

som frykter at smuglingen av mennesker kan sette de berørte menneskenes liv eller sikkerhet i fare,

som minner om Generalforsamlingens resolusjon 53/111 av 9. desember 1998, der Generalforsamlingen vedtok å nedsette en åpen mellomstatlig ad hoc-komité til å utarbeide en omfattende internasjonal konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet og til å drøfte utarbeiding av blant annet et internasjonalt regelverk som tar for seg ulovlig handel med og transport av mennesker, blant annet til sjøs,

som er overbevist om at å supplere De forente nasjoners konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet med et internasjonalt regelverk mot smugling av mennesker over land, sjøveien og luftveien vil være nyttig med tanke på å forebygge og bekjempe denne forbrytelsen -

er blitt enige om følgende:

I. Allmenne bestemmelser

Artikkel 1

Forhold til De forente nasjoners konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet

1. Denne protokoll supplerer De forente nasjoners konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet. Den skal tolkes sammen med konvensjonen.

2. Bestemmelsene i konvensjonen får tilsvarende anvendelse på denne protokoll med mindre annet er fastsatt her.

3. Lovbruddene fastsatt i samsvar med artikkel 6 i denne protokoll skal anses som lovbrudd fastsatt i samsvar med konvensjonen.

Artikkel 2

Formål

Formålet med denne protokoll er å forebygge og bekjempe smugling av mennesker, samt å fremme samarbeid mellom statsparter for dette formål, samtidig som rettighetene til smuglede mennesker beskyttes.

Artikkel 3

Termbruk

I denne protokoll menes med:

1. «smugling av mennesker»: bevirke, for direkte eller indirekte å oppnå en økonomisk eller annen materiell fordel, en persons ulovlige innreise til en statspart som personen ikke er statsborger av eller bor fast i,

2. «ulovlig innreise»: kryssing av grenser uten å oppfylle de nødvendige kravene til lovlig innreise til mottakerstaten,

3. «bedragersk reise- eller identitetsdokument»: reise- eller identitetsdokument:

   1. som er blitt laget falskt eller endret på en vesentlig måte av noen andre enn en person eller et organ som er lovlig godkjent til å lage eller utstede reise- eller identitetsdokumentet på vegne av en stat, eller

   2. som er blitt utstedt på en utilbørlig måte eller tilegnet ved villedelse, korrupsjon eller tvang eller på annen ulovlig måte, eller

   3. som brukes av en annen person enn den rettmessige innehaveren,

4. «fartøy»: vannfarkost av enhver type, herunder ikkedeplasementfartøy og sjøfly, som brukes eller kan brukes som transportmiddel på vann, med unntak av krigsskip, marinehjelpefartøy eller andre marinefartøy som eies eller drives av en stat og for tiden brukes bare i statlig ikke-kommersiell tjeneste.

Artikkel 4

Virkeområde

Denne protokoll får anvendelse, med mindre annet er fastsatt her, på forebygging, etterforskning og forfølgning av lovbrudd fastsatt i samsvar med artikkel 6 i denne protokoll der lovbruddene er av grenseoverskridende art, og der en organisert kriminell gruppe er innblandet, samt på beskyttelse av rettighetene til dem som har blitt utsatt for slike lovbrudd.

Artikkel 5

Straffansvaret til migranter

Migranter skal ikke straffeforfølges i henhold til denne protokoll for å ha blitt utsatt for handling nevnt i artikkel 6 i denne protokoll.

Artikkel 6

Kriminalisering

1. Hver statspart skal vedta de lover og treffe andre tiltak som er nødvendige for å fastsette som lovbrudd, når handlingen er begått forsettlig og for direkte eller indirekte å oppnå en økonomisk eller annen materiell fordel:

   1. smugling av mennesker,

   2. når handlingen er begått med sikte på å muliggjøre smugling av mennesker:

      1. å lage et bedragersk reise- eller identitetsdokument,

      2. å besørge, skaffe eller inneha et slikt dokument,

   3. å sette en person som ikke er statsborger eller fastboende, i stand til å bli værende i den aktuelle staten uten å oppfylle de nødvendig kravene til å bli værende lovlig i staten med midlene nevnt i bokstav b) i dette nummer eller andre ulovlige midler.

2. Hver statspart skal også vedta de lover og treffe andre tiltak som er nødvendige for å fastsette som lovbrudd:

   1. med forbehold for grunnsetningene i statspartens rettsorden, å forsøke å begå et lovbrudd fastsatt i samsvar med nr. 1 i denne artikkel,

   2. å medvirke til et lovbrudd fastsatt i samsvar med nr. 1 bokstav a), b) i) eller c) i denne artikkel og, med forbehold for grunnsetningene i statspartens rettsorden, å medvirke til et lovbrudd fastsatt i samsvar med nr. 1 bokstav b) ii) i denne artikkel,

   3. å organisere eller lede andre personer til å begå et lovbrudd fastsatt i samsvar med nr. 1 i denne artikkel.

3. Hver statspart skal vedta de lover og treffe andre tiltak som er nødvendige for å fastsette som skjerpende forhold med hensyn til lovbruddene fastsatt i samsvar med nr. 1 bokstav a), b) i) og c) i denne artikkel og, med forbehold for grunnsetningene i statspartens rettsorden, med hensyn til lovbruddene fastsatt i samsvar med nr. 2 bokstav b) og c) i denne artikkel, forhold:

   1. som setter eller som sannsynligvis setter de berørte menneskenes liv eller sikkerhet i fare, eller

   2. som innebærer umenneskelig eller nedverdigende behandling, herunder utnytting, av disse menneskene.

4. Ikke noe i denne protokoll skal hindre en statspart i å treffe tiltak mot en person hvis handlemåte utgjør et lovbrudd i henhold til statspartens nasjonale lovgivning.

II. Smugling av mennesker sjøveien

Artikkel 7

Samarbeid

Statspartene skal i samsvar med havretten samarbeide så langt det er mulig for å forebygge og bekjempe smugling av mennesker sjøveien.

Artikkel 8

Tiltak mot smugling av mennesker sjøveien

1. En statspart som har rimelig grunn til å mistenke at et fartøy som fører statspartens flagg eller hevder at det er registrert i statsparten, som er uten nasjonalitet eller som, selv om det fører utenlandsk flagg eller nekter å tone flagg, i virkeligheten har den aktuelle statspartens nasjonalitet, driver smugling av mennesker sjøveien, kan anmode andre statsparter om bistand til å hindre at fartøyet brukes til dette formålet. Anmodede statsparter skal yte slik bistand så langt de kan innenfor rammen av sine midler.

2. En statspart som har rimelig grunn til å mistenke at et fartøy som utøver frihet til skipsfart i samsvar med folkeretten, og som fører en annen statsparts flagg eller viser en annen statsparts registreringsmerker, driver smugling av mennesker sjøveien, kan underrette flaggstaten om dette, anmode om bekreftelse av registrering og, dersom registrering bekreftes, anmode om tillatelse fra flaggstaten til å treffe hensiktsmessige tiltak med hensyn til vedkommende fartøy. Flaggstaten kan tillate den anmodende stat, blant annet:

   1. å borde fartøyet,

   2. å ransake fartøyet, og

   3. dersom man finner bevis på at fartøyet driver med smugling av mennesker sjøveien, å treffe hensiktsmessige tiltak med hensyn til fartøyet og personer og last om bord, slik flaggstaten har gitt tillatelse til.

3. En statspart som har truffet tiltak i samsvar med nr. 2 i denne artikkel, skal umiddelbart underrette den aktuelle flaggstaten om resultatene av vedkommende tiltak.

4. En statspart skal svare raskt på en anmodning fra en annen statspart om å fastslå om et fartøy som hevder at det er registrert i statsparten, eller som fører statspartens flagg, har rett til å gjøre dette, og på en anmodning om tillatelse framsatt i samsvar med nr. 2 i denne artikkel.

5. En flaggstat kan, i samsvar med artikkel 7 i denne protokoll, gjøre tillatelsen betinget av at den og den anmodende stat blir enige om vilkår, herunder vilkår med hensyn til ansvar og i hvilket omfang effektive tiltak skal tas. En statspart skal ikke treffe ytterligere tiltak uten uttrykkelig tillatelse fra flaggstaten, med unntak av tiltak som kreves for å avverge overhengende fare for menneskeliv, eller tiltak som framgår av aktuelle bilaterale eller multilaterale avtaler.

6. Hver statspart skal utpeke en myndighet eller om nødvendig flere myndigheter til å motta og svare på anmodninger om bistand, om bekreftelse på et fartøys registrering eller rett til å føre dens flagg og om tillatelse til å treffe hensiktsmessige tiltak. Underretning om slik utpeking skal skje via Generalsekretæren til alle andre statsparter innen en måned etter at utpekingen er gjort.

7. En statspart som har rimelig grunn til å mistenke at et fartøy driver med smugling av mennesker sjøveien og er uten nasjonalitet eller kan likestilles med et fartøy uten nasjonalitet, kan borde og ransake fartøyet. Dersom man finner bevis som bekrefter mistanken, skal vedkommende statspart treffe hensiktsmessige tiltak i samsvar med aktuell nasjonal lovgivning og folkeretten.

Artikkel 9

Beskyttelsesklausuler

1. Dersom en statspart treffer tiltak mot et fartøy i samsvar med artikkel 8 i denne protokoll, skal den:

   1. trygge sikkerheten for og menneskelig behandling av personene om bord,

   2. ta tilbørlig hensyn til behovet for å ikke sette sikkerheten eller lasten til fartøyet i fare,

   3. ta tilbørlig hensyn til behovet for å ikke skade de kommersielle eller lovlige interessene til flaggstaten eller annen stat med interesser,

   4. sikre, innenfor rammen av tilgjengelige midler, at ethvert tiltak som treffes med hensyn til fartøyet, er miljømessig forsvarlig.

2. Dersom grunnlaget for tiltak som treffes i henhold til artikkel 8 i denne protokoll, viser seg å være uholdbart, skal fartøyet få erstatning for tap eller skade som det måtte ha blitt påført, forutsatt at fartøyet ikke har begått en handling som berettiger tiltakene som ble truffet.

3. Ethvert tiltak som treffes, vedtas eller gjennomføres i samsvar med dette kapittel, skal ta tilbørlig hensyn til behovet for å ikke gripe inn i eller berøre:

   1. kyststatenes rettigheter og forpliktelser og utøvelse av jurisdiksjon i samsvar med havretten, eller

   2. flaggstatens myndighet til å utøve jurisdiksjon og kontroll i forvaltningsmessige, tekniske og sosiale saker som gjelder fartøyet.

4. Ethvert tiltak til sjøs som treffes i henhold til dette kapittel, skal gjennomføres bare av krigsskip eller militære luftfartøy eller av andre skip eller luftfartøy som er tydelig merket slik at det går klart fram at de er i statlig tjeneste og er bemyndiget til dette.

III. Forebygging, samarbeid og andre tiltak

Artikkel 10

Opplysninger

1. Med forbehold for artikkel 27 og 28 i konvensjonen, skal statspartene, særlig de som har felles grense eller ligger ved ruter der mennesker smugles, med sikte på å oppnå målsettingene i denne protokoll og i samsvar med sine respektive nasjonale rettsordener og forvaltningsordener, utveksle aktuelle opplysninger seg imellom om forhold som:

   1. innskipnings- og bestemmelsessteder, samt ruter, transportører og transportmidler, som man vet blir brukt, eller som man mistenker blir brukt, av en organisert kriminell gruppe som utøver handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll,

   2. identiteten til og metoder som brukes av organisasjoner eller organiserte kriminelle grupper som man vet utøver, eller som man mistenker for å utøve, handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll,

   3. ektheten av og riktig form på reisedokumenter utstedt av en statspart og tyveri eller liknende misbruk av blanke reise- eller identitetsdokumenter,

   4. midler og metoder for å skjule og transportere personer, ulovlig endring, kopiering eller anskaffelse eller annen misbruk av reise- eller identitetsdokumenter som brukes i handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll og måter å avdekke dem på,

   5. erfaringer og praksis i forbindelse med lovgivning og tiltak for å forebygge og bekjempe handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll, og

   6. vitenskapelige og teknologiske opplysninger som er nyttige i rettshåndheving, med sikte på å styrke hverandres evne til å forebygge, avdekke og etterforske handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll og på å rettsforfølge dem som er innblandet.

2. En statspart som mottar opplysninger, skal etterkomme enhver anmodning fra statsparten som sendte opplysningene, som legger begrensninger på bruken av dem.

Artikkel 11

Grensetiltak

1. Med forbehold for internasjonale forpliktelser i forhold til fri bevegelighet for personer skal statspartene så langt det er mulig styrke grensekontrollen slik det kreves for å forebygge og avdekke smugling av mennesker.

2. Hver statspart skal treffe lovgivningsmessige eller andre hensiktsmessige tiltak for å hindre, så langt det er mulig, at transportmidler som drives av kommersielle transportører, blir brukt ved gjennomføring av lovbruddet fastsatt i samsvar med artikkel 6 nr. 1 bokstav a) i denne protokoll.

3. Der det er hensiktsmessig, og med forbehold for gjeldende internasjonale konvensjoner, skal slike tiltak blant annet fastsette en forpliktelse for kommersielle transportører, herunder ethvert transportselskap eller eier eller operatør av ethvert transportmiddel, til å forvisse seg om at alle passasjerer har reisedokumentene som kreves for innreise til mottakerstaten.

4. Hver statspart skal i samsvar med sin nasjonale lovgivning treffe de nødvendige tiltak for å fastsette sanksjoner ved brudd på forpliktelsen nevnt i nr. 3 i denne artikkel.

5. Hver statspart skal vurdere å treffe tiltak som i samsvar med statspartens nasjonale lovgivning tillater at personer innblandet i gjennomføring av lovbrudd fastsatt i samsvar med denne protokoll nektes innreise, eller at deres visa tilbakekalles.

6. Med forbehold for artikkel 27 i konvensjonen skal statspartene vurdere å styrke samarbeidet mellom grensekontrollorganer, blant annet ved å opprette og vedlikeholde direkte kommunikasjonskanaler.

Artikkel 12

Dokumentsikkerhet og dokumentkontroll

Hver statspart skal innenfor rammen av tilgjengelige midler treffe de tiltak som er nødvendige:

1. for å påse at reise- eller identitetsdokumenter som utstedes av den, er av en slik kvalitet at de ikke lett kan misbrukes og ikke lett kan forfalskes eller endres, kopieres eller utstedes ulovlig, og

2. for å sikre integriteten og sikkerheten til reise- eller identitetsdokumenter som utstedes av eller på vegne av statsparten og for å hindre at de lages, utstedes og brukes ulovlig.

Artikkel 13

Dokumenters ekthet og gyldighet

På anmodning fra en annen statspart skal en statspart i samsvar med sin nasjonale lovgivning verifisere innen rimelig tid ektheten og gyldigheten til reise- eller identitetsdokumenter som er utstedt, eller som angiveligvis er utstedt, i dets navn, og som mistenkes å være brukt i forbindelse med handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll.

Artikkel 14

Opplæring og faglig samarbeid

1. Statspartene skal sørge for eller styrke spesialopplæring for innvandringstjenestemenn og andre aktuelle tjenestemenn i å forebygge handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll og i menneskelig behandling av migranter som har blitt utsatt for slik handling, samtidig som det vises respekt for deres rettigheter som nevnt i denne protokoll.

2. Statspartene skal samarbeide med hverandre og med kompetente internasjonale organisasjoner, ikke-statlige organisasjoner, andre aktuelle organisasjoner og andre deler av det sivile samfunnet slik det er hensiktsmessig for å sikre at det finnes tilstrekkelig personalopplæring på sine territorier til å forebygge, bekjempe og utrydde handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll, og for å beskytte rettighetene til mennesker som har blitt utsatt for slik handling. Slik opplæring skal omfatte:

   1. forbedring av sikkerheten til og kvaliteten på reisedokumenter,

   2. gjenkjenning og avdekking av bedragerske reise- eller identitetsdokumenter,

   3. innhenting av kriminaletterretninger, særlig om identifisering av organiserte kriminelle grupper som man vet utøver, eller som man mistenker for å utøve, handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll, om metoder som brukes ved transport av smuglede mennesker, om misbruk av reise- eller identitetsdokumenter i forbindelse med handling som nevnt i artikkel 6 og om skjulemåter som brukes ved smugling av mennesker,

   4. forbedring av framgangsmåter for å oppdage smuglede personer på vanlige og uvanlige innreise- og utreisesteder, og

   5. menneskelig behandling av innsmuglede og beskyttelse av deres rettigheter som nevnt i denne protokoll.

3. Statsparter med aktuell sakkunnskap skal vurdere å gi faglig bistand til stater som ofte er opprinnelses- eller transittland for personer som har blitt utsatt for handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll. Statspartene skal gjøre sitt beste for å stille til rådighet de ressursene som kreves, for eksempel kjøretøy, databehandlingssystemer og dokumentlesere, for å bekjempe handling som nevnt i artikkel 6.

Artikkel 15

Andre forebyggende tiltak

1. Hver statspart skal treffe tiltak for å påse at den har eller styrker opplysningsprogrammer for å øke den offentlige bevisstheten om at handlinger som er nevnt i artikkel 6 i denne protokoll, er kriminell virksomhet som ofte begås av organiserte kriminelle grupper i vinnings hensikt, og at den medfører alvorlige farer for de berørte menneskene.

2. I samsvar med artikkel 31 i konvensjonen skal statspartene samarbeide på området offentlig opplysning med sikte på å hindre at mulige migranter blir ofre for organiserte kriminelle grupper.

3. Hver statspart skal fremme eller styrke, alt etter hva som er hensiktsmessig, utviklingsprogrammer og samarbeid på nasjonalt, regionalt og internasjonalt plan, samtidig som den tar hensyn til den sosioøkonomiske virkeligheten som omgir migrasjon, og vier økonomisk og sosialt kriserammede områder særlig oppmerksomhet, for å bekjempe de underliggende sosioøkonomiske årsakene til smugling av mennesker, for eksempel fattigdom og underutvikling.

Artikkel 16

Beskyttelses- og bistandstiltak

1. Ved gjennomføringen av denne protokoll skal hver statspart treffe, i samsvar med sine forpliktelser i henhold til folkeretten, alle hensiktsmessige tiltak, herunder lovgivning om nødvendig, for å opprettholde og beskytte rettighetene som personer som har blitt utsatt for handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll, har i henhold til folkeretten, særlig retten til liv og retten til å ikke bli utsatt for tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

2. Hver statspart skal treffe hensiktsmessige tiltak for å gi mennesker hensiktsmessig beskyttelse mot vold som kan bli påført dem, både av enkeltpersoner og grupper, på grunn av at de har blitt utsatt for handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll.

3. Hver statspart skal yte hensiktsmessig bistand til mennesker som har fått liv eller sikkerhet satt i fare på grunn av at de har blitt utsatt for handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll.

4. Ved anvendelse av bestemmelsene i denne artikkel skal statspartene ta hensyn til kvinners og barns særlige behov.

5. Ved fengslig forvaring av en person som har blitt utsatt for handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll, skal hver statspart oppfylle sine forpliktelser i henhold til Wien-konvensjonen om konsulært samkvem, der denne kommer til anvendelse, herunder forpliktelsen til uten opphold å opplyse vedkommende om bestemmelsene om underretning av og kontakt med konsulære tjenestemenn.

Artikkel 17

Avtaler og ordninger

Statspartene skal vurdere å inngå bilaterale eller regionale avtaler eller operasjonelle ordninger eller overenskomster med sikte på:

1. å fastsette de mest hensiktsmessige og effektive tiltak for å forebygge og bekjempe handlinger som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll, eller

2. å styrke bestemmelsene i denne protokoll i forhold til hverandre.

Artikkel 18

Tilbakeføring av smuglede mennesker

1. Hver statspart forplikter seg til å legge til rette for og å godta, uten ugrunnet eller urimelig opphold, tilbakeføring av en person som har blitt utsatt for handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll, og som er statsborger av statsparten, eller som har rett til fast opphold på statspartens territorium på tidspunktet for tilbakeføringen.

2. Hver statspart skal vurdere muligheten for å legge til rette for og å godta tilbakeføring av en person som har blitt utsatt for handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll, og som hadde rett til fast opphold på statspartens territorium på tidspunktet for innreise til mottakerstaten, i samsvar med statspartens nasjonale lovgivning.

3. På anmodning fra mottakerstatsparten skal en anmodet statspart uten ugrunnet eller urimelig opphold verifisere om en person som har blitt utsatt for handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll, er statsborger av statsparten eller har rett til fast opphold på dens territorium.

4. For å legge til rette for tilbakeføring av en person som har blitt utsatt for handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll og er uten forsvarlig dokumentasjon, skal statsparten som personen er statsborger av, eller som personen har rett til fast opphold i, gå med på å utstede, på anmodning fra mottakerstatsparten, de reisedokumentene eller andre tillatelser som kreves for at personen skal kunne reise til og vende tilbake til dens territorium.

5. Hver statspart som deltar i tilbakeføring av en person som har blitt utsatt for handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll, skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for at tilbakeføringen skal kunne skje på en ordentlig måte og med tilbørlig hensyn til personens sikkerhet og verdighet.

6. Statspartene kan samarbeide med aktuelle internasjonale organisasjoner ved gjennomføringen av denne artikkel.

7. Denne artikkel skal ikke berøre eventuelle rettigheter som personer som har blitt utsatt for handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll har i henhold til nasjonal lovgivning i mottakerstatsparten.

8. Denne artikkel skal ikke berøre forpliktelser inngått i henhold til annen gjeldende traktat, bilateral eller multilateral, eller annen gjeldende operasjonell avtale eller ordning som helt eller delvis regulerer tilbakeføring av personer som har blitt utsatt for handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll.

IV. Sluttbestemmelser

Artikkel 19

Forbeholdsklausul

1. Ikke noe i denne protokoll skal berøre staters og enkeltpersoners andre rettigheter, forpliktelser og ansvar i henhold til folkeretten, herunder internasjonal humanitær rett og internasjonal menneskerett og særlig, der de kommer til anvendelse, Konvensjonen av 1951 og Protokollen av 1967 om flyktningers stilling og prinsippet om ikke-utsendelse nevnt der.

2. Tiltakene nevnt i denne protokoll skal tolkes og anvendes slik at ingen blir forskjellsbehandlet på grunn av at de har blitt utsatt for handling som nevnt i artikkel 6 i denne protokoll. Tolkningen og anvendelsen av disse tiltakene skal være i samsvar med internasjonalt anerkjente prinsipper for likebehandling.

Artikkel 20

Tvisteløsning

1. Statspartene skal bestrebe seg på å løse tvister om tolkning eller anvendelse av denne protokoll gjennom forhandlinger.

2. Enhver tvist mellom to eller flere statsparter om tolkning eller anvendelse av denne protokoll som ikke kan løses gjennom forhandlinger innen rimelig tid, skal, på anmodning fra en av disse statspartene, henvises til voldgift. Dersom statspartene ikke er blitt enige om organiseringen av voldgiften senest seks måneder etter at det ble anmodet om voldgift, kan hver av disse statspartene henvise tvisten til Den internasjonale domstol etter anmodning i samsvar med vedtektene for domstolen.

3. Hver statspart kan, ved undertegning, ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning av eller tiltredelse til denne protokoll, erklære at den ikke anser seg bundet av nr. 2 i denne artikkel. De andre statspartene skal ikke være bundet av nr. 2 i denne artikkel i forhold til en statspart som har tatt et slikt forbehold.

4. En statspart som har tatt forbehold i samsvar med nr. 3 i denne artikkel, kan til enhver tid trekke tilbake forbeholdet ved underretning til De forente nasjoners generalsekretær.

Artikkel 21

Undertegning, ratifikasjon, godtakelse, godkjenning og tiltredelse

1. Denne protokoll skal være åpen for undertegning for alle stater fra 12. til 15. desember 2000 i Palermo i Italia og deretter ved De forente nasjoners hovedsete i New York til 12. desember 2002.

2. Denne protokoll skal også være åpen for undertegning for organisasjoner for regional økonomisk integrasjon forutsatt at minst én medlemsstat i vedkommende organisasjon har undertegnet denne protokoll i samsvar med nr. 1 i denne artikkel.

3. Denne protokoll skal ratifiseres, godtas eller godkjennes. Ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumenter skal deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær. En organisasjon for regional økonomisk integrasjon kan deponere sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument dersom minst én av dens medlemsstater har gjort det. I dette ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument skal vedkommende organisasjon erklære rekkevidden av sin myndighet i saker som reguleres av denne protokoll. Vedkommende organisasjon skal også underrette depositaren om eventuelle relevante endringer i rekkevidden av sin myndighet.

4. Denne protokoll er åpen for tiltredelse for enhver stat og for enhver organisasjon for regional økonomisk integrasjon der minst én medlemsstat er part i denne protokoll. Tiltredelsesdokumenter skal deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær. Ved tiltredelse skal en organisasjon for regional økonomisk integrasjon erklære rekkevidden av sin myndighet i saker som reguleres av denne protokoll. En slik organisasjon skal også underrette depositaren om eventuelle relevante endringer i rekkevidden av sin myndighet.

Artikkel 22

Ikrafttredelse

1. Denne protokoll skal tre i kraft på den nittiende dag etter den dag det førtiende ratifikasjons-, godtakelses- godkjennings- eller tiltredelsesdokument er deponert, men den skal ikke tre i kraft før konvensjonen trer i kraft. Med hensyn til dette nummer skal ethvert dokument som er deponert av en organisasjon for regional økonomisk integrasjon, ikke regnes å komme i tillegg til dokumenter som er deponert av stater som er medlemmer i vedkommende organisasjon.

2. For hver stat eller organisasjon for regional økonomisk integrasjon som ratifiserer, godtar, godkjenner eller tiltrer denne protokoll etter at det førtiende dokument av denne typen er deponert, skal denne protokoll tre i kraft på den trettiende dag etter den dag vedkommende stat eller organisasjon deponerer det aktuelle dokument, eller på den dag denne protokoll trer i kraft i henhold til nr. 1 i denne artikkel dersom denne dag inntrer senere.

Artikkel 23

Endringer

1. Etter at det er gått fem år fra denne protokoll trådte i kraft, kan en statspart i protokollen foreslå en endring og inngi den til De forente nasjoners generalsekretær, som deretter skal sende endringsforslaget til statspartene og til konvensjonspartskonferansen med sikte på behandling og vedtak av forslaget. Statspartene i denne protokoll som møter på partskonferansen, skal gjøre sitt beste for å oppnå enstemmighet om hver endring. Dersom alle bestrebelser på å oppnå enstemmighet er utprøvd uten at man har kommet fram til enighet, kan endringen, som en siste utvei, vedtas med et flertall på to tredeler av statspartene i denne protokoll som er til stede og avgir stemme på møtet til partskonferansen.

2. Organisasjoner for regional økonomisk integrasjon skal, i saker innenfor sitt kompetanseområde, utøve sin rett til å avgi stemme etter denne artikkel med et antall stemmer som er likt antall medlemsstater som er parter i denne protokoll. Slike organisasjoner skal ikke utøve sin rett til å avgi stemme dersom medlemsstatene i organisasjonen utøver sin rett, og vice versa.

3. En endring som er vedtatt i samsvar med nr. 1 i denne artikkel, skal ratifiseres, godtas eller godkjennes av statspartene.

4. En endring som er vedtatt i samsvar med nr. 1 i denne artikkel, skal tre i kraft i forhold til en statspart nitti dager etter den dag et dokument om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning av vedkommende endring er deponert hos De forente nasjoners generalsekretær.

5. Når en endring trer i kraft, skal den være bindende for de statspartene som har uttrykt sitt samtykke til å være bundet av den. Andre statsparter skal fremdeles være bundet av bestemmelsene i denne protokoll og eventuelle tidligere endringer som de har ratifisert, godtatt eller godkjent.

Artikkel 24

Oppsigelse

1. En statspart kan si opp denne protokoll ved skriftlig underretning til De forente nasjoners generalsekretær. Oppsigelsen får virkning ett år etter den dag underretningen mottas av Generalsekretæren.

2. En organisasjon for regional økonomisk integrasjon skal opphøre å være part i denne protokoll når alle medlemsstatene i organisasjonen har sagt den opp.

Artikkel 25

Depositar og språk

1. De forente nasjoners generalsekretær er utpekt som depositar for denne protokoll.

2. Originaleksemplaret av denne protokoll, der de arabiske, kinesiske, engelske, franske, russiske og spanske tekstene har samme gyldighet, skal deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.

Som bekreftelse på dette har de undertegnede, som av sine regjeringer er gitt behørig fullmakt til det, undertegnet denne protokoll.

Protocol against the Smuggling of Migrants by Land, Sea and Air, supplementing the United Nations Convention against Transnational Organized Crime

Preamble

The States Parties to this Protocol,

Declaring that effective action to prevent and combat the smuggling of migrants by land, sea and air requires a comprehensive international approach, including cooperation, the exchange of information and other appropriate measures, including socio-economic measures, at the national, regional and international levels,

Recalling General Assembly resolution 54/212 of 22 December 1999, in which the Assembly urged Member States and the United Nations system to strengthen international cooperation in the area of international migration and development in order to address the root causes of migration, especially those related to poverty, and to maximize the benefits of international migration to those concerned, and encouraged, where relevant, interregional, regional and subregional mechanisms to continue to address the question of migration and development,

Convinced of the need to provide migrants with humane treatment and full protection of their rights,

Taking into account the fact that, despite work undertaken in other international forums, there is no universal instrument that addresses all aspects of smuggling of migrants and other related issues,

Concerned at the significant increase in the activities of organized criminal groups in smuggling of migrants and other related criminal activities set forth in this Protocol, which bring great harm to the States concerned,

Also concerned that the smuggling of migrants can endanger the lives or security of the migrants involved,

Recalling General Assembly resolution 53/111 of 9 December 1998, in which the Assembly decided to establish an open-ended intergovernmental ad hoc committee for the purpose of elaborating a comprehensive international convention against transnational organized crime and of discussing the elaboration of, inter alia, an international instrument addressing illegal trafficking in and transporting of migrants, including by sea,

Convinced that supplementing the United Nations Convention against Transnational Organized Crime with an international instrument against the smuggling of migrants by land, sea and air will be useful in preventing and combating that crime,

Have agreed as follows:

I. General provisions

Article 1

Relation with the United Nations Convention against Transnational Organized Crime

1. This Protocol supplements the United Nations Convention against Transnational Organized Crime. It shall be interpreted together with the Convention.

2. The provisions of the Convention shall apply, mutatis mutandis, to this Protocol unless otherwise provided herein.

3. The offences established in accordance with article 6 of this Protocol shall be regarded as offences established in accordance with the Convention.

Article 2

Statement of purpose

The purpose of this Protocol is to prevent and combat the smuggling of migrants, as well as to promote cooperation among States Parties to that end, while protecting the rights of smuggled migrants.

Article 3

Use of terms

For the purposes of this Protocol:

1. «Smuggling of migrants» shall mean the procurement, in order to obtain, directly or indirectly, a financial or other material benefit, of the illegal entry of a person into a State Party of which the person is not a national or a permanent resident;

2. «Illegal entry» shall mean crossing borders without complying with the necessary requirements for legal entry into the receiving State;

3. «Fraudulent travel or identity document» shall mean any travel or identity document:

   1. That has been falsely made or altered in some material way by anyone other than a person or agency lawfully authorized to make or issue the travel or identity document on behalf of a State; or

   2. That has been improperly issued or obtained through misrepresentation, corruption or duress or in any other unlawful manner; or

   3. That is being used by a person other than the rightful holder;

4. «Vessel» shall mean any type of water craft, including non-displacement craft and seaplanes, used or capable of being used as a means of transportation on water, except a warship, naval auxiliary or other vessel owned or operated by a Government and used, for the time being, only on government non-commercial service.

Article 4

Scope of application

This Protocol shall apply, except as otherwise stated herein, to the prevention, investigation and prosecution of the offences established in accordance with article 6 of this Protocol, where the offences are transnational in nature and involve an organized criminal group, as well as to the protection of the rights of persons who have been the object of such offences.

Article 5

Criminal liability of migrants

Migrants shall not become liable to criminal prosecution under this Protocol for the fact of having been the object of conduct set forth in article 6 of this Protocol.

Article 6

Criminalization

1. Each State Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as criminal offences, when committed intentionally and in order to obtain, directly or indirectly, a financial or other material benefit:

   1. The smuggling of migrants;

   2. When committed for the purpose of enabling the smuggling of migrants:

      1. Producing a fraudulent travel or identity document;

      2. Procuring, providing or possessing such a document;

   3. Enabling a person who is not a national or a permanent resident to remain in the State concerned without complying with the necessary requirements for legally remaining in the State by the means mentioned in subparagraph (b) of this paragraph or any other illegal means.

2. Each State Party shall also adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as criminal offences:

   1. Subject to the basic concepts of its legal system, attempting to commit an offence established in accordance with paragraph 1 of this article;

   2. Participating as an accomplice in an offence established in accordance with paragraph 1 (a), (b) (i) or (c) of this article and, subject to the basic concepts of its legal system, participating as an accomplice in an offence established in accordance with paragraph 1 (b) (ii) of this article;

   3. Organizing or directing other persons to commit an offence established in accordance with paragraph 1 of this article.

3. Each State Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as aggravating circumstances to the offences established in accordance with paragraph 1 (a), (b) (i) and (c) of this article and, subject to the basic concepts of its legal system, to the offences established in accordance with paragraph 2 (b) and (c) of this article, circumstances:

   1. That endanger, or are likely to endanger, the lives or safety of the migrants concerned; or

   2. That entail inhuman or degrading treatment, including for exploitation, of such migrants.

4. Nothing in this Protocol shall prevent a State Party from taking measures against a person whose conduct constitutes an offence under its domestic law.

II. Smuggling of migrants by sea

Article 7

Cooperation

States Parties shall cooperate to the fullest extent possible to prevent and suppress the smuggling of migrants by sea, in accordance with the international law of the sea.

Article 8

Measures against the smuggling of migrants by sea

1. A State Party that has reasonable grounds to suspect that a vessel that is flying its flag or claiming its registry, that is without nationality or that, though flying a foreign flag or refusing to show a flag, is in reality of the nationality of the State Party concerned is engaged in the smuggling of migrants by sea may request the assistance of other States Parties in suppressing the use of the vessel for that purpose. The States Parties so requested shall render such assistance to the extent possible within their means.

2. A State Party that has reasonable grounds to suspect that a vessel exercising freedom of navigation in accordance with international law and flying the flag or displaying the marks of registry of another State Party is engaged in the smuggling of migrants by sea may so notify the flag State, request confirmation of registry and, if confirmed, request authorization from the flag State to take appropriate measures with regard to that vessel. The flag State may authorize the requesting State, inter alia:

   1. To board the vessel;

   2. To search the vessel; and

   3. If evidence is found that the vessel is engaged in the smuggling of migrants by sea, to take appropriate measures with respect to the vessel and persons and cargo on board, as authorized by the flag State.

3. A State Party that has taken any measure in accordance with paragraph 2 of this article shall promptly inform the flag State concerned of the results of that measure.

4. A State Party shall respond expeditiously to a request from another State Party to determine whether a vessel that is claiming its registry or flying its flag is entitled to do so and to a request for authorization made in accordance with paragraph 2 of this article.

5. A flag State may, consistent with article 7 of this Protocol, subject its authorization to conditions to be agreed by it and the requesting State, including conditions relating to responsibility and the extent of effective measures to be taken. A State Party shall take no additional measures without the express authorization of the flag State, except those necessary to relieve imminent danger to the lives of persons or those which derive from relevant bilateral or multilateral agreements.

6. Each State Party shall designate an authority or, where necessary, authorities to receive and respond to requests for assistance, for confirmation of registry or of the right of a vessel to fly its flag and for authorization to take appropriate measures. Such designation shall be notified through the Secretary-General to all other States Parties within one month of the designation.

7. A State Party that has reasonable grounds to suspect that a vessel is engaged in the smuggling of migrants by sea and is without nationality or may be assimilated to a vessel without nationality may board and search the vessel. If evidence confirming the suspicion is found, that State Party shall take appropriate measures in accordance with relevant domestic and international law.

Article 9

Safeguard clauses

1. Where a State Party takes measures against a vessel in accordance with article 8 of this Protocol, it shall:

   1. Ensure the safety and humane treatment of the persons on board;

   2. Take due account of the need not to endanger the security of the vessel or its cargo;

   3. Take due account of the need not to prejudice the commercial or legal interests of the flag State or any other interested State;

   4. Ensure, within available means, that any measure taken with regard to the vessel is environmentally sound.

2. Where the grounds for measures taken pursuant to article 8 of this Protocol prove to be unfounded, the vessel shall be compensated for any loss or damage that may have been sustained, provided that the vessel has not committed any act justifying the measures taken.

3. Any measure taken, adopted or implemented in accordance with this chapter shall take due account of the need not to interfere with or to affect:

   1. The rights and obligations and the exercise of jurisdiction of coastal States in accordance with the international law of the sea; or

   2. The authority of the flag State to exercise jurisdiction and control in administrative, technical and social matters involving the vessel.

4. Any measure taken at sea pursuant to this chapter shall be carried out only by warships or military aircraft, or by other ships or aircraft clearly marked and identifiable as being on government service and authorized to that effect.

III. Prevention, cooperation and other measures

Article 10

Information

1. Without prejudice to articles 27 and 28 of the Convention, States Parties, in particular those with common borders or located on routes along which migrants are smuggled, shall, for the purpose of achieving the objectives of this Protocol, exchange among themselves, consistent with their respective domestic legal and administrative systems, relevant information on matters such as:

   1. Embarkation and destination points, as well as routes, carriers and means of transportation, known to be or suspected of being used by an organized criminal group engaged in conduct set forth in article 6 of this Protocol;

   2. The identity and methods of organizations or organized criminal groups known to be or suspected of being engaged in conduct set forth in article 6 of this Protocol;

   3. The authenticity and proper form of travel documents issued by a State Party and the theft or related misuse of blank travel or identity documents;

   4. Means and methods of concealment and transportation of persons, the unlawful alteration, reproduction or acquisition or other misuse of travel or identity documents used in conduct set forth in article 6 of this Protocol and ways of detecting them;

   5. Legislative experiences and practices and measures to prevent and combat the conduct set forth in article 6 of this Protocol; and

   6. Scientific and technological information useful to law enforcement, so as to enhance each other«s ability to prevent, detect and investigate the conduct set forth in article 6 of this Protocol and to prosecute those involved.

2. A State Party that receives information shall comply with any request by the State Party that transmitted the information that places restrictions on its use.

Article 11

Border measures

1. Without prejudice to international commitments in relation to the free movement of people, States Parties shall strengthen, to the extent possible, such border controls as may be necessary to prevent and detect the smuggling of migrants.

2. Each State Party shall adopt legislative or other appropriate measures to prevent, to the extent possible, means of transport operated by commercial carriers from being used in the commission of the offence established in accordance with article 6, paragraph 1 (a), of this Protocol.

3. Where appropriate, and without prejudice to applicable international conventions, such measures shall include establishing the obligation of commercial carriers, including any transportation company or the owner or operator of any means of transport, to ascertain that all passengers are in possession of the travel documents required for entry into the receiving State.

4. Each State Party shall take the necessary measures, in accordance with its domestic law, to provide for sanctions in cases of violation of the obligation set forth in paragraph 3 of this article.

5. Each State Party shall consider taking measures that permit, in accordance with its domestic law, the denial of entry or revocation of visas of persons implicated in the commission of offences established in accordance with this Protocol.

6. Without prejudice to article 27 of the Convention, States Parties shall consider strengthening cooperation among border control agencies by, inter alia, establishing and maintaining direct channels of communication.

Article 12

Security and control of documents

Each State Party shall take such measures as may be necessary, within available means:

1. To ensure that travel or identity documents issued by it are of such quality that they cannot easily be misused and cannot readily be falsified or unlawfully altered, replicated or issued; and

2. To ensure the integrity and security of travel or identity documents issued by or on behalf of the State Party and to prevent their unlawful creation, issuance and use.

Article 13

Legitimacy and validity of documents

At the request of another State Party, a State Party shall, in accordance with its domestic law, verify within a reasonable time the legitimacy and validity of travel or identity documents issued or purported to have been issued in its name and suspected of being used for purposes of conduct set forth in article 6 of this Protocol.

Article 14

Training and technical cooperation

1. States Parties shall provide or strengthen specialized training for immigration and other relevant officials in preventing the conduct set forth in article 6 of this Protocol and in the humane treatment of migrants who have been the object of such conduct, while respecting their rights as set forth in this Protocol.

2. States Parties shall cooperate with each other and with competent international organizations, non-governmental organizations, other relevant organizations and other elements of civil society as appropriate to ensure that there is adequate personnel training in their territories to prevent, combat and eradicate the conduct set forth in article 6 of this Protocol and to protect the rights of migrants who have been the object of such conduct. Such training shall include:

   1. Improving the security and quality of travel documents;

   2. Recognizing and detecting fraudulent travel or identity documents;

   3. Gathering criminal intelligence, relating in particular to the identification of organized criminal groups known to be or suspected of being engaged in conduct set forth in article 6 of this Protocol, the methods used to transport smuggled migrants, the misuse of travel or identity documents for purposes of conduct set forth in article 6 and the means of concealment used in the smuggling of migrants;

   4. Improving procedures for detecting smuggled persons at conventional and non-conventional points of entry and exit; and

   5. The humane treatment of migrants and the protection of their rights as set forth in this Protocol.

3. States Parties with relevant expertise shall consider providing technical assistance to States that are frequently countries of origin or transit for persons who have been the object of conduct set forth in article 6 of this Protocol. States Parties shall make every effort to provide the necessary resources, such as vehicles, computer systems and document readers, to combat the conduct set forth in article 6.

Article 15

Other prevention measures

1. Each State Party shall take measures to ensure that it provides or strengthens information programmes to increase public awareness of the fact that the conduct set forth in article 6 of this Protocol is a criminal activity frequently perpetrated by organized criminal groups for profit and that it poses serious risks to the migrants concerned.

2. In accordance with article 31 of the Convention, States Parties shall cooperate in the field of public information for the purpose of preventing potential migrants from falling victim to organized criminal groups.

3. Each State Party shall promote or strengthen, as appropriate, development programmes and cooperation at the national, regional and international levels, taking into account the socio-economic realities of migration and paying special attention to economically and socially depressed areas, in order to combat the root socio-economic causes of the smuggling of migrants, such as poverty and underdevelopment.

Article 16

Protection and assistance measures

1. In implementing this Protocol, each State Party shall take, consistent with its obligations under international law, all appropriate measures, including legislation if necessary, to preserve and protect the rights of persons who have been the object of conduct set forth in article 6 of this Protocol as accorded under applicable international law, in particular the right to life and the right not to be subjected to torture or other cruel, inhuman or degrading treatment or punishment.

2. Each State Party shall take appropriate measures to afford migrants appropriate protection against violence that may be inflicted upon them, whether by individuals or groups, by reason of being the object of conduct set forth in article 6 of this Protocol.

3. Each State Party shall afford appropriate assistance to migrants whose lives or safety are endangered by reason of being the object of conduct set forth in article 6 of this Protocol.

4. In applying the provisions of this article, States Parties shall take into account the special needs of women and children.

5. In the case of the detention of a person who has been the object of conduct set forth in article 6 of this Protocol, each State Party shall comply with its obligations under the Vienna Convention on Consular Relations, where applicable, including that of informing the person concerned without delay about the provisions concerning notification to and communication with consular officers.

Article 17

Agreements and arrangements

States Parties shall consider the conclusion of bilateral or regional agreements or operational arrangements or understandings aimed at:

1. Establishing the most appropriate and effective measures to prevent and combat the conduct set forth in article 6 of this Protocol; or

2. Enhancing the provisions of this Protocol among themselves.

Article 18

Return of smuggled migrants

1. Each State Party agrees to facilitate and accept, without undue or unreasonable delay, the return of a person who has been the object of conduct set forth in article 6 of this Protocol and who is its national or who has the right of permanent residence in its territory at the time of return.

2. Each State Party shall consider the possibility of facilitating and accepting the return of a person who has been the object of conduct set forth in article 6 of this Protocol and who had the right of permanent residence in its territory at the time of entry into the receiving State in accordance with its domestic law.

3. At the request of the receiving State Party, a requested State Party shall, without undue or unreasonable delay, verify whether a person who has been the object of conduct set forth in article 6 of this Protocol is its national or has the right of permanent residence in its territory.

4. In order to facilitate the return of a person who has been the object of conduct set forth in article 6 of this Protocol and is without proper documentation, the State Party of which that person is a national or in which he or she has the right of permanent residence shall agree to issue, at the request of the receiving State Party, such travel documents or other authorization as may be necessary to enable the person to travel to and re-enter its territory.

5. Each State Party involved with the return of a person who has been the object of conduct set forth in article 6 of this Protocol shall take all appropriate measures to carry out the return in an orderly manner and with due regard for the safety and dignity of the person.

6. States Parties may cooperate with relevant international organizations in the implementation of this article.

7. This article shall be without prejudice to any right afforded to persons who have been the object of conduct set forth in article 6 of this Protocol by any domestic law of the receiving State Party.

8. This article shall not affect the obligations entered into under any other applicable treaty, bilateral or multilateral, or any other applicable operational agreement or arrangement that governs, in whole or in part, the return of persons who have been the object of conduct set forth in article 6 of this Protocol.

IV. Final provisions

Article 19

Saving clause

1. Nothing in this Protocol shall affect the other rights, obligations and responsibilities of States and individuals under international law, including international humanitarian law and international human rights law and, in particular, where applicable, the 1951 Convention and the 1967 Protocol relating to the Status of Refugees and the principle of non-refoulement as contained therein.

2. The measures set forth in this Protocol shall be interpreted and applied in a way that is not discriminatory to persons on the ground that they are the object of conduct set forth in article 6 of this Protocol. The interpretation and application of those measures shall be consistent with internationally recognized principles of non-discrimination.

Article 20

Settlement of disputes

1. States Parties shall endeavour to settle disputes concerning the interpretation or application of this Protocol through negotiation.

2. Any dispute between two or more States Parties concerning the interpretation or application of this Protocol that cannot be settled through negotiation within a reasonable time shall, at the request of one of those States Parties, be submitted to arbitration. If, six months after the date of the request for arbitration, those States Parties are unable to agree on the organization of the arbitration, any one of those States Parties may refer the dispute to the International Court of Justice by request in accordance with the Statute of the Court.

3. Each State Party may, at the time of signature, ratification, acceptance or approval of or accession to this Protocol, declare that it does not consider itself bound by paragraph 2 of this article. The other States Parties shall not be bound by paragraph 2 of this article with respect to any State Party that has made such a reservation.

4. Any State Party that has made a reservation in accordance with paragraph 3 of this article may at any time withdraw that reservation by notification to the Secretary-General of the United Nations.

Article 21

Signature, ratification, acceptance, approval and accession

1. This Protocol shall be open to all States for signature from 12 to 15 December 2000 in Palermo, Italy, and thereafter at United Nations Headquarters in New York until 12 December 2002.

2. This Protocol shall also be open for signature by regional economic integration organizations provided that at least one member State of such organization has signed this Protocol in accordance with paragraph 1 of this article.

3. This Protocol is subject to ratification, acceptance or approval. Instruments of ratification, acceptance or approval shall be deposited with the Secretary-General of the United Nations. A regional economic integration organization may deposit its instrument of ratification, acceptance or approval if at least one of its member States has done likewise. In that instrument of ratification, acceptance or approval, such organization shall declare the extent of its competence with respect to the matters governed by this Protocol. Such organization shall also inform the depositary of any relevant modification in the extent of its competence.

4. This Protocol is open for accession by any State or any regional economic integration organization of which at least one member State is a Party to this Protocol. Instruments of accession shall be deposited with the Secretary-General of the United Nations. At the time of its accession, a regional economic integration organization shall declare the extent of its competence with respect to matters governed by this Protocol. Such organization shall also inform the depositary of any relevant modification in the extent of its competence.

Article 22

Entry into force

1. This Protocol shall enter into force on the ninetieth day after the date of deposit of the fortieth instrument of ratification, acceptance, approval or accession, except that it shall not enter into force before the entry into force of the Convention. For the purpose of this paragraph, any instrument deposited by a regional economic integration organization shall not be counted as additional to those deposited by member States of such organization.

2. For each State or regional economic integration organization ratifying, accepting, approving or acceding to this Protocol after the deposit of the fortieth instrument of such action, this Protocol shall enter into force on the thirtieth day after the date of deposit by such State or organization of the relevant instrument or on the date this Protocol enters into force pursuant to paragraph 1 of this article, whichever is the later.

Article 23

Amendment

1. After the expiry of five years from the entry into force of this Protocol, a State Party to the Protocol may propose an amendment and file it with the Secretary-General of the United Nations, who shall thereupon communicate the proposed amendment to the States Parties and to the Conference of the Parties to the Convention for the purpose of considering and deciding on the proposal. The States Parties to this Protocol meeting at the Conference of the Parties shall make every effort to achieve consensus on each amendment. If all efforts at consensus have been exhausted and no agreement has been reached, the amendment shall, as a last resort, require for its adoption a two-thirds majority vote of the States Parties to this Protocol present and voting at the meeting of the Conference of the Parties.

2. Regional economic integration organizations, in matters within their competence, shall exercise their right to vote under this article with a number of votes equal to the number of their member States that are Parties to this Protocol. Such organizations shall not exercise their right to vote if their member States exercise theirs and vice versa.

3. An amendment adopted in accordance with paragraph 1 of this article is subject to ratification, acceptance or approval by States Parties.

4. An amendment adopted in accordance with paragraph 1 of this article shall enter into force in respect of a State Party ninety days after the date of the deposit with the Secretary-General of the United Nations of an instrument of ratification, acceptance or approval of such amendment.

5. When an amendment enters into force, it shall be binding on those States Parties which have expressed their consent to be bound by it. Other States Parties shall still be bound by the provisions of this Protocol and any earlier amendments that they have ratified, accepted or approved.

Article 24

Denunciation

1. A State Party may denounce this Protocol by written notification to the Secretary-General of the United Nations. Such denunciation shall become effective one year after the date of receipt of the notification by the Secretary-General.

2. A regional economic integration organization shall cease to be a Party to this Protocol when all of its member States have denounced it.

Article 25

Depositary and languages

1. The Secretary-General of the United Nations is designated depositary of this Protocol.

2. The original of this Protocol, of which the Arabic, Chinese, English, French, Russian and Spanish texts are equally authentic, shall be deposited with the Secretary-General of the United Nations.

IN WITNESS WHEREOF, the undersigned plenipotentiaries, being duly authorized thereto by their respective Governments, have signed this Protocol.