2 Andreas Grønnevik
Andreas Grønnevik søkte i brev av 5. mai 1997, til det tidlegare Planleggings- og samordningsdepartementet, om pensjon frå statskassa for si teneste i Forsvaret i tida 1941 - 1945. Han søkte etter at Statens Pensjonskasse hadde opplyst søkjaren om at han ville ha 29 år og 4 månader pensjonsgjevande tenestetid når han slutta i stillinga, noko som ville gje ein alderspensjon på 29/30 av full pensjon. Søknaden blei sendt tenesteveg, om fagdepartementet, før søknaden blei sendt Planleggings- og samordningsdepartementet.
I brevet frå Pensjonskassa til søkjaren av 23. november 1977 om årsaka til at Pensjonskassa hadde opplyst søkjaren om at alderspensjonen hans blei rekna ut frå 29/30, blei det mellom anna sagt:
«De er medlem av Statens Pensjonskasse fra 1.9.1949. Dersom De tar avskjed pr 28.2.1979 vil De oppnå en pensjonsgivende tjenestetid på 29 år og 6 måneder, som avrundes til 30 år og som vil gi Dem full alderspensjon fra 1.3.1979.
Ved avskjed etter 85-årsregelen i pensjonslovens § 21, 2. ledd, kan De fratre Deres stilling den 31.12.1978 med rett til alderspensjon fra 1.1.1979. De vil da oppnå en pensjonsgivende tjenestetid på 29 år og 4 måneder som vil gi Dem en alderspensjon på 29/30 av full pensjon.
Når det gjelder Deres krigstjeneste, har De anledning til å søke om tilleggspensjon av statskassen. Denne tjenestetid kan ikke nyttes ved beregning for å oppnå summen 85 år, alder og tjenestetid. Tjenestetid i forbindelse med forannevnte lov er her ment utelukkende tjenestetid i Statens Pensjonskasse.»
Det tidlegare Planleggings- og samordningsdepartementet avslo i brev av 22.10.1997 søknaden. I brevet blei det sagt:
«Etter det som er opplyst, har Anders Grønnevik 30 års pensjonsgivende tjenestetid i Statens Pensjonskasse, og han har derfor allerede full alderspensjon av Statens Pensjonskasse.
Summen av antall år pensjonsansiennitet i Statens Pensjonskasse og som gir grunnlag for pensjon av statskassen, kan ikke overstige 30 års pensjonsansiennitet/full pensjon...
Planleggings- og samordningsdepartementet kan etter dette ikke innvilge søknaden om pensjon av statskassen til Anders Grønnevik på grunnlag av nevnte krigstjeneste i årene 1942 - 1945.»
I Statens personalhåndbok er det om slik teneste sagt:
«Tilleggspensjon gis ikke for tidsrom vedkommende tjenestemann har mulighet til å tjene opp pensjon i Statens Pensjonskasse på ordinær måte.»
Departementet mottok 23. februar 1998 brev frå Anders Grønnevik, der han klagar på departementet si avgjerd. I klagen blei det mellom anna sagt:
«Som det fremgår av saken og regler er dette en tilleggspensjon knyttet til tidligere spesielle tjeneste- og arbeidsforhold i krigstid som ikke er avhengiggjort av ordinær pensjon fra Statens Pensjonskasse.
Avslaget om tilleggspensjon er gitt på feil grunnlag og påklages til fornyet behandling ved høyere organ.»
I svaret frå Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 3. mars 1998 held departementet fast ved det som tidlegare er sagt i brev av 22. oktober 1997. Vår avgjerd blei grunna med at pensjon frå statskassa blir gitt slik at samla pensjonsansiennitet ikkje kan overstige 30 år. Det vil difor ikkje vere mogleg at pensjon frå statskassa skal bli gitt på toppen av full statleg pensjon. Vi bad i brevet om ei tilbakemelding på om søkjaren ønskte/kravde at spørsmålet om pensjon skulle leggjast fram for Stortinget til endeleg avgjerd.
I svaret frå Andreas Grønnevik av 30. mars 1998 var det sagt:
«Grunnen til at jeg søkte om tilleggspensjon er at jeg ved Statens Pensjonskasses skriv av 23. november 1977 fikk opplyst at jeg hadde anledning til å søke om tilleggspensjon av statskassen. For at det ikke skal være noen tvil om dette, vedlegges kopi av nevnte skriv fra Pensjonskassen.
Statens Pensjonskasse var selvfølgelig klar over at jeg ville ta avskjed ved full opptjening.
Jeg mente å ha grunn til å stole på Pensjonskassens opplysning. Jeg har tidligere under min tjeneste hatt kontakt med Pensjonskassen ved flere anledninger og erfaringene har vært positive.
Før jeg tar opp saken med Stortinget, ber jeg om at departementet tar opp problemet med Pensjonskassen og får avklart grunnen til denne uenighet mellom de to institusjoner. Dette er nødvendig for å gi Stortinget en fullstendig orientering om saken.»
Departementet tok i brev av 14. april 1998 saka opp med Pensjonskassa. I svaret frå Pensjonskassa blei det sagt at det i brevet til Andreas Grønnevik blei gjort rede for vilkåra for at han kunne slutte med full pensjon, samtidig som han og blei orientert om at han kunne slutte med 29/30 pensjon frå 1. januar 1979. Pensjonskassa ser det ikkje som unaturleg at Pensjonskassa orienterer om retten til å søkje om pensjon frå statskassa, samstundes som Pensjonskassa klårt seier frå at Pensjonskassa ikkje kan avgjere slike saker.
I departementet sitt svar til Andreas Grønnevik av 3. juni 1998 blei det mellom anna sagt:
«Vi viser til brev av 23.11.1997 fra Statens Pensjonskasse med opplysning om at De kunne fratre med full opptjening i Pensjonskassen ved fratreden pr 1.3.1979 og der det også er nevnt at De kan søke om tilleggspensjon av statskassen når det gjelder Deres krigstjeneste. Pensjonskassens uttalelse om tilleggspensjon av statskassen bygger ifølge nå innhentet uttalelse fra Pensjonskassen på at De ville fratre pr 31.12.1978 med 29 års pensjonsgivende tjenestetid i Statens Pensjonskasse.»
Andreas Grønnvik bad i brev av 14. juni 1998 om at saka blir lagt fram for Stortinget til endeleg avgjerd.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet meiner at Andreas Grønnevik ikkje kan få medrekna tid ut over 30 år i Statens Pensjonskasse då pensjon frå statskassa ikkje kan bli gitt for tidsrom vedkomande tenestemann hadde høve til å tene opp pensjon i Statens Pensjonskasse på ordinær måte. Han ville ha fått 30 år dersom han hadde stått i stillinga fram til 1. mars 1979 og ikkje hadde valt å gå av 31. desember 1978.