Til stede for partene:

NITO:

Janne Marthe Hatlebakk,

Per Ole Hansen,

Torstein Goyer,

John Ellefsen,

Øyund Nielsen,

Trine Lise Lysberg,

Ole Edvin Johansen

Fornyings- og administrasjonsdepartementet:

Grete Antonie Jarnæs,

Odd Bøhagen

Det ble fremlagt:

1. Melding om brudd i forhandlingene fra Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) datert 28. april 2006.

2. Diverse dokumenter.

Meklingen fant sted i fellesmøter og særmøter.

Riksmeklingsmannen fremla forslag i overensstemmelse med vedlegg til møteboken.

Representantene for Fornyings- og administrasjonsdepartementet anbefalte forslaget.

Representantene for Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) anbefalte forslaget.

Svarfrist ble fastsatt til 26. juni 2006 kl 12.00.

Meklingen ble avsluttet kl 15.30.

Svein Longva

Undervedlegg 1

A. Økonomiske forhold

1. Hovedlønnstabellen (A-tabellen)

Det gis følgende generelle tillegg med virkning fra 1. mai 2006:

• lønnstrinn 1- 41: kr 9 000

• lønnstrinn 42-74: 2,95 pst

• lønnstrinn 75-87: kr 16 500

Det foretas tekniske justeringer i lønnstrinn 88 og 89. Hovedlønnstabellen utvides med ytterligere tre lønnstrinn.

2. Sentrale justeringsforhandlinger

Det avsettes 0,50 pst pr. dato av lønnsmassen til sentrale justeringsforhandlinger pr 1. juli 2006.

Kvinner skal ha en større andel av potten enn en pro rata fordeling tilsier.

3. Lokale forhandlinger

Det avsettes 1,75 pst pr. dato av lønnsmassen til lokale forhandlinger pr 1.august 2006, herav 0,1 pst i resirkulerte midler.

Kvinner bør få en større andel av avsetningen til lokale forhandlinger enn pro rata tilsier. Det bør legges spesiell vekt på å vurdere forholdet mellom kvinners og menns innplassering i/og mellom stillingskoder ut i fra tilsvarende kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar.

B. Endringer i Hovedtariffavtalen i staten 2006 – 2008

1 Sentrale bestemmelser

1.1 Innledning

1.1.1 Parter

Endres slik:

Hovedtariffavtalen er inngått mellom staten ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet på den ene side og NITO på den annen side.

1.2 Lønnstabeller

1.2.1 Tabell A – hovedlønnstabell endres som vist, jf. vedlegg 1, med virkning fra 1. mai 2006.

1.3. Stillingsplassering

1.3.3.4 Tvilsspørsmål

Endres slik:

Tvilsspørsmål som måtte oppstå om denne ordningen må forelegges Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

1.4 Sentrale forhandlinger i perioden

1.4.1 Endringer i lønnsplasseringer

1.4.1.1 Første avtaleår

Endres slik:

I første avtaleår føres sentrale forhandlinger pr. 1. juli 2006 innenfor en økonomisk ramme på 0,50 % pr. dato.

NY 1.4.2 Tvist

Dersom det ikke oppnås enighet ved forhandlingene, kan hver av partene bringe saken inn for Statens lønnsutvalg. Varsel om dette må gis de øvrige forhandlingsparter senest tre uker etter at forhandlingene er avsluttet. Deretter må stevning sendes Statens lønnsutvalg innen 3 uker.

Avtaleresultatet mellom de av partene som måtte være enige kan ikke iverksettes før Statens lønnsutvalgs kjennelse foreligger.

Statens lønnsutvalg kan i særlige tilfeller behandle tvister der fristene er overskredet.

1.4.2 Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår endres til

1.4.3 Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår

Bokstav c) endres slik:

c) Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan partene si opp hovedtariffavtalen innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet og med 14 dagers varsel – med utløp tidligst 1. mai 2007.

2 Lokale bestemmelser

2.3 Lokale forhandlinger

2.3.2 Forhandlingssted

Bokstav a) endres slik:

a) Staten avgjør hvor forhandlingene i departementsområdene skal føres. Før dette bestemmes skal spørsmålet drøftes mellom Fornyings- og administrasjonsdepartementet og NITO.

Bokstav c) endres slik:

c) Forhandlingene skal for tariffperioden føres slik vedlegg 2 viser.

2.3.3 Årlige forhandlinger

2. ledd endres slik:

Forhandlingene føres en gang i kalenderåret og med virkning fra avtalt dato. Forhandlingene skal være avsluttet innen 31. oktober 2006.

Med virkning fra 1. august 2006 er partene enige om:

1. Det forhandles innenfor en ramme på 1,65 % pr. dato av lønnsmassen, jf. pkt. 2.3.3 a).

2. På grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere, forhandles det innenfor 0,1 % pr. dato av lønnsmassen, jf. pkt. 2.3.3 c).

3. Summen av punktene 1 og 2 beregnes av Fornyings- og administrasjonsdepartementet for det enkelte forhandlingsområde og fordeles pro rata etter årslønnsmassen.

NYTT 3. ledd:

Kvinner bør få en større andel av avsetningen til lokale forhandlinger enn pro rata tilsier. Det bør videre legges spesiell vekt på å vurdere forholdet mellom kvinners og menns innplassering i/og mellom stillingskoder ut i fra tilsvarende kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar.

2.3.6 Virkemidler

NY bokstav i):

i) virkemidlene i bokstav a) – h) kan også nyttes for grupper av arbeidstakere.

3 Fellesbestemmelsene

Del I.

§ 2 Definisjoner

Nr. 9 siste ledd endres slik:

Fornyings- og administrasjonsdepartementet kan i helt spesielle tilfeller gjøre unntak fra vilkårene.

§ 4 Tjenesteansiennitet ved tilsettinger

Paragrafen gis slik ordlyd (tidligere bestemmelser utgår):

1. Ved tiltredelse fastsettes arbeidstakerens tjenesteansiennitet, og regnes tidligst fra fylte 18 år. Utgangspunktet for beregning av tjenesteansiennitet er den 1. i den måned vedkommende tiltrer.

2. Tilleggsansiennitet kan gis som beskrevet i § 2 nr. 6. Tilleggsansienniteten faller bort ved overgang til annen stilling.

3. Dersom ikke annet er bestemt, beholdes tjenesteansienniteten ved overgang innen 2 måneder fra en stilling til en annen i det statlige tariffområdet. Dette gjelder også ved overgang fra deltidsstilling til heltidsstilling i det statlige tariffområdet.

§ 5 Godskrivingsregler

B. Spesielle regler:

Nr. 3 endres slik:

3. Ved tilsetting etter 1. mai 2006 innplasseres de med høyere akademisk utdanning på ltr. 38, og gis tilsvarende fiktiv tjenesteansiennitet. Den tjenesteansiennitet arbeidstakeren eventuelt har krav på etter andre godskrivingsregler kommer i tillegg. Ved direkte overgang til annen stilling i det statlige tariffområdet beholdes inntil 6 år av den fiktive tjenesteansienniteten dersom ikke annet blir avtalt.

§ 6 Permisjoner som ikke avbryter tjenesteansienniteten

Nr. 6 endres slik:

6. Fornyings- og administrasjonsdepartementet kan bestemme at også annet fravær regnes med i tjenesteansienniteten.

§ 7 Arbeidstid

Nr. 1 endres slik:

1. Den alminnelige arbeidstiden skal ikke overstige 37,5 timer pr. uke. Ved gjennomsnittsberegning av arbeidstiden vises til arbeidsmiljølovens bestemmelser.

   Arbeidstiden skal i den utstrekning det er mulig, legges i tidsrommet mellom kl. 07.00 og kl. 17.00 og fordeles på 5 dager pr. uke.

Nr. 2, NYTT tredje ledd:

Se for øvrig Statens personalhåndbok, pkt. 7.3.7 nr. 2.

Nr. 3 endres slik:

1. Redusert arbeidstid for arbeidstakere med skift- og turnustjeneste, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4, gjennomføres slik: For den alminnelige arbeidstid alle dager mellom kl. 20.00 og kl. 06.00 regnes hver arbeidet time lik 1 time og 15 minutter.

   For den alminnelige arbeidstid på søn- og helgedager mellom kl. 06.00 og kl. 20.00 regnes hver arbeidet time lik 1 time og 10 minutter.

Nr. 4 endres slik:

1. Fleksibel arbeidstid og vilkårene for dette er fastsatt i særavtale mellom Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene.

Nr. 7 endres slik:

1. Når det oppstår ekstraordinære forhold, kan den alminnelige arbeidstid forskyves med minimum 1 døgns forhåndsvarsel. Ordningen forutsetter lokal enighet og opphører så snart det ekstraordinære forholdet ikke lenger er til stede.

   For den del av den forskjøvede tid som faller 1 time eller mer utenom vedkommendes alminnelige arbeidstid, betales det et tillegg svarende til overtidstillegget (50 %) for den del av den forskjøvede tid som faller før kl. 20.00, og et tillegg svarende til forhøyet overtidstillegg (100 %) for den del av den forskjøvede tid som faller mellom kl. 20.00 og kl. 06.00, og på lørdager, søn- og helgedager.

Nr. 8 første ledd endres slik:

1. I virksomheter hvor forholdene ligger til rette for det, kan det inngås en tidsbegrenset avtale om arbeidstid på inntil 9 timer pr. døgn/dag (inntil 10 timer etter avtale med tillitsvalgte). Avtalen forutsetter enighet, og inngås mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte. Opparbeidet tid utover den alminnelige arbeidstid kan gis som:

Nr. 9 annen setning endres slik:

1. Dersom forsøksordningene går utover hovedtariffavtalens og/eller arbeidsmiljølovens rammer, skal de forelegges Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene til godkjennelse før ordningene trer i kraft.

§ 8 Kompensasjon for reiser innenlands

Nr. 1 a. og b. endres slik:

1. 1. Reisetid i den alminnelige arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid.

   2. Reisetid utenom den alminnelige arbeidstid på hverdager regnes som time for time (1:1).

Nr. 2, annet ledd endres slik:

Dersom beregnet reisetid etter nr. 1 b) ikke gis som fritid, utbetales timelønn etter Tabell C, 37,5 timesatsen for beregnet reisetid.

Nr. 2, tredje ledd endres slik:

Dersom beregnet reisetid etter nr. 1 c) ikke gis som fritid, utbetales timelønn etter Tabell C, 37,5 timesatsen pluss 50 % for beregnet reisetid.

Nr. 4 første setning endres slik:

4. Arbeidet tid utover den alminnelige arbeidstid regnes som overtid.

Nr. 6 første setning endres slik:

6. Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke for arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling eller som har særskilt kompensasjon for reisetid.

Del 2.

§ 11 Lønn under sykdom/skade, fødsel, adopsjon, omsorg for sykt barn, velferdspermisjon og yrkesskade

Nr 1, 1. ledd første setning endres slik:

1. Med lønn etter § 18 nr. 1, 2 og 3, § 19, § 20, § 22 og § 24 nr. 3 menes lønn etter hovedlønnstabellens og tilleggslønnstabellens satser, jf. § 2 nr. 1, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, dvs. den tjenesteplan vedkommende ville ha vært på dersom man var i tjeneste.

§ 12 Stedfortredertjeneste

Nr. 4 endres slik:

4. Fornyings- og administrasjonsdepartementet kan gi nærmere regler etter drøfting med ­tjenestemennenes hovedsammenslutninger.

§ 13 Overtid

Nr. 1 annen setning endres slik:

1. Overtid skal i alminnelighet utføres i direkte tilknytning til den alminnelige arbeidstid.

Nr. 4 første setning endres slik:

4. Arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling, har som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgjøring.

Nr. 5 første setning gis slik ordlyd:

5. Deltidstilsatte godtgjøres med ordinær timelønn for pålagt arbeid utover den fastsatte deltid.

§ 14 Ukentlig fritid

Nr. 1 første setning endres slik:

1. Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukefridag) på minst 36 timer i løpet av en uke, og slik at det alltid inngår et helt kalenderdøgn.

Nr. 3 endres slik:

3. Hvor sesongmessige variasjoner eller andre særlige forhold gjør seg gjeldende, er partene enige om at etter forutgående lokale drøftelser skal avvik fra bestemmelsene forelegges Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene til godkjennelse.

§ 15 Natt-, lørdag- og søndagsarbeid mv.

Nr. 3 endres slik:

3. For den alminnelige arbeidstid i tiden mellom kl. 06.00 og kl. 07.00 og mellom kl. 17.00 og kl. 20.00 på dagene mandag til fredag utbetales kr. 10,00 pr. arbeidet time.

Nr. 4 endres slik:

4. Arbeidstakere som blir pålagt å arbeide på lørdag eller søndag, utbetales et tillegg på kr. 27,00 pr. arbeidet klokketime i tidsrommet lørdag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00. Tillegget utbetales i tillegg til godtgjørelse etter nr. 1 og for de dager som etter § 16 nr. 1 og 2 faller på lørdag og søndag.

Nr. 7, 1. ledd endres slik:

7. Reglene i denne paragraf gjelder ikke for arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling, men mindre de i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede.

§ 16 Helge- og høytidsdager

Nr. 3, 1. ledd endres slik:

3. Reglene i denne paragraf gjelder ikke for arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling, med mindre de i arbeidstiden følger dem de er satt til å lede.

§ 17 Hjemmevakt

Nr. 1, 1. ledd endres slik:

1. Vakttjeneste som innebærer at arbeidstakerne må oppholde seg i hjemmet for i påkommende tilfelle å utføre aktivt arbeid, regnes som hjemmevakt etter arbeidsmiljøloven § 10-4.

Nr. 2 endres slik:

2. Hjemmevakt skal i relasjon til lovens § 10-4, regnes som arbeidstid, men må omregnes etter lovens § 10-4 for å inngå i den alminnelige arbeidstiden.

Nr. 3 første setning endres slik:

3. Når hjemmevakt utføres til ulike tider av døgnet, skal det etter lovens § 10-3 utarbeides en arbeidsplan som viser arbeidstid og fritid.

Del 3.

§ 19 Permisjon med lønn ved svangerskap, fødsel, adopsjon og amming

Nr. 3 endres slik:

1. Omsorgspermisjon med lønn i forbindelse med fødsel og adopsjon.

   Arbeidstaker har rett til 2 ukers omsorgspermisjon i forbindelse med fødselen etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12-3.

   Adoptivforeldre har rett til 2 ukers permisjon i forbindelse med at omsorgen for barnet overtas, etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12-3.

   Det utbetales full eller forholdsmessig lønn etter § 11 i permisjonstiden.

Nr. 4 siste setning endres slik:

1. Arbeidstakere som arbeider mindre enn 2/3 dag og som ammer sitt barn, har rett til tjenestefri uten lønn etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8.

Nr. 5 endres slik:

1. Varsel.

   En arbeidstaker som gjør bruk av retten til permisjon etter denne paragraf skal varsle arbeidsgiveren snarest mulig og senest innen de frister som framgår av arbeidsmiljøloven § 12-7.

§ 20 Omsorg for barn

Nr. 3 annen setning endres slik:

1. Vilkårene for slik tjenestefri følger reglene i arbeidsmiljøloven § 12-9 og folketrygdloven kapittel 9.

§ 22 Velferdspermisjoner

Når viktige velferds- og omsorgsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 10 (12) arbeidsdager eller inntil 20 (24) arbeidsdager med halv lønn innen kalenderåret.

Del 4.

§ 23 Ytelser ved dødsfall – Gruppelivsforsikring

Nr. 7 endres slik:

1. Fornyings- og administrasjonsdepartementet fastsetter nærmere regler.

§ 24 Ytelser ved yrkesskad

Nr. 6 C, 2. ledd endres slik:

C. Fornyings- og administrasjonsdepartementet fastsetter nærmere regler.

5 Diverse

5.4 Boliglån

Endres slik:

Boliglån med sikkerhet ytes med inntil 1.250.000 kroner. Lånet gis etter regler fastsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

5.6 Kompetanseutvikling

Gis slik ordlyd:

Kompetanse er viktig for den videre utvikling av næringsliv og offentlig sektor, og dermed også for utviklingen av velferdssamfunnet. Oppdatert og framtidsrettet kompetanse er nødvendig for styrket konkurranseevne og tjenesteyting, og for den enkeltes karrieremuligheter på arbeidsmarkedet. Det offentlige utdanningssystemet vil være en sentral aktør for å tilrettelegge for etter- og videreutdanning.

For å møte utfordringer knyttet til en stadig raskere endrings- og omstillingstakt, økte krav til publikumsrettet tjenesteyting og skjerpede faglige krav i staten, er det behov for en systematisk og planmessig satsning på kompetanseutvikling. Målrettede kompetanseutviklingstiltak, læringsintensive jobber og systematisk kunnskapsdeling er nødvendige for å utvikle arbeidsplassen som læringsarena. Etter- og videreutdanning, veiledning og utviklingsplanlegging for den enkelte arbeidstaker og leder, skal bidra til å sikre god styring, effektivitet og publikumsrettede tjenester.

Partene vil legge til rette for en styrket kompetanseutvikling som skal bidra til å utvikle og fornye statlige virksomheter, og slik at den enkelte får muligheter til å utvikle sin kompetanse som grunnlag for endring gjennom hele yrkeskarrieren. Den enkelte har også selv ansvar for vedlikehold og utvikling av egen kompetanse.

Arbeidet med å videreføre intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv vil kreve forsterket innsats med kompetansetiltak.

For å kunne nyttiggjøre seg de ressurser og den kompetanse personer med etnisk minoritetsbakgrunn besitter, er partene enige om å intensivere arbeidet med å rekruttere og integrere arbeidstakere med slik bakgrunn til stillinger på alle nivåer i statlig sektor.

Ledelsen i statlige virksomheter har et overordnet ansvar for kompetanseutvikling i virksomheten, jfr. Hovedavtalen i staten § 22. Kompetansetiltak skal fortsatt være basert på virksomhetens behov. De sentrale parter vil bidra til at det kan settes i verk tiltak for å stimulere til økt fokus på kompetanseutvikling og læringsutbytte for virksomheten og den enkelte arbeidstaker.

Det avsettes 30 millioner kroner for å stimulere til forsøks- og utviklingsprosjekter med kompetansetiltak innen:

• organisasjons- og ledelsesutvikling som skal føre til økt involvering av medarbeidere/tillitsvalgte, herunder prosjekter for lokal personal- og lønnspolitikk

• metoder og verktøy for kompetanse- og karriereutvikling, læring på arbeidsplassen og utvikling av lærende organisasjoner

• utvikling av kompetanse for å hindre utstøting ved omstillingsprosesser, og tilrettelegge for at arbeidstakerne kan fortsette i aktivt arbeid.

• oppfølging av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv.

• bedre nyttiggjøring av kompetansen til personer med etnisk minoritetsbakgrunn i statlig sektor.

Ordningen er en videreutvikling av avsetningen i forrige tariffperiode. Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene fastsetter retningslinjer for avsetningen. Partene vil i fellesskap evaluere ordningen.

NYTT punkt:

5.6.1 Samarbeidskompetanse og medbestemmelse

Statlige virksomheter er avhengige av gode samarbeidsrelasjoner mellom medarbeiderne og ledelsen, og mellom partene i virksomheten. Det innebærer blant annet en felles forståelse av Hovedavtalens intensjoner og lokal lønns- og personalpolitikk.

Det avsettes 10 millioner kroner til felles opplærings- og utviklingstiltak for ledelsen og de tillitsvalgte i samarbeidskompetanse og medbestemmelse, med særlig utgangspunkt i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen i staten.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene fastsetter retningslinjer for avsetningen. Partene vil i fellesskap evaluere ordningen.

5.8 Ut av tariffsystemet – Utgår

NY 5.8 Inn i tariffområdet

Følgende ordlyd erstatter sentral særavtale av 4. november 2003:

1. Ved overføring av ikke-statlige virksomheter til det statlige tariffområdet er de sentrale parter enig om at det er viktig å komme inn tidlig i prosessen for å få oversikt over de aktuelle spørsmål som er knyttet til overføringen. Mottakende arbeidsgiver må særlig merke seg pkt 2-4.

2. De arbeidstakere som blir overført omfattes av hovedtariffavtalen, hovedavtalen og andre særavtaler i staten fra overføringstidspunktet, med mindre Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene blir enige om noe annet i det konkrete tilfellet.

3. Videre skal det inngås en egen tariffavtale vedrørende den virksomhet som overføres. Med mindre de sentrale parter blir enige om noe annet, skal denne avtalen inngås mellom arbeidsgiver i vedkommende statlige virksomhet og arbeidstakernes medlemsorganisasjoner. Avtalen skal angi hvilken virksomhet/del av virksomhet som overføres. Den skal videre innholde opplysninger om at hovedtariffavtalen, hovedavtalen og andre særavtaler i staten gjelder fra overføringstidspunktet.

4. I tillegg til det som er nevnt i punkt 2 og 3, skal mottakende statlig arbeidsgiver, i samsvar med arbeidsmiljøloven § 16-2 annet ledd, tidligst mulig og ikke senere enn tre uker etter overdragelsestidspunktet, sende et skriftlig varsel til de arbeidstakerorganisasjoner i den/de aktuelle tariffavtalen/er som de overførte arbeidstakerne var bundet av. Varselet skal være en beskjed om at den nye statlige arbeidsgiver ikke ønsker å bli bundet av den/de tariffavtalen/er som tidligere arbeidsgiver var bundet av.

5. Medfører overføringen behov for nye stillingskoder, lønnsendringer m.v., skal Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene oppta forhandlinger i h.h.t pkt 1.4. Den enkelte arbeidstaker skal, så langt det er mulig, innplasseres i eksisterende stillingskategorier (koder).

6. Ingen skal ved innplassering gå ned i lønn. Det skal opprettes nye arbeidsavtaler etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.

7. Ved overføring nevnt under punkt 1 foretas drøftelser om innplassering på hovedtariffavtalen og om andre lønns- og arbeidsvilkår, herunder inngåelse av eventuell omstillingsavtale m.v., av mottakende virksomhet, eventuelt vedkommende fagdepartement, etter nærmere avtale mellom Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene.

   Kommer partene ikke til enighet i lokale drøftelser, kan spørsmål knyttet til tariffrettslige forhold tas opp med Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene, jf. punkt 1 ovenfor.

5.9 Seniorpolitiske tiltak

5.9.1 Staten

Gis slik ordlyd:

Arbeidsgiverne i staten må legge til rette for at arbeidstakerne kan stå lenger i arbeid og ikke utstøtes fra arbeidslivet. Seniorpolitiske tiltak er viktig for å få arbeidstakerne til å utsette sin fratreden, for å sikre videreføring av eldre arbeidstakeres erfaringskompetanse i den enkelte virksomhet og for å dekke behovet for arbeidskraft.

1. For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, gis tjenestefri med lønn tilsvarende

   • to dager pr kalenderår for arbeidstakere som har fylt 62 år

   • fem dager pr. kalenderår for arbeidstakere som har fylt 65 år

2. I tillegg til pkt. a) kan arbeidsgiver lokalt, etter avtale med de tillitsvalgte, etablere ordninger innenfor rammene av:

   • tjenestefri med lønn, tilsvarende inntil fire dager pr kalenderår for arbeidstakere som har fylt 62 år og inntil sju dager pr kalenderår for arbeidstakere som har fylt 65 år.

   • de retningslinjer som Fornyings- og administrasjonsdepartementet i samråd med hovedsammenslutningene utarbeider.

   Dersom det lokalt etableres ordninger jf. pkt. b), skal disse omfatte alle arbeidstakere. Kommer partene lokalt ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers tilbud skal da gjelde.

3. Uttak av tjenestefri med lønn foretas enten som hele dager eller som redusert arbeidstid etter avtale med arbeidsgiver. Alternativt kan det avtales at dagene godtgjøres med lønn, jf. § 2, nr 1.

6 Avtalefestet ferie

Nr. 13, første ledd endres slik:

13. Ordningen med avtalefestet ferie for stillinger i statlige grunn- og videregående skoler skal gjennomføres på følgende måte:

7 Varighet

Denne hovedtariffavtale trer i kraft 1. mai 2006 og gjelder til og med 30. april 2008.

8 Protokolltilførsler

Nr. 1 endres slik:

For undervisningspersonalet i statlige grunn- og videregående skoler inngås det tilpasningsavtale til fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalen for tariffperioden der dette er nødvendig på grunn av disse skolenes egenart.

NY protokolltilførsel nr. 3:

Som følge av tilpasning til arbeidsmiljøloven, er Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene enige om at endringene i hovedtariffavtalen pr 1. mai 2006 av begrepene «dag» til «døgn» og «ordinær arbeidstid» til «alminnelig arbeidstid», ikke innebærer noen realitetsendringer av bestemmelsene i forhold til forståelse og praktisering pr. 30. april 2006.

Endringene i § 7 nr. 1 fra «40 timer» til «37,5 timer» innebærer ingen realitetsendring av bestemmelsen om den ukentlige arbeidstid i forhold til forståelse og praktisering pr. 30. april 2006, jf. arbeidstidsforkortelsen i staten pr. 1. januar 1987.

NY protokolltilførsel 4:

Der det i henhold til tariffoppgjøret 2006 nedsettes partssammensatte utvalg mellom Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene, skal NITO innkalles til eget møte med Fornyings- og administrasjonsdepartementet for å bli orientert og gis mulighet til innspill til arbeidet.

NY protokolltilførsel 5:

NITO godtar at protokoll av 14. februar 2006 legges til grunn for NITOs forhandlingsrett til sentrale særavtaler inngått med Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Det forutsettes at NITO har rett til å fremme krav og ha dialog på egne møter med Fornyings- og administrasjonsdepartementet om innholdet i avtalene.

Ovennevnte fremgangsmåte praktiseres som en forsøksordning i tariffperioden, og tilsier ingen endring av NITOs forhandlingsrett etter tjenestetvistloven. Fremgangsmåten evalueres av NITO og staten innen 30. april 2008.

Vedlegg 3 Intensjonserklæring om omstilling under trygghet

Innledningen endres slik:

For å lykkes med fornying av offentlig sektor, er det av avgjørende betydning at de ansatte er motivert og delaktige i prosessen. Regjeringen vil derfor legge til rette for godt samarbeid mellom partene og en inkluderende personalpolitikk. Det er et mål å lette omstilling, og i dette arbeidet er det viktig å hindre utstøting fra arbeidslivet. Ulike virkemidler som stimulerer til fortsatt innsats i aktivt arbeid må tas i bruk, bl.a. seniorpolitiske tiltak og kompetanseutvikling som letter overgangen til ny jobb, jfr. intensjonene om et inkluderende arbeidsliv.

Det vises for øvrig til personalpolitiske rammebetingelser for omstilling i staten «Personalpolitikk ved omstillingsprosesser» og særavtalen vedrørende virkemidler ved omstilling mellom Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene.

Siste ledd i vedlegg 3 «Det vises for øvrig til nye personalpolitiske retningslinjer for omstilling i staten, «Personalpolitikk ved omstillingsprosesser» av mai 2002.» utgår.

C. Øvrige krav tas ikke til følge.

Statsministerens kontor:

Riksrevisjonen:

Arbeids- og inkluderingsdepartementet:

Barne- og likestillingsdepartementet:

Finansdepartementet:

Fiskeri- og kystdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Forsvarsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justis- og politidepartementet

* Merknad: Oslo byfogd og Oslo skifterett og byskriverembete slås sammen til Oslo byfogd-embete pr. 01.07.06.

Kommunal- og regionaldepartementet

Kultur- og kirkedepartementet

Kunnskapsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Miljøverndepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Olje- og energidepartementet

Samferdselsdepartementet

Utenriksdepartementet