– Ingen skal bli syke av drikkevannet i Norge

Manuset under kan avvike fra faktisk fremføring.

Kjære, alle sammen. Velkommen hit og til presentasjonen av de nye nasjonale målene for vann og helse, med tilhørende gjennomføringsplan.

Drikkevann i springen, rent vann i dusjen og vannforsyning til andre formål av større eller mindre art, er noe de fleste av oss tar som en selvfølge. Og like selvfølgelig er det at vi kan kvitte oss med brukt og møkkete vann i avløpsrørene hjemme, på sykehus, hoteller og andre steder vi besøker eller arbeider.

Sånn skal det også være. Drikkevann skal være trygt, uansett hvor i Norge du bor. Trygg vannforsyning er grunnleggende for folks helse. Og vann som er brukt og våre etterlatenskaper i toalettet skal vi lett kunne kvitte oss med gjennom fungerende avløp, trygge på at det håndteres på en måte som ikke skader miljøet og omgivelsene våre.

Selv om de fleste innbyggerne i Norge har tilgang på trygt drikkevann, er det nødvendig å sikre dette ved å sette i gang tiltak for å hindre fremtidige problemer i drikkevannsforsyningen.

Det er dette regjeringen gjør med målene og tiltakene vi legger frem i dag. Dette gir retning for arbeidet med å oppnå tryggere forsyning av vann og bedre avløpsrensing, for å håndtere etterslepet av vedlikehold og øke samfunnssikkerheten.

***

Utfordringene på vann- og avløpsfeltet er sammensatt. Derfor har fagkrefter fra ulike sektorer og flere departement deltatt i arbeidet.

Vi har hatt stor nytte av samarbeidet med en direktoratsgruppe ledet av Mattilsynet, der Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet har deltatt.

Samhandling med kommunene er også viktig for å møte utfordringene. Derfor har vi hatt god og viktig dialog med kommunal sektor gjennom KS og interesseorganisasjonen Norsk Vann om problemene i sektoren.

Dette er et lagarbeid. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt i dette viktige arbeidet.

I sum har vi endt opp med mål og tiltak det er bred oppslutning om, og vi er glade for å presentere en gjennomføringsplan som gjelder på tvers av sektorer og nivåer.

***

Målene og tiltakene i gjennomføringsplanen skal svare ut de utfordringene vi allerede ser. Vi vet at det er et etterslep på vedlikehold av ledningsnettet, dette gjelder både vann og avløpssektoren. Vi vet også at mange avløpsrenseanlegg ikke oppfyller dagens rensekrav.

Dette er utfordringer som gir fare for forurensning av drikkevann. Det er fare for svikt i vannforsyningen. Og det er risiko for utslipp av urenset eller dårlig renset avløpsvann.

Vi lever også i en tid der den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret. Tidligere denne uka la sikkerhetsmyndighetene i Norge frem sine trusselvurderinger. Vann og avløp er i høyeste grad blitt en del av dette bildet. Vann og avløp er samfunnskritiske funksjoner, og kan være mål for sabotasje. Vi skal ikke bli paranoide, men heller ikke være naive. Vann og avløp er en sektor der vi må ha forebyggende arbeid og beredskap.

På toppen av dette kommer klimaendringene, som også har beredskapsmessige konsekvenser vi må håndtere. Ekstremværet «Hans» medførte at drikkevannsforsyningen ble satt ut flere steder i Sør-Norge. Og vi har opplevd vintertørke med knapphet på vann langs kysten i vest og nord. Hvem skulle tro at det kunne skje?

Dette er bakteppet som sier noe om hvor viktighet det er å ha mål for vann og helse, og at målene følges av en gjennomføringsplan som gjelder på tvers av sektorer.

***

Utfordringene må vi møte helhetlig. Og løsningene involverer både statlig og kommunalt nivå.

Kommunene har ansvaret for å gi innbyggerne gode og trygge vann- og avløpstjenester, og finansiere dette etter selvkostprinsippet. Staten skal med sine virkemidler legge til rette for at kommunene kan ivareta disse oppgavene på en god måte.

Vi har derfor flere konkrete tiltak som angår samarbeidet mellom tilsynsmyndighetene på vann og avløpsområdet, i møtet med kommunene.

***

Den nye planen inneholder 25 mål. For hvert av målene har vi kriterier for når det er oppnådd, sånn at vi kan følge arbeidet og gjøre justeringer. For hvert mål er det også en frist for når målet skal være oppnådd.

Det første og kanskje viktigste målet er at ingen skal bli syke av drikkevannet. Vi har heldigvis få registrerte tilfeller av sykdomsutbrudd med vann som årsak, men slike utbrudd kan fort bli store og ramme mange mennesker. Det opplevde vi på Askøy i 2019. Da ble rundt 2000 personer syke. I Bergen i 2004 ble mellom fem og sekstusen personer syke, og flere fikk langvarige senfølger.

Vi må gjøre det vi kan for å unngå sykdomsutbrudd som skyldes drikkevann. For å oppnå det må vi sammen med kommunene sørge for at vann- og avløpssystemene ikke forfaller, men vedlikeholdes og oppgraderes i tråd med samfunnsutviklingen. Derfor er det et eget mål om at distribusjonssystemet for drikkevann skal fornyes, ikke forfalle. Et viktig tiltak i så måte er at kommunene må ha helhetlige planer, og arbeide systematisk med dette for å sikre innbyggerne trygt drikkevann.

I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023 – 2027, som regjeringen la frem i juni 2023, fremgår det en klar forventning til kommunene om at den kommunale drikkevannsforsyningen må ivaretas i den kommunale samfunnsplanleggingen. I gjennomføringsplanen som vi nå legger frem, følger vi dette opp ved at Mattilsynet og Statsforvalterne får i oppgave å informere om og bidra til at kommunene følger opp denne forventningen. Dette vil hjelpe og styrke kommunene i deres arbeid.

Det legges også opp til et tettere samarbeid mellom tilsynsetatene for å sikre helhetlig veiledning og oppfølging av kommunene innen vann- og avløpsområdet.

Sikkerhet og beredskap i vannforsyningen er viktig. Mattilsynet er derfor bedt om å særskilt prioritere veiledning og tilsyn på dette området. I tråd med helseberedskapsmeldinga får dessuten Mattilsynet nå en koordinerende rolle innen drikkevannsberedskap.

For å møte utfordringsbildet, er det nødvendig med sterke fagmiljøer i kommunene, gjerne gjennom interkommunalt samarbeid. Dette er også nødvendig fordi vi vet at det er knapphet på fagfolk og kompetanse. Vi trenger samarbeid for å bruke ressursene på best mulig måte. Vi har satt i gang et arbeid for å se på hvilke tiltak som kan bidra til at kommunene oppgraderer vann- og avløpsanlegg, og infrastruktur, på best mulig måte. En sentral del av dette arbeidet er å utrede tiltak som kan stimulere til sterkere fagmiljøer og mer interkommunalt samarbeid.

For å nå målene vi har satt oss, er det også behov for å utprøve og ta i bruk ny teknologi i større grad enn i dag. Nasjonalt senter for vanninfrastruktur ved NMBU på Ås, som noen kommuner selv tok initiativ til å opprette, bør bli et kraftsentrum i dette arbeidet. Vi vil også evaluere Program for teknologiutvikling i vannbransjen og vurdere om avløpsområdet bør inngå i dette programmet.

***

I sum har vi i dag lagt frem nye mål og tilhørende tiltak som gir retning for det statlige arbeidet på vann- og avløpsfeltet. Samtidig er dette arbeid som må skje i samarbeid, og på tvers av sektorer.

Det samlede målet er at vi fremover får enda tryggere vannforsyning og enda bedre avløpsrensing, og at det skjer på en kostnadseffektiv måte. Slik at vi kan fortsette å drikke rent vann fra springen, vaske hendene og dusje i vann uten bekymring, og unngå at omgivelsene våre forurenses av avløpsvannet vårt.