Statsbudsjettet 2023

Nøkkeltall i Nasjonalbudsjettet 2023

For å gi lik tilgang til makroøkonomiske tall som kan være markedssensitive, offentliggjør Finansdepartementet enkelte nøkkeltall før fremleggelsen av nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet klokken 08.00. Mer detaljerte anslag blir publisert sammen med nasjonalbudsjettet klokken 10.00.

Aktiviteten i norsk økonomi er høy. Sysselsettingen har økt kraftig, rekordmange er i jobb og arbeidsledigheten er lav. Samtidig har konsumprisveksten steget til de høyeste nivåene på mange tiår, og det er betydelig risiko for vedvarende høy inflasjon. Lønnsveksten ser også ut til å være på vei opp.

I nasjonalbudsjettet legges det til grunn en vekst på 4,8 pst. i konsumprisene i 2022 og 2,8 pst. i 2023. Begge anslagene er høyere enn i revidert nasjonalbudsjett.

Samtidig ser avdempingen av den økonomiske aktiviteten ut til å komme noe raskere enn tidligere ventet, både ute og hjemme. Anslaget for veksten i fastlandsøkonomien er 2,9 pst. i 2022, 1,7 pst. i 2023 og 2,0 pst. i 2024. Det er noe lavere enn i revidert nasjonalbudsjett.

Arbeidsledigheten ventes likevel å holde seg lav fremover. Mange arbeidsgivere vil trolig fortsatt ha vanskeligheter med å rekruttere arbeidskraft. Den registrerte arbeidsledigheten anslås til 1,7 pst. av arbeidsstyrken både i 2022 og 2023, en nedgang fra 3,1 pst. i 2021.

Den økonomiske politikken må nå strammes inn for å dempe inflasjonspresset og bevare det gode utgangspunktet vi har med lav ledighet og høy sysselsetting. Regjeringen foreslår derfor å bruke mindre oljepenger i neste års budsjett. Målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres oljepengebruken fra 2022 til 2023 med 18,3 mrd. kroner, til 316,8 mrd. kroner. Målt som andel av verdiskapningen reduseres det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 0,6 prosent, dvs. at budsjettimpulsen er negativ.

Oljepengebruken, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, tilsvarer 2,5 prosent av Statens pensjonsfond utland (SPU) ved inngangen til budsjettåret. En oljepengebruk vesentlig under 3 pst. av fondsverdien er i tråd med handlingsregelen i en situasjon med høy aktivitet i norsk økonomi og risiko for at fondets plasseringer kan falle i verdi.

I beregningen av det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet blir skatteinntekter normalt trendberegnet. De fleste utgiftsposter – herunder de ulike strømstøtteordningene – slår derimot direkte ut i det strukturelle underskuddet. Det innebærer at statens strømrelaterte inntekter og utgifter slår ulikt ut i beregningen av oljepengebruken. For at det skal være et bedre samsvar mellom hvordan de høye strømprisene slår ut på inntekts- og utgiftssiden av den strukturelle budsjettbalansen har Finansdepartementet lagt inn en midlertidig korreksjon i beregningen av det strukturelle underskuddet. Dette er en endring fra Revidert nasjonalbudsjett 2022. Korreksjonen bidrar isolert sett til å redusere det strukturelle underskuddet med 40,4 mrd. kroner i 2022 og 34,9 mrd. kroner i 2023.

Tabell: Noen økonomiske hovedstørrelser i Nasjonalbudsjettet 20231

 

2021

2022

2023

2024

Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge 

4,1

2,9

1,7

2,0

Sysselsetting, personer

1,2

3,3

0,8

0,3

Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)

3,1

1,7

1,7

1,9

Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd2, mrd. 2023-kroner

379,7

335,1

316,8

..

Budsjettimpuls3

-0,8

-1,2

-0,6

..

Uttak fra SPU4

3,2

2,6

2,5

..

¹ Prosentvis volumendring fra året før der ikke annet er angitt.

2 For at det skal være et bedre samsvar mellom hvordan de høye strømprisene slår ut på inntekts- og utgiftssiden av den strukturelle budsjettbalansen har Finansdepartementet lagt inn en midlertidig korreksjon i beregningen av det strukturelle underskuddet. Korreksjonen bidrar isolert sett til å redusere det strukturelle underskuddet med anslagsvis 40,4 mrd. kroner i 2022 og 34,9 mrd. kroner i 2023.

3 Strukturelt, oljekorrigert underskudd i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Endring fra året før i prosentenheter.

4 Strukturelt, oljekorrigert underskudd i prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland (SPU) ved inngangen til året (anslag for 2022). 

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Nav og Finansdepartementet.