Nordisk samarbeid om regional utvikling og planlegging

Hovedmålet med denne rapporten er å etablere en forståelse for hvordan de ulike nordiske regionene bruker og tilpasser seg konseptet smart spesialisering (S3). Den ser på merverdien av å innføre strategier for smart spesialisering regionalt. I rapporten er dialog mellom nasjonalt og regionalt forvaltningsnivå viktig, det samme er faktorer som hemmer eller fremmer en god implementering av strategiene.

Modellene for smart spesialisering varierer i Norden. Færøyene og Grønland har ikke tatt i bruk smart spesialisering. I Finland, Danmark og Sverige er bruk av smart spesialisering nødvendig for å motta midler fra strukturfondene. Landene har tatt i bruk S3-modellen på ulikt vis. Åland har brukt S3-konseptet som del av sin innovasjonsstrategi. Island har ikke gjort det, men deres innovasjonsstrategier har likevel sterke S3-trekk.

Den norske veilederen for smart spesialisering framheves som et godt eksempel på et nasjonalt rammeverk. Den fremmer S3 som innovasjonsverktøy fra et regionalt perspektiv, og gir veiledning i hvordan verktøyet kan tas i bruk. Nordland er valgt ut som et caseområde sammen med Kymenlaakso (Finland), Stockholm, Midtjylland, Island og Åland. Rapporten viser at områder med et sterkt distriktspreg og avhengighet til industri og naturressurser er særlig aktive i å bruke S3 for styrket konkurranseevne. Studien viser at mange regioner har tatt i bruk S3, selv om de ikke bruker selve begrepet og prosessene formelt. Rapporten konstaterer at det er et stort potensial for å styrke samarbeidet mellom næringsliv, regionale myndigheter og nasjonale myndigheter for å kunne operasjonalisere S3 i større grad. Rapporten inneholder en rekke policy anbefalinger.

Hvilke muligheter har lokale og regionale økonomier til å komme seg etter kriser og sjokk (globale eller lokale)?  Rapporten bygger på kunnskap om ulike typer kriser eller farer som har rammet Norden, som finanskrisen, geopolitiske endringer, naturkatastrofer o.a. Og hvordan planlegge for det uventede? 

Rapporten bruker begrepet "resiliens” for å få en dypere forståelse av muligheter som finnes i møte med ulike typer usikkerhet på et regionalt plan. Studien framhever behovet for å utforske et bredt sett med betingelser og forhold som kan bidra til å gjøre regioner mer resiliente. Rapporten kartlegger risiko og stressfaktorer som kan true velferden og den økonomiske konkurranseevnen i nordiske regioner.

Noen risikofaktorer er sammenlignbare på tvers av de nordiske regioner, men studiet viser at mange er kontekstspesifikke og stedbundne. Gjennom casestudiene går det fram at sjokk ofte er et resultat av en kombinasjon av ytre og lokale forhold. Dette demonstrerer gjennom f.eks. casestudie av Rogaland og fallet i oljeprisene. Studien kartlegger også en rekke stressfaktorer som utgjør særlig mer langsiktige utfordringer for en region. Forfatterne viser at begrepet resiliens må knyttes til regionenes tilpasningsdyktighet til endringer. Denne tilpasningsdyktigheten bestemmes særlig av tilliten mellom regionale aktører, den sosiale samhørigheten og regionens tilgang på kompetanse. Rapporten viser at kriser kan føre til positiv utvikling på sikt. Rapporten inneholder en rekke anbefalinger til beslutningstagere og samfunnsutviklere.

Hvordan implementerer lokale og regionale myndigheter nasjonale og regionale digitaliseringsstrategier?  Hvilke typer aktører og nettverk er sentrale i digitale endringsprosesser i regionene? Studien undersøker hvordan nordiske regioner møter digitaliseringens utfordringer og muligheter. Dybdestudier ble gjennomført i Vejle (Danmark), Tampere (Finland), Reykjavík, Vardø og Skåne. En viktig erkjennelse er at i digitalisering handler kun 20% om teknologi og tekniske spørsmål, mens 80% av prosessene handler om menneskelige faktorer og om endringsledelse. Gjennom en rekke intervjuer ble det stadfestet hvor viktig det er å unngå en fryktkultur for endringer. Man bør heller dyrke fram en kultur som fremmer entusiasme for nye muligheter og nye arbeidsformer gjennom f.eks. å bli kvitt rutinearbeid. Man ser også nye muligheter til å rekruttere unge og IT-kyndige personer til offentlig sektor. I tillegg ble det poengtert at IT og teknologiutvikling kan ses på som en ny plattform for sosial inkludering og som et mulig bidrag til økt demokratisk deltagelse.
 
Studien viser at det forblir uklart hvordan de ulike forvaltningsnivåene bør samhandle og hvilke roller og funksjoner som er hensiktsmessig på de ulike forvaltningsnivåene. En bottom-up tilnærming anbefales for at teknologien skal tilpasses lokale forhold.  En oppsummering av mulige roller innen digitalisering for lokalt, regionalt og nasjonalt nivå finnes i rapporten.