Statsbudsjettet 2008 - Spørsmål og svar om miljøvernbudsjettet

Spørsmål:
Hva skjer i forhold til nasjonalparker og andre verneområder?

Svar:
Det vil i 2008 bli brukt 94,5 millioner kroner til arbeidet med nasjonalparker og andre store verneområder. Det er 27 millioner kroner mer enn i 2007. Andre, mindre verneområder, som er viktige for biologisk mangfold, får en økning på 3,5 millioner kroner. Totalt øker bevilgningene til verneområder med 30,5 millioner kroner.

Regjeringen foreslår et løft i arbeidet med forvaltningsplaner og skjøtselstiltak i nasjonalparker og andre verneområder. Det foreslås 9 millioner kroner i økt bevilgning til utarbeiding av forvaltningsplaner og lokal forvaltning i verneområder. Av dette er 2 millioner kroner øremerket lokal forvaltningsordning i den nye Reinheimen nasjonalpark. Videre foreslås 9 millioner kroner til skjøtselstiltak i nasjonalparker og andre verneområder.

En tilsagnsfullmakt på 74,4 millioner kroner til erstatninger for vern av nye nasjonalparker sikrer at framdriften i verneplanarbeidet opprettholdes.

Det opprettes en ny post til forvaltningstiltak i verdensarvområder. Bevilgningen blir på 7,6 millioner kroner som gir en økning på 5,5 millioner kroner til dette formålet. Midlene går i første rekke til de etablerte verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap.

Det vil bli opprettet en egen oppsynsstilling i Trøndelag med hovedvekt på oppsyn i Trondheimsfjorden og verneområdene omkring.

Spørsmål:
Hvordan vil Regjeringen prioritere tiltak for å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010?

Svar:
Regjeringen har som mål å stanse tapet av norsk naturmangfold innen 2010. Dette er noen av tiltakene som blir videreført, gjennomført eller igangsatt i 2008:

  • Totalt er det satt av 179 millioner kroner til rovviltarbeidet i 2007. Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak øker med 9 millioner kroner. Les mer om rovdyrmidler.
  • Det vil i 2008 bli bruk 94,5 millioner kroner til arbeidet med nasjonalparker og andre store verneområder. Det er 27 millioner kroner mer enn i 2007. Andre, mindre verneområder, som er viktige for biologisk mangfold, får en økning på 3,5 millioner kroner. Totalt øker bevilgningene til verneområder med 30,5 millioner kroner. Les mer om verneområdene.
  • Det skal presenteres en ”Naturindeks for Norge” for å danne et inntrykk av utviklingstrekk i naturen, inkludert kulturlandskapet.
  • Arbeidet med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold vil bli ytterligere styrket i 2008.
  • Arbeidet med å bevare de truete artene fjellrev, dverggås, storsalamander, damfrosk, åkerrikse, elvemusling og orkideen rød skogfrue videreføres med utgangspunkt i handlingsplaner.
  • Regjeringen vil i løpet av 2008 foreta en vurdering av hva som kan gjøres av berørte sektorer for å ta vare på truede arter i Norge.
  • Artsdatabanken vil utarbeide kriterier for truethetsvurdering av norske naturtyper, med sikte på at det deretter kan utarbeides en "rødliste" for norske naturtyper.
  • Arbeidet for å hindre innførsel og spredning av uønskede fremmede arter i norsk natur blir trappet opp, bl.a. med styrket informasjonsvirksomhet, risikokartlegging i sektorene og tiltak mot utvalgte skadelige arter.
  • Arbeidet med genmodifiserte organismer (GMO) får en styrking med 1 million kroner.
  • Regjeringen vil føre videre arbeidet med kartlegging av havbunnen (MAREANO) og kartlegging av sjøfugl (SEAPOP). Kartleggingen skal prioriteres i områdene Nordland VII, Troms II og Eggakanten frem mot år 2010.
  • Utviklingen og gjennomføring av helhetlige forvaltningsplaner for havområdene våre er høyt prioritert og gir viktige bidrag til bevaringen av Norges rike marine biologiske mangfold. Les mer om Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet.
  • Resultatene av den femte internasjonale Trondheimskonferansen høsten 2007, med fokus på 2010-målet om å stanse tapet av biologisk mangfold skal spilles inn til det niende partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i Bonn, mai 2008.
  • Regjeringen styrker innsatsen for å verne om villaksen. Arbeidet for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris er økt i forhold til saldert budsjett 2007 med 14 millioner kroner. Kalkingsbudsjettet opprettholdes på 88 millioner kroner. Det arbeides med verneregimer for laksebestander som omfattes av ordningen med Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Les mer om villaks.

Spørsmål:
Hva blir gjort for å redde villaksen og redusere forsuringen av våre vann og vassdrag?

Svar:
Bevilgningene til bevaring av villaksen er styrket med 18,3 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2007. Av dette går 14 millioner kroner til tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris som dermed får et budsjett på om lag 45 millioner kroner i 2008. I 2008 avsluttes den kjemiske behandlingen av Steinkjervassdraget, og faren for smitte til andre vassdrag rundt Trondheimsfjorden blir dermed fjernet. Også planlegging med sikte på kjemisk behandling i Vefsn-regionen vil fortsette i 2008, bl.a. vil videreutvikling av behandlingsmetodikk bli prioritert. Planleggingen av tiltak i Romsdalsregionen blir ført videre.  

Ordningen med Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ble ferdigstilt av Stortinget våren 2007, jf. Inst. S. nr. 183 (2006-2007). Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er et hovedtiltak for villaksen, og ordningen består etter dette av til sammen 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. Stortinget vedtok samtidig et oppdatert verneregime i de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene. Laksebestandene som omfattes av ordningen vil få særskilt vern mot inngrep og aktiviteter i vassdragene og i de nærliggende fjord- og kystområdene. Verneregimene skal nedfelles i forskrifter, og arbeidet med dette er i gang.

Kalkingsbudsjettet videreføres på samme nivå som i 2007. Det betyr at kalkingen vil fortsette, både i de 22 lakseelvene hvor kalking er igangsatt, og i de rundt 3000 kalkingsprosjektene i regi av frivillige organisasjoner.

Spørsmål:
Hvordan vil Regjeringen legge til rette for økt skogvern?

Svar:
Budsjettforslaget for 2008, med en bevilgning på 89,9 millioner kroner og tilsagnsfullmakt på 71,4 millioner kroner, gjør det mulig å videreføre arbeidet for økt skogvern.

I desember 2006 ble 8 skogområder vernet, hvorav fire områder på statsgrunn og fire områder som et resultat av frivillig vern prosesser. Høsten 2007 og i 2008 er det planlagt vernevedtak for nye frivillig vern områder, og for skogområder på statsgrunn.
For å sikre høy kvalitet i skogvernarbeidet vil Regjeringen i 2008 fortsette arbeidet med systematisk kartlegging av spesielt viktige skogtyper. Regjeringen vil føre videre satsingen på frivillig skogvern som en viktig arbeidsmåte.

Spørsmål:
Hva skjer innen friluftslivet?

Svar:
Regjeringen tar et krafttak for bruk, skjøtsel og forvaltning av friluftsområder. Bevilgningen økes fra 8 millioner kr i 2007 til 27,5 millioner kr i 2008. 10 millioner kr av dette er en midlertidig omdisponering fra bevilgningen til sikring av friluftsområder.

Tilsagnsfullmakten til båndlegging av friluftsområder videreføres med 78,1 millioner kr.

Bevilgningen til drift og forvaltning av skjærgårdsparker foreslås økt med 4,0 millioner kroner fra 14,2 millioner kroner til 18, 2 millioner kroner.

Bevilgningen til Friluftsrådenes Landsforbund og interkommunale friluftsråd økes med 1 millione kroner til 7 mill kroner. De interkommunale friluftsrådene er i vekst og bidrar i avgjørende grad til fremme av friluftslivet i sine distrikter. Om lag 2/3 av landets befolkning bor i de delene av landet der interkommunale friluftsråd har sin virksomhet.

Regjeringen opprettholder bevilgningen til tiltak til fremme av friluftslivet på 14,5 millioner kr. En vesentlig del av denne bevilgningen vil bli benyttet til tiltak rettet mot barn, og unge, funksjonshemmede og etniske minoriteter.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med å sikre friluftslivsinteressene i statlige eiendommer som det ikke lenger er behov for til det opprinnelige formål. Dette er særlig aktuelt når forsvarseiendommer går ut av bruk.

Spørsmål:
Hva gjør regjeringen for å oppnå bestandsmålene for rovvilt og for å redusere konfliktnivået?

Svar:
Regjeringen legger rovviltforliket i Stortinget våren 2004 til grunn for rovviltforvaltningen. Dette innebærer at bestandsmålene for rovviltbestandene står fast. Bestandsmålene er pr i dag nådd for jerv og gaupe, men for bjørn og ulv er de ikke nådd. Det er samtidig et mål at den politikken Stortinget har vedtatt skal gjennomføres med et lavest mulig konfliktnivå. Dette følges opp med en betydelig økning av bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Økningen for 2008 er på 9 millioner kroner.

Bestandsovervåkingen av rovvilt er sentral bl.a. når det gjelder avgjørelse av myndighetsforhold mellom rovviltnemnder og sentrale myndigheter. Bevilgningen til bestandsovervåking på 9,7 millioner kroner videreføres i 2008 på samme nivå som i 2007.

I budsjettproposisjonen er det gitt en samlet framstilling av satsingen på rovvilt, som utgjør ca 179 millioner kroner. Av dette skal ca 104 millioner kroner benyttes til erstatning for rovviltskade på husdyr og tamrein.

Spørsmål:
Hva gjøres for å gi private eiere av fredete kulturminner og kulturmiljø bedre vilkår?

Svar:
Tilskuddsposten for vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer er økt med 25,5 millioner kroner i budsjettet for 2008 til 172,1 millioner kroner. De viktigste prioriteringene i Regjeringens satsing på kulturminner i 2008 er:

Økt bevilgning til dekning av arkeologiske undersøkelser knyttet til mindre private tiltak med 5,0 millioner kroner. Staten skal ta en større andel av utgiftene til arkeologiske registreringer og utgravninger i forbindelse med gjennomføringen av mindre, private tiltak. Tilskuddsposten skal dekke statens forpliktelser i § 10 i kulturminneloven og gi hel eller delvis dekning av utgifter som følger av pålegg om særskilt gransking av automatiske fredete kulturminner eller til særskilte tiltak for å verne dem. Tilskuddsposten blir på 10,5 millioner kroner. Nye retningslinjer for dekning av utgifter til arkeologisk arbeider ved mindre, private tiltak foreligger.

Økt bevilgning til tilskudd til private som er eiere av fredete bygninger og anlegg med 10,5 millioner kroner. Midlene skal benyttes direkte som tilskudd til private som er eiere (enkeltpersoner, organisasjoner, stiftelser) av fredete og varig sikrete kulturminner. Dette vil bl.a. omfatte tiltak på fredete bolighus, driftsbygninger og andre typer fredete kulturminner i privat eie. Tilskuddsposten blir på 51,8 millioner kroner.

Spørsmål:
Hvordan vil Verdiskapings-programmet bli fulgt opp?

Svar:
Verdiskapingsprogrammet vil ha en ramme på 23,4 millioner kroner i 2008.

Bevilgningene under verdiskapingsprogrammet er økt med 1 millioner kroner til 10 millioner kroner. Samarbeidet med Norsk kulturminnefond skal videreføres. Det er øremerket 10 millioner kroner fra avkastning i Kulturminnefondet til formålet. I tillegg er det overført 3,4 millioner kroner fra kap 1429 post 72.4 til prosjektet ”Den verdifulle kysten i Nordland”. Prosjektet var det første pilotprosjektet innenfor verdiskaping knyttet til kulturminner og kulturmiljø.

Verdiskapingsprogrammet er en av hovedsatsingene innenfor kulturminnepolitikken.

Programmet har tre delmål:

  1. Bruke kulturarven til beste for befolkning, næringsliv, lokalsamfunn og regioner.
  2. Ta bedre vare på kulturarven.
  3. Utvikle og spre kunnskap om kulturarven som ressurs.

Pilotprosjektene som velges ut vil få økonomisk bidrag til istandsetting, sikring og formidling. Det vil òg bli gitt noen midler til oppbygging av kunnskap og prosjektledelse. Både eiere, frivillige organisasjoner, lokal og regional forvaltning og museer kan være prosjektdrivere. Deltakelse krever at det er lagt opp til 50 prosent medfinansiering fra regionale og lokale aktører eller andre kilder.

Staten vil bidra til samordning av ulike tiltak og virkemidler gjennom samarbeid mellom berørte departement.

Spørsmål:
Hva gjør Regjeringen for å få ryddet opp i forurenset jord og sjøbunn?

Svar:
Kap 1441, post 39 Opprydingstiltak er styrket med 25, 7 millioner kroner.

Det er laget en egen handlingsplan for arbeidet med opprydning i forurenset sjøbunn. Handlingsplanen bygger på fylkesvise tiltaksplaner for opprydning i forurenset sjøbunn for de 17 høyest prioriterte områdene i Norge. De fylkesvise tiltaksplanene er avgrenset til de delene av fjorden der sjøbunnen er sterkest forurenset, og til kildeområdene på land som er tilknyttet disse. Det vil være sentralt å forsøke å koble opprydningen i forurenset sjøbunn med relevante utbyggingsprosjekter, der det også kan være pådrivere lokalt som kan bidra til finansiering og fremdrift.

Av handlingsplanen fremgår det også at nødvendige tiltak i de større havnene skal være gjennomført innen 10 år. Opprydningsarbeid i småbåthavner vil som hovedregel bli satt i gang parallelt med øvrig opprydningsarbeid som utføres i nærområdet. Undersøking av sjøbunnen utenfor nedlagte og aktive skipsverft planlegges iverksatt i løpet av 2007, slik at forurensningstilstanden for de høyest prioriterte områdene skal være undersøkt og eventuelle behov for tiltak avklart innen 2010.

Regjeringen vil i løpet av 2009 også utarbeide en mer fullstendig oversikt over eiendommer som trolig har forurensning i grunnen. I tillegg vil Regjeringen sørge for at det innen 2012 er gjennomført tiltak på lokaliteter som har utslipp til områder som er prioritert i arbeidet med å rydde opp i forurenset sjøbunn, og på steder hvor forurensningen i grunnen kan medføre helserisiko for mennesker. Arbeidet med å gjennomføre handlingsplanen for opprydning i forurenset jord i barnehager fortsetter for fullt.

Spørsmål:
Hvordan følges forvaltningsplanen for Barentshavet opp?

Svar:
Den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet (St. meld. nr. 8 (2005-2006) ble vedtatt av Stortinget 15. juni 2006. Arbeidet med å iverksette de foreslåtte tiltakene og oppbyggingen av de prioriterte kunnskapsbehovene er i gang. 

Høsten 2006 ble det opprettet tre arbeidsgrupper som har ansvar for å styrke kunnskapsgrunnlaget om havområdet. En rådgivende gruppe for overvåking, ledet av Havforskningsinstituttet skal bidra til koordinering av den foreslåtte overvåkingen. Et forum for samarbeid om risiko, knyttet til akutt forurensning i havområdet, ledet av Kystverket, skal styrke arbeidet med risikovurderinger, og et faglig forum, ledet av Norsk Polarinstitutt har ansvar for oppfølging og koordinering av det samlede faglige arbeidet med økosystembasert forvaltning. Gruppene leverte våren 2007 sine første statusrapporter som ble diskutert i en referansegruppe bestående av berørte interessegrupper.

Regjeringen prioriterer arbeidet med oppbygging av kunnskap om de nordlige havområdene. Regjeringen vil føre videre arbeidet med kartlegging av havbunnen (MAREANO) og kartlegging av sjøfugl (SEAPOP). Kartleggingen skal prioriteres i områdene Nordland VII, Troms II og Eggakanten frem mot år 2010 når forvaltningsplanen skal oppdateres. Regjeringen vil dessuten føre videre arbeidet med andre former for kunnskapsoppbygging om havområdet, herunder videreutvikling av et samrodnet overvåkningssystem, videre oppbygging av miljøprøvedatabanken, kartlegging av tilførsler og nivå av forurensning i havområdet og forskning på konsekvenser av samlede påvirkninger på ulike deler av økosystemet. Regjeringen vil styrke satsningen ytterligere med til sammen 10 millioner kroner i Miljøverndepartementets budsjett for 2008. Det er også igangsatt tiltak og kunnskapsoppbygging på øvrige departementers områder.

Spørsmål:
Hvordan skal vannkvaliteten i Vansjø bedres?

Svar:
Overgjødsling er fortsatt et betydelig forurensingsproblem i Norge. I den vestre delen av Vansjø har vannkvaliteten stadig blitt dårligere med årlige masseoppblomstringer av giftige blågrønnalger. Den alvorlige forurensningssituasjonen i Vansjø er bakgrunnen for at Miljøverndepartementet i flere år har bevilget penger til arbeidet for å bedre vannkvaliteten. Det er allerede gjennomført flere tiltak, og i deler av Vansjø har miljøtilstanden blitt bedre. Det er imidlertid nødvendig med ytterligere tiltak for å bedre vannkvaliteten. Arbeidet med å følge opp vannforvaltningsforskriften vil også være viktig i det videre arbeidet.  Forskriften har som formål å sikre god økologisk tilstand i vannforekomstene. Bevilgningen til arbeidet med Vansjø videreføres med 4 millioner kroner i 2008.

Til toppen