Historisk arkiv

Spør fornyingsministeren!

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Onsdag stiller fornyingsminister Rigmor Aasrud i muntlig spørretime i Stortinget. Klokka 14.00 samme dag svarer hun på lesernes spørsmål her på regjeringen.no. Send inn dine spørsmål nå og få svar fra statsråden.

Som ansvarlig statsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har Aasrud et variert og omfattende arbeidsområde. I Nettmøtet på regjeringen.no er hun forberedt på å svare på de spørsmål som leserne måtte ha.

- Jeg er forberedt på å få spørsmål som spriker i alle retninger, enten det er IT-politikk, kirkepolitikk, konkurransepolitikk, samepolitikk eller kanskje noe som har å gjøre med rollen som arbeidsgiver for de ansatte i staten, sier Aasrud.

I departementets saksportefølje inngår ansvaret for blant annet følgende fagområder, så nå er det bare å fyre løs:

  • Fornying av offentlig sektor
  • IKT-politikk
  • Konkurransepolitikk
  • Personvern
  • Kirkepolitikk
  • Lønns- og personalpolitikken i staten
  • Forvaltningspolitikk
  • Statlig bygge- og eiedomspolitikk
  • Samepolitikk
  • Nasjonale minoriteter
  • Nordisk samarbeidsminister

Spørsmål og svar fra nettmøtet

 

Breibåndutbygging

Per-Kaare Holdal, 22.03.2010, kl.13:08:

Definisjon av bredbånd er kapasitet over 25 Mbit - her i vår kommune er det ingen linjer med slik kapasitet. Vår kommune er en typisk distriktskommune i nord, med mye fjell og fjorder. Hva vil regjeringen gjøre for at vår kommune får et bredbånd som har tilstrekkelig kapasitet?

Hei

Jeg er enig i at bredbånd er viktig, og derfor har vi brukt over 750 millioner kroner i statlige midler på å finansierere bredbåndsutbygging i områder som ikke er kommersielt lønnsomme. I år bevilger regjeringen ca 100 millioner kroner til bredbåndsutbygging, og så får vi håpe at din kommune får nytte av noen av disse midlene.

Hilsen Rigmor Aasrud

Datalagringsdirektivet

anonvm, 22.03.2010, kl.14:18:

Vil det udemokratiske og livsfarlige datalagringsdirektivet tvinges på det norske folk? Stilt på en annen måte: Vil vi i enda større grad miste retten til privatliv?

Hei

Regjeringen har et notat om datalagringsdirektivet på høring. Der blir både fordeler og ulemper belyst. Vi trenger debatt, og jeg håper på mange innspill slik at vi kan ta en god beslutning.

Hilsen Rigmor Aasrud

Forslagsordning!

Statsansatt, 22.03.2010, kl.16:18:

Forslagsordningen er tatt bort. Fornying og gode ideer skal tas opp i eller med den enkelte etat dette berører. Jeg mener dette er en svakhet. Om det ikke ligger noen form for press eller at forslagene på noen måte er kjent blir det lett til at: - de som får ideene ikke bryr seg - det blir ryggen mot veggen - etatene som får forslag ikke trigges til å ta tak i dem Sier ikke staten nei takk til gode ideer og ideer til fornyelse gjennom å gjøre det på denne måten? Burde ikke forslagsordningen oppstått i en moderne form? Hva mener du om dette?

Hei

Takk for innspillet! Jeg tar med innspillet ditt i det arbeidet jeg gjør for å fornye offentlig sektor. Enig med deg at det viktig at vi lytter til de som vet hvor skoen trykker.

Hilsen Rigmor Aasrud

Klarspråk - hva nå?

Klarspråksguri, 23.03.2010, kl.21:37:

I Soria Moria skriver dere at regjeringen vil videreføre arbeidet med klart språk i offentlig sektor. Hva konkret innebærer det? Betyr det "generelt å være opptatt av klart språk", eller konkrete tiltak i årene fremover?

Hei

Det er flere grunner til at vi har nevnt klarspråk i Soria Moria 2. Det er en demokratisk rett for innbyggerne å forstå hva det offentlige sier og skriver, men det også lønnsomt, både for myndighetene og innbyggerne, at språket er klart. Halvparten av dem som sier de har problemer med å forstå offentlige brev og skjemaer ber nemlig myndighetene om konkret hjelp til å forstå innholdet. Dette burde ikke være nødvendig, og fører ofte til bortkastet tid som begge parter kunne brukt til andre aktiviteter.

Jeg vil også ta kontakt med kommunesektoren for å ”spre det glade budskap”. Grunnen til dette er at innbyggerne er mer i kontakt med kommunene enn med staten. Vi har i dag et eget prosjekt om klarspråk. Der skjer det mye, og vi har mange konkrete tiltak, f eks klarspråksprisen, blogg og kurs. Flere tiltak kan komme. Hvilke tiltak, gjenstår å se. Men at klarspråk vil stå høyt på dagsordenen i tiden som kommer, det kan jeg love deg.

Hilsen Rigmor Aasrud

OEP (offentlig elektronisk postjournal)

Bjarne, 22.03.2010, kl.22:26:

OEP har til stadighet blitt utsatt. Har statsåden noen formening om når tjenesten vil være tilgjengelig for publikum? Pr i dag er praksis i forbindelse med journalføring og håndtering av innsynsforespørsler i departementene meget varierende. Blir det satt i gang målinger for å se i hvilken grad de ulike aktørene holder (lov)kravene til behandlingstid?

Hei

OEP er kraftig forsinket, og det er ikke bra. Men det viktigste har vært å få en solid løsning som fungerer, og som ikke lekker hverken personopplysninger eller annen sensitiv informasjon.

Hilsen Rigmor Aasrud

Videreføring av arbeidet med å fremme åpne standarder?

Tom Jarle Christiansen, 23.03.2010, kl.08:37:

Først litt skryt for at du åpner opp for toveiskommunikasjon. Det er bra!. Så til spørsmålet. Din forgjenger og hennes stab satte åpne standarder og tilgjengelighet på dagsordenen. Har du noen tanker om hvordan dere vil ta denne stafettpinnen videre? Lykke til fremover!

Takk, det var hyggelig å høre! Jeg er av den oppfatning at åpne standarder er et viktig redskap for å få til blant annet samhandling i ofentlig sektor. Det er et område som helt sikkert vil stå høyt på dagsorden de neste fire årene.

Hilsen Rigmor Aasrud

Preferansepolitikk

Marius Jørgenrud, 23.03.2010, kl.07:52:

Vil du føre en preferansepolitikk for fri programvare?

Jeg synes det er viktig at brukere er klar over at det finnes forskjellige måter å anskaffe programvare på. Om virksmheter ender opp med proprietær eller fri programvare, må den enkelte virksomhet selv bestemme utfra de fordeler og ulemper de ulike systemene har, og selvfølgelig ut fra behov.

Hilsen Rigmor Aasrud

Debatt?

Geir, 23.03.2010, kl.09:21:

Hvorfor hører jeg aldri noe om it politikk i media?

Godt spørsmål som jeg også har stilt meg sjøl! IKT er jo veldig viktig i arbeidet med å fornye velferdsstaten. IKT er jo noe vi alle forholder oss til hver dag, og burde derfor også stå høyere på dagsorden. Har du gode forslag til hvordan vi kan få dette temaet mer frem i media?

Hilsen Rigmor Aasrud

NAV

Anonym, 23.03.2010, kl.08:42:

Hei, jobber daglig innen IT med å finne feil i system og.. vel NAV er en fantastisk plan som noen glemte gi penger til nytt IT system. Pr idag må NAV ansatte forholde seg til mange systemer og vite vesentlig mer om alt enn de strengt tatt trenger, gitt et system som samkjørte alle systemene og som automatisk ga den nav ansatte informasjon om hva personen hadde krav på og alt har så kunne du redusert feilbehandling, behandlingstid og endelig fått nav til å fungere som det burde..

Jeg er enig at gamle IT-systemer er en del av problemet i NAV. Men det er ikke slik at det ikke er bevilget penger til IT. Siden NAV ble etablert er det investert ca 4 milliarder kroner til utvikling av nye systemer. Bare i år er bevilgningen 780 millioner kroner.

Hilsen Rigmor Aasrud

personvern

anon, 23.03.2010, kl.10:02:

Hvor langt vil du gå for å verne om personvernet på internett

Personvernet skal alltid ivaretas, også når informasjon tilgjengeliggjøres via elektroniske løsninger på Internett. Et problem med publisering av informasjon på Internett er at den enkelte mister kontroll over informasjons om seg selv. Det offentlige har en viktig oppgave i å sørge for at det kun blir gitt tilgang til eller publiseres, opplysninger om den enkelte som ikke røper taushetsbelagte eller sensitive forhold. Offentliggjøring av informasjon om private forhold begrenses av personopplysningsloven og forvaltningslovens taushetsbestemmelser. Muligheten for kobling av opplysninger vil likevel i noen tilfeller kunne røpe personlige eller sensitive opplysninger. Dette er for eksempel grunnen til at det, etter en viss tid, vil være begrenset søkemulighet på personnavn i offentlig elektronisk postjournal.  Ved publisering av offentlig informasjon på nett vil det alltid måtte foretas en avveining mellom hensynet til offentlig og hensynet til personvernet.

Hilsen Rigmor Aasrud

Nasjonale minoriteter

Ragnhild Haakaas, 23.03.2010, kl.17:18:

Jeg har fulgt kvendebatten i snart 2 år. Det er to sider ved myndighetenes bruk av begrepet kven jeg reagerer på. 1. Myndighetene, regjering og Storting, har bestemt at Kenneth Hyltenstams definisjon av kven skal gjelde i Norge. Hans definisjon er: Kven er alle med finsk språk og kultur bakgrunn som har flyttet til Norge før 1945, og deres etterkommere, forutsatt at denne bakgrunn på en eller annen måte oppleves som relevant. Hvorfor er grensen satt ved 1945? Det vil si at hvis en del av en finsk familie kom hit til Norge høsten 1944, vil de bli kallt kven og nasjonal minoritet, mens den delen av familien som kom på våren 1945 ikke vil være det. Hvilken benevnelse har den sist ankomne del av familien ha? 2. Når det har vært så mye debatt om kvenbegrepet, så er det jo fordi mange av dem som myndighetene har definert som kven ikke vil bli kalt det bl.a. fordi de oppfatter som en nedsettende benevelse, og slik har det også vært bruk nordpå. De vil kort og godt ikke være kven. Før brukte myndighetene lapp om samene og kven om de finskættede. Nå skal det ikke lenger hete lapp, men same fordi mange oppfatta lapp som nedsettende. Jeg vil også vise til "negerdebatten" vi hadde i Norge for noen år siden. Ikke alle med svart/mørk hud oppfatta begrepet som negativt, men fordi noen gjorde det, blei det "forbudt" å bruke det. Myndigheten gikk så langt at de ville endre litterære tekster som hadde ordet neger. Hvordan kan myndighetene ut fra dette forsvare bruken av ordet kven?

Hei

Kvener er den betegnelsen som brukes i offisielle dokumenter i dag, men  ingen har unngått å få med at det er en opphetet debatt i enkelte miljøer rundt begrepet kven og hva som er den rette betegnelsen på denne nasjonale minoriteten. Enkelte drar dette svært langt, med ufine og usaklige angrep på offentlige ansatte og forskere som jobber på dette feltet. Det har jeg liten sans for og jeg tror ikke det bringer saken videre. Det er ikke noe nytt at det kan være uenighet innenfor de enkelte gruppene og statens begrepsbruk på de ulike nasjonale minoritetene har variert over tid.

Fra statens side må prinsippet om selvidentifisering legges til grunn, slik at bruken av etniske betegnelser i offisielle dokumenter speiler synet til de som selv opplever tilhørighet til den aktuelle minoriteten. En del personer innenfor denne minoriteten ønsker heller å bli omtalt som «norskfinner». I statsbudsjettet for 2010 er det varslet at departementet vil ha dialog med aktuelle organisasjoner om hvilken eller hvilke betegnelser det er ønskelig å benytte. Denne dialogen vil gjennomføres i løpet av høsten.

Hilsen Rigmor Aasrud

Mange ansvarsområder

Josef, 24.03.2010, kl.11:00:

Er det ikke vanskelig å ha ansvar for så mange forskjellige områder?

Hei Josef

Det er spennende og moro å ha så mange forskjellige temaer å jobbe med. etter å ha satt meg inn i ansvarsområdene mine, synes jeg de henger mere sammen enn ved første øyekast. For eksempel dreier mye av kirkespørsmålene seg nå om fornying.

Hilsen Rigmor Aasrud

Twitter

Anonym, 24.03.2010, kl.07:50:

er ikke fornyingsministeren på twitter?

Jo, det er jeg. Og på Facebook. Jeg har også en side på Origo, men den brukes ikke så mye. På Twitter følger du meg på @rigmorap . Fornyingsdepartementet kan du følge på @fornyingsdep

Hilsen Rigmor Aasrud

Samordning av IKT på kommunesektoren

professor Arne Krokan, NTNU, 24.03.2010, kl.09:26:

Det er i dag en stor utfordring at IKT-bruken på kommunesektoren er dårlig koordinert på tvers av kommuner. Det betyr at det foregår mye unødig utviklingsarbeid, fordi kommunene ikke kjenner til hva som er gjort i andre kommuner og offentlige virksomheter. Når Kommunaldepartetmentet har ansvaret for fornying i kommunesektoren – med unntak av IKT-området, blir reformarbeidet i kommunene vanskelig å gjennomføre. Vil ministeren ta initiativ til en dialog med Kommunaldepartementet med tanke på å få dem til også å ta ansvar for IKT-utviklingen i kommunene? Dette er jo en helt nødvendig komponent for dem som skal utvikle selvbetjente tjenester, mer effektiv kommunikasjon og i det hele tatt bidra til at det blir mulig å nå målene i eNorge-planene.

Hei Arne

Jeg er helt enig i at dette er en utfordring. Det sier også kommunene når jeg treffer dem ute på tur. Derfor så skal jeg ha et møte med KS om hvordan vi kan løse dette. FAD planlegger nå et samarbeid med KRD, KS og Difi om hvordan vi kan forbedre den elektroniske samhandlingen mellom staten og kommunene, og mellom kommunene.

Hilsen Rigmor Aasrud

Felles CV format

Kristin, 23.03.2010, kl.11:45:

Hei Rigmor, Se her: http://www.aftenposten.no/meninger/article3569919.ece Kan dere prioritere det å lage et felles format for utveksling av CV. I dag bruker jobbsøkere masse tid på å fylle ut de samme opplysningene.

Hei Kristin

Takk for innspillet! Jeg leste også innlegget til Sæthre, og i gårsdagens nummer av Aftensposten står et svar fra meg på trykk. I svaret mitt skriver jeg blant annet at Sæthres innlegg viser at dagens situasjon med forskjellige elektroniske rekrutteringsløsninger, som også staten og kommuner bruker, verken er smart eller særlig effektiv bruk av jobbsøkernes tid. Departementet har derfor nå tatt initiativ til et møte med de største aktørene for rekrutteringsløsninger for å få en god dialog om hva vi kan gjøre for å bedre dagens situasjon. Målet med møtet med aktørene er å diskutere og vurdere muligheten for å utvikle én felles standard for CV-løsninger, slik at arbeidssøkende enkelt og greit kan lagre en fil med alle CV-opplysninger på sin PC og laste opp og gjenbruke den i hvilken som helst nettbaserte rekrutteringsløsning.

Hilsen Rigmor Aasrud

Offentlighetsloven og personvern

Atle Torvanger, Stavanger, 23.03.2010, kl.12:25:

I artikkel i DIGI.no den 17.mars 2010 (tittel: Legger ut alt som ikke er hemmelig) sier informasjonsdirektøren i Datatilsynet at det offentlige ikke har noen vurdering av personvern når offentlige data tilgjengeliggjøres via elektroniske løsninger. Er det behovet for fornying og besparelser som styrer politikken, eller har dere planer som i fremtiden vil ivareta personvernet?

Hei Atle

Takk for spørsmålet. Se svar på et lignende spørsmål tidligere i nettmøtet.

Hilsen Rigmor Aasrud

Bedre kommunikasjon mellom næringsliv og det offentlige?

Frank M. Ingilæ ordfører i Deanu gielda-Tana kommune, 24.03.2010, kl.14:14:

Når vil det bli implementert løsninger som gjør det enklere for næringslivet å kommunisere elektronisk med det offentlige når de skal levere varer og tjenester? FAD har fått foretatt en utredning om elektronisk leverandørregister (ELI) som vil kunne føre til besparelser og bedre rettssikkerhet i forbindelse med leveranser til det offentlige. I dag må næringslivet fortsatt bruke fax i sin kommunikasjon med det offentlige i forbindelse med leveranse med det offentlige, man utnytter ikke mulighetene en samordnet IKT løsning kan gi godt nok.

Hei Frank

Jeg vet at din kommune har vært en pådriver i dette arbeidet. Jeg er enig med deg i at vi må ha på plass et digitalt førstevalg, som sparer både det offentlige og næringslivet for tid og penger. Vi jobber med å fnne de gode løsningene.

Hilsen Rigmor Aasrud

Havarikommisjon for mislykkede IT-prosjekter

Kristin, 23.03.2010, kl.10:48:

Det finnes mange eksempler på mislykkede IT-prosjekter i offentlig sektor. Jeg registrerer at det ser ut til å få få eller ingen konsekvenser for de som er involvert. Det ser heller ikke ut til at en lærer av tidligere erfaringer. Jeg synes det derfor burde opprettes en havarikommisjon for mislykkede IT-prosjekter. Denne kommisjonen burde gå inn og analysere hva som gikk galt og trekke ut et erfaringsgrunnlag som kan gjenbrukes av andre som er i oppstartsfasen for større IT-prosjekter. Det burde i større grad få konsekvenser for de som ikke lykkes.

Hei

Takk for innspill! Gode og dårlige erfaringer må deles. Jeg har merket meg at dette forslaget har kommet opp før, blant annet fra IKT Norge.Vi  må lære av feilene vi gjør, uten at jeg vil si at en havarikommisjon nødvendivis er løsningen.

 

Dette var alt jeg rakk for denne gangen! Takk for mange spørsmål, det var mange jeg ikke rakk å svare på, men dette ga mersmak!

Hilsen Rigmor

 

Til toppen