Det er faktisk bare en uke siden sist jeg var her på Lillehammer

Da presenterte jeg sammen miljøvernminister Helen Bjørnøy tiltak for en forbedret rovviltpolitikk:

Rovdyrpolitikk
Mange innenfor landbruksnæringen har følt en frustrasjon over den rovviltpolitikken som har blitt ført.

Her skal dere nå merke en endring.

Rovviltpolitikken skal gjennomføres på en bedre, mer kontant og resolutt måte. På denne måten skal den politikken Stortinget har vedtatt også være den virkeligheten folk faktisk opplever.

Dette skal skje gjennom:

• Bedre bestandsregistrering gjennom mer lokal medvirkning og forankring. Det skal bli bedre sammenfall mellom offisielle bestandstall og lokalbefolkningens opplevelse av situasjonen. Overvåkingen vil bli styrket og data som legges til grunn for den løpende forvaltningen vil bli oppdatert så ofte som mulig med sikte på å redusere tilfeller av avvik mellom offisielle data og faktisk situasjon i terrenget.
• Mer effektivt uttak av skadedyr. Skadefellingstillatelser vil bli gitt på kort varsel og skadedyr skal tas ut så effektivt som mulig. I situasjoner der ordinær jakt ikke er tilstrekkelig for å redusere rovviltbestanden til ønsket nivå vil det bli engasjert profesjonelle jegere fra Statens Naturoppsyn parallelt med ordinær jakt (kvote- og lisensjakt).
• Bruke mer tid på å nå bestandsmåla. I en overgangsperiode vil rovvilt kunne bli tatt ut i et område selv om bestanden totalt sett ligger under vedtatt bestandsmål for regionen/landet.
• Øke satsingen på forebyggende tiltak. Innsatsen på forebyggende og konfliktdempende tiltak vil bli økt. Det vil bli lagt vekt på et effektivt samvirke mellom miljøpolitiske, landbrukspolitiske og reindriftspolitiske virkemidler.
• Revisjon av nødvergeparagrafen vil bli behandlet som egen sak, uavhengig av endringer i biomangfoldloven.
• ”Beitenekt” griper sterkt inn i grunneierens tradisjonelle rettigheter til å høste av arealene, og skal være en absolutt siste utvei. Miljøvernministeren og jeg er i ferd med å ferdigstille et brev ut til fylkene og Mattilsynet hvor disse endringene presiseres, og hvor det understrekes behovet for koordinering mellom de ulike instanser.

WTO
Vi er alle spent på det papiret som lederen av landbrukskomiteen i WTO, Crawford Falconer, kommer til å legge fram, i kveld eller i morgen.

Det utkastet som han presenterte på markedsadgang forrige fredag, var ikke oppløftende. Ved å antyde at en mulig løsning kunne ligge i G20-sonen, antydet han et landingsområde som vi ikke ser på som noen kompromissløsning.

Dere skal ha WTO som tema senere i dag og utenriksminister Jonas Gahr Støre vil da komme nærmere inn på en del sentrale spørsmål.

Jeg fra min side har likevel lyst til å understreke at dette er en svært viktig sak for Regjeringen. Vi jobber knallhardt for å få et resultat som er så bra som mulig, og til å leve med for norsk jordbruk.

Det innebærer både å få et handlingsrom, og å oppnå politisk tilslutning til å kunne utnytte det på best mulig måte for næringen.

Jeg er derfor glad for at Regjeringen jobber så godt sammen omkring denne vanskelige saken, og ikke minst er jeg trygg på at utenriksministeren og jeg deler bekymringen for konsekvensene av en dårlig avtale for norsk landbruk.

Jordbruksforhandlingene
Forhandlingene endte i år med en avtale med Norges Bondelag mens Norsk Bonde- og Småbrukarlag valgte å bryte forhandlingene. Regjeringen setter pris på at forhandlingene ble gjennomført på en ryddig og grei måte, noe også Norges Bondelag bidro til på en god måte. Dette er også med på å øke respekten for, og verdien av, selve forhandlingsinstituttet.

At alle skal få sine forventninger innfridde allerede det første året har jeg aldri trodd var mulig, men:

• Årets jordbruksavtale er en god avtale for jord­bruket. Det er den beste på veldig mange år.
• Den gir jordbruket et nødvendig inntektsløft, og følger opp – punkt for punkt – med tiltak for å nå målsettingene flertallsregjeringen har beskrevet for land­brukspoli­tikken i vår politiske plattform – Soria Moria erklæringen:

Avtalen (jfr Soria Moria):

• styrker distrikts- og strukturprofilen,
• den prioriterer bønder som henter en vesentlig del av inntektene
• fra gården
• bedrer kapital­tilgangen ved å øke investerings­virkemidlene
• styrker miljø­profilen
• styrker tiltak for beiting med husdyr vesentlig
• forbedrer velferdsordningene
• styrker det økologiske jordbruket kraftig
• og den legger til rette for næringsutvikling

Alt dette, samtidig som den ivaretar verdikjedeperspektiver og tar hensyn til konkurransekraft i industrien.

Det er god landbruks­poli­tikk.

Det bygger opp under de målene vi har for landbruks­politikk i Norge – og tar samtidig tak i noe av det som ble forsømt under samarbeidsregjeringen.

Noen spør hva i denne avtalen som representerer en kursendring?

Det er riktig at årets avtale ikke repre­sen­terer noen revolusjon – det er uklokt å revolusjonere ramme­be­ting­elser for næringsdrivende med generasjonsperspektiv - men det er en klar kursendring:

Under Bondevik II ble målprisene økt for å kutte i overføringene, dvs i de vel 5 pro­millene av BNP vi bruker på å ha et aktivt jordbruk over hele landet. Vi har ikke lagt inn urealistiske målprisøkninger, men gir på tiltak som vil gi reelle økninger ute hos den enkelte bonde.

Bondevik II omfordelte produksjonstilskudd fra de minste til de store. Denne avtalen gjør det motsatte. Her øker vi strukturtilskuddene med 100 millioner kroner.

Bondevik II satte i verk en rekke strukturtiltak. Denne avtalen endrer kursen på en ansvarlig måte:

• vi setter et tak på investeringsstøtte pr foretak så midlene fordeles på flere. Det var helt nødvendig å endre tildelingen av investeringsvirkemidlene slik at det ikke bare var de største prosjektene, f.eks store samdriftsfjøs som fikk støtte.
• Vi sørger også for at mer av melke­kvotene kan fordeles på mange ved å øke andelen som det offentlige kjøper fra 40 til 50%.
• Et bortfall av avstands- og antallsbegrensningen på samdrifter, ville bidra til etablering av enda flere store samdrifter. Regjeringen har valgt å prioritere familiejordbruket.
• Fram til neste år er partene enige om å gå igjennom struktur­spørs­målene og omsetning av melkekvoter.

Bondevik II la til rette for nisjene og de største. Denne avtalen tar også ansvar for alle i mellom. Der de fleste er. Det er ryggraden i distriktsjordbruket.

Bondvik II ga ikke noen nivåheving i inntektene i sitt første virkeår. Tvert om. De prøvde bare i sitt siste – valgåret.

Med økende internasjonal konkurranse er vi nødt til å se at tiltak over budsjettet antagelig i økende grad blir viktig for å nå dette målet. Utvidelsen av jordbruksfradraget er et godt grep, både fordi skattetiltak ikke berøres av WTO-avtalen og fordi det treffer foretak som forsøker å leve av jordbruk på en god måte, både med fullt fradrag i bunnen og økt prosentvis fradrag deretter. Jeg er opptatt at å stimulere de gode og hardt arbeidende bøndene som er opptatt av å skape overskudd på bedriften sin. Slik premieres profesjonalitet og faglig dyktighet, uavhengig av størrelsen på gården.

En ny Regjering med et rødgrønt flertall bak seg, skapte forventninger og tru ute i bygde-Norge. For min del har det vært svært positivt å møte så mange som har håp og visjoner om en god framtid i landbruket. Det tegner godt for bygde-Norge. Samtidig er det sjølsagt en utfordring at forventningene kan bli skrudd altfor høyt. Regjeringen skal som kjent møte forventninger på mange områder og årets jordbruksavtale er et tydelig skritt i riktig retning.

Satsingsområder / bioenergi – grønn omsorg – reiseliv
En god jordbruksavtale er viktig i seg selv

Men å stimulere til utvikling av næringa videre, innenfor det tradisjonelle og med tilleggsnæringer, er også helt avgjørende for å skape vekst og utvikling i bygde-Norge

Den absolutt beste måten å stimulere til næringsutvikling på, er å skape et (økonomisk) handlingsrom for å utvikle virksomheten/gården videre

Kniven-på-strupen-økonomi fører bare til at folk leter etter mindre å gjøre på gården, komme seg ut i annen jobb

Vi vil oppmuntre folk til å lete etter mer å gjøre på gården, og da er det en forutsetningen at økonomien i utgangspunktet er bra.

Jeg tror spesielt at det er store utviklingspotensial innenfor:

• Produksjon av bioenergi
• Grønn omsorg
• Reiseliv

I jordbruksavtalen ble det bestemt at næringen selv skal trekkes med i arbeidet med å utvikle blant annet disse områdene, på en helt annen måte enn tidligere. Det er bra, men jeg har lyst til å understreke at vi forventer at det kommer mange gode forslag og mye innsatsvilje tilbake!

Bioenergi
Bioenergi er ett av de områdene som jeg har satt meg som mål å få til synlige resultater. Her er Regjeringa i gang med et historisk løft. Norge har vært vært en skikkelig sinke på dette område, se for eksempel på Sverige. Det skal vi snu!

Satsingen på bioenergi er et skikkelig Columbi egg:

Det er bra for miljøet fordi bioenergi representerer et betydelig potensial for å ta store deler av reduksjonen av klimagassutslipp som må til.

Det er bra for distriktene fordi disse ressursene er lokalisert desentralisert. Erfaringstall fra Sverige tilsier at vi kan regne med 300-500 sysselsatte per TWh produsert bioenergi.

Det er bra for landbruket fordi landbruket er en svært viktig råvareprodusent når det gjelder bioenergi. Det kan være flere råvarer, men jeg er først og fremst opptatt av de mulighetene som ligger i skogen som ligger i energikilde. Vi har faktisk mer skogressurser enn noen gang før i Norge. Likevel hogger vi bare mellom tredjeparten og halvparten av volumtilveksten i norske skoger årlig.

For litt over ei uke siden vedtok Regjeringen å etablere et fond på 20 mrd. kr hvor avkastningen skal gå til økt produksjon av fornybar energi – administrert av Enova.

Som en del av satsingen vil det bli etablert en egen støtteordning for infrastruktur til fjernvarme og en vrakpantordning for oljekjeler.

Det vil bli satt i verk tiltak for å stimulere husholdningen til å ta i bruk fornybar energi til oppvarming. Som viktigste leverandør av råvare til bioenergi, må landbruket gripe de muligheter som ligger i denne satsingen.

Landbruks- og matdepartementets satsing på bioenergi er først og fremst begrunnet ut fra muligheten for næringsutvikling.

Jeg er stolt over å kunne vise til hva jeg så langt har oppnådd innenfor LMDs bioenergisatsing. Bioenergiprogrammet er det viktigste virkemidlet vi har – og jeg sørget for en styrking av budsjettet til programmet med 4 mill. kr for 2006, i forhold til hva den forrige regjeringa hadde lagt opp til. Vi har blant annet etablert støtte for å legge om til bioenergi i veksthus og støtte til gårdsvarmeanlegg.

Bøndene er uten tvil kjernen i det selvstendige næringslivet i distriktene. Bøndene har gjennom generasjoner vist hvordan aktiv næringsvirksomhet med utgangspunkt i eiendommens ressurser, har skapt overskudd og grobunn for utvikling av virksomheter og lokalsamfunn landet rundt. Dette har vært kombinert med et aktiv eierskap over ressursene og en organisering som har gitt sikkerhet for avsetning og markedsmakt.

Norske bønder bør gå i front for å sikre at utviklingen av framtidas energi, den grønne energien, skal skje slik at verdiskapinga skjer lokalt og kommer distriktene til gode. Her må bøndene samarbeide, og det må det tas strategiske beslutninger som sikrer eierskapet til ressursene. Det er også viktig å sikre bøndene inngang og markedsmakt i videreforedlingen og leveringen av bioenergi til samfunnet rundt.

Og kjære årsmøte, tida er NÅ. Om 10 år tror jeg vi vil tenke tilbake på denne tida, og se at dette var her trenden snudde når det gjelder omlegging til mer miljøvennlig energi. Jeg snakker om å ta beslutninger nå som kan få helt avgjørende betydning for landbrukets plass i energiproduksjonen for framtida.

Trygg mat av god kvalitet
Det er ikke tvil om at vinterens E.coli sak har satt norsk landbruk på en hard prøve.

Det har vært en kraftig vekker i forhold til alle aktører i matbransjen.

Det å produsere trygg mat er og skal være prioritet nr 1 for norske bønder

Mister vi tillit i markedet, mister vi også et av våre fremste og sterkeste konkurransefortrinn.

Denne tilliten er også helt avgjørende for at vi skal ha legitimitet for et norsk landbruk i hele landet, produsert på ”den norske måten”.

Grunnlaget for trygg mat starter på gården.

Ute på gården, hos produsentene, er det de siste årene gjort mye for å kvalitetssikre produksjonen gjennom KSL. Norge er det eneste landet i verden hvor produsentene sjøl har iverksatt et eget kvalitetssikringssystem.

Jeg synes derfor det er gledelig at ett av resultatene fra årets jordbruksavtale er beslutningen om sammenslåing av KSL og Matmerk

Gjennom denne sammenslåingen vil vi, etter min vurdering, synliggjøre og løfte dette kvalitetsarbeidet for på denne måten å gjenreise tilliten til norsk matproduksjon.

Det må aldri lønne seg å ta snarveier. Skitne dyr på slakteriet hører ikke hjemme i norsk kvalitetslandbruk. Slike eksempler har denne næringa ikke råd til, og derfor var også hygiene på slaktedyr noe av det første jeg tok opp med industrien da E.coli-saken begynte å rulle.

Det er som dere vet, satt ned et evalueringsutvalg som skal se på alle sider av denne saken. Når utvalgets rapport foreligger vil vi gjennomgå denne og ta stilling til forbedringer og eventuelle tiltak.

Men vi har allerede satt i gang.

Jeg har tatt initiativ til et prosjekt som har som mål å etablere et system for elektronisk sporing av matkjede informasjon. Aktører langs hele verdikjeden er representert, og jeg har store forventninger til resultatet av dette prosjektet.

En framtidsrettet eiendomspolitikk
Eiendomspolitikken og lovverket omkring omsetning av landbrukseiendommer, er et sentralt område for oss.

På dette området gjennomførte den forrige Regjeringen en liberalisering som uten tvil er i ferd med å få konsekvenser ute på bygdene.

Jeg er opptatt av et lovverk som sikrer en langsiktig forvaltning av ressursene og som ikke legger til rette for at det uten videre skal være mulig å ta ut kortsiktige gevinster.

Dette har vi tatt tak i, og har som kjent stoppet forslaget om å oppheve delingsforbundet i jordloven. I tillegg har vi satt i gang et arbeid rundt :

• vurdering av boplikten og hvordan dette praktiseres.
• Konsesjonsbestemmelsene og utviklingen av prisene på landbrukseiendom. Her ligger det også inne å vurdere å utvide prisregulering til også å omfatte utmarkseiendommer.

Med hjarte for heile bygda
- Min politikk bygger på en grunnleggende overbevisning om at det norske landbruket må utvikles på en måte framover som sikrer legitimitet:

• trygg mat
• levende bygder
• kulturlandskapet.

- Beitende dyr som synes i landskapet, har en stor verdi når det gjelder å forme landskapet. Det å få dyra ut på beite, er et svært positivt tiltak både for:

• å forme det kulturlandskapet vi vil ha og setter pris på
• at folk skal oppleve landbruket på en positiv måte. Dyr på beite vitner om aktivitet og gir signaler om et landbruk som er noe helt annet enn industrilandbruk
• å gi turistene det de vil ha, nemlig unike landskaps- og naturopplevelser. Landbrukets viktigste bidrag til reiselivsnæringa, er kanskje nettopp det å sikre at landet kan viser fram det som mange omtaler som verdens vakreste reiselivsopplevelse.

- Beitetilskuddet som vi innførte i jordbruksavtalen henger godt sammen med det andre vi har gjort for å sikre kulturlandskapet framover. De åpne arealene trues fra to kanter:

• hindre gjengroing: bioenergi
• hindre nedbygging: jordvern (skjerpet innsigelsesretten). Viktig sak her i Lillehammer hvor vi nettopp har vernet 300 da mot nedbygging.

Det er ingen tvil om at vi VIL noe med bygdene våre. For å lykkes i vårt mål om at aktivt landbruk over hele landet, og levende bygder, må vi få til et godt samspill mellom myndigheter, organisasjoner og enkeltutøvere:

• Regjeringa kan bidra til gode rammevilkår for landbruket og verdsette bøndenes og næringsmiddelindustriens betydning for vekst og utvikling i hele landet framover.
• Organisasjonene har et ansvar når det gjelder å sikre fellesskapsløsninger og ta strategiske valg på vegne av næringa.
• Og det er bøndene sjøl som etablerer nye arbeidsplasser. Det er ute på gårdene at det er grundere som vil investere i nytt produksjonsutstyr, eller nyskapende risikoprosjekter. Og der er dere som gjør de tusenvis av gårdene til gode bosteder og mulighetenes rike.

Det er mitt håp og min tru, at det skal vi klare å få til.