§§ 1 og 5 - Hjemmel for å ilegge renter ved forsinket betaling

Saknr. 1998/12475 E EB/ØØ
Dato: 08.01.1999

 

Hjemmel for å ilegge renter ved forsinket betaling

Vi viser til brev 21 oktober 1998, der Landbruksdepartementet ber Justisdepartementet, Lovavdelingen, vurdere om det kan kreves forsinkelsesrente i forbindelse med erstatningskrav etter husdyrloven (lov 8 juni 1962 nr 4) § 11 første ledd. Vi beklager at svar foreligger først nå.

Etter vår vurdering må det være klart at et krav på erstatning i medhold av husdyrloven § 11 første ledd ikke et pengekrav på formuerettens område i forhold til forsinkelsesrenteloven § 1. Dermed vil det ikke foreligge krav på forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 2 i disse tilfellene.

Etter forsinkelsesrenteloven § 5 kan retten i fullbyrdelsesdom for pengekrav utenfor formuerettens område etter påstand tilkjenne forsinkelsesrenter. Etter ordlyden er det ikke opplagt at denne bestemmelsen kommer til anvendelse når erstatningsbeløp fastsettes ved skjønn. I rettspraksis i forhold til ekspropriasjonserstatning synes det imidlertid lagt til grunn at bestemmelsen i utgangspunktet kommer til anvendelse, se avgjørelsene referert i Rt 1984 s 476 og RG 1988 s 949. Vi antar ut fra dette at forsinkelsesrenteloven § 5 kommer til anvendelse også i forhold til erstatning etter husdyrloven.

Erstatning etter forsinkelsesrenteloven § 5 skal regnes «fra saksanlegget, eller om kravet forfaller senere, fra forfallstid». I rettspraksis i forhold til ekspropriasjon, se avgjørelsene angitt ovenfor, er det lagt til grunn at forfall i forhold til forsinkelsesrenteloven § 5 inntrer først når skjønnet er rettskraftig, forutsatt at arealene er tiltrådt på dette tidspunktet. Vi antar at tilsvarende synspunkter må legges til grunn i forhold til husdyrloven. Det vil innebære at forsinkelsesrenter løper fra det tidspunkt skjønnet er rettskraftig, dersom tiltak etter § 3 er gjennomført på dette tidspunktet. Dersom tiltakene først gjennomføres senere, antar vi at forsinkelsesrenter først vil løpe fra gjennomføringen av tiltakene. Det følger av forsinkelsesrenteloven § 5 at renteplikt fastsettes av retten, og at renter forutsetter at det er lagt ned påstand om dette.

Ved ekspropriasjon skal det ytes erstatning for avsavnstap ved forhåndstiltredelse, jf ekspropriasjonserstatningsloven § 10 tredje punktum. Slik avsavnsrente vil gjelde for tiden frem til det foreligger rettskraftig skjønn (deretter løper renter etter forsinkelsesloven § 5, se foran). Avsavnsrenten fastsettes ut fra en konkret vurdering, dvs at forsinkelsesrenteloven § 5 verken direkte eller indirekte er avgjørende, jf Rt 1984 s 476 (på s 490-491). Umiddelbart vil vi anta at det etter omstendighetene også vil være grunnlag for å ta med avsavnsrente i erstatning fastsatt ved skjønn etter husdyrloven § 12.