§ 19 nr. 7 Om reglene om fratredelse av ”kommunale verv” når vedkommende fungerer som kommuneråd

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Sak 00/1778

Departementet fikk spørsmål fra en kommune om i hvilken grad en påtroppende kommuneråd må fratre sine øvrige verv mens vedkommende er valgt som kommuneråd. Departementet tok utgangspunkt i kommuneloven § 19 nr. 7 om at skal den som velges til kommuneråd i en parlamentarisk styrt kommune må fratre alle sine kommunale verv i den tiden vedkommende fungerer som kommuneråd. Det ble vist til at begrunnelsen for denne bestemmelsen er det parlamentariske ansvar rådet og dets medlemmer har som kommunens øverste administrative ledelse. Begrepet ”kommunalt verv” er derimot ikke nærmere omtalt i lovens forarbeider. Departementet har tidligere lagt til grunn at alle som med hjemmel i kommuneloven eller i særlov er valgt til leder eller medlem av kommunale organer, har et kommunalt tillitsverv. Dette inkluderer også medlemmer av kommunale styrer.

Felles for medlemmer av kommunale organ er at de handler på vegne av kommunen, for eksempel utfører styringsoppgaver og har avgjørelsesmyndighet på vegne av kommunen. For utvalg og styrer hvor medlemmene ikke er valgt av kommunen og heller ikke utfører oppgaver på vegne av kommunen, anses ikke medlemmene å ha et kommunalt verv. Avgjørende er imidlertid ikke hvordan vedkommende utpekes til vervet.

Leder og medlem av faste utvalg, komiteer og arbeidsutvalg etter kommuneloven § 10, styre for institusjon etter § 11, kommunedelsutvalg etter § 12 og partssammensatte utvalg etter § 25, må etter departementets mening derfor sies å inneha kommunale verv. Det samme må gjelde leder og medlem av styre for kommunale foretak etter § 61, uavhengig av om kommunerådet er gitt myndighet til å utnevne styret, samt for styre i interkommunale selskap etter § 27. Alle slike styrer, utvalg, komiteer, råd osv. er en del av kommunen, og leder/medlem handler på vegne av kommunen i denne egenskap. De vil være kommunale organ som omfattes av reglene i kommuneloven kapittel 2, og som sådanne underlagt kommunestyrets politiske ansvar. Et verv som kommuneråd kan derfor ikke kombineres med verv i noen av disse organene.

Mer tvil mente departementet det er knyttet til om leder eller medlem av styre i kommunale aksjeselskap og styre i interkommunale selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6, hvor kommunen har eierinteresser, samt leder og medlem av styre i stiftelser, kan sies å inneha kommunale verv. Felles for disse selskapene er at de er egne rettssubjekt som rettslig sett er utskilt fra kommunen.

Det er selskapet som sådan, og ikke kommunen, som har partsstilling i avtaler med private. Det samme gjelder i forhold til det offentlige. Selskapet opptrer for eksempel i eget navn som saksøker og saksøkt i rettssaker. Det er heller ikke naturlig å si at styrets medlemmer handler på vegne av kommunen, selv hvor kommunen har eierinteresser i selskapene. Kommunen kan også være representert for eksempel i styret for en privat sparebank. Det er imidlertid ikke naturlig å omtale dette som et kommunalt verv. Vedkommende handler, i egenskap av å være representant i styret, ikke på vegne av kommunen, men på vegne av banken. Ved en eventuell konflikt mellom kommunen og selskapet, vil kommunens representant i styret være forpliktet til å ivareta selskapets interesser, ikke kommunens. Departementet var av den oppfatning av en her ikke vil komme i konflikt med det parlamentariske ansvar kommunerådet har. Departementet kom derfor til at medlemskap i styre for aksjeselskap, stiftelser og interkommunale selskap neppe kan anses å komme i konflikt med bestemmelsen i kommuneloven §19 nr. 7.