§ 35: Om kommunelovens regler om stemmegivning

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Sak 14/6300

Bruk av dobbeltstemme i folkevalgte organer

Vi viser til e-post av 2. oktober 2014, med ønske om klargjøring av kommunelovens regler om stemmegivning i kommunale folkevalgte organer.
Vi har følgende kommentarer til de spørsmål som tas opp i e-posten:

Til spørsmål 1 og 2:
Kommuneloven § 35 nr. 1 andre punktum fastsetter:
Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende.

Det følger av denne bestemmelsen at dersom det oppstår stemmelikhet ved avstemning i et folkevalgt organ, skal møtelederens stemme være avgjørende for utfallet av saken. Møtelederen kan i et slikt tilfelle ikke selv avgjøre om hans/hennes stemme skal være avgjørende for utfallet av saken.

Ved valg og ansettelser kan hvert medlem kreve skriftlig avstemning, jf. kommuneloven § 35 nr. 5.

Kommuneloven § 37 nr. 1 andre punktum har en bestemmelse om at fordeling av medlemsplassene i et folkevalgt organ skal skje ved loddtrekning, når valget gjennomføres som forholdsvalg og flere lister har samme stemmetall.

Kommuneloven § 38 regulerer stemmegivning ved flertallsvalg og ansettelser:
Ved flertallsvalg og ansettelser er den valgt eller ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen får slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved denne er den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres ansettelse av møtelederen, mens valg avgjøres ved loddtrekning.”

Loven åpner dermed for to unntak fra prinsippet om at møtelederens stemmegivning skal være utslagsgivende ved stemmelikhet. Avgjørelse treffes ved loddtrekning ved:
1. Valg som gjennomføres som forholdsvalg, der flere lister får samme stemmetall
2. Valg som gjennomføres som flertallsvalg, der flere kandidater får like mange stemmer ved andre gangs avstemning

Til spørsmål 3:
Kommuneloven § 40 nr. 2 fastsetter:
Medlem som er til stede i et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ når en sak tas opp til avstemning, plikter å avgi stemme. Ved valg og ansettelse er det adgang til å stemme blankt”.

Plikten til å avgi stemme er absolutt. Man plikter å stemme også i saker angående valg eller ansettelser, men her er det adgang til å unnlate å tilkjennegi sin mening ved å stemme blankt.