3 Bakgrunn for lovforslaget
3.1 Direktiv 2009/65/EF
Verdipapirfondloven (lov 12. juni 1981 nr. 52 (vpfl.)) gjennomfører direktiv 85/611/EØF med senere endringer. Direktiv 85/611/EØF er sammen med senere direktiver som endret dette direktivet videreført i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF 13. juli 2009 om samordning av lover og forskrifter om foretak for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer (investeringsforetak) (omarbeiding), heretter omtalt som UCITS-direktivet eller direktivet. Gjennomføringsfristen for direktivet i EU er 30. juni 2011. Medlemslandenes bestemmelser for gjennomføring av direktivet skal tre i kraft fra 1. juli 2011, jf. art. 116 (1). Fra samme tidspunkt oppheves direktiv 85/611/EØF og de senere endringsdirektivene. Av UCITS-direktivet anneks III del A fremgår en fullstendig liste over direktiver og direktivbestemmelser som oppheves.
UCITS-direktivet ble tatt inn i EØS-avtalens vedlegg IX om finansielle tjenester ved EØS-komiteens beslutning nr. 120/2010 av 10. november 2010. Ettersom gjennomføringen i norsk rett krever lovendring, ble beslutningen i EØS-komiteen tatt med forbehold om Stortingets samtykke i samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd. Stortinget samtykket til innlemmelsen av UCITS-direktivet i EØS-avtalen 16. juni 2011, jf. Prop 87 S (2010-2011).
UCITS-direktivet regulerer verdipapirfond som etter fastsatte prosedyrer kan markedsføres i andre EØS-stater (og som forvaltningsselskap fra andre EØS-stater har rett til å markedsføre i Norge). De viktigste endringene i det nye UCITS-direktivet sammenlignet med tidligere direktiver, gjelder forvaltningsselskapers adgang til å etablere og forvalte fond i en annen EØS-stat, krav til nøkkelinformasjon om fondene, forenklede notifikasjonsprosedyrer og regler om fusjon av verdipapirfond.
UCITS-direktivet er i hovedsak et minimumsdirektiv. EØS-statene har følgelig adgang til å fastsette strengere regler enn det direktivet oppstiller, særlig når det gjelder vilkår for tillatelse, interne rutiner og regler for informasjon og rapportering. Eksempelvis kan medlemsstatene stille krav til markedsføringsmateriale (utover nøkkelinformasjon, prospekt mv. som er direktivbestemt). Det vises her til avsnitt 15 i direktivets fortale samt art. 1(7).
Til UCITS-direktivet har Kommisjonen vedtatt flere nye gjennomføringsrettsakter. Det er gitt to forordninger og to direktiver:
Kommisjonsforordning (EF) nr. 583/2010 om nøkkelinformasjon og kravene som stilles når nøkkelinformasjon og prospekt gis på et annet varig medium enn papir eller via en nettside
Kommisjonsforordning (EF) nr. 584/2010 om form og innhold for standard notifiseringsbrev, UCITS attestasjon, bruk av elektronisk kommunikasjon mellom tilsynsmyndigheter ved notifisering, prosedyrer for stedlig tilsyn og utveksling av opplysninger mellom tilsynsmyndigheter
Kommisjonsdirektiv 2010/42/EF om fusjon av fond, master-feeder strukturer og notifiseringsprosedyrer
Kommisjonsdirektiv 2010/43/EF om organisatoriske krav, interessekonflikter, god forretningsskikk, risikostyring og innholdet i avtalen mellom forvaltningsselskap og depotmottager
I tillegg vises til Kommisjonsdirektiv 2007/16/EF om klargjøring av visse definisjoner og begreper i det opprinnelige UCITS-direktivet. Dette gjennomføringsdirektivet er videreført ved UCITS IV.
Rettsaktene gir utfyllende bestemmelser til reglene gitt i UCITS-direktivet i et til dels vesentlig omfang, og det tas sikte på å gjennomføre dette regelverket i forskrift til ny verdipapirfondlov. Lovforslaget inneholder blant annet av denne grunn flere forskriftsbestemmelser.
3.2 Endringer som ikke har bakgrunn i direktivet
Ved fremleggelse av forslag til ny lov har det vært naturlig å finne en avklaring på enkelte spørsmål som ikke er direkte knyttet til direktivgjennomføringen. Arbeidsgruppen har bl.a. tatt opp spørsmål knyttet til endring i gjeldende krav til verdipapirfonds vedtekter og spørsmål om innføring av andelsklasser. Lovforslaget omfatter derfor også temaer som ikke har sin bakgrunn direkte i direktivforpliktelser.
Gjeldende verdipapirfondlov av 12. juni 1981 nr. 52 har vært endret flere ganger uten at lovens struktur er endret. Det foreliggende forslaget til ny verdipapirfondlov er utformet med en annen oppbygging enn gjeldende lov med siktemål å gi bedre oversikt over regelverket. Departementet mener det bl.a. er behov for å tydeliggjøre hvilke bestemmelser som gjelder for hhv. forvaltningsselskap og verdipapirfond. Det foreslås en ny inndeling av regler på de nevnte områder med egne kapitler, men også for en rekke andre forhold foreslås en omstrukturering. Bestemmelser for nasjonale fond, dvs. spesialfond og andre nasjonale fond som ikke er spesialfond, er inntatt i et eget kapittel. Dette tydeliggjør reguleringen for slike verdipapirfond.
3.3 Arbeidsgruppe
I brev 19. oktober 2009 ga departementet tilslutning til at Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) skulle sette ned en arbeidsgruppe som skal gjennomføre arbeidet med å revidere lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond, blant annet som følge av nytt UCITS-direktiv.
Kredittilsynet nedsatte i oktober 2009 en arbeidsgruppe som skulle vurdere behovet for endringer i verdipapirfondloven. Arbeidsgruppen har bestått av:
Cecilie Ask, Finanstilsynet (leder)
Anne-Sofie Faye-Lund, Forbrukerrådet/Forbrukerombudet
Anna Grinaker, Finansdepartementet
Elisabeth Huse, Finanstilsynet
Leif Roar Johansen, Finanstilsynet
Kristine Rørholt, Finansdepartementet
Trond Søyland, Finansnæringens Fellesorganisasjon
Bernt Zakariassen, Verdipapirfondenes forening
Arbeidsgruppen fikk følgende mandat:
«Arbeidsgruppen skal gjennomgå og foreslå endringer i verdipapirfondloven med sikte på å:
1. gjennomføre nytt EU-direktiv for verdipapirfond (gjennomføringsfrist i EU 1. juli 2011)
2. gjøre loven enklere tilgjengelig, herunder gjennom mulige forbedringer i lovens struktur og oppbygning og forholdet mellom lov og forskrift, herunder en hensiktsmessig konsolidering av forskriftsregelverket
3. ivareta investorers interesse ved å sikre at investorene får forstålig, relevant og sammenliknbare informasjon, innen de forpliktelser som følger av EØS avtalen.
Dersom det framstår som sannsynlig at EU-kommisjonens forslag til direktiv om ”Alternative investment fund Managers” vil bli vedtatt før arbeidsgruppen skal avgi sin rapport, skal betydningen for verdipapirfondloven beskrives. Det samme gjelder for direktivforslag om ”Packaged retail investment products”.»
I brev 14. april 2010 oversendte Finansdepartementet enkelte henvendelser departementet tidligere hadde mottatt vedrørende endringsbehov i verdipapirfondloven, og ba om at arbeidsgruppen vurderte disse sammen med arbeidsgruppens øvrige forslag.
Arbeidsgruppens rapport ble avgitt 15. juni 2010 og oversendt Finansdepartementet ved brev 22. juni 2010.
I brev 14. april 2010 ble arbeidsgruppen også gitt følgende tilleggsmandat fra Finansdepartementet:
«Arbeidsgruppen skal gjennomgå og foreslå endringer i forskrift til verdipapirfondloven med sikte på å gjennomføre gjennomføringsakter til direktiv 2009/65/EC (UCITS IV).
Arbeidsgruppen skal avgi sin rapport til Finansdepartementet for denne delen av mandatet innen 31. januar 2011.»
Forslag til samleforskrift til verdipapirfondloven basert på arbeidsgruppens andre rapport ble sendt på høring av Finansdepartementet 28. februar 2011 med høringsfrist 31. mars 2011. Temaer berørt i arbeidsgruppens andre rapport gjelder i hovedsak forskriftsbestemmelser. På enkelte punkter har arbeidsgruppen i sitt arbeid med gjennomføringsrettsaktene til UCITS-direktivet funnet behov for endringer i tidligere foreslåtte lovbestemmelser. Dette behandles under de relevante kapitlene i denne proposisjonen.
3.4 Høring
Finansdepartementet sendte rapporten fra arbeidsgruppen på høring 30. juni 2010 til følgende høringsinstanser:
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Justis- og politidepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Datatilsynet
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Norges Bank
Oslo Børs
Skattedirektoratet
Verdipapirsentralen
Banklovkommisjonen
Den Norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)
Handelshøyskolen BI
Handelshøyskolen i Bodø
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF)
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Juristforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
NOS Clearing ASA
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Pensjonskasseforeningen
Siviløkonomene
Sparebankforeningen i Norge
Statens Pensjonskasse
Unio
Universitetet i Agder
Verdipapirfondenes forening (VFF)
Høringsfristen gikk ut 1. oktober 2010. Følgende instanser har gitt merknader til arbeidsgruppens rapport:
Justis- og politidepartementet
Datatilsynet
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Norges Bank
Verdipapirsentralen
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Depotmottakerne: DnB Nor, Fokus Bank, Handelsbanken og J.P. Morgan
Finansnæringens Fellesorganisasjon
J.P. Morgan
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Kapitalforvalterforening
Norske Finansanalytikeres Forening
Pensjonskasseforeningen
Skagenfondene
Verdipapirfondenes forening
Følgende instanser har opplyst at de ikke har merknader til arbeidsgruppens rapport:
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Den Norske Aktuarforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Statens Pensjonskasse