Høring av forslag til nye tollfrie importkvoter for bær til bearbeidingsindustrien

Landbruks- og matdepartementet sender med dette ut høring av forslag til endring i forskrift av 22. desember 2005 nr 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (heretter FAT).

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 18.06.2014

Resultat:

Landbruks- og matdepartementet sender med dette ut høring av forslag til endring i forskrift av 22. desember 2005 nr 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (heretter FAT). 

Forslaget innebærer en endring av forskriftens vedlegg 6b, der det er fastsatt tollfrie importkvoter for jordbær, bringebær og kirsebær-/solbær. Norsk produksjon av bær til industriformål, i første rekke jordbær og bringebær, har vært lavere enn hva som ble lagt til grunn ved fastsettelse av bærkvotene i 2011 og kvotene foreslås derfor endret.

Vår ref.: 14/617

Landbruks- og matdepartementet sender med dette ut høring av forslag til endring i forskrift av 22. desember 2005 nr 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (heretter FAT).

Forslaget innebærer en endring av forskriftens vedlegg 6b, der det er fastsatt tollfrie importkvoter for jordbær, bringebær og kirsebær-/solbær. Norsk produksjon av bær til industriformål, i første rekke jordbær og bringebær, har vært lavere enn hva som ble lagt til grunn ved fastsettelse av bærkvotene i 2011 og kvotene foreslås derfor endret.

Det tas sikte på at endringen av bærkvotene trer i kraft 1. juli 2014.

Det bes om at høringsinnspill sendes Landbruks- og matdepartementet innen 18. juni 2014. 

Høringsdokumentene er publisert her

1.      Bakgrunn

Landbruks- og matdepartementet fastsatte 1. juli 2011 endringer i FAT som blant annet omfattet bestemmelser om tollnedsettelser for bær til bearbeidingsindustrien. De årlige tollfrie importkvoter for jordbær, bringebær og kirsebær/solbær-konsentrat ble den gang fastsatt til henholdsvis 3 400 tonn, 1 300 tonn og 340 tonn, jf. vedlegg 6 b.

Importkvotene ble fastsatt på bakgrunn av en vurdering av forventet norsk produksjon og forventet forbruk av bær i bearbeidingsindustrien de påfølgende år. Ved fastsettelsen av kvotene ble det lagt til grunn at kvotestørrelsen skulle vurderes etter tre til fire år.[1] 

Produksjonen av norske bær til industriformål

I ettertid har produksjonstall for norske jordbær, bringebær, kirsebær og solbær vist at produksjonen har vært til dels betydelig lavere enn hva som ble lagt til grunn ved kvotefastsettelsen i 2011. Særlig gjelder dette jordbær og bringebær til industriformål.

I perioden 2002-2012 varierte norsk produksjon av jordbær til industriformål mellom 760 og 1 650 tonn. 2013 var en spesielt svak sesong for jordbær, med en produksjon på i overkant av 400 tonn. De lave avlingene i 2013 skyldes frostskader der betydelige jord­bær­areal gikk ut og måtte erstattes med nye planter. Det vil ta noe tid før disse nyplanting­sarealene er i full produksjon.

Når det gjelder norsk produksjon av bringebær til industriformål, varierte leveransen til industrien mellom 530 og 1 250 tonn i perioden 2002-2013. I denne perioden har arealet av bringebær økt, men en stadig større andel av bringebærproduksjonen omsettes i konsummarkedet.

Norske leveranser av både jordbær og bringebær til industrien har også vært noe lavere enn lagt til grunn ved kvotefastsettelsen i 2011. Dette skyldes flere forhold. Konsummarkedet er i vekst spesielt for bringebær, og bær som tidligere ble levert til industrien omsettes isteden i konsummarkedet.

Bearbeidingsindustriens råvarebehov

Samtidig med at produksjonen av norske bær har gått ned, har forbruket av bær i industrien vært stabilt. Dette innebærer at bearbeidingsindustrien har måttet supplere med import av bær til full toll for å få dekket sitt råvarebehov. Importbehovet har variert mellom år, avhengig av norsk avling.

På denne bakgrunn har konservesindustrien anmodet departementet om å øke de tollfrie importkvotene for jordbær og bringebær. For kirsebær-/solbær-konsentrat har de tollfrie importkvotene i hovedsak dekket industriens importbehov.   

2.      Departementets forslag til nye importkvoter for jordbær og bringebær

Med en lavere produksjon og leveranse til industrien enn forventet, mener departementet det er grunnlag for å øke importkvotene for både jordbær og bringebær. Departementet foreslår følgende: 

Jordbær

Industriens import av jordbær til full toll har variert fra år til år avhengig av norsk avling. For sesongene 2010/11, 2011/12 og 2012/13 var importen utenfor den tollfrie kvoten på mellom 300 og 800 tonn.

For jordbær forventer industrien et årlig forbruk på rundt 5 000 tonn de kommende årene. Gjeldende tollfrie importkvote for jordbær er på 3 400 tonn. Departementet foreslår at denne importkvoten økes med 300 tonn, til 3 700 tonn.  Det vil da være rom for gode avlingsår framover uten at importerte jordbær kommer i konflikt med avsetningen av norske bær.  

Bringebær

Industriens import av bringebær til full toll har variert fra år til år avhengig av norsk avling. For sesongene 2010/11, 2011/12 og 2012/13 var importen utenfor den tollfrie kvoten mellom 400 og 600 tonn.

Når det gjelder bringebær, forventer industrien et årlig forbruk på 2 700 tonn.  Gjeldende tollfrie importkvote for bringebær er på 1 300 tonn. Departementet foreslår å øke denne importkvoten med 200 tonn, til 1 500 tonn. Det vil da være rom for gode avlingsår framover uten at importerte bringebær kommer i konflikt med avsetningen av norske bær. 

Departementet vil understreke at prinsippene for forvaltning av ordningen ligger fast med kobling mellom norsk produksjon og importkvoter. Bærkvotene skal fordeles etter avtaket av norske bær i foregående kvoteår.

Departementet legger til grunn at på tross av økte kvoter, er det fortsatt rom for en produksjonsvekst for jordbær og bringebær sammenlignet med i dag. De foreslåtte kvotene vil således ikke være til hinder for avsetningen av norske bær som produseres kommende sesong. Ordningen skal fortsatt stimulere til satsing på produksjon av norsk bær for industrien.   

 

De foreslåtte kvotene skal gjelde for flere år framover og er derfor satt på et nivå som tar høyde for gode avlingsår. Departementet vil følge utviklingen i produksjon og forbruk framover.   

 

Med hilsen

Henrik Einevoll (e.f.)

avdelingsdirektør

                                                                                          Eivind Skjulestad

                                                                                          seniorrådgiver

 

Vedlegg:

Forskrift om endring av forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer

 

 

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer



[1] Jf. fastsettelsesbrevet 01.07.11

     

  • Utenriksdepartementet
  • Finansdepartementet 
  • Nærings- og fiskeridepartementet
  • Statens landbruksforvaltning
  • Toll- og avgiftsdirektoratet
  • Konservesfabrikkenes Landsforening
  • Norges Bondelag
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag
  • Norges Gartnerforbund
  • Norsk Landbrukssamvirke
  • TINE BA
  • Gartnerhallen A/L
  • NHO Mat og Drikke
  • NHO Mat og Landbruk
  • Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund
  •  

Til toppen