2 Politiske føringer
Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men både i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning, økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. Reindriften har alltid vært oppfattet og akseptert som en helt spesiell samisk næring. Reindriften er derfor en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur.
På bakgrunn av nasjonale forpliktelser etter Grunnloven, og folkerettens regler om urfolk og minoriteter, sees reindriftspolitikken i en generell same- og samfunnspolitisk sammenheng. Reindriftspolitikken er derfor bygd på to selvstendige grunnlag; en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi. Landbruks- og matdepartementet er det ansvarlige næringsdepartement for reindriftspolitikken, mens Administrasjons- fornyings- og kirkedepartementet er ansvarlig for samepolitikken generelt.
2.1 Grunnlaget for forhandlingene
Reindriftsforhandlingene gjennomføres etter de bestemmelser som er gitt i Hovedavtalen for reindriften. Hovedavtalen ble inngått mellom Staten ved Landbruksdepartementet og NRL den 26. februar 1993. I henhold til avtalens § 2 skal Landbruks- og matdepartementet (LMD) og NRL føre forhandlinger om en løpende reindriftsavtale med tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de til enhver tid vedtatte politiske mål og retningslinjer for reindriftspolitikken. Tiltakene skal omfatte økonomiske virkemidler. Partene skal også kunne kreve forhandlinger om faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for en utvikling av næringen mot de mål som er fastsatt for reindriftspolitikken.
I tilfelle brudd i forhandlingene, fremmer Staten, ved LMD, på eget grunnlag overfor Stortinget forslag om de tiltak og økonomiske rammer som skal gjelde for kommende avtaleperiode.
2.2 Mål med reindriftspolitikken
Mål og retningslinjer for reindriftpolitikken er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991 1992)- En bærekraftig reindrift, og av Stortinget i Innst.S. nr. 167 (1991-1992). I innstillingen konkretiseres «En bærekraftig reindrift» gjennom målene om en økologisk-, økonomisk- og kulturelt bærekraftig reindrift. Målene står i innbyrdes sammenheng; økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft mulighet for å ivareta og utvikle kulturell bærekraft.
I etterkant av behandlingen av St.meld. nr. 28 (1991-1992) har Stortinget to ganger i året behandlet reindriftspolitikken – ved den årlige reindriftsavtaleproposisjonen og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet. Regjeringen og Stortinget har videreført hovedlinjene i meldingen, men det er også gjennomført løpende og nødvendige tilpasninger, og nye momenter i forvaltningen av reindriften har blitt vektlagt.
For at reindriften fortsatt skal være det bærende elementet i samisk kultur, er det viktig at den blir oppfattet og forvaltet som en næring med økonomisk verdiskaping og effektiv produksjon. I den forbindelse fremheves målet om å stimulere næringen til økt slakteuttak og verdiskaping. Videre er det viktig å skape en nødvendig forutsigbarhet innenfor næringen, samt en effektiv oppfølging av juridiske virkemidler. I denne sammenheng er det nødvendig å få ferdigstilt arbeidet med bruksreglene. I tillegg er det viktig å få iverksatt tiltak som begrenser tapene, herunder rovvilttapene, til et akseptabelt nivå, samt behov for at reindriftens arealer sikres.
Landbruks- og matdepartementet arbeider nå med en ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Denne meldingen vil omfatte samtlige områder som sorterer under Landbruks- og matdepartementet, herunder også reindriften.
2.3 Reindriftspolitiske virkemidler
De to sentrale virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene er reindriftsloven og reindriftsavtalen. Etter at ny lov tok til å gjelde fra 1. juli 2007, er reindriften selv gitt et større ansvar for en bærekraftig ressursforvaltning av reinbeiteområdene. Bruksreglene vil utgjøre fundamentet i ressursforvaltningen framover, og være en forutsetning for at en rekke av lovens bestemmelser skal komme til anvendelse. Gjennom fjorårets reindriftsavtale ble det lagt til rette for distriktsstyrenes arbeid med å utarbeide bruksregler ved at det ble stilt økonomiske midler til disposisjon. Frist for å innlevere bruksregler var satt til 1. juli 2009. Per 1. april 2010 var det om lag 83 % av distriktene som hadde levert inn bruksregler til godkjenning. Kvaliteten på de oversendte bruksreglene er varierende. De distriktene som ennå ikke har oversendt bruksregler, er i stor grad de distriktene hvor avstanden til målet om en økologisk og økonomisk bærekraft er størst. Det er gitt klare politiske føringer overfor Reindriftsforvaltningen om at de skal følge opp de distriktene som ennå ikke har utarbeidet bruksregler, og starte behandlingen av de bruksreglene som er oversendt. Dette arbeidet har høyeste prioritet i 2010. Det vises til kap. 4.2 der det redegjøres nærmere for dette arbeidet. For øvrig forutsettes det at NRL har en aktiv pådriverrolle i arbeidet med å få ferdigstilt utarbeidelsen av bruksreglene.
Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. I forhandlingene om reindriftsavtalen drøftes de sentrale økonomiske spørsmål som knytter seg til utviklingen i næringen, og her fastsettes retningslinjene for bruken av de økonomiske virkemidlene, blant annet ut fra reindriftslovens intensjon og bestemmelser, og ut fra de behov og utfordringer næringen til enhver tid står overfor. Fra og med Reindriftsavtalen 2003/2004 er tilskuddsordningene lagt vesentlig om i forhold til tidligere. Tilskuddene til siidaandeler og tamreinlag er endret fra ordninger som i stor grad har vært faste beløp per siidaandel, til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Dette innebærer at mens ordningene tidligere var knyttet opp mot et minstekrav til produksjon (kg), er dagens ordninger knyttet til verdien av det som produseres (kr). Videre er det satt fokus på tiltak som skal legge til rette for økt slakting og omsetning av reinkjøtt. Disse endringene, sammen med innføringen av det skattemessige inntektsfradraget, innebærer at det er lagt til rette for økt produksjon og verdiskaping i næringen, og dermed på sikt en større økonomisk bærekraft.
Reindriften er den eneste gjenværende nomadiske næringen i Europa. For å kunne opprettholde reindriften med dagens driftsform, vil det være behov for en bedre sikring av reindriftens arealer. I dette arbeidet er ny plan- og bygningslov et sentralt virkemiddel. I ny lov er det etablert en rekke nye virkemidler i den hensikt å gi reindriften en større forutsigbarhet i forhold til framtidig bruk av arealer, og en bedre sikring av reindriftens arealer.