2 Bakgrunn for meldingen
Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble lagt fram i St.meld. nr. 27 (2000–2001) Gjør din plikt – Krev din rett Kvalitetsreform av høyere utdanning. Meldingen og reformen kom som oppfølging av innstillingen fra Mjøs-utvalget som ble lagt fram i mai 2000, jf. NOU 2000:14 Frihet med ansvar Om høgre utdanning og forskning i Norge. I etterkant av Stortingets behandling la departementet fram flere meldinger som oppfølging av St.meld. nr. 27 (2000–2001) og Innst. S. nr. 337 (2000–2001):
St.meld. nr. 11 (2001–2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning og Innst. S. nr. 188 (2001–2002) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kvalitetsreformen. Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning
St.meld. nr. 16 (2001–2002) Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning. Mangfoldig – krevende – relevant og Innst. S. nr. 262 (2001–2002) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning. Mangfoldig – krevende – relevant
St.meld. nr. 18 (2001–2002) Kvalitetsreformen Om høyere kunstutdanning og Innst. S. nr. 214 (2001–2002) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kvalitetsreformen. Om høyere kunstutdanning
St.meld. nr. 34 (2001–2002) Kvalitetsreformen Om høyere samisk utdanning og forskningog Innst. S. nr. 12 (2002–2003) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kvalitetsreformen. Om høyere samisk utdanning og forskning
St.meld. nr. 35 (2001–2002) Kvalitetsreformen Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren og Innst. S. nr. 91 (2002 – 2003) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kvalitetsreformen. Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren
Enkelte av spørsmålene, spesielt angående styring og ledelse, fikk sin endelige avklaring først ved ny felles lov om høgre utdanning, som ble vedtatt av Stortinget i februar 2005 . Lovutkastet baserte seg på Ryssdal-utvalgets innstilling som ble lagt fram i 2003, jf. NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler.Følgende dokumenter er relevante i denne sammenheng:
Ot.prp. nr. 40 (2001–2002) Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell, samt Innst. O. nr. 58 (2001–2002) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 helsepersonell
Ot.prp. nr. 69 (2001–2002) Om lov om endringer i lov 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler og Innst. O. nr. 71 (2001–2002) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Om lov om endringer i lov 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler
Ot.prp. nr. 79 (2003–2004) Om lov om universiteter og høyskoler, samt Innst. O. nr. 48 (2004–2005) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Om lov om universiteter og høyskoler
2.1 Grunnlagsdata for meldingen
I Innst. S. nr. 337 (2000–2001) ba Stortinget Regjeringen legge fram en uavhengig evaluering av omleggingene i høgre utdanning. Departementet ga oppdraget med å evaluere Kvalitetsreformen til Norges forskningsråd i 2002. Norges forskningsråd valgte ut Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen og NIFU STEP til å gjennomføre evalueringen i samarbeid. Evalueringen ble sluttført i januar 2007, og funnene i evalueringen danner hovedgrunnlaget for meldingen.
Departementet har også benyttet OECDs rapport Thematic Review of Tertiary Education: Norway og Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for studenter 2005. I tillegg har interne evalueringer av Kvalitetsreformen fra universitetene i Bergen og Oslo, bidrag departementet har fått gjennom dialog med relevante aktører, samt et fagseminar om finansieringssystemet vært viktige innspill i departementets drøftinger. Departementet har i tillegg lagt til grunn en teoretisk vurdering av finansieringssystemet, utført av en forskergruppe ved Universitetet i Bergen (Vagstad-rapporten), samt andre relevante grunnlagsdokumenter. I meldingen går dokumentene under samlebetegnelsen «evalueringer» i delene «Hva sier evalueringene?».
2.1.1 Evalueringen av Kvalitetsreformen
Evalueringen av Kvalitetsreformen som ble gjennomført av Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen og NIFU STEP, består av ti delrapporter og en sluttrapport:
Delrapport 1: Kvalitetsreformen møter virkeligheten (februar 2006) Svein Michelsen og Per Olaf Aamodt (red.)
Delrapport 2: Institusjonelle kvalitetssystemer i høyere utdanning – vil de bidra til bedre kvalitet? (mai 2006) Bjørn Stensaker
Delrapport 3: Studiefrafall og studiestabilitet (mai 2006) Elisabeth Hovdhaugen og Per Olaf Aamodt
Delrapport 4: Resultatbasert forskningsfinansiering. Vitenskapelig publisering 1991/96–2004 (juli 2006) Nicoline Frølich og Antje Klitkou
Delrapport 5: Kvalitet som forhandling: NOKUT i norsk høyere utdanning 2003–2006 (oktober 2006) Bjørn Stensaker
Delrapport 6: Den nye studiehverdagen (desember 2006) Per Olaf Aamodt, Elisabeth Hovdhaugen og Vibeke Opheim
Delrapport 7: Undervisnings- og vurderingsformer. Pedagogiske konsekvenser av Kvalitetsreformen (desember 2006) Olga Dysthe, Arild Raaheim, Ivar Lima og Arne Bygstad
Delrapport 8: Internasjonalisering (desember 2006) Tor Halvorsen og Reidun Faye
Delrapport 9: Nytt regime i variert landskap. Ledelse og styring av universiteter og høyskoler etter Kvalitetsreformen (desember 2006) Ivar Bleiklie, Hans-Erik Ringkjøb og Katarina Østergren
Delrapport 10: Kvalitetsreformen mellom undervisning og forskning (desember 2006) Svein Michelsen, Håkon Høst og Jens-Petter Gitlesen
Evaluering av Kvalitetsreformen. Sluttrapport: Svein Michelsen og Per Olaf Aamodt (januar 2007)
Norges forskningsråd organiserte en midtveiskonferanse for evalueringen i september 2006. Presentasjon av delrapporter på ulike tidspunkt medførte også mulighet for en offentlig debatt om evalueringsprosessen. Den samlede evalueringen av Kvalitetsreformen og OECDs rapport ble presentert på departementets kontaktkonferanse for universitets- og høgskolesektoren i januar 2007.
Evalueringen baserer seg på et omfattende og variert sett av data. Det er foretatt en gjennomgang av sentrale dokumenter, en større spørreundersøkelse blant vitenskapelig ansatte sammen med en topplederundersøkelse, statistiske data fra en rekke ulike datakilder, en spørreundersøkelse blant studenter (Levekårsundersøkelsen for studenter 2005 gjennomført av SSB), samt institusjonsbesøk. Forskergruppen valgte ut åtte læresteder for nærmere undersøkelser: Universitetene i Oslo, Bergen og Stavanger (tidligere Høgskolen i Stavanger), Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøgskole), høgskolene i Sogn og Fjordane, Bodø og Lillehammer og Handelshøyskolen BI. Ved disse institusjonsbesøkene har forskerne møtt ledelsen, representanter for de ansattes og studentenes organisasjoner, og ansatte og studenter fra utvalgte fakulteter, avdelinger og institutter.
2.1.2 SSBs levekårsundersøkelse for studenter (2005)
I St.meld. nr. 27 (2000–2001) Gjør din plikt – Krev din rett varslet departementet at det ville bli gjennomført en undersøkelse om studenters levekår etter at Kvalitetsreformen var kommet på plass. På oppdrag fra departementet foretok Statistisk sentralbyrå (SSB) undersøkelsen i 2005. Undersøkelsen skulle sees i sammenheng med en tilsvarende levekårsundersøkelse gjennomført av SSB i 1998. Temaer som er tatt opp er blant annet studieforhold, studiefinansiering, arbeid, boforhold, sosiale nettverk, fritidsvaner og helse.
Resultatene av undersøkelsen ble presentert i to delrapporter i 2006. Den første rapporten ga en deskriptiv framstilling av studentenes levekår. Den andre rapporten ga en nærmere analyse av data. I tillegg inngikk undersøkelsen som ett av datagrunnlagene for evalueringen av Kvalitetsreformen.
2.1.3 OECDs gjennomgang av norsk høgre utdanning
OECD sluttførte en undersøkelse av høgre utdanning i Norge høsten 2006, jf. Thematic Review of Tertiary Education: Norway.
Undersøkelsen er en del av en større sammenliknende studie om høgre utdanning (tertiærutdanning) som omfatter 22 land. OECDs sluttrapport fra prosjektet, som i tillegg til landstudiene også vil omfatte tverrgående tematiske studier, forventes sluttført rundt årsskiftet 2007/2008.
Hensikten med rapportene for de ulike landene er å vise hvordan organisering, ledelse og tjenester innenfor høgre utdanning kan bidra til å nå landets økonomiske og sosiale mål. Vektlegging er på overordnet politikk og systemer innenfor feltet. Rapportene fra de ulike landene og en samlet framstilling skal bidra til en omfattende erfaringsoverføring.
Flere av utfordringene OECD tar opp vil inngå som vurderingsgrunnlag i Utvalget for høyere utdannings utredning og i departementets videre oppfølging av dette arbeidet, jf. punkt 2.2.1. Blant annet gjelder det strukturen i høgre utdanning og høgre utdanningsinstitusjoners rolle når det gjelder regional utvikling og samfunnsnytte. På noen områder tar OECD opp temaer som også vurderes i evalueringen av Kvalitetsreformen. I disse tilfellene vil departementet vise til vurderingene fra OECD. Dette gjelder for eksempel temaer knyttet til forskning og samarbeid mellom universiteter og høgskoler og samfunns- og næringsliv.
2.1.4 Dialog med berørte aktører i arbeidet med stortingsmeldingen
I arbeidet med stortingsmeldingen har departementet hatt dialogmøter med en rekke berørte aktører for å få innspill om hvilke problemstillinger aktørene er opptatt av, samt deres vurderinger og forslag til oppfølging av funn i grunnlagsdokumentene for meldingen. Det har også kommet skriftlige innspill fra ulike aktører i prosessen.
Blant dialogpartnerne finner vi universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø og høgskolene i Agder (nå Universitetet i Agder) og Sør-Trøndelag. Det har dessuten vært møter med Universitets- og høgskolerådet, Nettverk for private høyskoler, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU), studentorganisasjoner, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, funksjonshemmedes organisasjoner og Statens råd for funksjonshemmede. Tilbakemeldingene fra dialogpartnerne er tatt med som en viktig del av og et verdifullt grunnlag for departementets drøftinger i meldingen.
Det er dessuten innhentet en del statistisk materiale fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), Felles Studentsystem (FS) og Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen).
Videre har Kvalitetsreformen vært et hovedtema i styringsdialogen med institusjonene siden innføringstidspunktet.
2.2 Avgrensning av meldingen mot andre prosesser
Det pågår flere prosesser som er av stor betydning for kvalitet i utdanning og forskning i Norge. Dette innebærer at de drøftinger og tilrådinger som departementet gjør i denne meldingen må sees i en videre sammenheng:
Regjeringen vil legge fram en melding om rekruttering av vitenskapelig personale i høgre utdanning i løpet av 2008.
Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om universitetsmuseene i 2008.
Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om internasjonalisering i utdanningen høsten 2008.
Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om innovasjon som blant annet omhandler universitets- og høgskolesektorens bidrag til innovasjon i 2008.
Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om språkopplæring i løpet av våren 2008.
En offentlig utredning om høgre utdanning (Stjernø-utvalget), jf. nedenfor, som legges fram i januar 2008, blir fulgt opp med en egen stortingsmelding.
En evaluering av NOKUT legges fram våren 2008.
NOKUT evaluerer ingeniørutdanningen og skal i 2008 evaluere førskolelærerutdanningen.
Departementet vil på bakgrunn av NOKUTs evaluering vurdere framtidig organisering av allmennlærerutdanningen og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
2.2.1 Utvalget for høyere utdanning
Utvalg for høyere utdanning ble oppnevnt av Regjeringen i mai 2006 og blir ledet av professor Steinar Stjernø. Utvalget skal gi anbefalinger om den videre utviklingen av universitets- og høgskolesektoren i Norge i et tidsperspektiv på 10–20 år. Innstillingen skal avgis i januar 2008.
Utvalgets mandat favner bredt. Utvalget skal blant annet vurdere og gi tilrådinger som skal legge til rette for at strukturen av universiteter og høgskoler bidrar til samspill med lokalt og regionalt arbeids- og samfunnsliv. Forslagene skal videre bidra til å gi landet en tilfredsstillende tilførsel av kvalifisert arbeidskraft både til privat og offentlig virksomhet. Det skal i tillegg vektlegges fortsatt å ha en god nasjonal dekning av utdanningstilbud for søkere med ulike ønsker og behov. På en del områder, blant annet innenfor regionalpolitiske problemstillinger, har det derfor ikke vært naturlig å konkludere i denne meldingen.
Utvalget skal også vurdere om gjeldende kategorier, standarder og kriterier for institusjonsakkreditering er hensiktsmessige for å nå de overordnede målene for utdannings- og forskningspolitikken.