Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

EU og Energi. Høsten 2019. Litt om veien videre våren 2020.

Finland hadde rådsformannskapet høsten 2019. Sammensetningen av en ny Europakommisjon under Ursula von der Leyens ledelse har preget høstens arbeid. Viktige premisser for arbeidet de kommende fem årene ble lagt denne høsten. Nedenfor følger en overordnet oversikt over enkelte saker og prosesser som utgjorde en del av høstens arbeid. Til slutt nevnes litt om veien videre, for første halvår 2020.

Nytt Europaparlament, ny Europakommisjon og ny leder for DG Energi.

Det nye Europaparlamentet trådte sammen for første gang 2. juli 2019 i Strasbourg, og dagen etter ble David Sassoli valgt som ny formann. Ursula von der Leyen ble valgt til ny kommisjonspresident 16. juli 2019. Ved sammensetningen av sitt kollegium utnevnte von der Leyen estiske Kadri Simson som sin energikommissær. Den nye Europakommisjonen ble godkjent av Europaparlamentet 27. november 2019 og inntok kontorene 1. desember 2019.

Cristian-Silviu Buşoi ble valgt til ny formann av Europaparlamentets komité for Industri, forskning og energi (ITRE-komitéen) 4. desember 2019. Han fulgte Adina Ioana Vălean, etter at hun ble foreslått og valgt til ny kommissær for transport.

Ditte Juul Jørgensen overtok som ny leder for embetsverket i DG Energi 1. august 2019.

Energi. European Green Deal.

Energikommissær Kadri Simson skal arbeide under veiledning av visepresident Frans Timmermanns. Timmermanns fikk ansvaret for arbeidet med «European Green Deal». Han får en viktig rolle i Europakommisjonens arbeid på energiområdet, i tillegg til andre områder. Flere kommissærer skal arbeide i en gruppe under Timmermanns ledelse, i tillegg til Kadri Simson. Dette er kommissærene med ansvar for områdene energi, miljø og hav, transport, og mattrygghet, dyre- og plantehelse.

Europaparlamentets høring av Kadri Simson fant sted 3. oktober 2019. Klimanøytralitet i 2050 var et viktig tema under høringen. I tillegg omfattet høringen temaene knyttet til energisikkerhet, energifattigdom, gassens rolle, herunder LNG og hydrogen, samt fremtidig bruk av eksisterende gassinfrastruktur. Sektorintegrering, fornybar energi, energieffektivisering, havvind, atomkraft og karbonfangst- og lagring ble også omtalt.

Høringen av Frans Timmermanns fant sted 8. oktober 2019. Forslaget til klimalov med lovfesting av målet om klimanøytralitet i 2050 var en viktig overbygning for høringen. En rekke energisaker ble også berørt under denne høringen, herunder temaer knyttet til fornybar energi, energieffektivisering, gassens rolle, hydrogen og bruk av eksisterende gassinfrastruktur for fremtiden.

Karbonfangst og -lagring. EU-Norge høynivåmøte og høynivåkonferanse i Oslo.

En viktig arena for energisamarbeidet mellom EU og Norge høsten 2019 var høynivåmøte og konferanse i Oslo om karbonfangst og –lagring, som fant sted 5. september 2019.  Energi- og klimakommissær Miguel Arias Cañete møtte olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg, og sammen var de vertskap for konferansen, som ble holdt i Den norske Opera.

Ferdigstillelse av de første ti-årige energi- og klimaplanene.

For det finske formannskapet har fullføringen av medlemslandenes arbeid med de første energi- og klimaplanene for 2030 vært et prioritert arbeid høsten 2019. Medlemslandene leverte inn utkast i slutten av desember 2018, og Europakommisjonen gjorde en vurdering av disse i meldingen «United in delivering the Energy Union and Climate Action - Setting the foundations for a successful clean energy transition» (COM (2019) 285). Meldingen ble lagt frem 18. juni 2019. Europakommisjonen vedtok samtidig anbefalinger («recommendations») for hvert enkelt medlemslands energi- og klimaplaner. Europakommisjonen viste til at medlemslandenes samlede ambisjonsnivå må økes i de endelige energi- og klimaplanene som skulle leveres ved årsskiftet, dersom en skal nå fornybar- og energieffektiviseringsmålene for 2030.

Arbeidet med energi- og klimaplanene var tema under de to formelle energiministermøtene høsten 2019.

Energiministermøter høsten 2019. Energi- og klimaplaner, Londonprotokollen og sektorintegrering.

Det ble holdt to formelle energiministermøter i Brussel denne høsten; 24. september 2019 og 4. desember 2019. Medlemslandenes arbeid med ferdigstillelsen av de første ti-årige energi- og klimaplanene var et viktig tema under begge møtene.

Londonprotokollen

Høsten 2019 arbeidet Norge for å få på plass en midlertidig endring av forbudet i Londonprotokollen artikkel 6, som omhandler eksport av CO2 for lagringsformål til havs. Norge og Nederland utarbeidet et resolusjonsforslag i denne sammenheng. I tilknytning til energiministermøtet 24. september 2019 ba den nederlandske energiministeren om støtte for det norske og det nederlandske resolusjonsforslaget. Resolusjonsforslaget fikk støtte 11. oktober 2019. Dette var et viktig gjennombrudd for det videre arbeidet med internasjonal CO2-håndtering.

Sektorintegrering

Under det formelle energiministermøtet 4. desember 2019 var sektorintegrering et hovedtema, i tillegg til medlemslandenes arbeid med ferdigstillelsen av energi- og klimaplanene for 2030. Sektorintegrering kan bli viktig for å sikre en kostnadseffektiv energiomstilling. Eksempler på dette kan blant annet være at fornybar elektrisitet benyttes i nye sektorer, eller ved at hydrogen produsert fra elektrisitet eller naturgass i fremtiden kan fraktes gjennom eksisterende gassinfrastruktur. Karbonfangst og –lagring kan få en viktig rolle, også i denne sammenheng.

Forut for de formelle energiministermøtene ble det holdt nordisk-baltiske frokostmøter.

Madrid Forum. Gassmarkedet. LNG.

Myndigheter, organisasjoner og industri møttes 23. og 24. oktober til det 33. Madrid forum. Gassmarkedet i energiomstillingen og LNG var blant temaene under møtet. Konklusjonspunktene fra møtet kan leses på denne lenken. Blant annet bes Europakommisjonen om å oppgradere det regulatoriske rammeverket for LNG-terminaler, samtidig som det tas hensyn til regionale og nasjonale forhold. LNG-terminalenes mulighet til å motta hydrogen omtales også.

EØS-komitévedtak knyttet til tredje energimarkedspakke

Island løftet sitt konstitusjonelle forbehold knyttet til  EØS-komitévedtak 93/2017 for tredje energimarkedspakke 2. september 2019, og notifiserte dette til EFTA 2. oktober 2019. Tredje energimarkedspakke trådte i kraft under EØS-avtalen 3. oktober 2019.

EØS-komitévedtak om felles oppfyllelse av utslippsmålet med EU

Avtalen om felles oppfyllelse av utslippsmålet mellom EU, Norge og Island ble inngått 25. oktober 2019 ved EØS-komitévedtak 269/2019.  Stortinget ga sitt samtykke til EØS-komitévedtaket i juni 2019.  Ikrafttredelse av EØS-komitévedtaket avventer nå heving av konstitusjonelt forbehold på Island.

EØS-avtalen 25 år. Møte i EØS-rådet.

EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. 25 års-jubileet ble markert våren 2019, men ble også omtalt i konklusjonspunktene i møte i EØS-rådet 19. november 2019. EØS-avtalen ble omtalt som et solid fundament for en bred og sterk relasjon mellom avtalepartene. Det vises til at det gode samarbeidet har åpnet for tilpasninger og løsninger i en verden i konstant endring. I konklusjonspunktene inngår også uttalelser om samarbeid på flere områder under EØS-avtalen, herunder energi og klima.

Første halvår 2020

Kroatia overtok formannskapet 1. januar 2020. Prioriteringene for formannskapsperioden kan finnes på engelsk på denne siden.

Kroatia har gruppert sine prioriteringer under temaene: «A Europe that develops, A Europe that connects, A Europe that protects, An influential Europe». Energi omtales under temaet “A Europe that connects”. Videre arbeid med energiunionen fremheves. Arbeid med styrking av energisikkerhet i form av infrastruktur og diversifisering, blir nevnt, herunder ved fornybare og lavkarbonkilder. I tillegg omtales øyenes rolle og potensiale i energiomstillingen.

The European Green Deal

Bare elleve dager etter at den nye Europakommisjonen tiltrådte, ble meldingen «The European Green Deal» (COM (2019) 640) lagt frem og presentert for Europaparlamentet.

Meldingen anses som en strategi for vekst i Europa, med et mål om klimanøytralitet i 2050. I meldingen vises det videre til at det vil fremmes et forslag til en klimalov innen mars 2020, med lovfesting av målet om klimanøytralitet i 2050. Ren, sikker og rimelig energi fremheves som overbygningen for energisektoren. I vedlegget til meldingen følger en oversikt over konkrete tiltak og forslag som vil fremmes i tilknytning til denne.

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen møtte selv i Europaparlamentet for å presentere meldingen, sammen med visepresident Frans Timmermanns. Opptak av presentasjonen og debatten i Europaparlamentet kan sees på denne lenken.

Et sentralt mål for det finske formannskapet var å oppnå enighet blant EUs medlemsland om klimanøytralitet for EU i 2050. Europakommisjonen fremmet forslag om dette som ledd i sitt forslag til en lavutslippsstrategi for 2050 i meldingen «A Clean Planet for all» COM (2018) 773. Denne ble lagt frem høsten 2018, sammen med en tilhørende dybdeanalyse.

I møte 12. desember 2019, under de siste dagene av Finlands formannskap, sluttet Det europeiske råd seg til målet om klimanøytralitet i 2050, i samsvar med målene i Paris-avtalen. Konklusjonene  fra møtet (EUCO 29/19) omhandler en rekke temaer. Målet om klimanøytralitet i 2050 omtales helt innledningsvis. Det presiseres at ett land ikke på det aktuelle tidspunktet kunne forplikte seg til gjennomføring av målet for sin egen del. I en annen del av konklusjonspunktene fremgår det at Det europeiske råd anerkjenner behovet for å sikre energiforsyningssikkerheten, og det gis uttrykk for anerkjennelse av medlemslandenes rett til å treffe beslutninger knyttet til egen energisammensetning.

Formelle energi- og miljøministermøter våren 2020

Det er planlagt ett formelt energiministermøte under det kroatiske formannskapet, 15. juni 2020, og formelle miljøministermøter 5. mars 2020 og 22. juni 2020.

 

Skrevet av
Lisa M. Løvold
Energiråd