Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Forskrift om endring i forskrift 9. desember 2012 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften) mv.

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 15. februar 2019 med hjemmel i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. (finanstilsynsloven) § 2, jf. § 1, § 4 nr. 2, § 9, lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) § 2-3 femte ledd, § 2-10 a femte ledd, § 3-1 femte ledd og § 13-6 syvende ledd.

I

I forskrift 28. desember 1993 nr. 1257 om finanstilsyn i EØS skal § 1 første ledd lyde:

Finanstilsynet fører tilsyn med livsforsikringsforetak, skadeforsikringsforetak, gjenforsikringsforetak, pensjonsforetak, kredittinstitusjoner, forvaltningsselskap, e-pengeforetak, betalingsforetak og opplysningsfullmektiger som har hovedsete i annen EØS-stat og driver virksomhet i Norge. Tilsynet føres i overensstemmelse med de direktiver som omfattes av EØS-avtalen vedlegg IX, direktiv (EU) 2015/2366 og lovgivningen for øvrig.

II

I forskrift 21. mai 2003 nr. 630 om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd nummer 13. skal lyde:

13. Betalingsforetak og opplysningsfullmektiger

§ 9 tredje ledd første punktum skal lyde:

Operasjonelle hendelser eller sikkerhetshendelser som medfører vesentlig reduksjon i funksjonalitet som følge av brudd på konfidensialitet (beskyttelse av data), integritet (sikring mot uautoriserte endringer) eller tilgjengelighet til IKT-systemer og/eller data skal uten ugrunnet opphold rapporteres til Finanstilsynet.

III

I forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd ny nummer 7 skal lyde:

7. Betalingsforetak og opplysningsfullmektiger

Tidligere nummer 7. til 11. blir nye nummer 8. til 12.

IV

I forskrift 9. desember 2012 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften) gjøres følgende endringer:

Ny § 1-6 skal lyde:

§ 1-6. Unntak for visse typer betalingstjenester
 

Finansforetaksloven gjelder ikke for

 a) kontante betalinger direkte fra betaleren til betalingsmottakeren uten mellomledd

 b) betalingstransaksjoner fra betaleren til betalingsmottakeren gjennom en handelsagent som har fullmakt til å forhandle eller inngå avtale om salg eller kjøp av varer eller tjenester på vegne av enten betaleren eller betalingsmottakeren

 c) yrkesmessig fysisk pengetransport

 d) betalingstransaksjoner som består i innsamling og utlevering av kontanter i forbindelse med ideell virksomhet eller veldedighet utenfor næringsvirksomhet

 e) kontantuttak ved kjøp av varer eller tjenester

 f) veksling av kontanter uten at midlene står på en konto

 g) betalingstransaksjoner basert på papirbaserte reisesjekker, sjekker, veksler, verdikuponger eller postanvisninger

 h) betalingstransaksjoner som gjennomføres i et system for oppgjør av betalinger eller verdipapirer mellom oppgjørsagenter, sentrale motparter og/eller sentralbanker samt andre deltakere i systemet og ytere av betalingstjenester

 i) betalingstransaksjoner knyttet til forvaltning av verdipapirer, herunder utbytte, inntekter og andre utdelinger, eller innløsning eller salg, som foretas av deltakere i system for oppgjør som nevnt i bokstav h eller av investeringsforetak, kredittinstitusjoner, foretak for kollektiv investering i verdipapirer, eller kapitalforvaltningsforetak som utfører investeringstjenester, og alle andre foretak som har tillatelse til å ha finansielle instrumenter i depot

 j) tjenester levert av ytere av tekniske tjenester som støtter tilbudet av betalingstjenester uten på noe tidspunkt å komme i besittelse av midlene som overføres, med unntak av betalingsfullmakttjenester og kontoinformasjonstjenester

 k) tjenester basert på spesifikke betalingsinstrumenter, som bare kan benyttes i begrenset omfang, og som:

  1. gir innehaveren mulighet for å kjøpe varer eller tjenester kun i utstederens lokaler eller innenfor et begrenset nett av tjenestetilbydere i henhold til en forretningsavtale inngått direkte med en profesjonell utsteder, eller
  2. kun kan benyttes til å kjøpe et meget begrenset utvalg av varer eller tjenester, eller
  3. kun kan benyttes i én EØS-stat til å kjøpe spesifikke varer eller tjenester fra leverandører som har inngått avtale med utstederen av betalingsinstrumentet. Instrumentene må være regulert av en offentlig myndighet og være gitt ut i tråd med forespørsel fra et foretak eller offentlig myndighet med formål knyttet til skatt eller sosiale ytelser.

l) betalingstransaksjoner som en tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste tilbyr en abonnent som en tilleggstjeneste, dersom

  1. betalingstransaksjonen gjelder kjøp av digitalt innhold og stemmebaserte tjenester som faktureres på telefonregningen/regningen til hovedtjenesten, uansett hvilken anordning som brukes, eller
  2. betalingstransaksjonen er knyttet til veldedighet eller kjøp av billetter, gjennomføres via en elektronisk anordning og faktureres på hovedtjenestens regning

Unntaket gjelder bare der den enkelte betalingstransaksjonen ikke overskrider et beløp i norske kroner som svarer til 50 euro og betalingstransaksjonenes samlede verdi ikke overskrider et beløp i norske kroner som svarer til 300 euro per måned.

m) Betalingstransaksjoner som gjennomføres mellom betalingstjenestetilbydere, deres agenter eller filialer for egen regning

n) betalingstransaksjoner mellom et morforetak og dets datterforetak eller mellom datterforetak av samme morforetak, uten at noen annen yter av betalingstjenester enn et foretak i samme konsern medvirker som mellomledd

o) tjenester som gjelder uttak av kontanter i kontantautomater på vegne av én eller flere kortutstedere, der den som yter uttakstjenesten, ikke er part i kontoavtale med kunden som tar ut penger fra en konto, og ikke yter andre betalingstjenester

Ny § 1-7 skal lyde:

§ 1-7. Meldeplikt for betalingstjenestevirksomhet som er unntatt konsesjonsplikt

Foretak som driver virksomhet som nevnt i § 1-6 bokstav k, skal gi melding til Finanstilsynet dersom den samlede verdien av betalingstransaksjoner utført de siste 12 måneder overstiger et beløp i norske kroner som tilsvarer 1 million euro. Meldingen skal angi hvilke tjenester som ytes, og hvilket av unntakene for begrenset virksomhet som virksomheten omfattes av.

Foretak som driver virksomhet som nevnt i § 1-6 bokstav l, skal gi melding om sin virksomhet til Finanstilsynet. Foretaket skal årlig sende Finanstilsynet en erklæring fra en autorisert eller registrert revisor som bekrefter at virksomhetens betalingstransaksjoner overholder beløpsgrensene som angitt i § 1-6 bokstav l.

Ny § 1-8 skal lyde:

§ 1-8. Registrering

Finanstilsynet skal registrere foretak som har gitt melding etter § 1-7, dersom forutsetningene for unntak er oppfylt, i samsvar med § 7-4.

§ 2-1 første ledd skal lyde:

Finansforetaksloven §§ 6-2 tredje ledd, 6-4 fjerde ledd, 12-10, § 13-5 annet ledd og § 13-6 annet til syvende ledd, samt § 6-1 siste ledd i forskriften her gjelder ikke for betalingsforetak.

§ 2-1 annet ledd oppheves.

§ 2-4 skal lyde:

§ 2-4. Bruk av agenter
§ 4-5 gjelder tilsvarende for betalingsforetak som skal yte betalingstjenester gjennom en agent i Norge. Finanstilsynet skal innen to måneder etter mottak av melding som angitt i § 4-5 gi betalingsforetaket svar på om agenten kan drive virksomhet i Norge.

§ 2-5 skal lyde:

§ 2-5. Begrenset tillatelse
Betalingsforetak med begrenset tillatelse skal underrette Finanstilsynet dersom gjennomsnittet av de foregående 12 måneders samlede beløp for betalingstransaksjoner utført av virksomheten overstiger et beløp tilsvarende 5 mill. kroner per måned eller annet beløp fastsatt etter reglene i finansforetaksloven § 2-10 fjerde ledd bokstav c.

Finansforetaksloven § 8-16 til og med § 8-21 og § 21-2 til og med § 21-6, samt § 14-2 i forskriften her gjelder ikke for betalingsforetak med begrenset tillatelse.

§ 2-8 skal lyde:

§ 2-8. Bruk av agenter
§ 4-5 gjelder tilsvarende for e-pengeforetak som skal yte betalingstjenester gjennom en agent i Norge. Finanstilsynet skal innen to måneder etter mottak av melding som angitt i § 4-5 gi betalingsforetaket svar på om agenten kan drive virksomhet i Norge.

Ny § 2-10a skal lyde:

§ 2-10a. Opplysning om endringer

E-pengeforetak skal uten ugrunnet opphold melde fra til Finanstilsynet om endringer i de opplysninger som tidligere er mottatt fra virksomheten og som lå til grunn for vedtak om tillatelse.

I kapittel II skal ny del IV lyde:

Del IV. Opplysningsfullmektiger
 
§ 2-17. Opplysningsfullmektiger

Finansforetaksforskriften § 3-2 med unntak av første ledd bokstav d, § 4-3, § 4-5, § 5-4, § 5-8, § 7-4, § 13-4 og § 16-6 gjelder for opplysningsfullmektiger.

Lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering gjelder ikke for opplysningsfullmektiger som kun har tillatelse til å tilby kontoinformasjonstjeneste som nevnt i forskrift om betalingstjenester § 2 åttende ledd, fastsatt med hjemmel i finansavtaleloven § 9 a.

Ny § 3-2 skal lyde:

§ 3-2. Tilleggskrav til søknad om tillatelse som betalingsforetak og e-pengeforetak
Søknad om tillatelse til å drive virksomhet som betalingsforetak, e-pengeforetak eller opplysningsfullmektig skal i tillegg til kravene i finansforetaksloven § 3-1 også inneholde følgende dokumentasjon:

a) En beskrivelse av foretakets rutiner for å overvåke, håndtere og følge opp sikkerhetshendelser og sikkerhetsrelaterte kundeklager, samt rutine for rapportering av alvorlige operasjonelle hendelser og sikkerhetshendelser jf. forskrift 21. mai 2003 nr. 630 § 9.

b) Rutiner om lagring og overvåkning av sensitiv betalingsinformasjon, samt begrensninger i og oversikt over adgang til denne informasjonen.

c) En beskrivelse av foretakets forretningsmessig kontinuitetsplan som identifiserer kritiske deler av virksomheten, og prosedyrer for å teste om planene er effektive og tilstrekkelige.

d) Prinsipper og definisjoner som foretaket bruker i innsamlingen av statistiske opplysninger om drift, transaksjoner og svindel.

e) Foretakets retningslinjer knyttet til sikkerhet, inkludert en detaljert risikovurdering av betalingstjenestevirksomheten og en beskrivelse av kontrollen med sikkerheten og tiltak for å beskytte brukerne av betalingstjenestene mot risikoene som er identifisert, inkludert svindel og ulovlig bruk av sensitive opplysninger og personopplysninger.

f) En beskrivelse av foretakets kontroll med eventuelle agenter og filialer, jf. finansforetaksforskriften § 13-4, samt en beskrivelse av foretakets utkontraktering og deltakelse i nasjonalt eller internasjonalt betalingssystem.

Denne bestemmelsen gjelder ikke for søknad om begrenset tillatelse som betalingsforetak.

§ 4-3 skal lyde:

§ 4-3. Melding om etablering av filial og grensekryssende virksomhet
Finanstilsynet kan fastsette nærmere krav til format, innhold og språk som skal benyttes ved melding etter finansforetaksloven § 4-2 første ledd og § 4-3 første ledd.

Et forsikringsforetaks melding om etablering av filial skal inneholde opplysninger om navnet på filialens generalagent og hvilke fullmakter denne har.

Et skadeforsikringsselskaps melding om filialetablering eller grensekryssende virksomhet som omfatter lovpliktig motorvognforsikring (klasse 10, ikke inkluderende transportøransvar), må vedlegges en erklæring som viser at foretaket er medlem i den nasjonale trafikkforsikringsforening og den nasjonale garantiordning i vertslandet, som dekker uforsikrede skadelidte. Melding om grensekryssende virksomhet må i tillegg inneholde navn og adresse på alle skaderepresentanter som foretaket har utpekt i vertsstaten henhold til vertslandets lovgivning.

Foretaket skal gi melding til Finanstilsynet og vertsstatens tilsynsmyndighet ved endringer av opplysninger som nevnt i tredje ledd.

Melding etter finansforetaksloven § 4-2 fra betalingsforetak og e-pengeforetak skal i tillegg inneholde filialens rutiner for internkontroll, og filialens virksomhetsplan med budsjetter for hvert av de tre første driftsårene.

Melding etter finansforetaksloven §§ 4-2 og 4-3 fra betalingsforetak og e-pengeforetak skal angi om foretaket planlegger å utkontraktere deler av virksomheten i vertsstaten.

Finanstilsynet skal melde fra om filialen til vertsstatens tilsynsmyndigheter senest innen én måned etter at opplysningene nevnt i finansforetaksloven § 4-2 er mottatt. Meldingen til vertsstaten skal inneholde opplysningene i finansforetaksloven § 4-2 og femte ledd i forskriften her.

Finanstilsynet skal senest innen tre måneder etter mottak av melding som angitt i finansforetaksloven §§ 4-2 og 4-3 informere vertsstaten og betalingsforetaket eller e-pengeforetaket om sin avgjørelse i saken. Dersom Finanstilsynet og myndigheten i vertsstaten ikke har samme oppfatning, skal underretningen inneholde begrunnelsen for beslutningen. Finanstilsynet skal nekte å registrere filialen, eller annullere registreringen dersom denne allerede har skjedd, dersom foretakets bruk av filialen ikke er forsvarlig. Finanstilsynet skal ved vurderingen ta hensyn til informasjon fra vertsstaten.

Et betalingsforetaks eller e-pengeforetaks virksomhet i en vertsstat gjennom filial kan starte når filialen er registrert i Finanstilsynets register. Etter at filialen er registrert i Finanstilsynets register, skal betalingsforetak og e-pengeforetak angi tidspunktet for oppstart av virksomhet gjennom filialen til Finanstilsynet. Finanstilsynet skal melde fra til vertsstaten.

Et betalingsforetaks eller e-pengeforetaks grensekryssende virksomhet kan starte når Finanstilsynet har bekreftet overfor foretaket at det kan starte slik virksomhet.

§ 4-5 skal lyde:

§ 4-5. Ytelse av betalingstjenester gjennom agent
Betalingsforetak eller e-pengeforetak som skal yte betalingstjenester i en annen EØS-stat gjennom agent skal melde fra til Finanstilsynet.

Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:

a) Agentens navn, adresse og organisasjonsnummer

b) En beskrivelse av internkontrollordningene som agenten vil benytte for å overholde pliktene etter hvitvaskingsloven

c) Opplysninger om personer i foretakets ledelse og personer med ansvar for håndteringen av agenten, samt dokumentasjon på at disse er egnede

d) Hvilken stat betalingstjenestene skal tilbys i

e) Hvilke tjenester agenten skal tilby

f) Opplysninger om de ansvarlige personer hos agenten

g) Om foretaket planlegger å utkontraktere deler av virksomheten i vertsstaten.

Finanstilsynet skal melde fra om agenten til vertsstatens tilsynsmyndigheter senest innen én måned etter at opplysningene nevnt i annet ledd er mottatt. Meldingen til vertsstaten skal inneholde opplysningene i annet ledd.

Finanstilsynet skal innen tre måneder etter mottak av melding etter annet ledd i bestemmelsen her informere vertsstaten og betalingsforetaket eller e-pengeforetaket om sin avgjørelse i saken. Dersom Finanstilsynet og myndigheten i vertsstaten ikke har samme oppfatning, skal underretningen inneholde begrunnelsen for beslutningen. Finanstilsynet skal nekte å registrere agenten, eller annullere registreringen dersom denne allerede har skjedd, dersom foretakets bruk av agenten ikke er forsvarlig. Finanstilsynet skal ved vurderingen ta hensyn til informasjon fra vertsstaten.

Et betalingsforetaks eller e-pengeforetaks virksomhet i et vertsland gjennom agent kan starte opp når agenten er registrert i Finanstilsynets register. Etter at agenten er registrert i Finanstilsynets register, skal betalingsforetak og e-pengeforetak angi tidspunktet for oppstart av virksomhet gjennom agent til Finanstilsynet. Finanstilsynet skal melde fra til vertsstaten.

Betalingsforetak og e-pengeforetak skal melde fra til Finanstilsynet dersom foretaket ikke lenger skal drive virksomhet gjennom en tidligere registrert agent.

Ny § 4-6 skal lyde:

§ 4-6. E-pengeforetaks bruk av agenter og distributører

E-pengeforetak kan ikke utstede e-penger gjennom agent. Agent for e-pengeforetak kan yte betalingstjenester på vegne av foretaket, jf. § 4-5.

Distribusjon og innløsning av elektroniske penger kan skje gjennom fysiske eller juridiske personer som handler på vegne av foretaket (distributører). E-pengeforetak som ønsker å benytte distributører i andre EØS-land, skal melde fra i henhold til § 4-5.

§ 5-8 skal lyde:

§ 5-8. Filial, agent og grensekryssende virksomhet for e-pengeforetak og betalingsforetak
Melding om filialer av betalingsforetak og e-pengeforetak skal inneholde opplysningene i finansforetaksloven § 5-2 første ledd med unntak av bokstav f. Det kreves ikke bekreftelse fra hjemstaten på at personer som nevnt i § 5-2 første ledd bokstav d og e oppfyller egnethetskravene. Melding skal inneholde filialens rutiner for internkontroll og filialens virksomhetsplan med budsjetter for hvert av de tre første driftsårene. Meldingen skal også angi om foretaket planlegger å utkontraktere deler av virksomheten i Norge.

Finanstilsynet skal svare hjemstaten innen én måned etter mottak av melding. Filialen kan starte sin virksomhet i Norge når den er registrert i hjemstatens nasjonale register.

Melding om betalingsforetak eller e-pengeforetak som skal drive grensekryssende virksomhet skal inneholde opplysninger som nevnt i § 5-2 første ledd bokstav b og h, jf. § 5-5 første ledd tredje punktum. Den grensekryssende virksomheten kan starte når hjemstatens tilsynsmyndigheter har bekreftet overfor foretaket at slik virksomhet kan startes. Meldingen skal også angi om foretaket planlegger å utkontraktere deler av virksomheten i Norge.

Melding om agent for betalingsforetak eller e-pengeforetak skal inneholde informasjon som angitt i finansforetaksforskriften § 4-5. Internkontrollordning som angitt i § 4-5 annet ledd bokstav b skal oppdateres fortløpende, og det skal uten ugrunnet opphold gis melding til Finanstilsynet ved vesentlige endringer. Dersom Finanstilsynet har innvendinger mot foretakets bruk av agenten, kan Finanstilsynet melde fra til hjemstaten om dette. Agenten kan starte opp virksomhet når den er registrert i hjemstatens nasjonale register.

§ 7-4 skal lyde:

§ 7-4. Organisasjonsform og registrering av betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger
Betalingsforetak og e-pengeforetak skal stiftes og organiseres som allmennaksjeselskap eller aksjeselskap. Opplysningsfullmektiger kan i tillegg organiseres som enkeltpersonforetak.

Betalingsforetak med tillatelse etter finansforetaksloven § 2-10 første ledd og fjerde ledd, deres agenter og filialer skal registreres i et offentlig register. Tilsvarende gjelder e-pengeforetak. Tilsvarende gjelder opplysningsfullmektiger og e-pengeforetak,

Ny § 13-4 skal lyde:

§ 13-4. Kontroll av foretakets agenter og filialer

Betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger skal minst årlig kontrollere, dokumentbasert eller på stedet, at foretakets agenter og filialer i Norge og annen EØS-stat etterlever relevant regelverk.

§ 14-2 skal lyde:

§ 14-2. Ansvarlig kapital i betalingsforetak
Et betalingsforetak skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst utgjør det høyeste av følgende beløp:

a) startkapitalen, jf. finansforetaksloven § 3-4, eller

b) det beløp som fremkommer etter beregning i henhold til bokstav a, b eller c i § 14-4 første ledd

Betalingsforetak med begrenset tillatelse skal ha ansvarlig kapital som angitt i finansforetaksloven § 3-4 annet ledd bokstav a.

Foretak som kun yter betalingstjeneste som nevnt i forskrift om betalingstjenester § 2 syvende ledd, fastsatt med hjemmel i finansavtaleloven § 9 a, skal for denne tjenesten til enhver tid ha ansvarlig kapital som minst utgjør kravet til startkapital, jf. finansforetaksloven § 3-4 annet ledd bokstav b.

Med «ansvarlig kapital» menes ansvarlig kapital som nevnt i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital i banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak § 13. For betalingsforetak skal minst 75 % av kjernekapitalen bestå av ren kjernekapital, og summen av de poster som inngår i tilleggskapitalen kan ikke utgjøre mer enn en tredjedel av kjernekapitalen etter fradrag og tillegg som spesifisert i forskriftens §§ 17 til 19.

Finanstilsynet kan fastsette vilkår for oppfyllelse av kapitalkravene når betalingsforetaket inngår i finanskonsern.

§ 14-4 annet ledd bokstav b slettes.

§ 14-4 annet ledd bokstav c blir ny bokstav b.

§ 16-6 skal lyde:

§ 16-6. Plikt til å være tilknyttet utenrettslig tvisteløsningsordning
Betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger med tillatelse til å drive virksomhet i Norge skal være tilsluttet en utenrettslig tvisteløsningsordning som nevnt i finansforetaksloven § 16-3.

V

I forskrift 18. desember 2015 nr. 1776 om utlikning av utgifter på tilsyn skal § 9 første punktum lyde:

Betalingsforetak, e-pengeforetak og opplysningsfullmektiger skal betale et gebyr på kr 30 000 for å få søknad om konsesjon behandlet.

VI

Overgangsregler og ikrafttredelse
Endringene trer i kraft 1. april 2019.

Betalingsforetak og e-pengeforetak må innen 1. september 2019 sende dokumentasjon som angitt i finansforetaksforskriften § 3-2 til Finanstilsynet.

Foretak med tillatelse etter finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav e må i tillegg gi en beskrivelse av sin virksomhet, og angi hvilke betalingstjenester som foretaket vil tilby, jfr. finansavtaleloven § 11 første ledd. Slike foretak må innen 13. januar 2020 dokumentere at kravene til startkapital og ansvarlig kapital er oppfylt.

Foretak som kan dokumentere drift av virksomhet som angitt i forskrift om betalingstjenester § 2 syvende og åttende ledd, fastsatt i medhold av finansavtaleloven § 9 a, før 1. april 2019 må søke om tillatelse innen 1. mai 2019 for å kunne fortsette slik virksomhet inntil søknaden er behandlet.

Betalingsforetak med begrenset tillatelse kan etter 1. september 2019 ikke lenger organiseres som enkeltpersonforetak. Søknad om å overføre tillatelse som betalingsforetak med begrenset tillatelse må være sendt Finanstilsynet innen 1. september 2019. Foretak som har søkt innen denne fristen kan drive sin virksomhet som enkeltpersonforetak inntil søknaden er behandlet.

Til toppen