Forslag til endring av naturmangfoldloven § 18 og rovviltforskriften - lisensfelling av ulv

Klima- og miljødepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven).

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 27.02.2017

Vår ref.: 17/170

Klima- og miljødepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven).

Det foreslås at det i naturmangfoldloven § 18 annet ledd inntas en hjemmel for at Kongen kan tillate, i strengt kontrollerte former, på selektivt grunnlag og i begrenset utstrekning, fangst, forvaring og annen skjønnsom bruk av enkelte individer av jerv, bjørn og ulv i en begrenset mengde.  I vurderingen av om uttak skal skje, kan det i tillegg til naturmangfoldhensyn legges vekt på vitenskapelige, kulturelle, økonomiske og rekreasjonsmessige hensyn.

Det foreslås videre endringer i definisjonen av lisensfelling i rovviltforskriften § 2 g). Lisensfelling utvides til å omfatte også felling av et begrenset antall individer av en viltart med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 annet ledd. Departementet foreslår også at dagens henvisning til viltloven § 12 erstattes av en henvisning til naturmangfoldloven § 18 første ledd b).

31. januar 2017 fattet Stortinget følgende vedtak (nr. 440):

"Stortinget ber regjeringen så snart som mulig, og senest innen 10. mars d.å., fremme en sak om hvordan forvaltningen av ulv, herunder adgangen til lisensjakt, kan gjennomføres i samsvar med Stortingets vedtak i Innst. 330 S (2015-2016), gjeldende lovverk og internasjonale konvensjoner. Stortinget ber regjeringen i denne saken om å se hvordan naturmangfoldloven paragraf 18 første ledd bokstav b hvor det tillates uttak av vilt, herunder rovvilt "[...]..for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom" og bokstav c hvor det tillates uttak "[...]..ut i fra allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning" kan tillegges vesentlig vekt i vedtak om lisensfelling av ulv. Det forutsettes at det åpnes for lisensfelling av ulv utover det antallet som allerede er bestemt for inneværende år, dersom ny informasjon om skadepotensialet, eller annen vesentlig informasjon gjør dette mulig innenfor rammene av gjeldende lovverk."

Klima- og miljødepartementet er i gang med å vurdere handlingsrommet etter dagens lov. Dette høringsbrevet sendes ut med forbehold om at en slik gjennomgang viser at det fortsatt er vanskelig å realisere Stortingets bestandsmål innenfor de rettslige rammer som følger av Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven.

Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslagene. Et høringsmøte vil bli avholdt mandag 27. februar 2017 kl. 12 – 13.30 i Klima- og miljødepartementets lokaler i Kongens gate 18-20.

Høringssvar bes sendt inn ved å bruke skjemaet for høringssvar, som du finner nederst på denne siden, innen utgangen av 27. februar kl. 24:00. Dersom det skulle by på problemer kan høringssvar i stedet sendes til postmottak@kld.dep.no.

Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bør vurdere om saken skal sendes til eventuelle underliggende etater eller tilsluttede virksomheter eller samarbeidende organisasjoner.

Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser.

1. Bakgrunn

Bestandsmålet for ulv

Våren 2016 la regjeringen frem en stortingsmelding om ulv (Meld. St. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur). Regjeringen anbefalte et nytt bestandsmål og en videreføring av ulvesonen med noen justeringer.

Stortinget vedtok den 6. juni 2016 at det nye bestandsmålet skal være 4-6 årlige ungekull, hvorav minst tre ungekull skal være helnorske. Et ungekull i grenserevir skal telle som et halvt ungekull.

Stortinget videreførte dessuten en nasjonalt fastsatt ulvesone, med et noe mindre geografisk omfang enn tidligere.

Forvaltningen av ulv og andre fredete rovdyr må skje innenfor de rettslige rammene Stortinget har fastlagt. Stortinget har samtykket til at Norge sluttet seg til Europarådets konvensjon 19. september 1979 vedrørende vern av ville europeiske planter og dyr og deres leveområder (Bernkonvensjonen) i 1986, og i 2009 vedtok Stortinget lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven).

Innenfor disse rettslige rammene, dvs. så langt det ikke er i strid med reglene som følger av loven og konvensjonen, skal forvaltningen følge opp bestandsmål og det sentrale prinsippet om en tydelig soneforvaltning. Soneforvaltningen innebærer at rovvilt har prioritet i noen områder og beitedyr i andre. Mens det skal være lav terskel for felling i beiteprioriterte områder, skal beitenæringene i rovviltprioriterte områder tilpasses rovvilt gjennom forebyggende tiltak og omstilling.

At det ikke alltid er samsvar mellom bestandsmålet og det rettslige grunnlaget for å gjennomføre det, er en utfordrende situasjon. Spørsmålet ble omtalt i Meld. St. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur. Her heter det bl.a. (s. 71):

"En politisk vedtatt bestandsmålsetting er et styrende verktøy for forvaltningen. Det angir når ulike etater har myndighet til å fatte beslutninger, og det gir grunnlag for å sette i verk ulike forvaltningsmessige virkemidler, avhengig av om man er over eller under målet. Det er i dag en målsetting at ulvebestanden skal forvaltes slik at den ligger så nær det nasjonalt fastsatte bestandsmålet som mulig. Samtidig skal ulv forvaltes innenfor rammen av Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven, som blant annet oppstiller som vilkår at felling kun kan tillates når det er skademotivert eller skal forebygge annen alvorlig skade på eiendom. Dersom skadepotensialet på husdyr i det konkrete tilfellet er svært begrenset, eller det foreligger annen tilfredsstillende løsning enn felling, vil det kunne oppstå situasjoner der ulvebestanden er større enn bestandsmålet samtidig som det ikke vil være adgang til å tillate felling. Dette er særlig aktuelt for ulv i revir, siden revirhevdende ulv har en forutsigbar områdebruk. Det er viktig å ha dette juridiske aspektet med seg når et bestandsmål for ulv skal fastsettes".

Spørsmålet er videre aktualisert gjennom rovviltnemndene i region 4 og 5 sine vedtak om lisensfelling av ulv i 2016. Disse vedtakene ble påklaget til Klima- og miljødepartementet. Departementet omgjorde rovviltnemndenes vedtak på grunnlag av at vilkårene for lisensfelling i naturmangfoldloven ikke var oppfylt. Vedtaket baserte seg bl.a. på en rettslig vurdering fra Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling.

Gjeldende rett

Naturmangfoldloven inneholder flere bestemmelser som er relevante for rovviltforvaltningen. Disse omfatter bl.a. § 1 om lovens formål, forvaltningsmålet for arter i § 5, den generelle aktsomhetsplikten i § 6, § 14 om vektlegging av andre samfunnsinteresser og samiske interesser, § 15 om høsting og annet uttak, §§ 17 og 17 a om nødverge og § 19 om rovvilterstatning, i tillegg til naturmangfoldlovens generelle prinsipper for bærekraftig bruk i §§ 8-12. Den sentrale bestemmelsen når det gjelder hjemmel for felling av ulv, bjørn og jerv er naturmangfoldloven § 18. Bestemmelsen slår fast at det ved forskrift eller enkeltvedtak kan tillates uttak av vilt for en lang rekke formål. Uttak kan bl.a. skje "for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom" (§ 18 første ledd bokstav b), eller "for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning" (§ 18 første ledd bokstav c).

Vedtak om uttak kan etter § 18 andre ledd bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.

Ulven er beskyttet etter Bernkonvensjonen. Etter konvensjonen artikkel 6 bokstav a skal statene beskytte dyr angitt i konvensjonens vedlegg II ("Dyrearter som er totalfredet") mot blant annet felling. Ulv er blant de særlig beskyttede dyreartene. Etter artikkel 9 første ledd kan felling av ulv likevel skje på visse vilkår. Felling kan bl.a. skje "for å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom, eller "for å ivareta offentlig helse- og sikkerhetshensyn, luftsikkerhets- eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning". Videre kan landene tillate, i strengt kontrollerte former, på selektivt grunnlag og i begrenset utstrekning, fangst, forvaring og annen skjønnsom bruk av enkelte ville dyr og planter i et lite antall. Det er i alle disse tilfellene et vilkår at unntaket ikke vil være skadelig for vedkommende bestands overlevelse, og at det ikke er noen annen tilfredsstillende løsning.

Når det gjelder vilkårene i loven og i konvensjonen om at det ikke må foreligge andre tilfredsstillende løsninger og om at uttaket ikke må true/skade bestandens overlevelse, anses loven og konvensjonen å ha samme innhold. Det er mer usikkert om kravet til skade på husdyr, tamrein og annen eiendom i loven § 18 første ledd b og det tilsvarende kravet i artikkel 9 ("alvorlig skade") første ledd er fullt ut sammenfallende. Uansett må loven anses å oppstille et visst minstekrav til skadens alvor og omfang, før uttak kan skje. Ikke enhver skade på de verdier som er nevnt i § 18 første ledd bokstav b, kan anses å åpne for felling.

2. Departementets forslag - ny hjemmel i § 18 for felling

At det ikke er større samsvar mellom bestandsmålet og det rettslige grunnlaget for å gjennomføre det, er som tidligere nevnt etter departementets syn en krevende situasjon. Departementet har derfor vurdert muligheter for å kunne utvide adgangen til felling, innenfor rammen av Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen.  Dette er en vernekonvensjon under Europarådet, som er tiltrådt av 45 europeiske land, EU og fem afrikanske stater. Konvensjonen pålegger statene til aktiv politikk for å ivareta bestander av rovvilt, og den oppfordrer til samarbeid mellom land om forvaltningen.  

Departementet har bl.a. sett nærmere på Bernkonvensjonen artikkel 9 første ledd siste strekpunkt. Bestemmelsen slår fast at landene, under forutsetning av at det ikke er noen annen tilfredsstillende løsning og at uttaket ikke vil være skadelig for vedkommende bestands overlevelse, kan " tillate, i strengt kontrollerte former, på selektivt grunnlag og i begrenset utstrekning, fangst, forvaring og annen skjønnsom bruk av enkelte ville dyr og planter i et lite antall." Bestemmelsen supplerer de øvrige grunnlagene for felling i artikkel 9 (avverge alvorlig skade på eiendom, ivareta offentlige helse- og sikkerhetshensyn etc.). Bestemmelsen er imidlertid ikke blitt innlemmet direkte i naturmangfoldloven, og heller ikke i tidligere lovgivning. Det er ikke gitt noen nærmere forklaring i NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (naturmangfoldloven) på hvorfor bestemmelsen ikke er innlemmet i naturmangfoldloven. 

Bestemmelsen tillater et begrenset uttak av ville dyr, og har etter sin ordlyd en åpen utforming når det gjelder hva som kan være formålet med uttaket. Bestemmelsen er nærmere omtalt i "Revised Resolution No. 2 (1993) on the scope of Articles 8 and 9 of the Bern Convention", vedtatt av Standing Committee 2. desember 2011.  Her nevnes jakt som et eksempel på formål.

Departementet foreslår at Bernkonvensjonens regler reflekteres bedre i naturmangfoldloven og praktiseringen av den. Dette vil etter departementets syn være i god overensstemmelse med konvensjonens formål. En slik endring vil kunne gi noe økt fleksibilitet i forvaltningen og et noe bredere rettslig grunnlag for uttak av ulv. Bernkonvensjonens rammer er imidlertid strenge. Bestemmelsen i artikkel 9 første ledd siste strekpunkt kan ikke anvendes på en slik måte at den i praksis underminerer kravene til formål i de øvrige bestemmelsene i artikkel 9 første ledd. Bestemmelsen kan heller ikke brukes automatisk til uttak for å sikre at vi til enhver tid har en bestand på bestandsmålet. Det er klart at bestemmelsen ikke kunne vært brukt for å felle alle de 47 ulvene rovviltnemndene hadde vedtatt å felle i 2016. Både spørsmålet om hvorvidt det er adgang til uttak, og hvor stort uttak som eventuelt kan gjøres, vil avhenge av en konkret vurdering av om vilkårene for uttak er oppfylt.

Departementets forslag

Departementet foreslår å innlemme i naturmangfoldloven § 18 en bestemmelse om adgang til uttak som følger av Bernkonvensjonen artikkel 9 første ledd siste strekpunkt. Departementet kan ikke se noen avgjørende argumenter mot at man også i norsk rett inntar alle de hjemmelsgrunnlag som følger direkte av Bernkonvensjonen.

Departementet ønsker videre å innlemme bestemmelsen i naturmangfoldloven slik den fremgår av den svenske jaktförordningen  (1987:905) § 23 c og EUs arts- og habitatdirektiv 1992/43/EF  artikkel 16 første ledd e) når det gjelder omfanget av et uttak. Det vil si at det tas inn i naturmangfoldloven at uttaket skal være selektivt og av begrenset omfang, men Bernkonvensjonens formulering "enkelte ville dyr (…) i et lite antall (vår uth.)" erstattes med formuleringen i jaktförordningen og direktivet om "visse eksemplarer (…) i en begrenset mengde (vår uth.)".  Det er etter departementets syn ikke stor forskjell mellom disse vilkårene, men vilkåret i jaktförordningen og direktivet er etter alminnelig språklig forståelse litt videre og gir myndighetene noe mer fleksibilitet når det gjelder adgangen til å gjøre uttak.

Det kan anføres at man ved å velge Bernkonvensjonens formulering, har større sikkerhet for at man i anvendelsen av bestemmelsen overholder konvensjonens krav. Departementet legger imidlertid vekt på at jaktförordningen og direktivets formulering representerer vilkåret i Bernkonvensjonen slik flertallet av konvensjonspartene tolker det. EU-landene utgjør et flertall av de landene som har tiltrådt Bernkonvensjonen (28 av 50 land). Deres forståelse av konvensjonen må derfor etter departementets syn tillegges vekt når man skal tolke denne bestemmelsen i konvensjonen.

Når det gjelder hva slags hensyn som skal anses som relevante i vurderingen av om uttak skal skje, er det etter departementets syn naturlig å legge til grunn de hensyn som anses som relevante etter Bernkonvensjonen  artikkel 2. Det vil si at i tillegg til naturmangfoldshensyn vil eventuelle øvrige vitenskapelige hensyn være relevante, samt kulturelle, økonomiske og rekreasjonsmessige hensyn.

Bestemmelsene i naturmangfoldloven § 18 gjelder uttak av alle typer vilt og lakse- og innlandsfisk. Også bestemmelsen i Bernkonvensjonen artikkel 9 første ledd siste strekpunkt og i direktivets artikkel 16 første ledd e) favner i prinsippet bredt og omfatter alle grupper arter som faller inn under konvensjonen og direktivet. Departementet foreslår likevel at en ny bestemmelse om uttak begrenses til å gjelde arter som i dag er gjenstand for lisensfelling. Dette er gaupe, jerv, bjørn og ulv, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften). Gaupe er en art som også er jaktbar. Etter naturmangfoldloven § 16 om høsting (jakt) gjelder det for gaupe lempeligere regler som åpner for å legge vekt på hensyn som for en stor del er sammenfallende med de hensyn som departementet ønsker å åpne for i den nye bestemmelsen i naturmangfoldloven § 18. Departementet foreslår derfor at den nye bestemmelsen begrenses til å gjelde for jerv, bjørn og ulv.

Departementet har i saken basert seg på eksisterende og tilgjengelig kunnskap om ulv, bjørn og jerv. Kravet i nml. § 8 er dermed oppfylt.

Både ulv, bjørn og jerv er fredet i Norge. Ulv er klassifisert som kritisk truet på Norsk rødliste for arter 2015, mens bjørn og jerv er klassifisert som sterkt truet.

Når det gjelder bestandsstatus for artene, viser vi til siste bestandsrapporter som er tilgjengelig fra Rovdata. Det ble vinteren 2015-2016 registrert 65-68 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser, samt minst 25 ulver som lever i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige. I 2015 ble det født valpekull i sju helnorske revir, samt fire kull i grenserevir. Dette er en økning sammenlignet med 2014-2015, da det ble registrert 33-35 ulver som kun holdt til i Norge, samt 40 ulver i grenserevir, og det ble født to helnorske valpekull i tillegg til fem kull i grenserevir.

I 2015 ble det påvist minimum 128 bjørner i Norge ved hjelp av DNA-analyser, hvor 53 av dem var hunner, mens 75 var hanner. Ut fra antallet hunnbjørn er det beregnet at det ble født seks (5,7) kull med bjørnunger i 2015. Dette er omtrent på samme nivå som i 2014, da det ble påvist minimum 136 bjørner i Norge, og det ble beregnet at det ble født seks (6,4) kull med bjørnunger.

Jervebestanden ble i 2016 beregnet til å bestå av cirka 350 voksne individer, og totalt ble det registrert 50 jervekull i Norge. Dette er en nedgang på 15 kull sammenlignet med 2015, da det ble registrert 65 jervekull i Norge. Av de 50 registrerte kullene i 2016 er imidlertid syv tatt ut i forbindelse med hiuttak, slik at vi etter hiuttak hadde 43 jervekull i Norge i 2016.

Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastningen artene utsettes for, jf. nml. § 10. For både ulv, bjørn og jerv foreligger det kunnskap om regulær og irregulær avgang m.m. som publiseres gjennom Rovbase og andre rapporter. Overvåkningsresultater for rovvilt publiseres årlig gjennom Rovdata. Overvåkingsresultatene for den skandinaviske ulve- og jervestammen blir årlig rapportert i felles skandinaviske rapporter, mens det for bjørn rapporters årlig for den norske delbestanden. I tillegg gjøres det betydelig forskning på ulv, bjørn og jerv i Skandinavia i regi av blant annet Skandulv, det Skandinaviske bjørneprosjektet og Scandlynx. Gjennom studiene er blant annet dødeligheten og betydningen av ulike faktorer nærmere beskrevet.

Utover enkelte påkjørsler og tilfeller av sykdom, skjer avgangen av jerv og bjørn i hovedsak gjennom skadefelling og lisensfelling, samt ekstraordinære hiuttak for jerv. Skadefelling og lisensfelling utgjør også en stor andel av avgangen av ulv, men rapporter fra Skandulv viser at ulovlig avliving har utgjort om lag halvparten av dødeligheten for ulv i Skandinavia. Ulovlig avliving og innavl utgjør sammen de største truslene mot ulvebestanden i Skandinavia.

Totalt 32 ulver, 19 bjørner og 251 jerv er registrert døde i Norge siden 1. januar 2015. I tillegg er det åpnet for lisensfelling av 18 ulver utenfor ulvesonen inneværende lisensfellingsperiode som avsluttes 31. mars, hvorav det p.t. er ti gjenværende dyr på kvoten. Lisensfellingsperioden for bjørn og jerv ble avsluttet henholdsvis 15. oktober og 15. februar. Miljøforvaltningen har dermed i stor grad oversikt over den samlede belastningen. Departementet har vurdert den samlede belastningen bestanden utsettes eller vil bli utsatt for, og har tillagt prinsippet om samlet belastning vekt i denne saken.

Departementet mener at det i denne saken foreligger betydelig kunnskap. Samtidig er det noe usikkerhet knyttet til forventet bestandsutvikling, og føre-var-prinsippet i nml. § 9 er derfor tillagt vekt.

Når det gjelder avveining mellom naturmangfoldshensyn og øvrige viktige samfunnsinteresser og samiske interesser, jf. naturmangfoldloven § 14 første og annet ledd, viser departementet til at det nettopp er slike øvrige samfunnsinteresser som i denne saken har gjort at departementet foreslår et utvidet hjemmelsgrunnlag for felling, innenfor rammen av Bernkonvensjonen.

På bakgrunn av en samlet vurdering foreslår departementet et nytt annet ledd i naturmangfoldloven § 18 med følgende ordlyd:

"På samme måte kan Kongen ved forskrift eller enkeltvedtak tillate i strengt kontrollerte former, på selektivt grunnlag og i begrenset utstrekning, fangst, forvaring og annen skjønnsom bruk av enkelte individer av jerv, bjørn og ulv i en begrenset mengde.  I vurderingen av om uttak skal skje, kan det i tillegg til naturmangfoldhensyn legges vekt på vitenskapelige, kulturelle, økonomiske og rekreasjonsmessige hensyn."

Nåværende andre til fjerde ledd blir tredje til femte ledd.

Tredje ledd skal lyde:

"Vedtak etter første ledd bokstav a til f og annet ledd kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte."

Naturmangfoldloven § 18 tredje ledd lyder i dag som følger: "Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom. Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak".

Det er etter departementets syn hensiktsmessig at denne bestemmelsen også kommer til anvendelse på uttak etter forslaget til ny bestemmelse.  Departementet foreslår på denne bakgrunn at dagens bestemmelse endres til følgende:

"Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d, g og annet ledd, jf. tredje ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom. Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak".

Nærmere om den foreslåtte lovhjemmelen i § 18 annet ledd

Som det fremgår åpner bestemmelsen for at det kan legges vekt på en rekke ulike hensyn i vurderingen av om uttak kan skje. Et uttak må i tillegg tilfredsstille de generelle vilkårene i naturmangfoldloven § 18 annet ledd om at det ikke må true bestandens overlevelse og at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.

Selv om bestemmelsen gir et noe utvidet grunnlag for f.eks. lisensfelling av ulv, vil den som tidligere nevnt ikke kunne gis ubegrenset anvendelse. Bestemmelsen kan ikke anvendes på en slik måte at den i praksis underminerer de øvrige bestemmelsene i § 18 første ledd og de vilkår som er satt der. Bestemmelsen kan etter departementets syn f.eks. ikke "avløse" § 18 første ledd b) som alminnelig grunnlag for lisensfelling av ulv pga. hensynet til husdyr, for å  omgå kravet om skadepotensial av et visst omfang som følger av § 18 første ledd b). At bestemmelsen ikke kan gis ubegrenset anvendelse følger også av den foreslåtte ordlyden, bl.a. "enkelte individer (…) i en begrenset mengde".

Rovviltnemndene i region 4 og 5 sitt vedtak om lisensfelling av ulv, som innebar felling av mer enn 50 % av den norske delen av den sørskandinaviske ulvebestanden, vil etter departementets syn ikke anses som en "begrenset mengde". "Begrenset" er språklig et restriktivt uttrykk. I dom om lisensjakt på ulv i 2016, avsagt av Högsta förvaltningsdomstolen i Sverige 30. desember 2016, har retten sett det slik at et uttak på 11 % av den svenske bestanden dekkes av ordlyden. Etter departementets syn vil ordlyden gi rom også for et noe større uttak enn dette. Hvor stort vil avhenge av de konkrete omstendigheter, herunder bestandsnivået. Uttaket vil imidlertid måtte ligge klart under rovviltnemndenes vedtak om uttak av mer enn 50%. 

Departementet kan ikke se hvordan en ny lovbestemmelse kan utformes på en slik måte at den åpner for et uttak som er så omfattende som nemndenes samlede vedtak i 2016 på inntil 47 ulver, uten at dette kommer i konflikt med Bernkonvensjonen.

3. Endring i rovviltforskriften

3.1 Innledning

Det er naturlig at et eventuelt uttak med hjemmel i den foreslåtte bestemmelsen i naturmangfoldloven § 18 annet ledd skjer i form av lisensfelling.

3.2 Gjeldende rett

Lisensfelling reguleres nærmere i rovviltforskriften. I forskriftens § 2 g) defineres begrepet lisensfelling. Her heter det at dette er skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltloven § 12, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet og det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å kunne delta. 

Viltloven § 12 ble opphevet da naturmangfoldloven trådte i kraft. Det het i denne tidligere bestemmelsen at "Etter nærmere forskrift som Kongen fastsetter kan departementet, uten hensyn til de regler som ellers gjelder, iverksette felling av eget tiltak eller gi tillatelse til felling av et bestemt antall individer av bjørn, jerv, ulv og gaupe for å forhindre skade på bufe og tamrein." 

I naturmangfoldloven er § 12 og andre bestemmelser i viltloven i dag i første rekke erstattet av naturmangfoldloven § 18. Rovviltforskriften gjelder imidlertid fremdeles, jf. naturmangfoldloven § 77.

3.3 Departementets forslag

Departementet anser at det bør kunne fattes vedtak om lisensfelling ikke bare for å forhindre skade på bufe og tamrein, men også for de øvrige formålene som vil være relevante etter den foreslåtte bestemmelsen i naturmangfoldloven § 18 annet ledd.

Departementet anser videre at definisjonen av lisensfelling i rovviltforskriften § 2 g)  bør tilpasses naturmangfoldloven og i større grad samsvare med utformingen av loven § 18 første ledd b). Departementet foreslår derfor at dagens henvisning til viltloven § 12 erstattes av en henvisning til naturmangfoldloven § 18 første ledd b). Selv om hele hjemmelsgrunnlaget i § 18 første ledd b) på denne måten inkluderes, antar departementet at forskriftsendringens betydning vil ligge i at skade på hund vil være forhold som vil kunne tilsi lisensfelling, så fremt øvrige vilkår for uttak er oppfylt.

På denne bakgrunn foreslår departementet at definisjonen av lisensfelling i rovviltforskriften § 2 g) endres til følgende:

g) Lisensfelling: Skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 første ledd b) eller felling av et begrenset antall individer av en viltart med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 annet ledd. Kvoten er fastsatt av offentlig myndighet og det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å kunne delta.

Av samme grunn foreslår departementet en endring i rovviltforskriften § 10 første ledd. Denne lyder i dag: "Dersom vilkårene i forskriften § 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd fatte vedtak om kvote for skademotivert lisensfelling for å begrense veksten og/eller utbredelsen av en bestand av gaupe, jerv, bjørn og ulv." For å klargjøre at det kan fattes vedtak om lisensfelling også for de øvrige formålene som vil være relevante etter den foreslåtte bestemmelsen, foreslår departementet at ordet "skademotivert" fjernes slik at § 10 første ledd får følgende ordlyd:

Dersom vilkårene i forskriften § 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd fatte vedtak om kvote for lisensfelling for å begrense veksten og/eller utbredelsen av en bestand av gaupe, jerv, bjørn og ulv.

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet kan ikke se at forslaget til endringer i naturmangfoldloven vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Departementet kan heller ikke se at forslaget til endringer i rovviltforskriften vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.  

5. Forslag til lovendringer

I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) gjøres følgende endringer:

§ 18 annet ledd skal lyde:

På samme måte kan Kongen ved forskrift eller enkeltvedtak tillate i strengt kontrollerte former, på selektivt grunnlag og i begrenset utstrekning, fangst, forvaring og annen skjønnsom bruk av enkelte individer av jerv, bjørn og ulv i en begrenset mengde.  I vurderingen av om uttak skal skje, kan det i tillegg til naturmangfoldhensyn legges vekt på vitenskapelige, kulturelle, økonomiske og rekreasjonsmessige hensyn.

Nåværende andre til fjerde ledd blir tredje til femte ledd.

§ 18 tredje ledd skal lyde:

Vedtak etter første ledd bokstav a til f og annet ledd kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.

§ 18 fjerde ledd skal lyde:

Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d, g og annet ledd, jf. tredje ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom. Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak.

6. Forslag til forskriftsendringer

I forskrift 18. mars 2005 nr. 242 gjøres følgende endringer:

§ 2 g) skal lyde:

g) Lisensfelling: Skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 første ledd b) eller felling av et begrenset antall individer av en viltart med hjemmel i naturmangfoldloven § 18 annet ledd. Kvoten er fastsatt av offentlig myndighet og det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å kunne delta.

§ 10 første ledd skal lyde:

Dersom vilkårene i forskriften § 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd fatte vedtak om kvote for lisensfelling for å begrense veksten og/eller utbredelsen av en bestand av gaupe, jerv, bjørn og ulv.

 

Med hilsen

 

Torbjørn Lange (e.f.)
avdelingsdirektør

Solveig Paulsen
seniorrådgiver

Finansdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmennene

Rovviltnemndene

Sametinget

Statens naturoppsyn

Økokrim

Utmarkkommunenes sammenslutning

Kommunesektorens organisasjon

Norges Naturvernforbund

Norges Bondelag

Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA)

Verdens naturfond (WWF) – Norge

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk

Foreningen våre rovdyr

Natur og ungdom

Norges Jeger- og Fiskerforbund

Norges Skogeierforbund

Norsk Sau og Geit

Norske Reindriftssamers landsforbund

NORSKOG

Statskog SF

Mattilsynet

NOAH

Aksjonen Rovviltets Røst

Dyrebeskyttelsen Norge

Følg saken Saksgang: Lisensfelling av ulv

  • Høring

    Oppfølging av anmodningsvedtak om å vurdere lik jakttid for ulv i og utenfor ulvesonen

    Klima- og miljødepartementet sender med dette på høring forslag til endring i i forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften).

    Status: Ferdigbehandlet

    Høringsfrist: 01.03.2018

    Klima- og miljødepartementet

  • Proposisjon

    Prop. 63 L (2016–2017) - Endringer i naturmangfoldloven (felling av ulv m.m.)

    Proposisjonen omhandler forslag til endringer i naturmangfoldloven § 18. Endringsforslaget innebærer at adgangen til uttak av ulv, jerv og bjørn utvides noe. Proposisjonen inneholder også en meldingsdel, hvor det redegjøres for dagens hjemmelsgrunnlag for felling av ulv.

    Følg proposisjonen på Stortinget

    Klima- og miljødepartementet

  • Høring

    Forslag til endring av naturmangfoldloven § 18 og rovviltforskriften - lisensfelling av ulv

    Klima- og miljødepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven).

    Status: Ferdigbehandlet

    Høringsfrist: 27.02.2017

    Klima- og miljødepartementet

  • Nyhet

    Ønsker ulveinnspill fra ledende juridiske miljøer

    Klima- og miljødepartementet har vært i kontakt med en rekke ledende miljø- og folkerettsjurister ved landets universiteter og høyskoler for å få flere vurderinger av naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen i tilknytning til forvaltningen av ulv.

    Klima- og miljødepartementet

  • Høring

    Forslag til endring i rovviltforskriften - lisensfellingsperiode ulv

    Klima- og miljødepartementet sender med dette på høring forslag til endring i i forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften).

    Status: Ferdigbehandlet

    Høringsfrist: 11.02.2017

    Klima- og miljødepartementet

  • Tale/innlegg

    Redegjørelse om ulv

    Redegjørelse om ulv for Stortinget, av av klima- og miljøminister Vidar Helgesen, 17. januar 2017

    Klima- og miljødepartementet

  • Nyhet

    Fakta om juridiske vurderinger i ulvesaken

    Klima- og miljødepartementet har foretatt meget grundige vurderinger av saken om felling av ulv i fire konkrete revir i Hedmark. Regjeringens utgangspunkt var og er å følge opp både Stortingets bestandsmål og Stortingets krav om en forvaltning i tråd med naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.

    Klima- og miljødepartementet

  • Nyhet

    Ikke hjemmel for lisensfelling av ulv

    Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har konkludert med at det hverken er hjemmel i naturmangfoldloven eller Bernkonvensjonen for å felle ulv i fire konkrete ulverevir. Klima- og miljødepartementet sier derfor nei til lisensfelling av inntil 32 ulv i de fire ulverevirene der rovviltnemndene tidligere i år vedtok å åpne for felling. Tre av revirene ligger i ulvesonen og ett ligger utenfor. Bakgrunnen for beslutningen er at det etter Lovavdelingens syn ikke foreligger tilstrekkelig dokumentert skadepotensial på husdyr og tamrein. Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen krever dessuten at det ikke må finnes andre tilfredsstillende løsninger enn felling for å avverge alvorlig skade. Heller ikke dette vilkåret er oppfylt. Lisensfellingskvoten for ulv i 2017 reduseres dermed fra inntil 47 til 15 ulver.

    Klima- og miljødepartementet

  • Artikkel

    Rovvilt og rovviltforvaltning

    Vi skal ha rovvilt i norsk natur. Samtidig skal vi leggje til rette for beitedyr i norsk utmark. Difor skal talet på rovvilt være på eit bestemt nivå. Talet er satt lavt med omsyn til beitedyr. Klima- og miljødepartementet og resten av rovviltforvaltinga si hovudoppgåve er å sjå til at vedtatt politikk frå Storting og regjering blir gjennomført.

    Klima- og miljødepartementet

  • Nyhet

    Nytt bestandsmål og ny sone for ulv

    Klima- og miljødepartementet har kommet med forskrift om nytt bestandsmål for ulv. I tråd med Stortingets vedtak skal målet være på 4-6 årlige ynglinger (ungekull) av ulv i Norge. Endringene i rovviltforskriften trer i kraft straks.

    Klima- og miljødepartementet

  • Melding til Stortinget

    Meld. St. 21 (2015–2016) - Ulv i norsk natur

    Stortingsmeldingen omhandler forslag til bestandsmål for ulv og en nasjonalt fastsatt ulvesone i Norge. Bestandsmålet skal enten videreføres uendret eller fastsettes som et nytt bestandsmål på 5-8 familiegrupper av ulv i Norge inklusiv grenserevir. I begge alternativer skal det være 3 årlige helnorske ynglinger. Ulvesonens avgrensing endres noe ved at et område i kommunene Rendalen, Engerdal og Stor-Elvdal legges til sonen, og områder vest for Glomma i kommunene Kongsvinger, Grue, Sør-Odal, Skedsmo, Fet, Sørum, Nes og Ullensaker samt et mindre område nord i Trysil kommune tas ut av sonen.

    Følg meldingen videre på www.stortinget.no

    Klima- og miljødepartementet

  • Nyhet

    Ulv i norsk natur

    Regjeringen foreslår i stor grad å videreføre dagens bestandsmål og ulvesone, men med visse tilpasninger basert på erfaringene med rovviltforliket fra 2011. I stortingsmeldingen "Ulv i norsk natur – bestandsmål for ulv og ulvesone" ønsker Regjeringen å videreføre dagens norske ambisjonsnivå for bevaring av ulvebestanden.

    Klima- og miljødepartementet

  • Lov

    Naturmangfoldloven

    Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.

    Se loven på lovdata.no

    Klima- og miljødepartementet

Til toppen