Forslag til klimalov - høring

Klima- og miljødepartementet foreslår å lovfeste at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Regjeringen skal hvert år rapportere til Stortinget om utviklingen i klimagassutslippene.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 09.12.2016

Vår ref.: 13/855

Vedlagt følger et notat med forslag til "Lov om klimamål (klimaloven)". Forslaget er en oppfølging av Stortingets vedtak om klimalov av 24. mars 2015. 

Utredning av klimalov i Norge

Spørsmålet om en norsk klimalov ble første gang reist i 2012 i forbindelse med Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk, hvor regjeringen uttalte at den, "basert på erfaringene med dagens lovgivning og virkemiddelbruk", ville "vurdere hensiktsmessigheten av en egen klimalov". Under komitebehandlingen av meldingen viste flertallet i Stortingets energi- og miljøkomité til at de hadde merket seg forslaget og ba Regjeringen "utrede hensiktsmessigheten av en slik lov".

Klima- og miljøministeren sendte vinteren 2014-15 på høring notatet "Perspektiver på en klimalov". Notatet hadde til formål å konsultere bredt om hensiktsmessigheten av denne type overordnet og rammepreget lovgivning. Notatet la fram argumenter for og mot en klimalov og ba om innspill på (1) om en klimarammelov vil gi merverdi i norsk sammenheng, (2) om det er behov for mer rapportering og formidling av informasjon i Norge om klimagassutslipp og effekter av tiltak, og (3) om et uavhengig klimaråd vil være et hensiktsmessig nytt tilskudd til norsk klimapolitikk og hvilken rolle det i så fall bør fylle. Det kom inn over 200 høringsuttalelser, hvorav 57 fra organisasjoner og instanser, de øvrige er avgitt fra enkeltpersoner. Departementet avholdt også et høringsmøte på bakgrunn av konsultasjonsnotatet.

Senere samme vinter behandlet Stortinget et representantforslag 32 S (2014-2015) fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Rigmor Andersen Eide og Marit Arnstad, Dokument 8:32 S (2014-2015). På bakgrunn av Innst. 212 S (2014-2015) fra energi- og miljøkomiteen fattet et flertall 24. mars 2015 følgende vedtak: 

  1. "Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag for Stortinget hvor de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 fastsettes. Lovforslaget skal regulere hensiktsmessige rapporterings- og styringsmekanismer mellom storting og regjering på klimaområdet. Lovforslaget må fremlegges for Stortinget slik at forslaget blir behandlet i denne stortingsperioden.
  2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå eksisterende lovgivning som kan ha betydning på klimaområdet, og eventuelt foreslå, der hvor det ansees som hensiktsmessig for klimaarbeidet, en samordning og overbygging av lovgivningen på klimaområdet, i forbindelse med lovforslaget hvor de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 er fastsatt.
  3. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med innføringen av en klimalov rapportere i de årlige budsjettene hvordan Norge kan nå klimamålene for 2020, 2030 og frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker Norges klimagassutslipp."

Klima- og miljødepartementet startet på bakgrunn av konsultasjonsrunden, høringsmøtet og Stortingets vedtak, utredning av et konkret forslag til klimalov i Norge.  Departementet har i arbeidet med loven hatt direkte kontakt med myndigheter og aktuelle miljøer i Storbritannia, Finland og Danmark om deres klimalover. Videre har departementet hatt kontakt med den såkalte "Miljømålsberedningen" under Sveriges Riksdag, som har utredet et forslag til en svensk klimalov. Den svenske klimaloven foreslås som en integrert del av et bredere, nytt "rammeverk" for svensk klimapolitikk. Høringsnotatet gir en oversikt over de aktuelle klimalovene og forslaget i Sverige.  Departementet har også trukket på norsk ekspertise, blant annet gjennom et miniseminar i departementet i oktober 2015 med deltakere fra organisasjoner og kompetansemiljøer i Norge.

I arbeidet med loven er det lagt til grunn at lovgivningen må tilpasses og ta hensyn til norsk styresett og lovteknikk, virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk, forholdet til EUs klimapolitikk og betydningen av EUs klimakvotesystem. Loven legger videre til grunn Norges internasjonale forpliktelser på klimaområdet, og eksisterende politisk vedtatte klimamål. Loven er i tråd med regjeringens klimapolitikk og fullt forenlig med felles oppfyllelse med EU av klimamålet for 2030 slik det fremgår av Meld. St. 13 (2014-2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU.

Innhold i forslaget

Det legges fram forslag til en kortfattet og overordnet lov som etablerer en ramme om norsk klimapolitikk for omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050.

Klimamål for 2030 og 2050 foreslås lovfestet.

For 2030 er målet at Norge skal bidra til å redusere klimagassutslipp med minst 40 % sammenlignet med 1990 slik regjeringen har presentert det i Meld. St. 13 (2014-2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, og som Stortinget har sluttet seg til. Målet om minst 40 % utslippsreduksjon er meldt inn til FN som Norges forpliktelse. Regjeringen legger opp til at målet oppfylles felles med EU, og klimaloven nedfeller også dette eksplisitt i § 2.

For 2050 er målet at Norge skal bli et lavutslippssamfunn slik det fremgår av klimaforlikene og Meld. St. 13 (2014-2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU. Formålet med å lovfeste målet om lavutslippssamfunnet er å legge til rette for en langsiktig omstilling i klimavennlig retning i Norge.                                                                               

Loven forplikter regjeringen til hvert år og på egnet måte å rapportere til Stortinget om utviklingen i klimagassutslippene, utslippsframskrivninger og gjennomføring av lovfestede klimamål, synliggjøre sektorvise utslippsbaner for ikke-kvotepliktig sektor, og oppdatere status for arbeidet med klimatilpasning.

Loven forplikter beslutningstakerne på det øverste beslutningsnivået i det norske samfunnet, regjering og storting, og retter seg ikke mot borgerne.

Vedlagte notat gjennomgår også norsk relevant lovgivning og drøfter spørsmålet om ytterligere samordning og overbygging av lovgivningen på klimaområdet.

Høringsmøte

Klima- og miljødepartementet vil invitere til et åpent høringsmøte om forslaget. Informasjon om tidspunkt, sted, påmelding og program vil bli lagt ut på regjeringen.no på nettsiden for høringssaken.

Høringsfrist

Høringssvar bes sendt inn ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no. Dersom det skulle by på problemer kan høringssvar i stedet sendes til postmottak@kld.dep.no.

Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova, jf. også miljøinformasjonsloven, og blir publisert på nettsidene under høringsuttalelser. Høringsinstansene bør vurdere om saken skal sendes til eventuelle underliggende etater eller tilsluttede virksomheter.

Liste over høringsinstanser er vedlagt.

Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser.

Vi ber om at eventuelle merknader til forslagene er Klima- og miljødepartementet i hende senest fredag 9. desember 2016.

 

Med hilsen

 

Ingvild Sæverud (e.f.)
ekspedisjonssjef

Vidar Vik (e.f.)
avdelingsdirektør

Kopi:
Miljødirektoratet

Departementer og direktorater

Arbeids- og sosialdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Direktoratet for forvaltning og informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Enova
Finansdepartementet
Fiskeridirektoratet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Jernbaneverket
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Konkurransetilsynet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Kystverket
Landbruks- og matdepartementet
Landbruksdirektoratet
Luftfartstilsynet
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk polarinstitutt
Nærings- og fiskeridepartementet
Olje- og energidepartementet
Oljedirektoratet
Politidirektoratet
Regelrådet
Riksantikvaren
Sametinget
Samferdselsdepartementet
Sjøfartsdirektoratet
Statens vegvesen
Statistisk Sentralbyrå
Toll og avgiftsdirektoratet
Utenriksdepartementet

Forskninginstitusjoner

Bjerknessenteret for klimaforskning
CICERO Senter for klimaforskning
Fridtjof Nansens Institutt
Handelshøyskolen BI
Norges forskningsråd
Norges Handelshøyskole
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norsk institutt for bioøkonomi
Norsk institutt for luftforskning
Norsk institutt for naturforskning
Norsk institutt for skog og landskap
Norsk institutt for vannforskning
SINTEF
Transportøkonomisk institutt
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Nord universitetet
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø

Interesseorganisasjoner

Abelia
Akademikerne
Avfall Norge
Besteforeldrenes klimaaksjon
Energi Norge
Forum for utvikling og miljø
Fremtiden i våre hender
Greenpeace Norge
Hovedorganisasjonen Virke
Industri Energi
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
KS Bedrift
Landsorganisasjonen i Norge
Miljøstiftelsen Bellona
Natur og Ungdom
Naturvernforbundet
Norges Miljøvernforbund
Norsk Industri
Norsk klimastiftelse
Norsk olje og gass
Næringslivets Hovedorganisasjon
Spire
Unio
Verdens Naturfond WWF Norge
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund 
Zero Emission Resource Organization
Utviklingsfondet

Til toppen