Høring - forslag om endring av forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foreslår endringer i forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 06.08.2010

Resultat:

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet sendte 5. mai 2010 på høring et forslag om endring av forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning. Som en del av høringen legges det også fram forslag til en tredje versjon av Referansekatalogen. Høringsfristen er 6. august 2010.

Sakens dokumenter er tilgjengelig via menypunktene over.

 

Vedlegg:
Utkast til tredje versjon av Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

 

 

Vår ref.: 201000148

1. Innledning


Fornyings-. administrasjons- og kirkedepartementet foreslår endringer i forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning.
 
Ved etablering av forskriften høsten 2009 ble det lagt til grunn at forskriften skulle revideres årlig i takt med arbeidet med utviklingen av Referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor (Referansekatalogen).

Forslaget innebærer at hele forvaltningen, også kommunal sektor, vil bli pålagt å bruke de åpne IT-standardene forskriften foreskriver. Med unntak av standarder for e-faktura, er kravene allerede gjort gjeldende for statlig sektor gjennom Referansekatalogen. Med de foreslåtte endringene vil forskriften og referansekatalogen samsvare hva gjelder krav til bruk av obligatoriske standarder.

Det tas sikte på at forskriften skal tre i kraft 1. januar 2011.

Som en del av høringen legges det også fram forslag til en tredje versjon av Referansekatalogen. Det foreslås nye anbefalte standarder knyttet til universell utforming av offentlige nettjenester.

Bestemmelser om plikt til å følge standarder for universell utforming av IKT vil bli gitt i forskrift til § 11 om universell utforming av IKT i Lov om diskriminering og tilgjengelighet. Man tar sikte på at en slik forskrift skal kunne vedtas i løpet av 2011, med ikrafttreden i løpet av 2012. 

Vi ber adressatene forelegge notatet for berørte underliggende organer, berørte organisasjoner og organer som ikke er oppført på adresselisten.  Høringsnotatet er tilgjengelig på www.regjeringen.no/fad
 
Høringsfristen er 6. august 2010. Høringsuttalelser sendes Fornyingsdepartementet, avdeling for IKT og fornying, postboks 8004 Dep, 0030 Oslo eller postmottak@fad.dep.no

2. Bakgrunn for forslaget

Elektronisk samhandling internt i en offentlig virksomhet, mellom offentlige virksomheter eller med innbyggere og næringsliv, krever elektroniske løsninger som ”snakker samme språk”, forstår hverandre og kan samhandle. Det er et viktig prinsipp at alle samhandlingsparter skal kunne velge elektroniske løsninger fra ulike leverandører, basert på egne ønsker og behov. En forutsetning for å kunne samhandle i et nettverk satt sammen av ulike løsninger og systemer, er at alle følger et felles sett av standarder

Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) definerte derfor følgende tiltak for å styrke arbeidet med åpne standarder:
”Tiltak 7.5: Utarbeiding av ein referansekatalog over forvaltningsstandardar.
Det skal etablerast forvaltningsstandardar som skal presenterast samla i ein såkalla referansekatalog. Referansekatalogen skal gi offentlege verksemder, leverandørar og andre interesserte ei oversikt over tilrådde og obligatoriske forvaltningsstandarar med relevans for IKT-løysingar i det offentlege. Referansekatalogen skal byggjast opp gradvis over tid, og vil i 2007 bli utvida til fleire nye område.”

Referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor understøtter flere viktige prinsipper for regjeringens IT-politikk. Første versjon av referansekatalogen ble publisert i desember 2007 og andre versjon i juni 2009.

Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor ble etablert i juni 2009, med virkning fra 1.1.2010 med den hensikt at kravene til bruk av obligatoriske standarder også skulle omfatte kommunal sektor.

3. Behovet for forskriftsendring

I gjeldende forskrift er det i § 4 vist til obligatoriske standarder for publisering av dokumenter på offentlige internettsider. Dette tilsvarer de standardene som ble obligatoriske for statlig sektor gjennom første versjon av Referansekatalogen.

De standardene som ble gjort obligatoriske i andre versjon av Referansekatalogen har kun vært gjeldende for statlige virksomheter, mens de for kommunal sektor har vært anbefalte å ta i bruk. Anbefalinger gir ofte gode resultater, men for å oppnå ønsket effekt mener departementet at det er behov for mer formelle virkemidler.

Departementet mener det er behov for at de forvaltningsstandardene som ble gjort obligatorisk for statlige virksomheter gjennom andre versjon av Referansekatalogen også blir gjort obligatoriske for kommunal sektor. Slik departementet ser det vil ikke instruksjonsmyndigheten være tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å pålegge kommunal sektor plikter.

I tillegg ser departementet det som ønskelig at de standarder som gjør det mulig å etterleve regjeringens krav til bruk av elektronisk faktura i offentlig sektor også omfattes av forskriften.

Departementet har sett det som viktig at følgende områder omfattes av forkriften:

  • utveksling av dokumenter med tekstlig innhold som vedlegg til e-post
  • publisering av multimediainnhold på offentlige nettsider
  • utforming av næringslivsskjema på offentlige nettsider
  • tegnsett i interne systemer og ved utveksling av informasjon
  • elektronisk faktura og kreditnota i offentlig sektor

4. Forslaget – krav om bruk av obligatoriske standarder

 

4.1 Utveksling av dokumenter med tekstlig innhold som vedlegg til e-post

Det er to hovedformer for elektronisk samhandling av dokumenter med tekstlig innhold mellom det offentlige og innbyggere/næringsliv: publisering på nettsider og som vedlegg til e-post. Publisering på nettsider er allerede regulert i forskriften. Nå foreslår departementet at utveksling som vedlegg til e-post også skal reguleres.

Forslaget innebærer at når dokumenter med tekstlig innhold beregnet for lesing skal utveksles som vedlegg til e-post fra offentlig sektor til innbyggere og næringsliv, skal PDF 1.4 – 1.6, PDF 1.7 (ISO 32000-1) eller PDF/A (ISO 19005-1) benyttes. Ved utveksling av dokumenter beregnet for redigering av mottaker skal ODF 1.1 (Oasis, februar 2007) benyttes. Det foreslås at offentlig sektor skal tilfredsstille ovenstående krav fra og med 1. januar 2011.

Nevnte standarder ble gjort obligatorisk for statlig sektor i andre versjon av Referansekatalogen, som en naturlig utvidelse av krav om publisering av dokumenter på nettsider. Av samme årsak foreslås det nå at denne utvidelsen også blir obligatoriske for kommunal sektor.  Det er de samme krav som gjelder for vedlegg til e-post som for publisering av filer på offentlige nettsider jf. forskriftens § 4.

4.2 Multimediainnhold på offentlige nettsider

Multimedia i form av skalerbar grafikk, bilder, lyd og video er brukt i stor grad på Internett. Trendene tilsier at bruken vil øke også i offentlig sektor. Bruk av multimedia gir en rikere og mer fyldig informasjonsstrøm, som i stor grad både kan tilpasses behovet til mottakeren av informasjonen. Dette gir også økte muligheter for interaksjon for eksempel i lyd- eller videokonferanser. Multimedia vil også kunne være medvirkende til at en kan lage bedre universelt utformede nettsider. Innenfor et område hvor det finnes et svært stort utvalg av formater, er det nødvendig å standardisere på et mindre og dekkende sett slik at både brukere og tilbydere kan benytte løsninger uavhengig av egne plattform- og programvarevalg.

For publisering av video på offentlige nettsteder skal minst en av følgende standarder benyttes:

  • Videospor kodet i Theora 1.0 (Xiph.org 2008) og lydsporet i Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003)
  • Videospor kodet i H.264 (ISO/IEC 14496-10) og lydsporet i AAC (ISO/IEC 13818-7:2003) innkapslet i MP4 (ISO/IEC 14496-10:2005).

For publisering av lyd med tapsbasert komprimering på offentlige nettsteder skal minst en av følgende standarder benyttes:

  • Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003)
  • MP3 (ISO 11172-3), uten innkapsling

For lyd med tapsfri komprimering skal standarden FLAC 1.2.1 (Xiph.org 2007),
benyttes, med innkapsling i Ogg (RFC 3533, IETF 2003) eller FLACs eget
innkapslingsformat.

For publisering av bilder på offentlige nettsteder skal det benyttes følgende standarder:

  • JPEG (ISO/IEC 10918-1) for bilde med tapsbasert komprimering
  • PNG (ISO/ IEC 15948:2003) for bilde med tapsfri komprimering, gjerne supplert av GIF

4.3 Utforming av næringslivsskjema på offentlige nettsider

I regjeringens handlingsplan "Elektroniske tjenester til næringslivet", slås det fast at alle skjema i løpet av 2008 skal bygge på Elmer-2 retningslinjene. Dette er en videreføring av kravet fra handlingsplanen "Et enklere Norge".

Departementet foreslår at bruk av Elmer-2 retningslinjene gjøres obligatorisk ved utforming av næringslivsskjemaer på offentlige nettsider.

Å forskriftsfeste dette innebærer at næringslivet får ensartede elektroniske skjema å forholde seg til ved innrapportering og ved kommunikasjon med offentlige virksomheter.

4.4 Tegnsett for interne systemer og ved utveksling av informasjon mellom offentlige virksomheter og med innbyggere/næringsliv

Ved all utveksling av informasjon mellom offentlige virksomheter og med innbyggere/næringsliv skal tegnsettstandarden ISO/IEC 10646 representert ved UTF-8 benyttes. Anvendelsesområdet dekker utveksling av informasjon uavhengig av utvekslingsmåte, type data, om mennesker er involvert eller om det er maskin til maskin utveksling.

Forslaget omfatter ikke hele ISO/IEC 10646 representert med UTF-8, men det begrensede tegnsettet som også er representert i ISO 8859-1, samt ytterligere 6 nordsamiske tegn i store og små representasjoner. Departementet legger til grunn at dette er en mellomløsning, og at det på sikt vil stilles krav om full støtte for ISO/IEC 10646 representert med UTF-8. Hensikten med å foreslå en slik mellomløsning er å bidra til en kostnadsbesparende overgang før dataregistre og fagsystemer har full støtte for ISO/IEC 10646.

Det foreslås videre at det skal være obligatorisk for alle offentlige virksomheter som skal gjøre større omlegginger, gjennom nyetablering eller videreutvikling, å implementere ISO/IEC 10646 i systemene.

Offentlige virksomheter skal i henhold til forskriftsforslaget tilfredsstille ovenstående krav ved utveksling av informasjon fra og med 1. januar 2012. Implementering av ISO/IEC 10646 ved større omlegginger skal gjennomføres fra ikrafttredelsesdatoen for denne katalogen.

For å ta høyde for uforutsette kostnader foreslår departementet at det ved utveksling av informasjon mellom offentlige virksomheter og innbyggere og næringsliv, i tilfeller der standardene vil medføre en særlig uforholdsmessig byrde for virksomheten, kan avvikes fra standarden, se punkt 5.6.

Et viktig hensyn bak denne standarden er å sikre at samiske navn og stedsnavn kan gjengis i tråd med de lovbestemte bestemmelser. En stadig mer globalisert verden, og et stadig større utvalg av nasjonaliteter i det norske samfunn er et annet viktig hensyn bak standarden. Standarden ble gjort obligatorisk å ta i bruk for statlig sektor med andre versjon av Referansekatalogen. Etter hvert som statlige virksomheter oppfyller krav til bruk av standarden, vil dette få konsekvenser for samhandlingen med kommunene og fylkeskommunene. For å sikre enhetlig offentlig sektor er det derfor av betydning at standarden også gjøres obligatorisk for kommunal sektor.

4.5 Elektronisk faktura og kreditnota

Forslaget gjelder bruk av elektronisk faktura og kreditnota ved fakturering til hele offentlig sektor. Innføring av elektronisk faktura og kreditnota for offentlig sektor kan gi store besparelser for både næringsliv og offentlig sektor.

Forslaget innebærer at statlige virksomheter fra 1.7.2011 må kunne motta elektronisk faktura fra sine leverandører i den form som er beskrevet i standarden ”Ehandel.no format versjon 1.0”. Det tas sikte på å utvide dette kravet slik at hele offentlig sektor omfattes fra 2012.

Standarden ”Ehandel.no format versjon 1.0” foreslås å være standardformat for elektronisk faktura og kreditnota. Leverandørene må selv dekke kostnadene forbundet med eventuell konvertering til statens standardformat for elektronisk faktura.

En arbeidsgruppe nedsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet har levert et forslag til strategi for obligatorisk elektronisk faktura i staten. Arbeidsgruppen leverte rapporten 25. mars 2008. Rapporten var gjenstand for høring. Høringsbrev og høringsnotat er tilgjengelig på departementets nettsider.

Departementet mener det er viktig at offentlige virksomheter benytter én felles standard, slik at en sikrer at e-handelen i det offentlige blir både koordinert og effektiv.  Den foreslåtte standarden er åpen og fritt tilgjengelig, og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er ansvarlig for vedlikehold av den.

4.6 Unntaksbestemmelse

For å sikre at forskriften ikke skal gi urimelige eller utilsiktede konsekvenser, foreslår departementet at det etableres en unntaksbestemmelse i forskriften. Unntaksbestemmelsen er utformet som en ”bruk eller forklar”-bestemmelse. Det innebærer at avvik fra kravene må særskilt begrunnes.

Departementet har vurdert om unntaksbestemmelsen skulle være generell for alle typer standarder, eller kun peke på de standardene i forskriftens § 4 hvor det er hensiktsmessig å gi slik unntaksbestemmelse. Departementet mener at faren med å innføre en generell unntaksbestemmelse er at dette vil kunne gi et signal om at det er uproblematisk å fravike fra standardene, og dermed svekke hele hensikten bak å gjøre den enkelte standard obligatorisk å ta i bruk. På denne bakgrunn foreslår departementet at forslagets § 6 gir hjemmel til å fravike fra § 4 femte ledd i de tilfeller der oppfyllelse av den aktuelle obligatoriske standarden medfører en særlig uforholdsmessig byrde for virksomheten Forskriftsforslagets § 4 nr. 5 omhandler kravet til tegnsett ved utveksling av informasjon mellom offentlige virksomheter og med innbyggere og næringsliv.

Ved vurderingen av om oppfyllelse av standarden innebærer en ”særlig uforholdsmessig byrde” skal det særlig legges vekt på om oppfyllelsen innebærer vesentlige kostnader for virksomheten, som går ut over de kostnadene tilsvarende virksomheter har, eller det på annen måte innebærer vesentlige ulemper. For eksempel kan høy risiko knyttet til drift av sentrale tjenester eller tjenesteleveranse være grunn til å fravike standarden. Det forutsettes at det skal være en høy terskel før unntaksbestemmelsen tas i bruk.

Dersom den offentlige virksomheten finner å måtte fravike den obligatoriske standarden foreslås det at dette umiddelbart skal meldes til Difi. Varslingsplikten vil kunne gi nyttig informasjon, som igjen vil kunne ha stor betydning for videre utvikling av forvaltningsstandardene. Dersom Difi etter en konkret vurdering kommer til at kravene i unntaksbestemmelsen ikke er oppfylt, må Difi melde fra til virksomheten om kravene ikke er oppfylt. Dersom virksomheten ikke retter seg etter dette, må Difi varsle Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

5. FAD ber særlig om kommentarer og synspunkter på følgende:

  1. Om forslaget til standarder for elektronisk faktura og kreditnota
    - Er overgangsordningene rimelige?
    - Bør bruk av standarden ved avsending og mottak internt mellom offentlige virksomheter gjøres obligatorisk?
  2. Om forslaget til unntaksbestemmelsen som gjelder standard for tegnsett ved utveksling av informasjon
     
    - Har unntaksbestemmelsen riktig innretning? Burde den være mer spesifikk på hva som kan unntas eller ikke kan unntas?
    - Burde unntaksbestemmelsen vært knyttet opp ikke bare mot standarder for tegnsett men standarder for alle bruksområder?
     
  3. Digitale læringsplattformer (ofte omtalt ved det engelske navnet Learning Management System eller forkortelsen LMS) er et system for å administrere brukere og organisere e-læringsinnhold i utdanningssystemer. Foreløpig sier Difi i sine veiledninger at digitale læringsplattformer bør ta hensyn til kravene i referansekatalogen hvis informasjonen rettes mot elever eller foreldre som benytter egne PC-er og ikke skolens PC-er. Det er departementets vurdering at argumentene knyttet til behovet for offentlige IT-standarder er valide også for undervisningssektoren. FAD og Difi får også jevnlig spørsmål fra læresteder, elever/studenter og foresatte om hvordan kravene skal forstås for deres lærested. Det kan derfor være grunner for å klargjøre dette spesielt i forskriften.
    - Bør digitale læringsplattformer generelt omfattes av kravene i referansekatalogen og forskriften?
     
  4. Elmer 2 er retningslinjer for utforming av nettskjema. Retningslinjene er i dag obligatoriske å bruke ved utforming av elektroniske skjema på offentlige nettsider rettet mot næringslivet.
    Bør Elmer 2-retningslinjene også gjøres obligatoriske for innbyggerskjema?

6. Økonomiske og administrative konsekvenser


 

6.1 Utveksling av dokumenter med tekstlig innhold som vedlegg til e-post

Difis standardiseringssekretariat har foretatt en konsekvensvurdering av kostnadene knyttet til forslaget. Kostnadene ble estimert til ca 145,6 millioner kroner og gevinsten på ca 96,7 millioner kroner. Dette innebærer en netto kostnad på ca 48,9 millioner kroner. Siden det allerede er besluttet at forvaltningsstandarden skal gjelde for statlige virksomheter, er det bare relevant å se på de økonomiske konsekvensene for kommunale virksomheter. I konsekvensvurderingen er netto kostnad estimert til 11,4 millioner kroner for disse

Det foreslås at kravet for kommunene og fylkeskommunene skal tre i kraft 1. januar 2011. Filformatene er de samme som for publisering på nettsider, et krav som allerede er trådt i kraft. Det antas at investeringer og kompetanseutvikling for å håndtere de foreslåtte kravene i stor grad allerede er gjennomført i forbindelse med kravet til standarder for nettpublisering. Derfor antar departementet at det vil derfor ikke være behov for lengre tid før kravet til standarder for dokumentutveksling trer i kraft.

6.2 Multimediainnhold på offentlige nettsider

Standardene for multimedia på offentlige nettsider er allerede gjort obligatorisk for statlige virksomheter. Forskriftsfesting vil derfor ha betydning for kommunal sektor. Ved oversendelse av forslag til andre versjon av Referansekatalogen i desember 2008 ble det estimert at totale kostnader knyttet til standardene for multimedia ville bli på 8,9 millioner kroner. Dette omfattet alle offentlige virksomheter, også kommuner og fylker. Av totalkostnaden på 8,9 millioner er 5,6 millioner kroner knyttet til kommunene og fylkene. Disse kostnadene omfatter lokal prosjektering, opplæring, overgangskostnader og konvertering av eksisterende innhold.

Kostnadsestimatene er basert på at offentlige nettsider skal tilfredsstille krav til nytt multimediainnhold per 1.1.2012, og for tidligere publisert multimediainnhold per 1.1.2014.

6.3 Utforming av næringslivsskjema på offentlige nettsider

Elmer 2-retningslinjene har vært en de facto standard, gjennom videreføring av kravet fra handlingsplanen ”Et enklere Norge”. Det ble satt som en målsetning i handlingsplanen at retningslinjene skulle følges av alle offentlige virksomheter i løpet av 2008. Dette innebærer at retningslinjene er godt kjent i kommunene.

Offentlige virksomheter og leverandører av skjemaverktøy skal implementere Elmer 2-retningslinjene på best passende tidspunkt, gjerne i forbindelse med nødvendig utskifting og videreutvikling av eksisterende løsninger. Dette innebærer stor grad av fleksibilitet for offentlige virksomheter.

På bakgrunn av offentlige virksomheters kjennskap til og forhistorien til Elmer 2-retningslinjene er det ikke foretatt en konsekvensvurdering av å gjøre retningslinjene obligatorisk for kommunene. Med den fleksible innføringstiden som er foreslått, legger departementet til grunn at kostnadene vil være minimale.

6.4 Tegnsett i interne systemer og ved utveksling av informasjon mellom offentlige virksomheter og med innbyggere/næringsliv

Standarden knyttet til tegnsett er allerede gjort obligatorisk for statlige virksomheter. Ved å forskriftsfeste standarden, vil det kun være kostnadene knyttet til kommunenes og fylkeskommunenes oppfyllelse av standarden som vil påløpe.

Våren 2009 ble det gjennomført en konsekvensvurdering av forslaget. Kostnadene ble estimert til kr 85,9 millioner hvorav kommunenes andel utgjorde 37,2 millioner kroner. I konsekvensvurderingen ble også kostnadene knyttet til et obligatorisk krav om koding av nettsider i UTF-8 tatt med. Imidlertid foreslår departementet at dette bruksområdet kun gjøres anbefalt, og er derfor ikke tatt med i denne sammenheng. Avanserte webskjema som skal kommunisere med fagsystemer er omfattet.

6.5 Elektronisk faktura og kreditnota

I rapporten ” AGFA - vurderinger og anbefalinger om elektronisk faktura i staten”  fra 25. mars 2008, ble det estimert besparelser på 1,1 mrd. i statlig sektor i et 10-årsperspektiv.  Analysen viste også en besparelse på 178 millioner for næringslivet, også dette med en 10-års periode lagt til grunn.

7. Forslag

Forskrift om endring av forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning

Fastsatt ved kgl.res. xx.xx 2010 med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 15a. Fremmet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet

I
I forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning gjøres følgende endringer:


§ 2 skal lyde:

§ 2. Begreper
I forskriften her menes med:

(1) standard: normative dokumenter, herunder også spesifikasjoner, retningslinjer og veiledninger

(2) forvaltningsstandard: nærmere angitte krav, anbefalinger eller retningslinjer gitt av en relevant myndighet om at visse standarder skal legges til grunn for hele eller større deler av forvaltningen

(3) teknisk standard: standarder for hvordan IKT-systemer skal være utformet, herunder også brukergrensesnitt og grensesnitt mot andre IKT-systemer

(4) semantisk standard (menings- eller fortolkningsmessig standard): standarder som klargjør det betydningsmessige innholdet av data

(5) organisatorisk standard: standarder som klargjør organisatoriske, rollemessige, prosessuelle eller avtalemessige forhold mellom samhandlende parter

(6) Standardiseringsrådet: rådgivende organ nedsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Rådet er bredt sammensatt og har representasjon fra både statlig, fylkeskommunal og kommunal sektor

Standardiseringsrådet har en rolle som tilrettelegger og pådriver for systematisk bruk av IT-standarder i offentlig sektor. Rådet skal gi anbefaling til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om hvilke IT-standarder som bør legges til grunn i forvaltningen. Rådet skal primært beskjeftige seg med standarder som har relevans for en stor bredde av offentlige aktører.

§ 4 skal lyde:

§ 4. Obligatoriske standarder
 
(1) Publisering av tekstdokumenter på offentlige nettsider

Når dokumenter beregnet for lesing skal publiseres på offentlige internettsider, gjelder følgende obligatoriske krav om de tekniske standardene som skal benyttes:
Ved publisering av ferdigstilte dokumenter beregnet for lesing skal det benyttes 
a. HyperText Markup Language, HTML 4.01/Extensible HyperText Markup  Language, XHTML 1.0, eller 
b. Portable Document Format (PDF), versjon PDF/A-1 (ISO 19005-1:2005), PDF 1.4, PDF 1.5, PDF 1.6 eller PDF 1.7 (ISO 32000-1:2008) i de tilfeller man har behov for å ivareta formattering.
 
Ved publisering av dokumenter som skal kunne bearbeides videre, skal det benyttes Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007).
Det er anledning til å publisere et dokument i andre formater i tillegg til formatene som er spesifisert ovenfor.
Offentlige nettsider skal tilfredsstille kravene i forskriften her ved publisering av nye dokumenter på nettsider fra og med 1. januar 2010, og på alle tidligere publiserte dokumenter innen 1. januar 2014.

(2) Utveksling av tekstdokumenter som vedlegg til e-post

Når dokumenter med tekstlig innhold skal utveksles som vedlegg til e-post fra offentlig sektor til innbyggere og næringsliv, gjelder følgende obligatoriske krav om de tekniske standardene som skal benyttes:

PDF 1.4 – 1.6, PDF 1.7 (ISO 32000-1) eller PDF/A (ISO 19005-1) ved utveksling av dokumenter beregnet for lesing

ODF 1.1 (Oasis, februar 2007), ved utveksling av dokumenter beregnet for redigering hos mottaker etter avsending fra offentlig myndighet

Offentlig sektor skal tilfredsstille ovenstående krav ved utveksling av dokumenter som vedlegg til e-post med innbyggere og næringsliv fra og med 1. januar 2011.

(3) Publisering av multimediainnhold på offentlige nettsider

Når multimediainnhold skal publiseres på offentlige internettsider, gjelder følgende obligatoriske krav om de tekniske standardene som skal benyttes:

a. For publisering av video skal minst en av følgende standarder benyttes:

Videosporet kodet i Theora 1.0 (Xiph.org 2008) og lydsporet i Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003)

Videosporet kodet i H.264 (ISO/IEC 14496-10:2009) og lydsporet i AAC (ISO/IEC 13818-7:2003) innkapslet i MP4 (ISO/IEC 14496-14:2003).

b. For publisering av lyd med tapsbasert komprimering på offentlige internettsider skal minst en av følgende standarder benyttes:

Vorbis 1 (Xiph.org 2004) innkapslet i Ogg (RFC 3533, IETF 2003)

MP3 (ISO 11172-3), uten innkapsling

c. For publisering av lyd med tapsfri komprimering på offentlige internettsider skal minst en av følgende standarder benyttes:

FLAC 1.2.1 (Xiph.org 2007) med innkapsling i Ogg (RFC 3533, IETF 2003)

FLAC 1.2.1 (Xiph.org 2007) med FLACs eget innkapslingsformat.

d. For publisering av bilder på offentlige internettsider skal følgende standarder benyttes:

JPEG (ISO/IEC 10918-1) for bilde med tapsbasert komprimering av punktgrafikk

PNG (ISO/ IEC 15948:2003) for bilde med tapsfri komprimering av punktgrafikk, gjerne supplert av GIF

Offentlige nettsider skal tilfredsstille ovenstående krav til nytt multimedieinnhold per 1.1.2012, og for tidligere publisert multimedieinnhold per 1.1.2014.

(4) Utforming av næringslivsskjema på offentlige nettsider

Elmer 2-retningslinjene (Nærings- og handelsdepartementet/ Brønnøysundregistrene 20061) er obligatoriske for næringslivsskjema på offentlige nettsider. Retningslinjenes ”skal”-krav anses som obligatoriske, mens retningslinjenes ”bør”-krav anses som anbefalinger.

Offentlige virksomheter og leverandører av skjemaverktøy skal implementere Elmer 2-retningslinjene på best passende tidspunkt, gjerne i forbindelse med nødvendig utskifting og videreutvikling av eksisterende løsninger.

1 http://www.brreg.no/elmer/

(5) Tegnsett ved utveksling av informasjon mellom offentlige virksomheter og med innbyggere og næringsliv

Ved all utveksling av informasjon mellom offentlige virksomheter og med innbyggere/ næringsliv skal tegnsettstandarden ISO/IEC 10646 representert ved UTF8 benyttes. Inntil videre aksepteres det en begrenset støtte til tegn som finnes i ISO 8859-1 supplert med ytterligere 6 nordsamiske tegn i store og små representasjoner (Č, č, Đ, đ, Ŋ, ŋ, Š, š, Ŧ, ŧ, Ž, ž ). Offentlig sektor skal tilfredsstille ovenstående krav fra 1. januar 2012.

(6) Tegnsett i interne systemer

Det er obligatorisk for alle offentlige virksomheter som skal gjøre større omlegginger, gjennom nyetablering eller videreutvikling av alle typer IT-løsninger, å implementere full støtte for ISO/IEC 10646. Kravet gjelder fra ikrafttredelsesdatoen for denne forskrift.

(7) Elektronisk faktura og kreditnota

Statlige virksomheter plikter å kunne ta i mot faktura og kreditnota på standarden ”Ehandel.no format versjon 1.0” fra 1.7.2011.

Ny § 6 skal lyde:

§ 6. Unntak
Dersom oppfyllelse av en obligatorisk standard medfører en særlig uforholdsmessig byrde for virksomheten, kan standardene i § 4 helt eller delvis fravikes. Denne unntaksbestemmelsen gjelder for § 4 nr 5.
Dersom virksomheten finner å måtte fravike den obligatoriske standarden, skal dette straks meldes til Direktoratet for forvaltning og IKT med en begrunnelse for avviket.

Nåværende § 6 blir ny § 7

II

Endringene trer i kraft 1.1.2011

 


Med hilsen

Lars Bjørgan Schrøder (e.f.)
avdelingsdirektør
Stig Hornnes
førstekonsulent


 
 

Vedlegg:
Utkast til tredje versjon av Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor

Departementene
Fylkesmennene

Abelia
ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museum
Accenture
Akademikerne
Avinor
Bank ID samarbeidet
Bankenes Standardiseringskontor
BBS
Brønnøysundregistrene
Buypass AS
Cisco Systems Norge
Datatilsynet
Deltasenteret
Den norske Advokatforening
Den Norske Dataforening
Det Norske Veritas
Direktorater for samfunnssikkerthet og beredskap
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for forvaltning og IKT
DNB Nor ASA
Domstoladministrasjonen
DSS
EDB Business Partner
eForum i Standard Norge
Elektronisk forpost Norge
Ementor Norge AS
Ergo Group As
Fagforbundet
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)
Fiskeridirektoratet
Fokus Bank ASA
Forbrukerombudet
Fosen Regionråd
Friprogsenteret
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Handelens og servicenæringenes hovedorganisasjon
Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
IBM-Norge
IKT- Norge
Innovasjon Norge
Institutt for rettsinformatikk (UIO)
Jernbaneverket
Justervesenet
Kantega AS
Kompetansesenteret for IT i helsesektoren KITH
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
KS
Kystdirektoratet
LO stat
Lotteritilsynet
Luftfartstilsynet
Mattilsynet
Medietilsynet
Microsoft Norge
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet NSM
Nasjonalbiblioteket – NB Stab
NAV
Netcom As
NITO
Nordea ASA
Norges Bank
Norges Blindeforbund
Norges Forskningsråd
Norges geologiske undersøkelser
Norges Juristforbund
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norsik AS
Norsk Akkreditering
Norsk Bedriftsforbund
Norsk eiendomsinformasjon
Norsk Industri
Norsk Regnesentral
Norsk rikskringkasting (NRK)
Norsk Tele- og informasjonsbruker
Norsk Tipping A/S
Norstella
NTNU
NUUG (Norwegian Unix User Group)
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Næringslivets sikkerthetsorganisasjon
Oljedirektoratet
Opera Software
Patentstyret
Politidirektoratet
Post- og teletilsynet
Posten Norge
Regjeringsadvokatembetet
Riksarkivet
Riksrevisjonen
Sametinget
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner( SAFO)
Samordnet opptak
SECODE attn. Trygve Reinertsen
Sem Stenersen Procom
Sintef
Sjøfartsdirektoratet
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening C/O Oppland Fylkesskattekontor
Software Innovation
Helsedirektoratet
Spama
Sparebank 1 Gruppen
Sparebankforeningen
Standard Norge
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens bygningstekniske etat
Statens forurensningstilsyn
Statens helsetilsyn
Statens innkrevingssentral
Statens kartverk
Statens landbruksforvaltning
Statens legemiddelverk
Statens lånekasse for utdanning
Statens pensjonskasse
Statens råd for funksjonshemmede
Statens strålevern
Statens vegvesen, Veidirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Statsbygg
Steria AS
Stiftelsen «Åpne kontorprogram på norsk»
Strålfors AS
Systemsikkerhet AS Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for informatikk og e-lønning
Telenor ASA
Terra-Gruppen AS
Thales
Toll og avgiftsdirektoratet
Universitetet i Oslo
Unibridge
Unikey AS
UNINETT AS
UNIO
Universitetet i Bergen
Universitetet i Tromsø
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemda
Vernepliktsverket
Veterinærinstituttet
VOX - Norsk fjernundervisning
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Økokrim
Et utvalg på 30-40 kommuner og fylkeskommuner
Akershus fylkeskommune
Alta kommune
Arendal kommune
Asker kommune
Bergen kommune
Buskerud fylkeskommune
Bærum kommune
Drangedal kommune Kommunehuset
Drammen kommune
Fredrikstad kommune
Halden kommune
Hamar kommune
Hordaland fylkeskommune
Karmøy kommune
Kongsberg kommune
Kristiansand kommune
Kristiansund kommune
Lillesand kommune
Lyngdal kommune
Møre og Romsdal fylkeskommune
Oslo kommune
Røyken kommune
Sandnes kommune
Sarpsborg kommune
Smaalensveven
Stavanger kommune
Sørum kommune
Tromsø kommune
Trondheim kommune
Tysvær kommune
Østfold fylkeskommune
Ål kommune

Kopi:
Stortingets administrasjon

Til toppen