Klage på Riksantikvarens vedtak om oppheving av vernestatus og tilbaketrekking av tilsagn om tilskudd - fartøyet M/S Hamen

Miljøverndepartementet viser til brev av 25.7.2011 vedr klage på Riksantikvarens vedtak, datert 1.7.2011, om tilbaketrekking av tilsagn om tilskudd til M/S Hamen. Departementet viser videre til Riksantikvarens saksfremstilling og oversendelse til departementet datert 13.9.2011. Klagen er fremsatt innen klagefristen etter forvaltningsloven (fvl) § 29. Det fremgår av oversendelsen at klager har fått kopi av oversendelsesbrevet.

Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken, og har etter en samlet vurdering kommet frem til at det ikke foreligger grunnlag for å oppheve eller omgjøre Riksantikvarens vedtak.

Klagen tas ikke til følge.

Sakens bakgrunn

M/S Hamen er det siste gjenværende eldre lasteskip fra den norske utenriksflåten. Fartøyet representerer lasteskip i østersjø-, nordsjø- og europeisk fart fra slutten av 1930 årene til langt ut i 1970 årene. Skipet fikk opprinnelig tildelt vernestatus i 1993 men mistet statusen etter at den ble solgt til svenske rederen Alvar Olsson høsten 1996. Etter salget, ble fartøyet slept til Sverige ved Hälle i Iddefjorden, hvor fartøyet fortsatt ligger. I 2004 kjøpte Stiftelsen M/S Hamen (heretter kalt Stiftelsen) fartøyet og vernestatusen til fartøyet ble gjenopprettet iht. Riksantikvarens vedtak av 20.7.2005.

Etter søknad fra Stiftelsen fattet Riksantikvaren, den 25.3.2009, vedtak om tilsagn om tilskudd til slep av fartøyet til verft, sandblåsing, oppmaling, nødvendige reparasjoner og sikring. Det ene tilsagnet var på kr 450.000,- for 2009 og det andre var et forhåndstilsagn på kr 1 500.000,- for 2010. Vedtaket ble påklaget av Stiftelsen når det gjaldt vilkårene som var satt ifm tilsagnet, fordi de mente de var urimelig tyngende for eierne. Departementet avgjorde klagesaken 14.10.2010. Departementet opprettholdt Riksantikvarens vedtak med unntak av to vilkår; forsikringsplikten ble frafalt og at Riksantikvarens inspeksjons - og undersøkelsesplikt opphører når arbeidene i tilknytning til tilskuddet er godkjent og tilskuddet er utbetalt. Aksept av vilkår for tilskuddet ble undertegnet av Stiftelsen den 13.11.2010. Tilsagnet på kr 450.000,- ble deretter utbetalt av Riksantikvaren, jf brev om utbetaling av 7.12.2010. I brevet ble det forutsatt at midlene skulle brukes til sikring av skipet som forberedelse til slep til verksted. Forhåndstilsagnet på 1,5 millioner kroner er ikke blitt utbetalt.

Den 19.5.2011 hadde Riksantikvaren og Stiftelsen et møte hvor Riksantikvaren gav uttrykk for sin økende skepsis til prosjektets utvikling de senere årene. Under møtet ble det satt en frist til den 9.6.2011 for Stiftelsen til å komme med en konkret handlingsplan om fremdriften i prosjektet. Stiftelsen utarbeidet handlingsplanen, men Riksantikvaren opprettholdt sin oppfatning i saken og sendte varsel om opphør av vernestatusen og tilbaketrekking av forhåndstilsagn, jf brev av 15.6.2011. Stiftelsen representert av advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co, kommenterte varselbrevet i brev datert 22.6.2011. Riksantikvaren opphevet vernestatusen for fartøyet og fattet i brev av 1.7.2011 vedtak om tilbaketrekking av tilsagnet. Vedtaket ble påklaget av Wikborg, Rein & Co i brev av den 25.7.2011. I samme brev inviterte Stiftelsen Riksantikvaren på befaring av båten.

Riksantikvaren var på befaring av fartøyet den 24.8.2011, men opprettholdt sin konklusjon i saken. Saken ble dermed oversendt til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Etter oversendelsen anmodet klager om å få utvidet frist for kommentarer til Riksantikvarens oversendelse. Departementet satte ny frist til 6.10.2011, som ble overholdt av klager.

Miljøverndepartementet har inndelt saksfremstillingen slik at rettsanvendelsen som Riksantikvaren har lagt til grunn for sitt vedtak og skjønnsutøvelsen basert på fartøyets tilstand behandles hver for seg.

Klagers anførsler, jf brev datert 25.7.2011

Klager mener at det faktiske grunnlaget for vedtaket i saken er uklart. Så vidt Stiftelsen kjenner til har Riksantikvaren ikke vært på befaring av M/S Hamen siden 2009, da tilsagnet om midler ble gitt. Stiftelsen kan vanskelig se hvordan Riksantikvaren kan utøve et forsvarlig skjønn om vernestatusen uten å befare båten sammen med eieren.

Riksantikvarens merknader, jf oversendelse datert 13.9.2011

Riksantikvaren mener at restaureringen av skipet M/S Hamen, ikke lenger er et realistisk prosjekt. Bakgrunnen for dette er fartøyets nåværende tilstand og svekkede verneverdi, eiers prioriteringer, samt de økonomiske og organisatoriske rammene rundt prosjektet. Stiftelsens samlede personressurser består av to personer, som samtidig utgjør Stiftelsens styre. De samme to personene bekler også alene alle verv i Stiftelsen Norsk fartøyvern, som disponerer ytterligere tre skip. 

Det har nå gått nærmere 10 år uten merkbar fremdrift i restaureringsprosjektet av fartøyet. Fartøyet ligger på svenskesiden av Iddefjorden og ansees som en alvorlig forurensingskilde av svenske myndigheter. Fartøyet har blitt et betydelig problem for private grunneiere samt Strømstad kommune. Den svenske kystvakten har varslet krav mot Stiftelsen for å få dekket sine betydelige kostnader med lensing, oljesanering i og rundt skipet samt jevnlig oppsyn over en lengre periode. Stiftelsen har ved ikke å etterkomme myndighetenes krav og pålegg, pådratt seg økonomiske krav av en størrelse som fungerer ødeleggende for økonomien i prosjektet. Utbetalt tilskudd på kr 450.000,-, som opprinnelig var tiltenkt slep og sikring, har gått med til å berge fartøyet og holde det flytende uten at eier har inngått avtale om slep eller sikringsarbeider.

Det rettslige grunnlaget for opphør av vernestatus og tilbaketrekking av tilsagn

Riksantikvaren mener at den faglige beslutningen om fjerning av vernestatusen er en prosessledende avgjørelse som innebærer utøvelse av et faglig skjønn. Normalt kan ikke en slik prosessledende beslutning påklages. Riksantikvaren har imidlertid vurdert de merknadene som eieren kom med under befaringen, avholdt den 24.8.2011.

Riksantikvaren viser videre til ”Retningslinjer og vilkår for tilskudd fra statsbudsjettet kap. 1429 post 74” som fulgte vedlagt tilsagnsbrevet av 25.3.2009. I tilsagnsbrevet heter det at ”Det er en forutsetning for utbetaling av tilskudd at vilkårene både i dette brevet og i vedlegget, aksepteres og oppfylles”. I denne sammenheng vises det også til signert verne- og vedlikeholdsavtale datert 2.12.2010. Forutsetningene i avtalen som lå til grunn for tildelingen av vernestatusen til M/S Hamen, er ikke lenger oppfylt.  

Vedrørende tilbaketrekking av tilsagn om tilskudd viser Riksantikvaren til fvl § 35 andre, tredje og femte ledd som rettsgrunnlag for omgjøringsvedtaket. Det følger av statsbudsjettets kapittel 1429 post 74 og retningslinjer til denne, hvilke vilkår og prosedyrer som skal følges ved vedtak om tilskudd fra denne posten på statsbudsjettet. Når tilskuddet trekkes tilbake, relateres dette til Riksantikvarens faglige beslutning om at M/S Hamens vernestatus oppheves.

Vurdering av fartøyets tilstand som grunnlag for skjønnsutøvelsen i saken hva gjelder tilbaketrekking av tilsagn og oppheving av vernestatus

Riksantikvaren viser til at de har hatt en løpende kontakt med Stiftelsen M/S Hamen, hvor Riksantikvaren har tilkjennegitt sin økende bekymring med utviklingen i prosjektet og etterlyst progresjon i arbeidet med sikring av fartøyet. I løpet av de siste to år har Riksantikvaren arbeidet intenst med å finne løsninger i samråd med Stiftelsen, uten å lykkes. Blant annet fikk Riksantikvaren gjennomført en vurdering (utført av Noble Denton i Brevik) av alle overflater i skipet som grunnlag for vurdering av arbeidsomfang og utarbeidelse av anbud på skrogarbeid, samt videreformidlet tilbud om slep og sikker opplagsplass. Riksantikvaren mener at Stiftelsen har fått nok tid til å planlegge sikringsarbeid og til å innhente pristilbud.

Riksantikvaren er heller ikke enig med klager i at Stiftelsen har fått korte frister til å innfri stilte krav i prosjektet. Både skipets situasjon og Riksantikvarens sterke bekymring ble grundig fremlagt i møte med Stiftelsen den 19.5.2011. Under møtet forsikret styrelederen om at Stiftelsen har til hensikt å få skipet til verksted i nærmeste fremtid, noe Stiftelsen jevnlig har fremholdt de senere årene. Det ble videre avtalt en endelig frist for utarbeidelse av en gjennomførbar fremdriftsplan med priser og milepæler. Til tross for dette mottar Riksantikvaren en uke etter møtet kopi av et brev, datert 26.5.2011, der Stiftelsen påklager svenske myndigheters vedtak om å fjerne skipet fra nåværende opplagsplass. I klagen fremholdes at ”Riksantikvaren i Norge på alle måter fortsatt støtter bevaringen av skipet”.

Riksantikvaren påpeker videre at fartøyets tilstand nå er slik at vesentlige originale elementer av fartøyet har gått tapt eller er skadet på en uopprettlig måte. Fartøyet har også vært utsatt for hærverk og plyndring, noe som skyldes at skipet ligger avsides til og er utstyrt med leider som gjør det lett for uvedkommende å ta seg om bord. Riksantikvaren viser også til at skipet havarerte i mars 2011 hvor hele akterskipet kom under vann. Interiør og sårbare komponenter som maskineri og vesentlige tekniske systemer, ble da utsatt for saltvann over en lengre periode. Riksantikvaren er blitt opplyst om at det har oppstått større lekkasjer i maskinområdet som nå krever jevnlig lensing dersom skipet ikke skal gå ned. Det kan også være lekkasjer i bunn- og sidetanker. Havariet i seg selv tyder på at skroget er langt dårligere enn tidligere antatt.

Klagers kommentarer til Riksantikvarens oversendelse, datert 6.10.2011

Vedr rettsanvendelsen for opphevingen vernestatusen

Klager anfører at Riksantikvarens beslutning om å inngå en avtale om vernestatus utgjør et enkeltvedtak og det er feil at vernestatusen til M/S Hamen bygger på en prosessledende avgjørelse. I denne sammenheng viser klager til at beslutningen om vernestatus utleder rettigheter for den enkelte fartøyeier og derfor oppfyller vilkårene for enkeltvedtak etter fvl § 2, første ledd bokstav b. Samtidig er tildeling av slik vernestatus utøvelse av offentlig myndighet, slik at selve vedtaket om å inngå avtale om vernestatus må regnes som et enkeltvedtak i forvaltningsrettslig forstand. Det foreligger dermed to enkeltvedtak i saken. En eventuell omgjørelse av disse enkeltvedtakene må følge vilkårene i fvl § 35, og de øvrige vilkår i kapitlene IV-VI, jf fvl § 3 første ledd. Dette gjelder både i forhold til vedtaket og den forutgående saksbehandlingen.

Vedr adgangen til omgjøring etter fvl § 35

Klager viser til at omgjøring av et enkeltvedtak begrenses i fvl § 35, slik at myndighetene ikke skal stå fritt til å omgjøre et vedtak til ugunst for den begunstigede grunnet forventninger og innrettelser til vedtaket. Riksantikvaren har henvist til fvl § 35 femte ledd som grunnlag for omgjøringsvedtaket. Klager viser til at et forvaltningsorgan som alminnelig utgangspunkt ikke kan utvide eller innskrenke omgjøringsadgangen ved å regulere endringsadgangen i vedtaket selv. Klager mener det bør stilles strenge krav til omgjøring grunnet hensynet til partens innrettelse.

Klager mener at muligheten for omgjørelse etter § 35 femte ledd, andre alternativ, bare gjelder hvor det er vedtatt og akseptert en bestemmelse som utrykkelig utvider adgangen til fornyet vurdering av saken i forhold til det som følger av bestemmelsen. Dette er ikke tilfelle i den foreliggende sak. Klager bestrider dermed Riksantikvarens påstand om at en omgjøring etter fvl § 35 femte ledd, andre alternativ, kan skje i gjeldende sak.

Klager viser videre til at ved omgjøring etter fvl § 35, femte ledd, tredje alternativ må de hensyn som taler for omgjøring være vesentlig mer tungtveiende enn de som taler imot. Stiftelsen bestrider at det foreligger en kvalifisert interesseovervekt for omgjøring i gjeldende sak. Det foreligger heller ikke forhold som forrykker grunnlaget for det opprinnelige vedtaket. Følgelig har Riksantikvaren ikke grunnlag for å omgjøre vedtaket etter fvl § 35 femte ledd, tredje alternativ.

Vedr Riksantikvarens skjønnsutøvelse basert på fartøyets tilstand

Klager påpeker at Riksantikvaren fattet vedtak før befaring av fartøyet, hvilket viser at de ikke hadde den nødvendige faktiske kunnskapen om fartøyets tilstand på vedtakstidspunktet. Vedtaket må derfor være ugyldig.

Klager mener at fartøyets fysiske tilstand ikke i nevneverdig grad er blitt endret siden vernestatusen ble gjenopprettet i 2005. Mulighetene for å restaurere skipet er heller ikke endret. Med unntak av havariet i mars hvor akterenden kom under vann, viser Riksantikvaren ikke til hvilke faktiske endringer som skal ha skjedd som gir grunnlag for statusendring. Bildene som er vedlagt oversendelsesbrevet ville ha sett slik ut flere år tilbake i tid. Det at akterenden kom under vann i vinter har ikke forårsaket noen skader som påvirker restaureringen, i følge klager.

Klager mener også at det er sterkt urimelig av Riksantikvaren å trekke frem havariet i mars 2011 som grunnlag for å oppheve vernestatusen. Stiftelsen mottok tilsagn om tilskudd til bevaring av Hamen i mars 2009. Tilsagnet inneholdt imidlertid vilkår som Miljøverndepartementet senere opphevet etter klage. Denne klageprosessen tok lang tid og da tilskuddet var klart til utbetaling i desember 2010, lå Hamen innefrosset i Iddefjorden med slagside. Dersom Riksantikvaren ikke hadde stilt ulovlige vilkår for tilskuddet, men utbetalt dette i 2009, ville Hamen nå ikke ha ligget i Iddefjorden men vært dokket og satt i bedre stand.

Klager viser for øvrig til at D/S Hestmanden, selv etter å ha ligget 16 år i opplag, nå er ferdig restaurert. M/S Hamen kan fortsatt bli bevart som kilde til kunnskap og opplevelse. I denne sammenheng henviser klager til Nasjonal verneplan 2010 – 2017 side 34 hvor det står ”Dersom en fartøytype er underrepresentert på landsbasis, eller er sjelden, vil man likevel kunne forsvare å ta vare på et fartøy som i utgangspunktet er i dårlig forfatning”.

Klager bestrider at Stiftelsen over lengre tid har hatt mangel på ressurser, konkrete planer og gjennomføringsevne. Stiftelsen har ikke hatt god tid på seg. Tvert om innhentet Stiftelsen parallelt med klagen på ulovlige vilkår i 2010, priser fra flere verksteder og slepetilbud. Klagesaken var imidlertid ikke ferdigbehandlet før fjorden ble islagt, slik at isen satte en naturlig stopper for videre arbeid sist vinter. Da akterskipet sank måtte fokuset rettes mot å berge båten. Det blir dermed urimelig når Riksantikvaren kritiserer at tilskuddet som skulle benyttes til sleping er blitt benyttet til å berge båten. For øvrig er det sendt en oversikt over utførte tiltak med en handlingsplan, til Riksantikvaren den 9.7.2011 iht Riksantikvarens krav fremsatt i møte den 19.5.2011.

Vedrørende Riksantikvarens merknader til klagen på svenske myndigheters vedtak, viser klager til e-post av 9.6.2011 hvor Søby Verft i Danmark kunne ta i mot M/S Hamen. Det var imidlertid umulig for verftet å fastsette en konkret dato for dokking. I samme e-post ble det også fremhevet at svenske skipsinspektører skulle inspisere og vurdere skipet ved en inspeksjon fredag 10.6.2011. Stiftelsens påklaging av det svenske vedtaket retter seg mot en sikring av opplagsplass frem til fastsettelse av dato for dokking og avholdelse av inspeksjon.

Tidlig sommer 2011 lå alt til rette for at Hamen kunne slepes ut av Iddefjorden og til Søby Verft i Danmark. I det forutsetningene lå til rette, fattet Riksantikvaren vedtak om opphevelse av vernestatus som vanskeliggjør og fordyrer sleping fordi det da kommer andre regler til anvendelse fra Sjøfartsmyndighetene. Ved å trekke tilbake tilskuddet er det heller ikke lenger noen finansiering for å slepe båten til Søby Verft.

Klager viser forøvrig også til at M/S Hamen i Nasjonal verneplan 2010 – 2017 (side 38) er omtalt som et av to større gjenværende lastefartøy som vitner om at Norge har vært en av verdens ledende sjøfartsnasjoner innen internasjonal handel. Stortinget har bedt Riksantikvaren om å sikre og konservere M/S Hamen, jf. Budsjettinnstilling S. nr. 9 (2004-2005)kap. 1429.

Departementets merknader

Oppheving av vernestatus

Riksantikvaren legger til grunn at opphør av vernestatusen er en prosessledende beslutning uten klageadgang. Det kan synes å være en praksis hos Riksantikvaren at når forutsetningene for vernestatusen ikke lenger er oppfylt, så opphører den automatisk eller blir trukket tilbake ved at det sendes et brev om tilbaketrekking av vernestatus.

M/S Hamen ble tildelt vernestatus første gang i 1993. Etter å ha vært trukket tilbake, gjenopprettet Riksantikvaren vernestatusen i 2005. I tildelingsbrevet vedr vernestatus sendt til Stiftelsen i 1993, forutsettes det at skipet restaureres, repareres og vedlikeholdes etter de samme prinsippene som gjelder for landbaserte kulturminner. Fartøyets drift og vedlikehold skal videre ha som overordnet mål å sikre det som et varig kulturminne. Restaurering og vedlikehold må skje etter prinsipper som klart ivaretar de opprinnelige kvaliteter ved fartøyet ut fra en nærmere dokumentert epoke i dets historie. Betingelsene for vernestatusen ble akseptert av Stiftelsen, jf brev datert 12.7.2005

I Riksantikvarens brev av 23.2.2005 fremgår det hvilke betingelser som er knyttet til restaurering og disponering av skipet som en forutsetning for tildeling av vernestatus. Disse betingelsene ble lagt til grunn for Riksantikvarens gjenoppretting av vernestatus i 2005. Vernestatusen gir fartøyet rettigheter som for eksempel rett til fritak fra enkelte pålegg administrert av Sjøfartsdirektoratet.

Departementet er av den klare oppfatning at både tildeling og opphør av vernestatus til et fartøy er bestemmende for rettigheter og plikter til private personer etter fvl § 2. Avgjørelsen er et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningslovens regler.

Departementet mener imidlertid at Riksantikvaren har realitetsbehandlet og vurdert klagers merknader vedrørende vernestatusen selv om de har ment at avgjørelsen er en prosessledende beslutning uten klageadgang. Riksantikvaren har i hovedsak lagt til grunn at fordi fartøyets tilstand nå er vesentlig forringet, så er det adgang til å trekke tilbake vernestatusen for fartøyet. En vurdering av fartøyets tilstand er gjort i Riksantikvarens vedtak av 1.7.2011 og i saksfremstillingen til departementet av 13.9.2011. Departementet har også i etterkant gitt klager mulighet til å kommentere Riksantikvarens saksfremstilling og begrunnelse for oppheving av vernestatusen.

Departementet mener på grunnlag av det ovennevnte at klager i realiteten har fått behandlet sine anførsler. Forvaltningslovens regler om klagesaksbehandling anses for å være ivaretatt. Det forhold at Riksantikvaren har vurdert beslutningen om å trekke tilbake vernestatusen som en prosessledende avgjørelse har dermed ikke ”virket bestemmende på vedtakets innhold” i saken etter fvl § 41.  Vedtaket ansees følgelig som gyldig.

For øvrig vises det til at Riksantikvaren sendte i forkant av vedtaket, et varsel om opphør av vernestatus og tilbaketrekking av tilsagn, brev datert 15.6.2011, med 2 ukers frist for eventuelle kommentarer fra klager. Forhåndsvarslet ble kommentert av klager i brev datert 22.6.2011. I varslet viser Riksantikvaren til avholdt møte den 19. mai, og viser til at fartøyet har mistet mye av sin antikvariske verneverdi, og at det er dårlig organisering rundt prosjektet. Riksantikvaren viser også til mottatt materiale (handlingsplan) fra Stiftelsen. Departementet er av den oppfatning at kravet til varsel i fvl § 16 er oppfylt. Riksantikvaren har videre begrunnet sitt vedtak etter fvl § 24. 

Tilbaketrekking av retten til tilskudd 

I Riksantikvarens vedtak om tilsagn om tilskudd datert 25.3.2009, står det: ”Det er en forutsetning for utbetaling av tilskudd at vilkårene i dette brevet og i vedlegget, aksepteres og oppfylles”. Retten til tilskudd på kr 1 500.000,- som Riksantikvaren har trukket tilbake, var kun et forhåndstilsagn om tilskudd. Utbetaling forutsetter at vilkårene er oppfylt. Vedlagt tilsagnsbrevet fulgte det med ”Retningslinjer og vilkår for tilskudd fra Statsbudsjettet kapittel 1429 post 74”, skjema for aksept av vilkårene og en verne- og vedlikeholdsavtale. I retningslinjene står det at ”Det er en forutsetning for utbetaling av tilskudd at arbeidene gjennomføres som spesifisert i tilsagnsbrevet og at vilkårene nedenfor følges”. Det står også i retningslinjenes punkt 7 at: ”Riksantikvaren tar forbehold om at tilskuddet kan kreves tilbakebetalt helt eller delvis dersom mottaker gir uriktige opplysninger. Dette gjelder også dersom kostnadene viser seg å bli vesentlig lavere enn budsjettert i søknaden, eller dersom tiltaket ikke blir gjennomført etter forutsetningene”.

For å kunne omgjøre et enkeltvedtak i medhold av fvl § 35 siste ledd forutsettes det at endringsadgangen følger av lov, vedtaket selv eller av alminnelige forvaltningsrettslige regler. Etter departementets vurdering, går det klart frem av Riksantikvarens vedtak av 25.03.09 at retningslinjene og vilkårene må være oppfylt før en utbetaling av tilskudd kan skje. Omgjøringsadgangen etter § 35 følger derfor av vedtaket selv.

Riksantikvaren er kommet til at Stiftelsen ikke har oppfylt vilkår og retningslinjer i henhold til vedtaket om tilsagn, og som Stiftelsen selv har godtatt ved å undertegne aksept av vilkår for tilskuddet. Det er derfor grunnlag for å omgjøre vedtaket, ved at retten til tilskuddet trekkes tilbake. Departementet vil senere i sin vurdering komme tilbake til Riksantikvarens skjønnsutøvelse som er lagt til grunn for omgjøringsvedtaket.

Departementet mener at vilkårene i vedtaket og vilkår i ”Retningslinjer og vilkår for tilskudd fra Statsbudsjettet kapittel 1429 post 74” som henvist til i vedtaket, står i en saklig sammenheng med at det vil bli utbetalt tilskudd med kr 1 500.000,- forutsatt at vilkårene blir oppfylt. Forvaltningen utøver et fritt skjønn ved tildeling av midler til ulike prosjekter. Dette er ikke en rettighetsbasert ordning, som innebærer at man har rettskrav på økonomisk tilskudd. Når staten yter tilskudd kan det stilles vilkår som må oppfylles før tilskuddet utbetales. Departementet mener derfor at det er grunnlag for å fastsette omgjøringsadgang i vedtaket i denne type saker.

Departementet mener videre at det i saken er tatt hensyn til Stiftelsens forventninger og innrettelser til vedtaket, da det klart fremgår av vedtaket at tilsagnet bortfaller dersom forutsetningene ikke er oppfylt. I denne sammenheng viser departementet også til akseptskjema datert 13.11.2010, signert av Stiftelsen. Akseptskjemaet er en erklæring hvor Stiftelsen erkjenner og aksepterer vilkårene for tilsagnet. Riktignok har Stiftelsen tatt forbehold ved å legge til en henvisning til eget brev av samme dato. Departementet kan likevel ikke se at de gitte forutsetninger og vilkår i ”Retningslinjer og vilkår for tilskudd fra Statsbudsjettet kapittel 1429 post 74” eller i vedtaket selv, er ulovlige eller på annen måte er ugyldige (jf. forbeholdene i Stiftelsens brev av 13.11.2010).

Det vises for øvrig til klagers anmerkning om at Riksantikvaren i verne- og vedlikeholdsavtalen stilte ulovlige vilkår som ble satt til side av departementet i klagesaken av den 14.10.2010. Som tidligere nevnt ble kun to av syv vilkår opphevet av departementet. At klager refererer til ulovlige vilkår som om det gjaldt alle vilkår medfører ikke riktighet. På det tidspunktet som klagesaken ble avgjort i oktober 2010, var Iddefjorden ikke frosset, noe klager har anført som bakgrunn for at situasjonen med sikring av skipet ble vanskeligere for Stiftelsen.

Vedr Riksantikvarens skjønnsutøvelse basert på fartøyets tilstand for opphevelse av vernestatus og tilbaketrekking av tilsagn

Riksantikvaren har foretatt en faglig vurdering av M/S Hamens tilstand og verneverdi. Forutsetning for opprettholdelse av vernestatusen for fartøyet er at dets tilstand ikke blir forringet. Tildeling av vernestatus medfører i utgangspunktet at fartøyet og eieren får en rekke fordeler, men samtidig er de pålagt visse forpliktelser hva gjelder sikring og bevaring av skipet. Klagers anførsler i forhold til medgått tid i forbindelse med tidligere klagesaksbehandling, fritar ikke Stiftelsen for å sørge for nødvendige sikringstiltak slik at fartøyet ikke mister sin antikvariske verneverdi. Både i forhold til vernestatus og i forhold til tilsagnet har Stiftelsen blitt gjort oppmerksom på at fartøyeier plikter å følge antikvariske retningslinjer både når det gjelder eventuelle istandsettingsarbeider, vedlikehold og konservering. Dette følger av brev til Stiftelsen datert 23.2.2005 (sendt forut for tildeling av vernestatusen)og av vedtak om tilsagn hvor det uttrykkelig er nedfelt at ”All istandsetting og vedlikehold (sikring mot forfall) skal tilfredsstille de krav som stilles til antikvarisk arbeid”. Den antikvariske verneverdien er dermed en forutsetning både for tildeling av vernestatusen og for tilsagn om tilskudd.

Ut i fra Riksantikvarens redegjørelse og vurdering av den faktiske tilstanden til M/S Hamen, legger departementet til grunn at fartøyet nå er i en slik tilstand at det har mistet mye av sin antikvariske verneverdi. Fartøyet havarerte i mars 2011, noe som medførte ytterligere skader på både skrog og maskineri, slik Riksantikvaren har påpekt. Det har vært store lekkasjer i bunn- og sidetanker og fartøyet har forfalt til en tilstand der vesentlige originale elementer har gått tapt eller er skadet på en uopprettelig måte. Fartøyet har videre vært utsatt for hærverk og plyndring, da skipet har vært lett tilgjenglig for uvedkommende.

På samme måte som for opprettholdelse av vernestatusen har det hele tiden vært lagt til grunn forutsetninger og vilkår for utbetaling av forhåndstilsagnet på 1,5 millioner kroner. Når fartøyet har mistet mye av sin originalitet på en uopprettelig måte og vilkårene for tilskuddet ikke er oppfylt, er departementet enig med Riksantikvaren i at forutsetningene for å opprettholde vernestatusen og for utbetaling av tilskudd, ikke lenger er tilstede.

Vedrørende klagers anførsel om at befaringen den 24.8.2011, ble foretatt etter at vedtaket ble fattet, oppfatter departementet denne som et resultat av en invitasjon fra Stiftelsen i klagebrev av den 25.7.2011. Riksantikvaren har i utgangspunktet ikke sett det som nødvendig å foreta en befaring før vedtaket ble fattet i saken. Departementet legger til grunn at Riksantikvaren hadde tilstrekkelig informasjon om M/S Hamens tilstand forut for sitt vedtak.

Departementet registrerer at det har pågått en langvarig dialog mellom Riksantikvaren og Stiftelsen uten at man har klart å komme frem til en løsning for Hamen.  Departementet viser videre til at Riksantikvaren har etterspurt sikringsarbeider på skipet, noe som ikke er blitt imøtekommet fra Stiftelsens side. Det er Stiftelsens risiko og ansvar og oppfylle de vilkårene som er satt i tilsagnet. Riksantikvaren har heller ikke mottatt tilfredsstillende handlingsplan eller fremdriftsplan med milepæler som viser en sikker fremdrift i prosjektet.

På denne bakgrunn, har departementet kommet frem til at det foreligger grunnlag for å fatte vedtak om opphør av vernestatus og at retten til tilskudd er bortfalt.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken, og har etter en samlet vurdering kommet frem til at det ikke foreligger grunnlag for å oppheve eller omgjøre Riksantikvarens vedtak.

Klagen tas ikke til følge.

 
Med hilsen

Elisabeth Platou
Avdelingsdirektør (e.f.)

Zubair Ali Syed
Rådgiver

Kopi:
Riksantikvaren
Stiftelsen M/S Hamen, John Colletts alle 67, 0854 OSLO