En krevende sikkerhetspolitisk situasjon
Regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren legges frem mot et dystert bakteppe. Vi er ikke tilstrekkelig rustet for den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi står overfor.
Situasjonen vil være med oss i lang tid fremover og gjør at vi må ha evne og vilje til å tilpasse oss i en tid med økt uforutsigbarhet og økt risiko for konflikt. I NATO, sammen med allierte og samarbeidspartnere, og her hjemme. En utvikling som truer vår handlefrihet og den internasjonale rettsorden krever fasthet og tydelige politiske svar.
Svarene kommer gjennom et betydelig forsvarsløft, tettere og mer integrert alliansesamarbeid og støtte til Ukrainas forsvarskamp. Målet er økt nasjonal forsvarsevne med kapasitet, volum, fleksibilitet og evne til å forsvare landet. Sammen med våre allierte og i samarbeid med det sivile samfunn. Regjeringen prioriterer å styrke norsk innflytelse og handlingsrom i Norges nærområder, mottak av forsterkninger til det nordiske området, og økt evne til å operere sammen med allierte styrker.
Finsk og svensk NATO-medlemskap styrker Norges sikkerhet. Regjeringen ønsker at Norden skal bli den mest integrerte regionen i Europa. I et strategisk perspektiv vil vår sikkerhetspolitiske orientering forsterkes regionalt og østover. Norge blir viktigere som mottaks- og transittland. Den sikkerhetspolitiske utviklingen innebærer et større behov for flere og mer tilgjengelige styrker med kort reaksjonstid, evne til tilstedeværelse og kontinuerlig samvirke med allierte styrker, også i fredstid.
Sannsynligheten for konflikt som involverer Norge eller våre allierte har økt. Denne erkjennelsen ligger til grunn for denne langtidsplanen, og utviklingen av Forsvaret som statens ytterste maktmiddel for å ivareta Norges sikkerhet.
Norsk sikkerhet må forsvares hver dag, på og utenfor norsk territorium. Først og fremst for å hindre at andre direkte eller indirekte påtvinger Norge sin vilje med makt, og for å kunne svare med makt dersom det skjer.
Vår evne til å forebygge, avverge og håndtere krise og krig skal styrkes. Norge skal ta et større ansvar for egen og alliert sikkerhet, og vårt forsvar må innrettes for en verden preget av høy endringstakt, økt uforutsigbarhet og et større alvor. Utviklingen medfører at vi må bruke mer av fellesskapets ressurser på forsvar, sikkerhet og beredskap.
Regjeringen foreslår i denne langtidsplanen en rekke tiltak som vil redusere sårbarheter og øke Forsvarets kampkraft , tilgjengelighet og utholdenhet. Regjeringen foreslår betydelige satsinger innenfor områder som maritim overflatestruktur, luftvern, landmakt og romdomenet. Skal vi lykkes må vi
øke bemanningen og styrke driften, og regjeringen foreslår betydelige satsinger på disse områdene. Forsvarssektoren er i en krevende personell-
og kompetansesituasjon som må følges opp raskt. Forsvaret skal rekruttere og beholde folk med riktig kompetanse. Utdanningskapasiteten skal styrkes og Forsvaret skal bli en mer attraktiv arbeidsplass.
