Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 20 (2012–2013)

På rett vei

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Barn og unge er samfunnets framtid, og framtidens samfunn. Regjeringen ønsker et samfunn der alle har mulighet til å utvikle sine evner og til å leve meningsfylte liv. Grunnlaget for rettferdighet og god fordeling skapes best gjennom en sterk offentlig fellesskole.

I Norge har alle barn og unge rett og plikt til tiårig grunnskoleopplæring og rett til videregående opplæring. Skolegangen er fullfinansiert av det offentlige, og alle har rett til å gå på nærskolen sin. Elever skal til vanlig ikke deles inn i klasser eller basisgrupper etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Alle skal få et tilfredsstillende utbytte av fellesskolen. Opplæringen skal være inkluderende, noe som innebærer at skolen aktivt må ta hensyn til barn og unges ulike forutsetninger og behov – i organisering, innhold og pedagogikk – og at menneskets unike verdi legges til grunn for skolens møte med den enkelte.

Regjeringen har høye ambisjoner for fellesskolen. Barn og unge skal utvikle kompetanse og verdier slik at de har et godt utgangspunkt for livslang læring. Skoledagen skal gjennom et inkluderende læringsmiljø by på opplevelser og utfordringer som har verdi i seg selv. Trygge og forutsigbare rammer gir fellesskolen et godt utgangspunkt for å skape trivsel, motivasjon og læring i barn og unges hverdag.

Fellesskolen er et resultat av aktive politiske valg og prioriteringer. Regjeringen har i sine to perioder styrket og fornyet fellesskolen gjennom vektlegging av tidlig innsats, tilpasset opplæring og gode læringsmiljøer. Med denne stortingsmeldingen legges grunnlaget for å gjøre fellesskolen bedre i stand til å møte mangfoldet av barn og unges ulike behov og forutsetninger, og for å gjøre grunnopplæringen bedre tilpasset framtidens samfunn og arbeidsliv. Meldingen redegjør for tilstanden i grunnopplæringen og status sju år etter innføringen av utdanningsreformen Kunnskapsløftet. Når Kunnskapsløftet brukes inkluderer det begge de parallelle læreplanverkene; Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet – Samisk. Meldingen fremmer tiltak med særlig vekt på relevans, fordypning og gjennomføring i videregående opplæring.

1.1 Fellesskolens samfunnsmandat

Formålsparagrafen beskriver grunnopplæringens brede samfunnsmandat. I 2006 tok regjeringen initiativet til å fornye formålsparagrafen, og i 2008 ble den nye formålsparagrafen vedtatt av Stortinget. Det nye formålet legger vekt på enkeltmenneskets rett til en likeverdig og inkluderende opplæring, og viktigheten av at elever og lærlinger utvikler kompetanse som kan legge et godt grunnlag for aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Formålet legger også vekt på at grunnopplæringen skal fremme elevenes og lærlingenes forståelse for Norges kulturelle og religiøse mangfold, samtidig som den skal fremme elevenes respekt for menneskeverd og demokrati og gi dem historisk innsikt. De ulike elementene i formålsparagrafen kommer til uttrykk og konkretiseres i opplæringsloven1 og læreplanverket, som består av Generell del av læreplanverket, Prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag.

I avslutningen av Generell del av læreplanverket heter det: «Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode – å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling.» Opplæringen skal dermed begrunne samfunnets verdier og gjøre dem til virkelighet gjennom god opplæring i et godt læringsmiljø. Det gjør det nødvendig at skolen gjenspeiler samfunnet utenfor og har god kontakt med foreldre, lokalsamfunn og arbeidsliv.

Opplæringen skjer i et spenn mellom tradisjon og framtid. Grunnleggende nasjonale verdier og tradisjoner skal ivaretas i skolen og formidles til elevene. Samtidig vil møtet mellom ulike kulturer gi nye impulser og grunnlag for refleksjon over og dialog om hva slags samfunn vi ønsker å skape i framtiden. Evnen til å utnytte de mulighetene som ligger i et mer sammensatt og mangfoldig felleskap, er avgjørende for hvordan samfunnet utvikler seg.

Opplæringen skal også vise hvordan nyskaping og kreativitet gjennom historien har utviklet menneskenes levekår og livskvalitet. Historien gir respekt for hva mennesker har fått til tidligere, men den viser også at framtiden gir store muligheter som dagens barn og unge kan være med på å forme med egen innsats og skaperevne.

Boks 1.1 Formålet med opplæringa (opplæringsloven § 1–1)

Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

1.1.1 Lærelyst

Forskning viser at skoler med et godt læringsmiljø også har gode læringsresultater. Læringsmiljøet avhenger ikke bare av hvordan lærerne fungerer i forholdet til hver elev, men også av det sosiale samspillet mellom elevene. I et godt læringsmiljø bidrar og støtter elevene hverandres arbeid og læring. Det er derfor vesentlig at skolen bruker opplæringen som arena for utvikling av sosiale ferdigheter, både fordi det har verdi i seg selv, og fordi det gir bedre læring for alle.

Opplæringen skal stimulere elevenes og lærlingenes nysgjerrighet, motivere ønsket om å lære og aktivt bruke det de lærer. Opplæringen skal gi elevene noe å strekke seg etter, men også gi dem støtte og sørge for at utfordringene er på et realistisk nivå. Opplæringen skal både formidle eksisterende kunnskap og gi elevene den kompetansen de trenger for å skaffe seg ny kunnskap.

Elevene skal få målrettet og tilpasset opplæring av profesjonelle lærere som kan sitt fag og har evne til å formidle, motivere og tilpasse. God undervisning skaper læringslyst og gjør kunnskap tilgjengelig for elevene. Læring er en aktiv prosess som skjer mellom lærer og elev og mellom elever fordi læring stimuleres i et samspill.

1.1.2 Mangfold

Skolen skal være et speilbilde av det norske samfunnet, med en sammensatt gruppe barn og unge. Elever og lærlinger har ulike evner, ulike kunnskaper og ulik sosial og kulturell bakgrunn. Mangfoldet gir utfordringer, men er også en ressurs som gir mulighet til å lære av forskjellighet og til å fremme gjensidig respekt og toleranse mellom mennesker med ulik bakgrunn og levesett. Samene og de nasjonale minoritetene er en viktig del av mangfoldet i Norge. Skolen skal ha rom for alle uten å skille etter evner, kjønn, funksjonsevne eller bakgrunn.

Opplæringen må være bredt og variert lagt opp slik at alle elever kan få utbytte av den. Elevenes ulikheter i forutsetninger og utviklingsrytme må møtes på en inkluderende måte, slik at elevene opplever anerkjennelse og trygghet. Elevene og lærlingene skal føle tillit til at innsats og utholdenhet vil gi mestring og læringsopplevelser.

Elevene og lærlingene skal bli selvstendige, trygge på seg selv og finne sin plass i fellesskapet. De skal få møte nasjonens verdier og kulturelle arv og samtidig utvikle respekt og toleranse i møte med andres bakgrunn. Elever og lærlinger skal utdannes til verdensborgere med toleranse for forskjellighet og evne til å se hvilke muligheter som ligger i mangfoldet. De skal forholde seg til lokale, nasjonale og globale utfordringer.

1.1.3 Demokrati og deltakelse

Skolen skal bidra til å gjøre norske elever og lærlinger til aktive medborgere i dagens og framtidens samfunn. Å stimulere til medbestemmelse og deltakelse i demokratiet i og utenfor skolen, for eksempel gjennom engasjement i elevråd, organisasjoner og frivillig sektor, er en viktig del av demokratiopplæringen. Elevene og lærlingene skal få en forståelse for den norske samfunnsmodellen, der enkeltmennesket ikke bare skal få sin rett, men samtidig ha et selvstendig ansvar for å bidra til fellesskapets beste, for menneskerettighetene og det demokratiske systemet. Elevene skal få innsikt i viktige samfunnsspørsmål, slik som miljøvern, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling, og trenes i samarbeid, toleranse og grensesetting. Skolens opplæring til kritisk tenkning og selvstendighet er særlig utfordrende og viktig i et moderne mediesamfunn.

I dette sammensatte landskapet skal skolen arbeide for å gi hver enkelt elev og lærling en allsidig utvikling med evne til å ta vare på og utvikle sitt eget liv, til å vise omsorg, handle rett mot andre og bidra i samfunnet. Opplæringen skal gjøre at elevene kan kombinere kunnskap og ferdigheter med holdninger og etisk orienteringsevne.

1.2 En god skole er blitt bedre

Med utgangspunkt i bred og omfattende kunnskap om utfordringene i grunnopplæringen, prioriterte regjeringen i St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen tre mål:

  • Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv

  • Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet

  • Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring

For å bidra til høy kvalitet på opplæringen i hele landet har regjeringen i arbeidet for å nå målene lagt betydelig vekt på å støtte og veilede skoler og skoleeiere gjennom kompetanse- og utviklingstiltak. Eksempler på slike tiltak er etter- og videreutdanningsstrategier for lærere og skoleledere og satsingene Bedre læringsmiljø, Vurdering for læring og Motivasjon og mestring for bedre læringFelles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving.

Skoleeiere har gjennom et aktivt skoleeierskap tatt et større ansvar for kvaliteten på grunnopplæringen de siste årene. Kvalitetsvurderingssystemet, med blant annet nasjonale prøver og ulike brukerundersøkelser og verktøy, har bidratt til at hver enkelt skole og skoleeier kan vurdere sin egen måloppnåelse og på grunnlag av det utvikle skolens kvalitet. Systemet gir viktig kunnskap til alle nivåer i grunnopplæringen, men det gir ikke et heldekkende bilde av alle sider ved elevenes og lærlingenes opplæring og skolenes resultater, innhold og organisering. For å få et enda bredere kunnskapsgrunnlag om norsk grunnopplæring, har regjeringen de siste årene satset betydelig på utdanningsforskning, blant annet gjennom programmene Evalueringen av Kunnskapsløftet, PraksisFoU, Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT) og Utdanning 2020.

Kunnskapsgrunnlaget som presenteres i denne stortingsmeldingen viser at innsatsen fra elever, lærere, skoleledere og skoleeiere de siste årene har gitt et trendskifte i norsk skole. Norske elever oppnår nå betydelig bedre resultater i de internasjonale undersøkelsene PISA, TIMSS og PIRLS enn for bare få år siden. Spredningen mellom elevene er redusert, i hovedsak fordi de svakeste elevene har fått et betydelig løft. Fra 2006 til 2009 har for eksempel de ti prosent svakeste elevene hevet sitt kompetansenivå med en effekt som tilsvarer omtrent ett års skolegang i lesing i PISA-undersøkelsen for 2009.2 I PIRLS-undersøkelsen for 2011 har elevene vist betydelig framgang fra tidligere undersøkelser og ligger nå over det internasjonale gjennomsnittet i lesing, på både 4. og 5. trinn.3 Norge er nå et av landene med minst spredning i elevenes leseferdigheter på 4. trinn. Ingen andre land i TIMSS-undersøkelsen fra 2011 kan vise til så sterk framgang i matematikk som norske 4.-klassinger.4

Evalueringen av Kunnskapsløftet viser at reformen var krevende for mange skoler og skoleeiere i de første årene. Likevel har prinsippene i reformen hatt stor oppslutning, og det er nå større bevissthet om hva som er de faglige målene for opplæringen sammenlignet med tidligere.5 Implementeringsforskning6 viser at store, omfattende endringer tar tid, men at varige endringer kan skapes gjennom den typen endringsprosesser som har skjedd i grunnopplæringen i de siste årene.

1.3 Tre hovedområder i meldingen

Trendskiftet i norsk skole er et resultat av en felles innsats i hele sektoren, fra lærere og elever til foreldre, skoleledere, skoleeiere og nasjonale og regionale utdanningsmyndigheter. Dette gir et godt utgangspunkt for å møte de utfordringene i grunnopplæringen som denne stortingsmeldingen dokumenterer. Vurderingene og forslagene i meldingen kan samles rundt tre hovedområder:

  • en inkluderende fellesskole

  • grunnopplæring for framtidens samfunn

  • fleksibilitet og relevans i videregående opplæring

1.3.1 En inkluderende fellesskole

Skolen spiller en avgjørende rolle i barn og unges liv. Fellesskolen skal gi alle like rammer for opplæringen uavhengig av bakgrunn. Elevene skal derfor i hovedsak være samlet i skoler der barn og unge fra hele det norske samfunnet møtes og lærer sammen. Skolens primære oppgave er opplæring, men skolen har også stor betydning for elevenes og lærlingenes sosialisering og oppvekstvilkår. Det er på skolen barn og unge tilbringer store deler av dagen, og det er her de møter venner. Det er en egenverdi i at barn og unge med ulik bakgrunn møtes på en felles arena som skolen for å lære seg å mestre sosiale og kulturelle forskjeller. Flere private skoler og mer nivådifferensiering av elever kan utvanne fellesskolen.

I de siste tiårene har elevgrunnlaget i norsk skole endret seg med økt antall minoritetsspråklige elever. Økt mangfold stiller krav til skolens evne til å stimulere gode relasjoner med utgangspunkt i menneskers egenart og likeverd. Plikten til tilpasset opplæring skal bidra til å gi en god og forsvarlig opplæring ut fra den enkeltes forutsetninger, og innebærer at skolen gjennom læringsmiljøet, metodebruk og pedagogikk aktivt tar hensyn til variasjoner blant elevene.

God kvalitet er det beste forsvaret for den offentlige fellesskolen. Regjeringens utdanningspolitiske satsinger er derfor spesielt innrettet for å gjøre skolen mer inkluderende overfor mangfoldet av barn og unge. Meldingen dokumenterer at grunnopplæringen ikke gir alle elever et godt nok utbytte av opplæringen og at dette får konsekvenser for gjennomføringen i videregående opplæring. Dette tar regjeringen på alvor, og gjennomfører derfor en rekke tiltak for å sikre bedre kvalitet og en mer inkluderende opplæring.

Regjeringen vil

  • sikre en sterk offentlig fellesskole og beholde dagens lov om privatskoler

  • videreføre satsingen Bedre læringsmiljø, fortsette arbeidet mot mobbing og vurdere forsøk med flerfaglig kompetanse på 5.–7. trinn i grunnskolen

  • videreføre kompetanse- og utviklingstiltak for skoler og skoleeiere for å sikre god kvalitet på opplæringen over hele landet

  • ta sikte på å opprette et nasjonalt senter for ernæring, fysisk aktivitet og helse i barnehager og skoler

1.3.2 Grunnopplæring for framtidens samfunn

Kunnskapssamfunnet stiller større krav til kompetanse enn noen gang før. Hvilke kompetanser som vil bli etterspurt 20–30 år fram i tid er det lite sikker kunnskap om. Utdanningssystemet utdanner for framtidens arbeidsmarked, og til jobber som ennå ikke finnes. Regjeringen har imidlertid tro på at sosial kompetanse, evne til innovasjon og kreativitet, kunnskap om forskjellige kulturer og språk vil få større betydning i et framtidig samfunn. Den digitale utviklingen krever i tillegg at barn og unge har evne til å håndtere store informasjonsstrømmer. Kunnskap om demokratiske verdier og menneskerettigheter er samtidig viktige forutsetninger for å bevare og forsterke den norske samfunnsmodellen.

Grunnopplæringen skal forberede barn og unge til å delta i denne utviklingen. Fagene i grunnopplæringen skal ha et innhold som gir barn og unge den kompetansen som er nødvendig for et aktivt engasjement i samfunns- og arbeidsliv. Det er med jevne mellomrom behov for å gjennomgå grunnopplæringens fag og innhold i et slikt perspektiv. Det er også viktig å legge til rette for at læreplanverket og andre styringsdokumenter har en tydelig og konsistent retning.

Regjeringen vil

  • utarbeide en fornyet generell del av læreplanverket for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet – Samisk slik at den er tilpasset den nye formålsparagrafen for grunnopplæringen, og slik at den møter utfordringene i dagens og framtidens samfunn

  • nedsette et offentlig utvalg som får i mandat å utrede framtidens kompetansebehov og hvilke kompetanser, ferdigheter og kvalifikasjoner de mener er viktig for å delta i videre utdanning, samfunns- og arbeidsliv

  • styrke skolens realfaglige, naturvitenskapelige og teknologiske kompetanse og øke rekrutteringen til disse fagområdene

1.3.3 Relevans og fleksibilitet i videregående opplæring

Fullført videregående opplæring er viktig både som et mål for den enkelte, og for å tilføre arbeidslivet den kompetansen som ulike sektorer har behov for. Skolen skal både svare på arbeidslivets kortsiktige behov og gi elevene en kompetanse som kan utvikles gjennom flere tiår i et arbeidsliv i endring.

Utviklingen i næringsstrukturer, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, økt konkurranse og effektivisering har gjort at behovet for ufaglært arbeidskraft har gått ned. Framskrivninger viser at etterspørselen etter arbeidstakere med fag- og svennebrev fra videregående opplæring og personer med høyere utdanning vil fortsette å øke. Sysselsettingsgraden blant de faglærte er høyere enn i befolkningen for øvrig, de har oftere fast stilling enn den øvrige befolkningen og de har i større grad fulltidsarbeid.7 I årene framover vil det trolig bli mangel på sivilingeniører, ingeniører og andre realister, sykepleiere, lærere, barnehagelærere og personer med fagutdanning innen blant annet bygg og anlegg og helse og omsorg.8

Selv om grunnopplæringen i stor grad utdanner ungdom med en kompetanse som verdsettes på arbeidsmarkedet og selv om brukerundersøkelser viser at elevene er godt fornøyd med opplæringen, fungerer ikke overgangen til arbeidsmarkedet godt nok for deler av fag- og yrkesopplæringen. Rundt halvparten av et elevkull begynner på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, men det er en utfordring at bare 15 prosent av elevkullet oppnår fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse målt etter fem år. En viktig årsak til at mange elever ikke fullfører fag- og yrkesopplæringen, er at de velger påbygging til generell studiekompetanse i stedet for å gå ut i lære. Økningen i andelen unge som ønsker å ta høyere utdanning, er en internasjonal trend.9 De aller fleste elevene som går på påbyggingsåret, har dette som sitt første ønske, men bare om lag halvparten av elevene fullfører og består dette året.

For å øke gjennomføringen av fag- og yrkesopplæringen mener regjeringen at det er nødvendig både å øke omfanget av læreplasser og å forbedre karriere- og utdanningsmulighetene etter oppnådd fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse. Det er også behov for å gjennomgå deler av fag- og yrkesopplæringen for å sikre at fag- og svennebrevene og yrkeskompetansene er anerkjente og ettertraktede.

I de siste årene har regjeringen samarbeidet nært med kommunene og fylkeskommunene for å forbedre gjennomføringen av videregående opplæring gjennom prosjektet Ny GIV. Andelen som fullfører og består videregående opplæring har ligget stabilt på mellom 67 og 70 prosent siden 1999-kullet. Det er for lav gjennomføring for å møte behovene i framtidens arbeidsliv, og uten videregående opplæring vil langt fra alle ha et godt grunnlag for å møte utfordringene i samfunnet og arbeidslivet. Halvparten av dagens arbeidsledige har ikke fullført videregående opplæring, og én av fire med grunnskole som høyeste utdanning er uføretrygdet.10

Regjeringen vil trappe opp innsatsen gjennom flere tiltak i videregående opplæring for å bedre ivareta de elevene og lærlingene som står i fare for å falle fra. En del elever har i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring behov for et annet opplæringstilbud enn det ordinære skoletilbudet. Regjeringen vil derfor legge til rette for at elevene kan oppnå grunnkompetanse gjennom praksisbrev og gjennom mer variasjon og tilpasning i opplæringsløpene.

Regjeringen vil

  • forbedre kvaliteten og relevansen i videregående opplæring ved å gjennomgå tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen i samarbeid med partene i arbeidslivet

  • utvide muligheten for tidligere fordypning i lærefagene

  • øke fleksibiliteten i videregående opplæring ved å sende på høring et forslag om at fag- og timefordelingen i videregående opplæring blir veiledende innenfor rammen av totaltimetallet og ved å åpne for at fylkeskommunene kan tilby vekslingsmodeller i fag- og yrkesopplæringen

  • ta sikte på å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse og etablere flere y-veier fra yrkesfaglige programmer til høyere utdanning

  • gi skoleeierne mulighet til å etablere yrkesfaglige veier til generell studiekompetanse

  • innføre praksisbrev som en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring, rettet mot elever som har svake forutsetninger for å gjennomføre et ordinært løp

  • prøve ut modeller for kvalifisering mellom det andre og det tredje året i videregående opplæring for elever som ikke får læreplass eller som ikke har forutsetninger for å gjennomføre Vg3 påbygging

  • styrke kunnskapsgrunnlaget om videregående opplæring

1.4 Innramming av meldingen

1.4.1 Kunnskapsgrunnlag og involvering av relevante aktører

Departementet har lagt stor vekt på å involvere relevante aktører i arbeidet med denne stortingsmeldingen. Departementet har besøkt en rekke fylkeskommuner, utdanningsmyndigheter i andre land og hatt møter og mottatt skriftlige innspill fra blant annet lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen, KS, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene. Departementet har også hatt jevnlig kontakt med Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de faglige rådene for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Kunnskapsløftet er blitt løpende evaluert av ulike forskningsmiljøer. Evalueringen ble avsluttet i 2012, og sluttrapportene fra evalueringen danner et viktig kunnskapsgrunnlag for denne stortingsmeldingen. Departementet har også lagt vekt på annen nasjonal og internasjonal forskning.

1.4.2 Avgrensing av meldingen

Stortingsmeldingen bygger på og er avgrenset med utgangspunkt i regjeringens tidligere meldinger på grunnopplæringens område i inneværende periode. Blant disse er Meld. St. 19 (2009–2010) Tid til læring presenterte tiltak for å bidra til bedre bruk av lærernes tid, gjennom blant annet tiltak knyttet til bedre skoleledelse og forenkling av regelverket. Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap fremmet tiltak for å forbedre utdanningssystemets mulighet til å fange opp og følge opp elever med behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen. Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter omfatter tiltak for å gjøre ungdomstrinnet mer variert og praktisk, blant annet gjennom innføring av valgfag og et skolebasert utviklingsprogram i klasseledelse. Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd varslet en fornyelse og tilpasning av helse- og sosialutdanningene til økningene i antall eldre i årene framover. I Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk varsles prinsipper som skal legges til grunn for alt arbeid i barnehage- og utdanningssektoren. For å kunne ivareta prinsippene om mangfold og flerspråklighet, demokrati og toleranse, tidlig innsats, langvarig andrespråksopplæring og ivaretakelse av flerkulturelle perspektiver i universelle tiltak, vil regjeringen sette i verk et kompetanseløft på det flerkulturelle området for ansatte i barnehage, grunnskole og videregående opplæring, herunder også personer som underviser voksne.

I tillegg må stortingsmeldingen ses i sammenheng med andre større satsinger som regjeringen har iverksatt på grunnopplæringens område. Ny GIV ble høsten 2010 etablert som en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Prosjektets mål er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for at flere ungdommer skal fullføre og bestå videregående opplæring. Lærersatsingen GNIST skal gjøre læreryrket attraktivt og bidra til at rekrutteringen av lærere til grunnopplæringen øker. Satsingen Motivasjon og mestring for bedre læring. Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving ble lansert våren 2012, og omfatter satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving i alle fag for alle skoler med ungdomstrinn.

I denne meldingen presenterer regjeringen flere tiltak som vil medføre økte kostnader, blant annet for kommunesektoren. Regjeringen vil komme tilbake til realisering av tiltakene, innføringstakt og omfang i de årlige forslag til statsbudsjett.

Fotnoter

1.

Lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova).

2.

Olsen m.fl. (2013)

3.

van Daal m.fl. (2012)

4.

Grønmo m.fl. (2012)

5.

Hodgson m.fl. (2012), Sandvik m.fl. (2012), Aasen m.fl. (2012)

6.

Sarason (1971), Hatch (2000), Thelen (2003), Fullan (2007)

7.

Hagen m.fl. (2008)

8.

Gjefsen m.fl. (2012)

9.

Aarkrog og Bang (2013)

10.

Fevang og Røed (2006)
Til toppen
Til dokumentets forside