9 Tiltak for bærekraftig bruk og beskyttelse av økosystemene
Regjeringen har som mål at Norge skal være et foregangsland når det gjelder helhetlig og økosystembasert forvaltning av havområdene.
Formålet med forvaltningsplanen er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i Nordsjøen og Skagerrak og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Forvaltningsplanen er derfor et verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområdet.
Intensiv utnyttelse og stor verdiskaping
Nordsjøen – Skagerrak er vårt mest intensivt utnyttede havområde og et av verdens mest trafikkerte seilingsområder. Bruken av havområdet skaper store verdier for det norske samfunnet. Hoveddelen av norsk produksjon av, og verdiskaping fra, olje- og gassproduksjonen foregår i Nordsjøen. Nordsjøen er et produktivt havområde. Det drives et omfattende fiske, både fra kystfiskefartøy og havfiskefartøy, og samtidig er særlig Skagerrak viktig for småskala fiskerier. Skagerrak er vårt mest benyttede område for fritidsaktivitet knyttet til sjøen. Et høyt aktivitetsnivå med flere kryssende interesser stiller store krav til forvaltningen.
Tilgangen til sjøen og opplevelser knyttet til båtliv og hytteliv, bading og fritidsfiske er viktig for mange mennesker. Gode opplevelser på kysten har også en nær sammenheng med et rent, rikt og produktivt havmiljø – et levende hav gir en levende kyst.
Bekymringsfull miljøtilstand
Siden 1970-tallet er det iverksatt en rekke tiltak for å forbedre miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak, særlig med hensyn til reduksjon i forurensningsbelastningen. Likevel er miljøtilstanden fortsatt bekymringsfull og på mange områder utilfredsstillende. Nordsjøen og Skagerrak har høyere konsentrasjoner av miljøgifter enn de andre norske havområdene og det høyeste nivået av marint søppel i hele Nordøst-Atlanteren. I tillegg er flere sjøfuglbestander og enkelte fiskebestander i dårlig forfatning. Klimaendringer og havforsuring gir nye utfordringer som gjør det nødvendig å ha et langsiktig perspektiv i forvaltningen. Miljøsituasjonen medfører behov for forbedring av miljøtilstanden, et mer robust økosystem og et bedre grunnlag for fortsatt verdiskaping gjennom bruk og høsting i havområdet.
Internasjonalt ansvar og nasjonal innsats
Nordsjøen og Skagerrak deles mellom åtte land. Havstrømmene og de fremherskende vindretninger innebærer at forurensninger transporteres fra de andre landene og inn i den norske delen av havområdet. Samarbeid med de andre nordsjølandene og de tiltakene landene til sammen gjennomfører, er avgjørende for å oppnå god miljøtilstand.
Regjeringen har med denne meldingen utarbeidet helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for alle de norske havområdene. Forvaltningsplanene er et viktig verktøy for å sikre en god balanse mellom bærekraftig bruk av havområdene og å ta vare på miljøet. Regjeringen vil derfor videreføre, effektivisere og videreutvikle systemet med forvaltningsplaner.
9.1 Helhetlige rammer for virksomhet
Nordsjøen og Skagerrak er en motor i norsk økonomi, gjennom rike ressurser, miljøverdier, sin beliggenhet og intensive bruk. Forvaltningsplanen er et viktig verktøy for å sikre at havområdet fortsatt skal bidra til langsiktig velstand. Forvaltningsplanene bidrar til klarhet i overordnede rammer, samordning og prioriteringer i forvaltningen av havområdene. De bidrar til økt forutsigbarhet og styrket sameksistens mellom næringene som er basert på bruk av havområdene og utnyttelse av havområdenes ressurser.
Det legges opp til at forvaltningsplanene skal være rullerende og oppdateres jevnlig. Regjeringen har besluttet å oppdatere forvaltningsplanen og de arealbaserte rammene for petroleumsvirksomhet i Norskehavet for første gang senest i 2014. Videre tas det sikte på å revidere hele denne forvaltningsplanen i 2025 for perioden frem mot 2040. Forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten ble lagt frem i 2006 og oppdatert i 2011. Forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten skal oppdateres i løpet av neste stortingsperiode. Ut fra et samlet behov, vil det i god tid startes en prosess med sikte på å revidere den planen i 2020 for perioden fram mot 2040. Regjeringen vil videreføre arbeidet med en helhetlig og økosystembasert forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak. Ut fra et samlet behov, vil det i god tid startes en prosess med sikte på å revidere hele planen i 2030 for perioden frem mot 2050.
Et fleksibelt, databasert arealverktøy vil kunne bidra til å forenkle arbeidet med oppdatering og revidering av forvaltningsplanene og samtidig kunne gi overordnede føringer for arealbruk (forebygge mulige arealkonflikter mellom virksomheter) i havområdene. Verktøyet må samtidig kunne bidra til at arbeidet med oppdatering av forvaltningsplanene blir mer effektivt og styrker mulighetene for medvirkning fra berørte interesser. Et arealverktøy vil slik sett kunne være til nytte både i arbeidet med forvaltningsplanene og den etterfølgende formidling av det faglige grunnlaget og konklusjonene.
Regjeringen vil:
Videreføre systemet med forvaltningsplaner. De helhetlige rammene for petroleumsvirksomhet blir fastlagt i forvaltningsplanene for hvert enkelt havområde.
Legge opp til at forvaltningsplanene skal være rullerende og oppdateres jevnlig.
Oppdatere forvaltningsplanen og de arealbaserte rammene for petroleumsvirksomhet i Norskehavet for første gang senest i 2014. Videre tas det sikte på å revidere hele denne forvaltningsplanen i 2025 for perioden frem mot 2040.
Oppdatere forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten i løpet av neste stortingsperiode. Ut fra et samlet behov, vil det i god tid startes en prosess med sikte på å revidere den planen i 2020 for perioden fram mot 2040.
Videreføre arbeidet med en helhetlig og økosystembasert forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak. Ut fra et samlet behov, vil det i god tid startes en prosess med sikte på å revidere hele planen i 2030 for perioden frem mot 2050.
Utvikle et arealverktøy for fremstilling og sammenstilling av kartbaserte data for oppdatering av forvaltningsplanene og formidling av disse, i et nært samarbeid mellom Faglig forum og BarentsWatch, og som skal gjøres tilgjengelig gjennom BarentsWatch.
9.2 Rammer for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen
De helhetlige rammene for petroleumsvirksomheten blir fastlagt i forvaltningsplanene for hvert enkelt havområde.
Forvaltningsplanene for havområdene avklarer hvor i åpnede områder det kan være petroleumsaktivitet og hvor det ikke kan være aktivitet innenfor en gitt tidsperiode. Rammene for virksomhet i åpnede områder kan omfatte miljø- og fiskerivilkår, areal- og boretidsbegrensninger og gjelder for nye utvinningstillatelser uavhengig om de tildeles gjennom nummererte konsesjonsrunder eller ordningen med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO).
Miljøreguleringer av petroleumsvirksomheten foregår på alle stadier av virksomheten; fra vurdering av om området skal åpnes, ved leting, ved vurdering av hvordan et felt skal bygges ut, ved spesifikke tillatelser knyttet til driften av feltet, ved årlige endringer av disse og fram til avslutning av produksjon og disponering av innretningene.
Nordsjøen skiller seg ut blant de norske havområdene når det gjelder petroleumsvirksomhet. I 2010 sto feltene i Nordsjøen for om lag 2/3 av produksjonen på norsk sokkel. Etter over 40 år med petroleumsvirksomhet er også størstedelen av havområdet kjennetegnet av kjent geologi, mindre tekniske utfordringer og godt utbygd eller planlagt infrastruktur.
Forvaltningsplanen sikrer både et godt grunnlag for forsvarlig forvaltning og forutsigbarhet om rammer og vilkår for petroleumsvirksomheten. I store områder av Nordsjøen er det pågående og planlagt petroleumsaktivitet som skal foregå i sameksistens med fiskeriinteresser innenfor de overordnede miljøhensynene. Det er etablert et omfattende regelverk for å sikre dette. Petroleumsnæringen er gjennom gjeldende regelverk pålagt strenge krav og det er gjennomført omfattende tiltak for å ivareta hensynene til fiskeri og miljø.
Følgende rammer for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen gjelder frem til oppdateringen av forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak:
Regjeringen vil:
Skagerrak
Vurdere det framtidige behovet for ny kunnskap om petroleumsressursene og miljøet i Skagerrak. Det vil ikke bli igangsatt petroleumsvirksomhet i området før en slik vurdering er gjennomført.
Kystsonen fra Stad til Lista
I et belte på 25 km fra grunnlinjen skal rettighetshaver sikre reell kapasitet innen kystnær beredskap og strandrensing, uten at den er basert på kommunale og statlige beredskapsressurser.
HMS-regelverkets risikotilnærming innebærer at det vil kunne stilles mer omfattende beredskapstiltak i kystnære områder.
Tobisområder (sør) og Vikingbanken
Leteboring på og i en sone rundt tobisfeltene skal gjennomføres slik at gyting i minst mulig grad blir forstyrret og uten utslipp av borekaks slik at kvaliteten på tobisfeltene ikke forringes gjennom nedslamming fra boreaktivitet.
I forbindelse med mulige feltutbygginger i området skal det brukes løsninger som i minst mulig grad endrer bunnforholdene i tobisfeltene.
Øvrige fiskerivilkår videreføres.
Annet
I forbindelse med nummererte konsesjonsrunder og tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO), vil myndighetene ta hensyn til all tilgjengelig ny kunnskap om virkningene av produsert vann, borekaks og andre konsekvenser for miljøet og de levende marine ressursene.
9.3 Rammer for havvind
I havvind-rapporten fra 2010 ble det identifisert seks områder i Nordsjøen som er aktuelle for vindkraftutbygging til havs. Rapporten er fulgt opp av en strategisk konsekvensutredning, som anbefaler å prioritere åpning av fire av disse områdene. Det gjelder Frøyagrunnene, Utsira Nord, Sørlige Nordsjø I og Sørlige Nordsjø II. Sørlige Nordsjø I og II er gjensidig utelukkende. Den strategiske konsekvensutredningen hadde høringsfrist i april 2013.
Ved utvelgelsen av områder for havvind er det tatt hensyn til virkninger for naturmiljøet. I den strategiske konsekvensutredningen er det derfor gjort utredninger for sjøfugl, fisk, sjøpattedyr og bunnsamfunn. I tillegg vil ulike nærings- og samfunnsinteresser påvirkes av kraftproduksjon til havs. Det er utredet hvordan utbygging vil påvirke petroleumsinteresser, skipstrafikk, fiskeriinteresser, landskap og friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø samt reiseliv. Det er lagt et helhetlig perspektiv til grunn for lokalisering av havvindprosjekter.
Regjeringen vil:
følge opp den strategiske konsekvensutredningen for havvind med sikte på utlysning av områder.
9.4 Et klima i endring
Klimaendring og havforsuring forventes å medføre store endringer i marine økosystemers oppbygging og funksjon, men vi har lite kunnskap om konsekvensene av slike endringer.
Utfordringene består i å forutse hvordan endringene vil bli, slik at vi kan iverksette relevante tiltak for å møte de negative effektene gjennom tilpasning. Et viktig tilpasningstiltak er å begrense annen menneskelig påvirkning og styrke økosystemenes robusthet.
"Blått karbon" er en betegnelse på binding av karbon i biologisk materiale i havet på lik linje med binding av karbon i skog på land. Interessen er økende for bruk av marine vegetasjonstyper, spesielt tare, til å binde karbon.
Regjeringen vil:
Styrke kunnskapen om effekter av klimaendringer og havforsuring, inkludert økt havtemperatur og spredning av fremmede organismer (arter eller bestander som ikke forekommer naturlig i Nordsjøen og Skagerrak), og hvordan havforsuring virker sammen med andre påvirkninger som klimaendringer, forurensning og annen menneskelig aktivitet i området.
Sikre et mer robust økosystem for å møte klimaendringer og havforsuring.
Styrke kunnskapen om karbonopptak i marine vegetasjonstyper.
9.5 Tiltak for å oppnå en god miljøtilstand og sikre bærekraftig bruk
I Nordsjøen og Skagerrak er miljøtilstanden vurdert som bekymringsfull på flere områder. Regjeringen ser derfor behov for å gjennomføre nye tiltak som kan føre til forbedring av miljøtilstanden, et mer robust økosystem og et bedre grunnlag for fortsatt verdiskaping gjennom bærekraftig bruk og høsting i havområdet.
9.5.1 Redusere overgjødsling og forurensning fra miljøfarlige stoffer
Bruk og utslipp av miljøgifter er en alvorlig og langsiktig trussel mot havmiljøet. På tross av omfattende tiltak og langvarig internasjonalt samarbeid er det fremdeles betydelige tilførsler av miljøgifter til havområdet. Nivåene av noen av miljøgiftene er så høye at det er grunn til bekymring, både for sjømattrygghet og organismer som lever i Nordsjøen og Skagerrak. I tillegg oppdages det forurensning med stadig flere nye, syntetiske stoffer i Nordsjøen og Skagerrak. Effekten av disse stoffene og hvordan stoffene kan virke sammen, er i liten grad kjent. Mange av stoffene er lite nedbrytbare og oppkonsentreres i næringskjeden, og en del av miljøgiftene har hormonforstyrrende egenskaper. Fortsatt streng regulering og kontinuerlig reduksjon i bruk og utslipp av prioriterte miljøgifter er nødvendig for å nå målet om å stanse utslipp av miljøgifter innen 2020.
Overgjødsling en utfordring i kyst- og fjordområder
Overgjødsling og nedslamming på grunn av næringssalter og organiske stoffer er først og fremst en utfordring i kyst- og fjordområder. Hele indre kyst i Skagerrak er identifisert som et problemområde for overgjødsling. Eutrofitilstanden ved ytre kyst og i åpne havområder er vurdert som meget god. Økende sjøtemperatur i kombinasjon med økte tilførsler av næringssalter og nedslamming er sannsynlige årsaker til at sukkertare har forsvunnet fra store deler av Skagerrakkysten.
Regjeringen vil:
Følge opp relevante tiltak i vannforvaltningsplanene etter vannforskriften for å redusere miljøproblemer som følger av belastning på kyst- og havmiljøet fra nasjonale utslipp av miljøgifter, næringssalter og partikler.
Videreføre opprydningen av forurensede sedimenter i fjorder og havner.
Videreføre screeningundersøkelser av nye miljøgifter og utarbeide nye metoder for lettere å oppdage de potensielt farligste miljøgiftene.
Øke kunnskapen om den samlede belastningen fra miljøgifter, inkludert radioaktive stoffer, i havområdet.
Styrke arbeidet for et strengere internasjonalt regelverk for miljøgifter i produkter.
Arbeide for internasjonal regulering av nye miljøfarlige stoffer, bl.a. gjennom Stockholm-konvensjonen.
9.5.2 Styrke beredskapen mot akutt forurensning
Norge skal ha en god beredskap mot akutt forurensning som er tilpasset risikoen for utslipp, og en beredskap som beskytter og bidrar til et rent, rikt og produktivt hav. Dersom det skjer et akutt utslipp er målsettingen at miljøskade primært skal unngås, dernest at skadeomfanget skal begrenses. Ved hendelser som innebærer fare for miljøskade, skal det iverksettes tiltak for å hindre forurensning av miljøet. Til sjøs innebærer det oftest å hindre olje i å lekke ut i sjøen. Dersom dette ikke lykkes, er hovedmålet i størst mulig grad å begrense forurensningens omfang og påfølgende miljøskade.
Beredskap mot akutt forurensning utvikles kontinuerlig, blant annet i lys av erfaring fra hendelser og gjennomførte statlige aksjoner. Effektiv beredskap er avhengig av at det foreligger tilstrekkelig beredskapsressurser for bruk i aksjoner. For kyst- og strandsoneberedskap er det videre viktig med tilgjengelig beredskapsmateriell og trenet personell. Erfaringene fra gjennomførte aksjoner i Norge viser også at aksjonsstyring og god samordning av de ulike involverte aktørene er avgjørende for effektiv bekjempelse av akutt forurensning.
Regjeringen vil:
Bygge fem nye multifunksjonsfartøy med moderne utstyr for oljeopptak, i tillegg til OV «Utvær» som ble satt i drift høsten 2012.
Løpende vurdere gjennomføring av Kystverkets miljørisiko- og beredskapsanalyse.
Styrke kommunenes evne til å bistå under statlige oljevernaksjoner.
Sikre et effektivt statlig aksjonsapparat gjennom øvelser, trening og bedre samordning.
Bidra til forsknings- og utviklingsaktivitet innen oljevern.
9.5.3 Bekjempe marin forsøpling
Marint søppel skader sjøfugl som forveksler små plastbiter med føde og spiser det. Sjøfugl og marine pattedyr vikles inn i rester av tauverk og andre større søppelgjenstander. Tapte fiskegarn og andre fiskeredskap fortsetter å fiske i lang tid etter at de er kommet på avveie (spøkelsesfiske). Søppel på strender og i skjærgården er et estetisk problem som reduserer kvaliteten på friluftsopplevelser. Søppel kan videre medføre økonomisk tap for skipsfart og fiskerier. Marint søppel er et problem som det må iverksettes mer systematiske tiltak for å løse.
Det nedlegges stor innsats av frivillige organisasjoner, velforeninger, skoleklasser og enkeltpersoner med å rydde opp søppel på strender og i skjærgården. Fra statlige og kommunale myndigheters side er det viktig å sørge for et mest mulig hensiktsmessig regelverk og å legge til rette for fortsatt frivillig innsats på dette området. Internasjonalt samarbeid på feltet er viktig for å stanse den negative utviklingen og redusere tilførselen av nytt avfall.
Regjeringen vil:
Støtte opp om frivillige opprydningstiltak, holdningsskapende arbeid og lokalt engasjement i arbeidet mot marint søppel blant annet ved å bidra til videreføring av den årlige Strandryddedagen i regi av Hold Norge Rent.
Sikre det juridiske grunnlaget slik at fiskefartøy og andre fartøy ikke påføres særskilte kostnader ved innlevering av oppsamlet søppel fra havet.
Vurdere endring i regelverket slik at kommunene gis adgang til å finansiere opprydding av marint søppel og forebygging av forsøpling på utvalgte offentlige steder gjennom de kommunale renovasjonsgebyrene.
Videreføre ordningen med opprydning av tapte fiskegarn og annet utstyr fra fiskeflåten.
Utrede ordninger for at fritidsfartøy ikke dumpes ulovlig i sjøområder eller hensettes langs kysten.
Opprettholde overvåking av referansestrender som ryddes og overvåkes etter OSPARs metodikk for registrering av strandforsøpling.
Styrke det internasjonale samarbeidet, blant annet gjennom å være pådriver for utvikling av en strategiplan for reduksjon av marin forsøpling i OSPAR.
9.5.4 Sikre bærekraftig høsting av fiskebestandene
Nordsjøen og Skagerrak er tradisjonelt viktige fiskeområder. Tobis er en nøkkelart i økosystemet i Nordsjøen, den er viktig som føde for andre arter av fisk og for sjøfugl.
Det er behov for å bygge opp noen av fiskebestandene, og samtidig sørge for at bestander som er i god forfatning holder seg på et bærekraftig nivå. Samtidig ønsker regjeringen å bygge opp en mer systematisk kunnskap om bunnhabitater og påvirkning fra fiskeriene, og dempe påvirkningen på havbunn og bunnorganismer.
Regjeringen vil:
Videreføre arbeidet med en økosystembasert forvaltning av de levende marine ressursene.
Videreutvikle forvaltningen av tobis for å bygge opp og sikre bærekraftige gytebestander på alle historisk viktige tobisområder.
Fortsette oppbygging av fiskebestander hvor bestandssituasjonen er svak, spesielt nordsjøtorsk.
Legge til rette for forskning og utvikling av selektive og mer skånsomme fiskeredskaper.
Ivareta norske fiskeriinteresser i Nordsjøen og Skagerrak ved kontinuerlig å effektivisere norsk fiskerikontroll på havet.
Kontinuerlig effektivisere kontroll ved landing og omsetning av fisk fra forvaltningsplanområdet.
Videreføre systemet med stenging og åpning av fiskefelt for å beskytte ungfisk.
Videreutvikle den systematiske fiskeriovervåkingen.
Fortsette det langsiktige arbeidet med kartlegging av bruskfisk som haier og skater i Nordsjøen.
Evaluere resultatene av nytt områdebasert forvaltningssystem for tobisfiske som ledd i de årlige fiskerireguleringene.
Bidra internasjonalt til å sikre at den samlede høstingen av ressursene i Nordsjøen blir bærekraftig.
Følge opp den nye avtalen med EU om utkastforbud i Skagerrak i nær kontakt med EU
Generelt styrke samarbeidet med EU for å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene i Nordsjøen og Skagerrak. I dette ligger en spesiell oppmerksomhet på å redusere/eliminere utkast av fisk og videreutvikling av forvaltningsstrategier innen fiskerisektoren i tråd med føre-var-prinsippet.
9.5.5 Sikre bestander av sjøfugl
Mange av de norske sjøfuglbestandene har vært i kraftig tilbakegang over lang tid. Arter som bl.a. fiskemåke, krykkje, makrellterne, lunde og lomvi har blitt betydelig redusert i antall. Enkelte bestander, som havsule og storskarv, har imidlertid tatt seg opp, og ærfuglbestanden er relativt stabil. Sjøfugl er utsatt for påvirkning fra klimaendringer, endringer i næringstilgang og menneskelig aktivitet. En medvirkende årsak til nedgangen hos noen arter er mink som plyndrer sjøfuglreir. Bifangst av sjøfugl i fiskeriene er et tema som også har betydelig oppmerksomhet internasjonalt, bl.a. la EU høsten 2012 frem en handlingsplan for reduksjon av slik bifangst. Det er etablert en arbeidsgruppe med sjøfugleksperter og havforskere under sjøfuglprogrammet SEAPOP som skal utrede sammenhengene mellom nedgangen i mange av sjøfuglbestandene og tilgangen på næring, og foreslå eventuelle tiltak for å bedre næringstilgangen for sjøfugl. Sjøfugl er sårbare for en rekke påvirkninger fra menneskelig aktivitet, og er samtidig en artsgruppe som påvirkes betydelig av naturlige svingninger i miljøforholdene. Situasjonen for sjøfuglbestandene gjør at det er behov for å iverksette tiltak for å beskytte sjøfugl bedre.
Regjeringen vil:
Videreføre sjøfuglprogrammet SEAPOP i alle norske havområder.
Videreutvikle en systematisk overvåking av de viktigste sjøfuglbestandene.
Videreutvikle kunnskapen om sammenhenger mellom nedgangen i mange av sjøfuglbestandene og tilgangen på næring og identifisere mulige tiltak for å bedre næringstilgangen for sjøfugl.
Styrke innsatsen for å redusere bestanden av mink i strandsone og skjærgård.
Videreføre kartlegging av omfanget av bifangst av sjøfugl i fiskeriene, samt kartlegge teknikker og teknologiske løsninger for å redusere bifangst av sjøfugl i fiskeriene og omfanget av bruken av disse.
Vurdere særlige krav knyttet til redskap og fangstmetoder i fiskerier eller områder hvor bifangst av sjøfugl er et problem.
9.5.6 Marine verneområder og marine beskyttede områder
Ytre Hvaler nasjonalpark ble opprettet i 2009 og omfatter 354 km2, hvorav 14 km2 er landareal og resten omfatter hav- og sjøbunn. Nasjonalparken er opprettet for å bevare en rik marin natur, for naturens egen skyld, men ikke minst også for å sikre friluftsliv og naturopplevelser for befolkningen og kommende generasjoner. Ytre Hvaler er vår første «blå nasjonalpark». Flere verneområder langs kysten omfatter også tilknyttede sjøarealer, men det er så langt ikke opprettet noen egne marine verneområder. Nasjonalparken Ytre Hvaler har økt oppmerksomheten om verdien av å bevare marin natur. Gjennom opprettelse av marine verneområder og marine beskyttede områder vil viktig marin natur bli bevart.
Arbeidet med marin verneplan vil bli videreført. Forslag om etablering av tre marine verneområder etter naturmangfoldloven § 39 – Saltstraumen i Nordland, Tautraryggen i Nord-Trøndelag og Framvaren i Vest-Agder – hadde høringsfrist i april 2013.
Marint vern på åpent hav
Samarbeid om marine verneområder og beskyttede områder er også et viktig fokus under en rekke internasjonale konvensjoner, som Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) og OSPAR. I 2006/2009 vedtok NEAFC lukninger av områder utenfor nasjonal jurisdiksjon mot skadelig bunnfiske. I 2010 vedtok OSPARs ministermøte i Bergen å opprette seks marine verneområder i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon. OSPAR og NEAFC samarbeider om å peke ut økologisk eller biologisk viktige områder som vil danne et viktig grunnlag for videre arbeid med marint vern/beskyttelse i internasjonal sammenheng. Marine verneområder og beskyttede områder er videre et sentralt tema i diskusjoner under FNs generalforsamling.
Regjeringen vil:
Videreføre arbeidet med marin verneplan.
I 2013 ta sikte på å opprette inntil tre marine verneområder etter naturmangfoldloven
Delta aktivt i internasjonalt samarbeid (FNs generalforsamling, CBD, OSPAR m.v.) knyttet til identifisering av viktige marine områder og eventuelt vern eller beskyttelse av disse områdene.
9.5.7 Kunnskapsoppbygging
Regjeringen vil videreføre oppbygging av kunnskap om miljøforhold, verdiskaping og næringsaktivitet i Nordsjøen og Skagerrak frem mot oppdateringen av forvaltningsplanen. Et viktig element vil være å klargjøre hva som ligger i en god miljøstand for Nordsjøen og Skagerrak og å videreutvikle indikatorer som grunnlag for å etablere et samordnet overvåkingssystem. Som i øvrige havområder vil et samordnet overvåkingssystem for forvaltningsplanen for Nordsjøen – Skagerrak være viktig for å følge miljøtilstanden og for vurdering av måloppnåelse.
Dette vil gi grunnlag for en vurdering av hvilke eventuelle ytterligere tiltak som kan gi størst nytte i forhold til kostnadene i arbeidet for å oppnå en god miljøtilstand i norsk del av havområdet. I en slik vurdering vil det tas hensyn til forventet effekt av de tiltakene de øvrige Nordsjølandene vil gjennomføre for å oppnå en god miljøtilstand, blant annet som ledd i deres gjennomføring av EUs havstrategidirektiv.
Verdiene i hav- og kystområdet kan synliggjøres ved etablering av pilotprosjekter i noen områder for å undersøke hvilke faktorer som kan bidra til å styrke økosystemtjenestene. Hummerreservater er et eksempel på tiltak som har virket, og som har ført til større hummerbestand både i og utenfor reservatene. Hensikten er å skaffe erfaringsbasert kunnskap som grunnlag for bedre forvaltning og forbedring av miljøtilstanden.
Systematisk kartlegging av havbunnen gjennom MAREANO-programmet vil være viktig.
Regjeringen vil:
Videreutvikle indikatorer for vurdering av miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak og etablere et samordnet overvåkingssystem for miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak.
På bakgrunn av overvåkingen identifisere:
hvilke øvrige miljøutfordringer det er viktig å håndtere i årene fremover,
nasjonale og internasjonale tiltak som kan bidra til å oppnå god miljøtilstand
hva slags kostnader og nytte som er knyttet til ulike tiltak.
Vurdere iverksetting av pilotprosjekter for å skaffe erfaringsbasert kunnskap som grunnlag for bedre forvaltning og forbedring av miljøtilstanden, samt hvilke økonomiske verdier og potensial en bedre miljøtilstand kan utløse.
Videreføre MAREANO-programmet for kartlegging av havbunn i norske havområder.
9.6 Forenkle organiseringen av arbeidet
Hovedtrekkene i organiseringen av forvaltningsplanarbeidet ble lagt i den første forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten i 2006. I arbeidet med oppdateringen av denne forvaltningsplanen ble det i 2010 gjennomført en ekstern evaluering av ulike sider ved arbeidet, herunder organiseringen. I tillegg ble Faglig forum for Barentshavet bedt om gi sine egne vurderinger av arbeidet.
Flere av anbefalingene fra evalueringene er fulgt opp gjennom revideringen av mandatene til Faglig forum for hhv. Barentshavet – Lofoten og Norskehavet, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen i 2011. Evalueringene anbefaler også at det etableres ett felles faglig forum for de tre havområdene.
Regjeringen har med denne meldingen nå utarbeidet forvaltningsplaner for alle de norske havområdene. Nye planer vil bli fremmet som oppdateringer og revideringer. Sammen med erfaringene fra arbeidet gir dette grunnlag for å forenkle og effektivisere organisering og arbeidsmåter.
En sammenslåing til ett felles faglig forum for alle de norske havområdene vil effektivisere forvaltningsplanprosessen, redusere arbeidsbelastningen for involverte etater, og sikre god sammenheng i arbeidet på tvers av havområdene fremover. Faglig forum for norske havområder vil ledes av det nye Miljødirektoratet som også vil ivareta sekretariatsfunksjonen. Faglig forum skal koordinere det samlede faglige arbeidet med helhetlig og økosystembasert forvaltning av de norske havområdene. Faglig forum skal bestå av direktorater og rådgivende institusjoner under de berørte departementene.
Risikogruppen har vært en viktig arena for å utvikle risikoarbeidet og miljørisikoen knyttet til aktiviteter i havområdene. Verdiskaping er et annet tverrgående tema som har kommet sterkt i fokus i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. Det er nå naturlig å la arbeidet med disse temaene inngå som en del av arbeidet i Faglig forum. Dette vil bidra til å effektivisere forvaltningsplanarbeidet. Overvåkingsgruppen videreføres under ledelse av Havforskningsinstituttet.
Regjeringen vil:
Etablere et felles faglig forum for helhetlig forvaltning av norske havområder.
Videreføre overvåkingsgruppen.
Figur 9.1 Ny organisering av forvaltningsplanarbeidet
Kilde: Miljøverndepartementet
9.7 Styrke det internasjonale samarbeidet om Nordsjøen og Skagerrak
Norge er internasjonalt ansett for å føre en aktiv havmiljøpolitikk og å være pådriver i det internasjonale havmiljøsamarbeidet og i internasjonale fiskeriforvaltningsprosesser. Det regionale miljøsamarbeidet innen OSPAR og fiskerisamarbeidet i NEAFC, samarbeidet med EU-kommisjonen, det nordiske samarbeidet og den vitenskaplige rådgivningen, spesielt gjennom ICES, vil være avgjørende for å oppnå og bevare en god miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak. I tillegg er arbeidet innen andre fora, som FNs sjøfartsorganisasjon IMO og beredskapssamarbeidet under Bonn-avtalen og København-avtalen, så vel som det bilaterale samarbeidet med enkeltland, viktig. Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak vil bidra til å styrke grunnlaget for og det norske bidraget inn i det internasjonale samarbeidet.
Regjeringen vil:
Videreføre og styrke samarbeidet innenfor eksisterende internasjonale fora for å oppnå og sikre en god miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak.