Meld. St. 21 (2016–2017)

Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen

Til innholdsfortegnelse

Litteratur:

Aas, M og Roald, K. (2016) Forskningsbasert evaluering av Benchlearningprogrammet. Oslo: UiO-Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Aasen, P., J. Møller, E. Rye, E. Ottesen, T. S. Prøitz og F. Hertzberg (2012). Kunnskapsløftet som styringsreform – et løft eller et løfte? Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen. Rapport 20/2012. Oslo: NIFU/UiO.

Agasisti, T. og P. Zoido (2015). The efficiency of secondary schools in an international perspective: Preliminary results from Pisa 2012. Education Working Paper No. 117. Paris: OECD.

Anderson, C., P. Johansson og N. Waldenström (2011). «Do you want your child to have a certified teacher?». Economics of Education Review, 30(1), 65–78.

Bachmann, K. og P. Haug (2006). Forskning om tilpasset opplæring. Forskningsrapport nr. 62, Volda: Høgskolen i Volda og Møreforskning.

Bachmann, K., B. G. Bergem, og A. Hervik (2015). Grunnskoleopplæring til barn og unge som bor i asylmottak og omsorgssentre. Rapport nr. 1516. Molde: Møreforskning.

Backer-Grøndahl, A. og A. Nærde (2015). «Den viktige og vanskelige selvreguleringen hos barn». Tidsskrift for norsk psykologforening, 52(6), 497–503.

Bakken, A. (2009). «Kan skolen kompensere for elevenes sosiale bakgrunn?». Utdanning 2009 – læringsutbytte og kompetanse, 79–100.

Bakken, A. og J. I. Elstad (2012). For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. Rapport nr. 7/12. Oslo: NOVA.

Bakken, A. og Ø. Seippel (2012). Fremgangsrike skoler under Kunnskapsløftet. Notat 10/2012. Oslo: NOVA.

Bakken, A. (2016). Ungdata 2016. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 8/16.

Barth, E. (2005). «Den samfunnsmessige avkastningen av utdanning». Utdanning 2005 – deltakelse og kompetanse, 168–190.

Berg, S. L., R. Bjørnstad, B. Gran. F. Kostøl, S. Sønsterudbråten og K. T. Kindt (2016). Kostnader ved mangelfull utdanning av asylsøkere og flyktninger. Rapport nr. 32-2016 Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo.

Birch, S. H. og G.W. Ladd (1997). «The teacher–child relationship and children's early school adjustment». Journal of School Psychology, 35(1), 61–79.

Bjørkeng, B. og B. O. Lagerstrøm (2014). Voksnes basisferdigheter – resultater fra PIACC. Rapporter 2014/29. Oslo: SSB.

Blank, R. K. og N. de las Alas (2009). Effects of Teacher Professional Development on Gains in Student Achievement. Washington, D.C.: Council of Chief State School Officers.

Blossing, U., A. Hagen, T. Nyen, og Å. Söderström (2010). Kunnskapsløftet – fra ord til handling: Sluttrapport fra evalueringen av et statlig program for skoleutvikling. Oslo: Fafo og Karlstad Universitet.

Bonesrønning, H., J. M. V. Iversen og I. Pettersen (2012). Kommunal variasjon i elevresultater, ressursinnsats og styringssystemer. SØF rapport 04/12. Trondheim: Senter for økonomisk forskning.

Borg, E., I. Drange, K. Fossestøl og H. Jarning (2014). Et lag rundt læreren. En kunnskapsoversikt. AFI-rapport 8/2014. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.

Borg, E., H. Christensen, K. Fossestøl og Ø. Pålshaugen (2015). Hva lærerne ikke kan! Et kunnskapsgrunnlag for satsing på bruk av flerfaglig kompetanse i skolen. AFI-rapport 6/2015. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.

Borge, L. og L.R. Naper (2005). Efficiency potential and effieciency variation in norwegian lower secondary schools. Working paper series No. 15/2005. Trondheim: NTNU.

Borge, L.E. og K.J. Sunnevåg (2006). Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren. Sluttrapport. SØF-rapport nr. 07/06. Trondheim: Senter for økonomisk forskning.

Brinchmann, E. I., H. N. Hjetland og S.-A. H. Lyster (2016). «Lexical Quality Matters: Effects of Word Knowledge Instruction on the Language and Literacy Skills of Third- and Fourth-Grade Poor Readers». Reading Research Quarterly, 51(2), 165–180.

Bråten, B., N. Drange, H. Haakestad og K. Telle (2014). Gratis kjernetid i barnehager. Sluttrapport. 2014: 44. Oslo: Fafo.

Burns, T. and F. Köster (red.) (2016). Governing Education in a Complex World. Eductational Research and Innovation. Paris: OECD Publishing.

Børte, K., S. Lillejord og L. Johansson (2016). Evnerike elever og elever med stort læringspotensial: En forskningsoppsummering. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.

Børte, K. og S. Lillejord (2017). Lærerutdanning som profesjonsutdanning – forutsetninger og prinsipper fra forskning. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.

Caspersen, J., P. O. Aamodt, N. Vibe og T. C. Carlsten (2014). Kompetanse og praksis blant norske lærere. Resultater fra TALIS-undersøkelsen i 2013. Oslo: NIFU.

Caspersen, J. og C. Wendelborg (2016). Ungdomstrinn i utvikling- betydning for elevene? Sammenligning av deltakende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/2016. Notat 2016. NTNU: Samfunnsforskning.

Chetty, R., J. F. Friedman og J. E. Rockoff (2014). «Measuring the Impacts of Teachers 1: Evaluating Bias in Teacher Value-Added Estimates». The American Economic Review, 104(9), 2593–2632.

Christoffersen, M. N., A. K. Højen-Sørensen og L. Laugesen (2014). Daginstitutionens betydning for børns udvikling. En forskningsoversikt. 14:23. København: SFI – Det nationale forskningssenter for velfærd.

Dahl, T., T.Buland, S.Mordal og B.E.Aaslid (2012). På de samme stier som før: Kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringen. SINTEF Teknologi og Samfunn.

Dahl, T., B. Askling, K. Heggen, L. I. Kulbrandstad, T. Lauvdal, L. Qvortrup, K. G. Salvanes, K. Skagen, S. Skrøvset, F. W. Thue og S. Mausethagen (2016). Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Oslo: Fagbokforlaget.

Dahler-Hybertsen, I., B. Stensaker, R. A. Federici, M. S. Olsen, A. Solem og P. O. Aamodt (2014). Ledet til endring. Nasjonal rektorutdanning i grunn- og videregående skole; endringer på skolene, måloppnåelse og anbefalinger. Oslo: NIFU/ Trondheim: NTNU.

Darling-Hammond, L. (2000). «Teacher Quality and Students Achievement: A review of state policy evidence». Education policy analysis archives, 8(1), 1–44.

Darling-Hammond, L. og P. Youngs (2002). «Defining Highly Qualified Teachers: What does Scientifically-Based Research Actually Tell Us?». Education Researcher, 31(4), 13–25.

Darling-Hammond, L., R. C. Wei, A. Andree, N. Richardson og S. Orphanos (2009). Professional Learning in the learning profession: A status report on teacher development in the United States and abroad. Stanford Univeristy: National Staff Development Council.

Dee, T. S., Jacob, B., og N. L. Schwartz (2013). «The effect of NCLB on school resources and practices». Education Evaluation and Policy Analysis, 35, 252–279.

Drange N. og K. Telle. (2011). «Gratis kjernetid i barnehage: Effekt på skolekarakterene til barn frå innvandrerfamilier». Utdanning 2011, 39–56.

Drange, N., T. Havnes og A. M. J. Sandsør (2012). Kindergarden for all: Long run effects of a universal intervention. SSB Discussion Papers, Nr. 695. Oslo: SSB.

Drange, N. og T. Havnes, (2015). Child care before age two and the development of language and numeracy. Evidence from a lottery. Discussion Papers No. 808. Oslo: SSB.

Drange, N. (2016). Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rapport 1: Oppfølging av barna på tredje trinn. Rapporter 2016/36. Oslo: SSB.

Durlak, J., R. Weissberg, A. Dymnicki, R. Taylor og K. Schellinger (2011). «The impact of enhancing students' social and emotional learning: a meta-analysis og school-based universal intervetnions». Child Development, 82(1), 405–432.

Dyrkorn, K., I. Gram, Ø. L. Nilsen, E. Ottesen og M. Aas (2013). Forskningsbasert evaluering av ordningen med Veilederkorps: Sluttrapport. Oslo: Rambøll, ILS og UiO.

Ehrhardt, J., N. Huntington, J.Molino, og W. Barbaresi (2013). «Special Education and Later Academic Achievement». Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics 34(2), 111–119.

Education Endowement Foundation. «Education Endowment Foundation» 24.11.2016.

Falch., T., A. B. Johannessen og B. Strøm (2009). Kostnader av frafall i videregående opplæring. Trondheim: Senter for økonomisk forskning.

Falch, T., L. E. Borge, P. Lujala, O. H. Nyhus og B. Strøm (2010). Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring. SØF-rapport nr. 03/10, Trondheim: Senter for økonomisk forskning.

Falch, T., S. Bensnes, og B. Strøm (2016). Skolekvalitet i videregående opplæring. SØF-rapport nr. 01/16. Trondheim: Senter for økonomisk forskning.

Fjeldstad, D., R. Mikkelsen og J. Lauglo (2010). Demokratisk beredskap. Kortrapport om norske ungdomsskolelevers prestasjoner og svar på spørsmål i den internasjonale demokratiundersøkelsen International Civic and Citizenship Education Study (ICCS 2009). Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleforsking.

Finne, H., S. Mordal og T. M. Stene (2014). Oppfatninger av studiekvalitet i lærerutdanningene 2013. Trondheim: Sintef.

Folkehelseinstituttet (2015). Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge: Psykisk helse hos barn og unge.

Fryer, R.G. (2016). The production of human capital in developed countries: Evidence from 196 randomized experiments. Working Paper 22130. Cambridge MA: National bureau of economic research.

Gjedrem S. og S. O. Fagernes (2016). Kunnskapssektoren sett utenfra.Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren. Rapport til Kunnskapsdepartementet.

Gjerustad, C. og E. Waagene (2015). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2015. Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere. Oslo: NIFU.

Gjerustad, C., R. A. Federici og E. Waagene (2016). Spørsmål til Skole-Norge våren 2016. Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere. Oslo: NIFU.

Gjerustad, C. og T. Næss (2016). Deltakerundersøkelsen 2016.Resultater fra en spørreundersøkelse blant ansatte i skolen som har tatt videreutdanning innenfor strategien «Kompetanse for kvalitet». Rapport 2016:28. Oslo: NIFU.

Goldin, C. og L. F. Katz (1997). Why the United States Led in Education: Lessons from Secondary School Expansion, 1910 to 1940. Working Paper No. 6144. Cambridge MA: National bureau of economic research.

Goldstein, H., Yang, M., Omar, R., Turner, R., og S. Thompson (2000). «Meta-analysis using multilevel models with an application to the study of class size effects». Journal of the Royal Statistical Society: Series C (Applied Statistics), 49(3), 399–412.

Grande S. Ø., R. H. Lyckander, J. Landro og K. Rokkones (2014). Frem i lyset. En kartlegging av status og behov for lærerutdanning for yrkesfag. Oslo: HiOA og NTNU

Grønlie, T. (2004). «Fra velferdskommune til velferdsstat – hundre års velferdsvekst fra lokalisme til statsdominans». Historisk Tidsskrift, 83, 633–649.

Hagen, A. og T. Nyen (2009). Kompetanse– for hvem? Sluttrapport fra evalueringen av «Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005 –2008», nr. 21. Oslo: Fafo.

Hamilton, L.S., B.M. Stecher, og K.Yuan (2012). «Standards-based accountability in the United States: Lessons learned and future directions». Education Inquiry, 3, 149–270.

Hanushek, E. og L. Woessmann (2010). The High Cost of Low Educational Performance. The long-run economic impact of improving PISA outcomes. Paris: OECD.

Hanushek, E.A. (2011). «The economic value of higher teacher quality». Economics of Education Review, 30, 466–479.

Hargreaves, A. og M. Fullan (2012). Professional Capital: Transforming Teaching in Every School. London and New York: Routledge.

Hattie, J. (2009). Visible Learning: A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge.

Hattie, J. (2015). What Works Best in Education: The Politics of Collaborative Expertise. London: Pearson.

Haug, P. (2014a). «Spesialundervisning i praksis». Paideia 8/2014, 31–42.

Haug, P. (2014b). «Er inkludering i skulen gjennomførleg?» I: S. Germeten (red.) De utenfor. Forskning om spesialpedagogikk og spesialundervisning. Bergen: Fagbokforlaget.

Haugset, A. S., T. Osmundsen, J. Caspersen, M. H. Haugum og B. Ljunggren (2016). Følgeevaluering av strategien: Kompetanse for framtidens barnehage. Steinkjer: Trøndelag forskning og utvikling.

Havnes, T. og M. Mogstad (2009). No Child Left Behind: Universal Child Care and Children's Long-Run Outcomes. Discussion Paper, 582. Oslo: SSB.

Heckman, J. (2008). «Schools, Skills, and Synapses». Economic Inquiry, 46(3), 289–324.

Heckman, J. og T. Kautz (2013). Fostering and measuring skills: Interventions that improve character and cognition. Working Paper 19656. Cambridge MA: National bureau of economic research.

Helgesen, M. K., K. Johannessen, T. Kvinge, A. Skaålholt, A. Kårtein, D. S. Olsen og C. Å. Arnesen (2014). Kompetanse og rekruttering i kommunale helse- og omsorgstjenester: Kompetanseløftets effekter i kommunene. Notat 2014:110. Oslo: NIFU og NIBR.

Helsedirektoratet (2016). Kartlegging av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 10/2016.

Hildrum, A. og H. Nybøen (2016). Felles problem – felles løsning? Lærdommer fra 0–24-samarbeidet. Læringsnotat 2016. Oslo: Difi.

Hooghe, L. og G. Marks (2003). «Unraveling the Central State, but How? Types of Multi Level Governance». The American Political Science Review. 97(2), 233–243.

Holen, S. og E. Waagene (2014). Psykisk helse i skolen. Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant lærere skoleledere og skoleeiere. Rapport 9/2014 Oslo: NIFU.

Homme, A. D. (2008). Den kommunale skolen. Det lokale skolefeltet i historisk perspektiv. Doktorgradsavhandling. Bergen: UiB.

Hovdhaugen, E., H. Høst, A. Skålholt, P. O. Aamodt, og S. Skule (2013). Videregående opplæring- tilstrekkelig grunnlag for arbeid og videre studier? Rapport: 2013-50. Oslo: NIFU.

Hughes, J. N. (2012). «Teacher-Student relationships and school adjustment: progress and remaining challenges». Attachment and Human Development, 14(3), 319–327.

Innst. 390 S (2010–2011). Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisningen i grunnskolen.

Innst. 50 S (2011–2012). Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om læring og fellesskap.

Innst. S. nr. 432 (2012–2013) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om på rett vei – kvalitet og mangfold i fellesskolen.

Innst. 19 S (2016–2017). Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet.

Innst. 69 S (2016–2017). Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Iselin Nybø og Abid Q. Raja om å endre skolefritidsordningen til en aktiv fritidsordning og styrke kvaliteten i tilbudet.

Jennings, J og H. Sohn (2014). «Measure for Measure: How Proficiency-Based Accountability Systems Affect Inequality in Academic Achievement». Sociology of Education, 87, 125–141. 

Jensen, K. (2007). «The desire to learn: an analysis of knowledge-seeking practices among professionals». Oxford Review of Education, 33(4), 489–503.

Jensen, K (2008). «Nye utfordringer i kunnskapssamfunnet: Kunnskapsutvikling og faglig oppdatering hos lærere, sjukepleiere, dataingeniører og revisorer». Bedre Skole, 4: 2008, 54–57.

Jenssen, E. S. og S. Lillejord (2009). «Tilpasset opplæring: politisk drakamp om pedagogisk praksis». Acta Didactica Norge, 3(1), 1–15.

Jøsendal, J. S. og D. Langfjæran (2009). Kom nærmere. Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. Oslo: Pricewaterhouse Coopers.

Kirkebøen, L. J., A. Kotsadam og O. Raaum (2016). «Effekter av satsing på økt lærertetthet». Økonomiske analyser, 5/2016, 42–49.

Kjærnsli, M. og R. V. Olsen (red.) (2013). Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk,naturfag og lesing i PISA 2012. Oslo: Universitetsforlaget.

Kjærnsli, M. og F. Jensen (red.) (2016). Stø kurs. Norske elevers kompetanse i naturfag, matematikk og lesing i PISA 2015. Oslo: Universitetet i Oslo ILS.

Klette, K. (2003). «Lærernes klasseromsarbeid; Interaksjons- og arbeidsformer i norske klasserom etter Reform 97». I: Klette (red.) Klasserommets praksisformer etter Reform 97. Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt.

Kraft, M. A., W. M. Marinell og D. Yee (2016). «School organizational contexts, teacher turnover, and student achievement: Evidence from panel data». American Educational Research Journal, 53(5), 1411–1499.

Lagerström, B.O., H. Moafi og M. K. Revold (2014). Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultater 2013/2014. Rapporter 2014/30. Oslo: SSB.

Leithtwood, K., K.S. Louis, S. Anderson og K. Wahlstrom (2004). How leadership influences student learning. Learning from the Leadership Project. New York: The Wallace Foundation.

Lerner, J. S. og P. E. Tetlock (1999). «Accounting for the effects of accountability». Psychological Bulletin, 125(3), 235–275.

Leuven, E. og M. Rønning (2011). Classroom Grade Composition and Pupil Achievement. IZA Discussion Paper No. 5922. SSB: Oslo.

Li, Z. (2016). «The magnitude og teacher expectation effects: Differences in students, teachers and contects». International Journal of Learning, Teaching and Educational Research, 15(2), 76–93.

Lillejord, S., K. Halvordsrud, E. Ruud, K. Morgan, T. Freyr, P. Ficher- Griffiths, O. J. Eikeland, T. E. Hauge, A. D. Homme og T. Manger (2015a). Frafall i videregående opplæring. En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.

Lillejord, S., K. Børte, K. Halvorsrud, E. Ruud, og T. Freyr (2015b). Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole: En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.

Lødding, B. (2015). Mobilisering for mangfold. Kartlegging av kompetanse i barnehagesektor og grunnopplæring for barn, unge og voksne i første fase av satsingen Kompetanse for mangfold. Rapport 4/2015. Oslo: NIFU.

Markussen, E., T. C. Carlsten, I. Seland og J. Sjaastad (2015). Evaluering av virkemidlene i Ungdomstrinn i utvikling. Delrapport 2. Oslo: NIFU.

Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – mestring og muligheter.

Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste –nærhet og helhet.

Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen.

Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse.

Meld. St. 28 (2015–2016) Fag– Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet.

Mourshed, M., C. Chijioke, og M. Barber (2010). How the world's most improved school systems keep getting better. Brussel: McKinsey & Company.

Munthe, E. J. I. Solbakken, H. Hjetland, B. C. Hustad, T. Isaksen, H. M. Jahr, E. Maagerø, J. Rasmussen, T. Werler (2015). Grunnskulelærarutdanningane etter fem år. Status, utfordringar og vegar vidare. Følgegruppa for lærarutdanningsreforma: Rapport 5-2015. Stavanger: UiS.

Nasjonalt kompetansemiljø i vurdering (2012). Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med vurdering for læring på ungdomstrinnet. Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012–2017. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

NOKUT (2006). Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006. Del 1: Hovedrapport. Oslo: NOKUT.

Nordahl, T. og R.S. Hausstätter (2009). Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater. Hamar: Høgskolen i Hedmark.

Nordahl. T., og O. Hansen (red.), R. Lekhal, H. D. Zachrisson, E. Solheim, T. Moser og M. B. Drugli (2015). Barnehagen: betydningen av kvalitet i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Nordenbo, S., M. Larsen, N. Tiftikci, R. Wendt og S. Østergaard (2008). Lærerkompetanse og elevers læring i barnehage og skole. Et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo. København: Danmarks Pædagogsike Universitetsforlag og Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning.

NOU 2009: 18 Rett til læring. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2010: 7 Mangfold og mestring — Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2011: 14 Bedre integrering — Mål, strategier, tiltak. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

NOU 2012: 1 Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2015: 2 Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Kunnskapsdepartementet.

NOU 2016: 14 Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial. Kunnskapsdepartementet.

OECD (1989). Ekspertvurdering fra OECD. OECD-vurdering av norsk utdanningspolitikk. Oslo: Aschehoug. Paris: OECD Publishing.

OECD (2005a) Formative Assessment: Improving Learning in Secondary Classrooms. Paris: OECD Publishing.

OECD (2005b) Teachers Matter- Attracting, Developing and Retaining Effective Teachers. Paris: OECD Publishing.

OECD (2010). OECD Reviews of Evaluation and Assessment in Education: Norway. Paris: OECD Publishing.

OECD (2011). Strong Performers and Successful Reformers in Education: Lessons from PISA for the United States. Paris: OECD Publishing.

OECD (2013). Leadership for 21st Century Learning. Paris: OECD Publishing.

OECD (2014a). School improvement through strong leadership. Paris: OECD Publishing.

OECD (2014b). TALIS 2013 Results. An International Perspective on Teaching and Learning. Paris: OECD Publishing.

OECD (2015). Improving Schools in Sweden: An OECD Perspective. Paris: OECD Publishing.

OECD (2016a). «Norway» I: Education at a Glance 2016: OECD Indicators. OECD Publishing, Paris.

OECD (2016b). PISA 2015 results. Excellence and equity in education. Volum 1. Paris: OECD Publishing.

OECD (2016c). Teacher Professionalism. Insights from TALIS 2013. Paris: OECD Publishing.

OECD (2016d). What makes a School a Learning Organization? Paris: OECD Publishing.

Pellegrino, J. W. og M. L. Hilton (2012). Education for Life and Work: Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st Century. Washington D.C.: The National Academies Press.

Postholm, M. B., T. Dahl, G. Engvik, H. Fjørtoft, E. J. Irgens, L. V.Sandvik og K. Wæge (2013). En gavepakke til ungdomstrinnet? En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten 2012/2013. Trondheim: NTNU Skole‐ og læringsforskning.

Rambøll (2013). Evaluering av årlige tilstandsrapporter – Årlige tilstandsrapporter som verktøy for kvalitetsutvikling. Oslo: Rambøll.

Rambøll (2014). Veiledningsordning for nytilsatte nyutdannede lærere og barnehagelærere- Resultater fra kartleggingen 2014. Oslo: Rambøll.

Rambøll (2016a). Evaluering av veiledningsordningen for nyutdannede pedagoger i barnehage og skole. Oslo: Rambøll.

Rambøll (2016b). Utvikling av mellomledere i grunn- og videregående opplæring. Oslo: Rambøll.

Rambøll (2016c). Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud. Oslo: Rambøll.

Rambøll/BI (2016). Evaluering av programmet «Den gode skoleeier». Oslo: Rambøll.

Roald, K. (2010). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring mellom skole og skoleeigar. Bergen: UiB.

Robinson, V., M. Hohepa og C. Lloyd (2009). School Leadership and Student Outcomes: Identifying What Works and Why. Best Evidence Synthesis Iteration. New Zealand Ministry of Education.

Rosenthal, R. og D.B. Rubin (1978). «Interpersonal expectancy effects: The first 345 studies». Behavioral and Brain Sciences, 1(3), 377–386.

Sabol, T. J. og R. Pianta (2012). «Recent Trends in research on teacher-child relationships». Attachment and Human Development, 14(3), 213–231.

Saine, N. L., M. K. Lerkkanen, T. Ahonen, A. Tolvanen, og H. Lyytinen (2011). «Computer‐Assisted Remedial Reading Intervention for School Beginners at Risk for Reading Disability». Child development, 82(3), 1013–1028.

Schuengel, C. (2012). «Teacher-student relationships as a developmental issue». Attachment and Human Development, 14(3), 329–336.

Sjaastad, J., T. C. Carlsten, S. Wollscheid, R. B. Reiling og R. A. Federici (2016). Kartlegging av lærere uten formelle kvalifikasjoner. Rapport 2016:15. Oslo: Nifu.

Skolverket (2015). Bidrag til skolans utveckling: Fokus på: hur kommuner tar del av statsbidrag 2011 –2014. Stockholm: Skolverket.

Slavin, R.E. (1989). «Class Size and Student Achievement: Small Effects of Small Classes». Education Psychologist, 24(1), 25–77.

Slavin, R.E., C. Lake, S. Davis, og N. Madden (2009). Effective programs for struggling readers: A best evidence synthesis. Baltimore, MD: Johns Hopkins University.

SSB (2016). Nøkkeltall for utdanning. Oslo: SSB.

Steffensen, K. R. Ekren, O. O Zachrisen og L. J. Kirkebøen (2017). Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? Rapporter 2017/2. Oslo: SSB.

St.meld. nr. 37 (1990–1991) Organisering og styring i utdanningssektoren.

St.meld. nr. 29 (1994–1995) Om prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole – ny læreplan.

St.meld. nr. 47 (1995–1996) Om elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonalt vurderingssystem.

St.meld. nr. 28 (1998–1999) Mot rikare mål.

St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring.

Sutherland, D. R. Price, I. Joumard, C. Nicq (2007). Performance Indicators for Public Spending Efficiency in Primary and Secondary Education. OECD Economics Department Working Paper No. 546. Paris: OECD Publishing.

Taguma, M., C.Shewbridge, J.Huttova og N. Hoffman (2009) Reviews of Migrant Education. Norway. Paris: OECD Publishing.

The Institute for Education Leadership (2013). The Ontario Leadership Framework. Ontario: The Insitute for Education Leadership.

Torgesen, J. K., R. K. Wagner, C. A. Rashotte, J. Herron, og P. Lindamood (2010). «Computer-assisted instruction to prevent early reading difficulties in students at risk for dyslexia: Outcomes from two instructional approaches». Annals of dyslexia, 60(1), 40–56.

Turmo, A. og P. O. Aamodt (2007). Pedagogisk og faglig kompetanse blant lærere i videregående skole. Oslo: NIFU

U.S Department of Education (2016). «Investing in Innovation Fund». Hentet 24.11.2016. http://www2.ed.gov/programs/innovation/index.html.

Utdanningsdirektoratet (2012). Evalueringen av Kunnskapsløftet. 2006–2012. Utdanningsdirektoratets oppsummering av evalueringen.

Utdanningsdirektoratet (2014). Notat oppdragsbrev nr. 1-14: Direktoratet bes å vurdere innføring av obligatorisk rektorutdanning for nytilsatte skoleledere

Utdanningsdirektoratet (2016a). Utdanningsspeilet 2016.

Utdanningsdirektoratet (2016b). «Hva er et godt læringsmiljø?» Hentet 01.12.2016. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/laringsmiljo/psykososialt-miljo/hva-er-et-godt-laringsmiljo/

Utdanningsdirektoratet (2017). Prosjektrapport, Regelverk i praksis 2014 – 2016.

van Huizen, T., L. Dumhs, og J. Plantenga (2016). A Cost-Benefit Analysis of Universal Preschool Education. Report to the European Commission. Utrecht: Utrecht University.

Van Twist, M., M. van der Steen, M. Kleiboer, J. Scherpenisse og H. Theisens (2013). Coping with very Weak Primary Schools: Towards Smart Interventions in Dutch Education Policy. OECD Education Papers. No. 98. Paris: OECD Publishing.

Wendelborg, C., M. Røe og J. Caspersen (2016). Elevundersøkelsen 2015 – hovedrapporten. Trondheim: NTNU: Samfunnsforskning.

Wendelborg, C. (2017). Mobbing og arbeidsro i skolen: Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2016/17. Rapport 2017. Trondheim: NTNU.

Wiborg, Ø., C. Å. Arnesen, J. B. Grøgaard, L. A.Støren og V. Opheim (2011). Elevers prestasjonsutvikling – hvor mye betyr skolen og familien? Andre delrapport fra prosjektet «Ressurser og resultater» Oslo: NIFU.

Winter S. (1994). Implementering og effektivitet. Viborg: Systime Academic. 1. utg, 5. opplag.

Woessmann, L. (2007). «International Evidence on Expenditures and Class Size: A Review». Brookings Papers on Education Policy, 245–272.

Woessmann, L. (2016). «The Importance of School Systems: Evidence from International Differences in Student Achievement». Journal of Economic Perspectives, 30(3), 3–32.

Wolff, U. (2011). «Effects of a randomised reading intervention study: An application of structural equation modelling». Dyslexia, 17(4), 295–311.

Wolff, U. (2016). «Effects of a Randomized Reading Intervention Study Aimed at 9‐Year‐Olds: A 5‐Year Follow‐up». Dyslexia, 22(2) 85–100.

Yoon, K. S., T. Duncan, S. W. Y. Lee, B. Scarloss og K. L. Shapley (2007). Reviewing the evidence on how teacher professional development affects student achievement. Washington, DC: U.S. Department of Education.

Zachrisson, H. D., R. Lekhal og S. Schjølberg (2010). Barnehage og psykisk helse hos sped- og småbarn. I: Moe, I. V., Slinning, K. og M Bergum Hansen (red.) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal.

Øia, T. (2012). Ung i Oslo 2012. Nøkkeltall. Notat nr 7/12. Oslo: NOVA.

Til dokumentets forside