Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 25 (2016–2017)

Humaniora i Norge

Til innholdsfortegnelse

6 Språk

6.1 Hvorfor er språk viktig?

Språk er vårt fremste kulturuttrykk. Språket er allestedsnærværende i menneskets bevissthet og uløselig knyttet til vår evne til å danne abstrakte begreper. Innenfor realfag og teknologi snakkes det ofte om matematikk som et grunnlagsfag. Matematikk er både redskap, verktøy, nøkkel til forståelse og ofte selve språket som problemer uttrykkes i. Tale- og skriftspråket er enda mer grunnleggende.

Det overordnede målet for norsk språkpolitikk er å sikre at norsk språk er samfunnsbærende. Det gjelder begge målformene, bokmål og nynorsk. Norsk språks samfunnsrelevans ligger i at det er vårt nasjonalspråk, administrasjonsspråk og forsknings- og formidlingsspråk. Alle samfunnsmedlemmer, også de med et annet morsmål, vil i en eller flere sammenhenger være avhengig av å bruke norsk. Derfor er norsk språk i seg selv en infrastruktur i samfunnet. Det bærer vår kollektive hukommelse og skal kunne brukes til å uttrykke tanker og ideer om alle sider ved tilværelsen. Norsk språk, både bokmål og nynorsk, trenger derfor både å dokumenteres, forvaltes og brukes som kultur- og kunnskapsspråk.

De samme betraktningene kan langt på vei legges til grunn når det gjelder betydningen av samisk for det samiske samfunnet. De samiske språkene og språkene til de nasjonale minoritetene er en viktig del av Norges språklige arv. Det er behov for å dokumentere og forvalte også disse språkene på en god måte. Blant minoritetsspråkene er kvensk i en revitaliseringsfase. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med en plan for styrking av kvensk språk, og høsten 2016 lyste Norges forskningsråd ut 18 millioner kroner til forskning om nasjonale minoriteter, der kvensk språk og kultur er ett av tre prioriterte områder.

For mennesker med nedsatt hørsel er tegnspråk særlig viktig. I St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining: Ein heilskapleg norsk språkpolitikk blir det slått fast at norsk tegnspråk «har ein grunnleggjande verdi i seg sjølv, mellom anna som identitetsmerke og ekte kulturuttrykk for ein språkleg minoritet i det norske samfunnet», og at språket er «eit genuint norsk språk, ein del av den norske kulturarven og ikkje minst ein del av det språklege mangfaldet i landet som vi alle har ei særleg plikt til å ta vare på». Barnehageloven og opplæringsloven gir elever som har tegnspråk som førstespråk eller som etter sakkyndig vurdering har behov for det, rett til opplæring i og på tegnspråk. Det er opprettet bachelorprogrammer i tegnspråk og tolking ved tre høyere utdanningsinstitusjoner: Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen på Vestlandet og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det er behov for økt forskning, blant annet som kunnskapsgrunnlag for produksjon av læremidler og for tegnspråkundervisning på alle nivåer.

Engelsk har en selvsagt posisjon som internasjonalt forskningsspråk. Fremmedspråkskompetansen må styrkes. Like fullt har humaniora et særlig ansvar for å forvalte norsk språk, kultur og historie, og et tilsvarende ansvar for samisk språk, kultur og historie, jf. kapittel 6.5.1 Det er et nasjonalt ansvar å ta vare på og opprettholde forskerkompetanse om norsk og samiske språk – etter internasjonale kvalitetsstandarder.

For at forskere skal kunne delta i en offentlig samtale med det samfunnet som betaler for forskningen, må norsk fagspråk videreutvikles og brukes. Det er avgjørende for hvor godt demokratiet fungerer at vi utvikler en kunnskapsbase på vårt eget språk. Tradisjonell forskning om norsk språk er mer relevant for næringsutvikling enn noen gang tidligere. Forskning med utgangspunkt i språklig empiri er avgjørende for å lage alle typer ordbøker og forvalte rettskrivningen og for å utvikle ulike språkteknologiske verktøy, blant annet til bruk i velferdssektoren.

Regjeringen ønsker å styrke ferdighetene i befolkningen både i norsk og i engelsk og andre fremmedspråk. En særlig utfordring er endringene i språksituasjonen i Norge som følge av innvandring. Innvandrerbefolkningen har en språkkompetanse som det er viktig å utnytte, både for Norge som samfunn og for deres egen skyld. Samtidig har mange behov for opplæring i norsk som andrespråk. Dette er nærmere behandlet i kapittel 7.2. For å bo i Norge kreves det mer enn grunnivå i norsk for å kunne bli en opplyst og deltakende borger, og en blir aldri ferdig utlært når det gjelder presis og god språkbruk.

Språket i forvaltningen legger premissene for mange av tjenestene innbyggerne benytter seg av. Derfor er det ekstra viktig at ansatte i det offentlige bruker et språk som er klart og forståelig. I tillegg styrker det demokratiet. Et eksempel er juridiske tekster. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor inngått en tiårig avtale med Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo om å integrere klart språk i undervisning og forskning. Målet er at fremtidens jurister skal lære å formidle jussen slik at den er forståelig for folk flest. Utdanningene ved universiteter og høyskoler er med på å forme hvordan de ferdige kandidatene skriver, og dette er det viktig at institusjonene er seg bevisst.

Kunnskaper i fremmedspråk er nøkkelen til kommunikasjon med og forståelse av andre kulturer. Det har også en mer praktisk side: Norsk næringsliv trenger språkkunnskaper og kulturforståelse for å kunne operere og konkurrere internasjonalt. I NHOs kompetansebarometer, som bygger på en spørreundersøkelse blant 17 000 medlemsbedrifter, kommer tysk på annenplass etter engelsk av språkene som etterspørres. Blant reiselivsbedriftene uttrykker hele fire av ti behov for kunnskaper i tysk. Regjeringens tysklandsstrategi fastslår at Tyskland er Norges viktigste partner i Europa, og at regjeringen vil «stimulere til økt interesse for tysk språk og Tyskland i skolen og blant studenter». Frankrike er Norges fjerde viktigste handelspartner og tredje viktigste samarbeidspartner innenfor EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

Hvorfor skal en så gå på universitetet for å lære språk, og ikke på Berlitz eller Friundervisningen? Norsk ungdom reiser mye, og mange lærer språk ved å oppholde seg i lengre perioder i andre land. Det kan likevel være nødvendig å formalisere og dokumentere kunnskapen hvis den senere skal benyttes i arbeidslivet. Noen ting læres bedre på kurs, som konvensjoner for adressering og underskriving av brev eller mer spesialisert terminologi. Det universitetene gir, er ikke bare et høyere nivå på selve språklæringen, men kunnskap om folk, historie og kultur i landet der språket snakkes. Enten kandidaten skal ut i næringslivet, skolen eller andre steder etter fullført studium, er dette i mange tilfeller helt nødvendig kunnskap som det krever tid og fordypning å tilegne seg.

Språkkunnskaper er også verdifullt i kombinasjon med annen utdanning. En ingeniør eller økonom som behersker fransk eller tysk, vil være attraktiv for mange bedrifter. Regjeringen vil derfor stimulere flere norske studenter til å ta slike utdanninger i utvalgte ikke-engelsktalende land. Dette drøftes nærmere i kapittel 6.2.2.

Gjennom Panorama-strategien har Kunnskapsdepartementet valgt ut en gruppe strategiske samarbeidsland innenfor høyere utdanning og forskning: Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika. I tillegg kommer USA, Canada og EU. Kina seiler opp som verdens største økonomi og nest viktigste forskningsnasjon, og selv om mye av kommunikasjonen foregår på engelsk, er det åpenbart at Norge vil trenge kompetanse i kinesisk. Elevtallene i skolen er da også på vei oppover. Nordområdepolitikken og den felles grensen gjør at Russland fortsatt vil være viktig selv i en vanskelig politisk situasjon. De økte kontaktene med Brasil kan tilsi en sterkere satsing på portugisisk. Andre deler av arbeidslivet trenger kompetanse i språk som er aktualisert av migrasjon, f.eks. arabisk, dari og urdu, men også europeiske språk som polsk.

Selv om verden og dermed behovet for språkkunnskaper endrer seg, er det fortsatt stort behov for kunnskaper i de tradisjonelle «skolespråkene» fransk, spansk og tysk. De tiltakene som skisseres i meldingen for å styrke fremmedspråkenes posisjon i utdanningssystemet og samfunnet, vil ta utgangspunkt særlig i fransk og tysk siden det er der behovene for øyeblikket er størst, men vil løpende bli vurdert utvidet til andre språk.

Fremmedspråksenteret

Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen (Fremmedspråksenteret) er ett av flere nasjonale sentre under Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. Det er et nasjonalt ressurssenter for engelsk og fremmedspråk i grunnopplæringen, lokalisert ved Høgskolen i Østfold. Senteret skal arbeide for god kvalitet i opplæringen og for å øke motivasjonen og interessen for fremmedspråk. I dette inngår rapporter og analyser om situasjonen for fremmedspråkene på ulike nivåer i utdanningssystemet og tiltak for styrking. Ordningen med nasjonale sentre er for tiden til vurdering.

6.2 Situasjonen for fremmedspråk i det norske utdanningssystemet

6.2.1 Grunn- og videregående skole

I tråd med begrepsbruken i grunnopplæringen benyttes «fremmedspråk» her som en fellesbetegnelse på alle andre språk enn engelsk og norsk. Fremmedspråk er ikke obligatorisk i ungdomsskolen, men alle ungdomsskoler må tilby minst ett av språkene fransk, spansk, tysk eller russisk. I videregående opplæring, studieforberedende utdanningsprogram, må alle elever ha et fremmedspråk i tillegg til engelsk blant fellesfagene (obligatoriske fag) i Vg1 og Vg2, og elever som ikke valgte det på ungdomsskolen, må også ha fremmedspråk i Vg3. Videregående skoler kan i tillegg tilby fremmedspråk som programfag, det vil si fag som er spesifikke for et bestemt utdanningsprogram. Programfag i fremmedspråk er valgfri fordypningsfag innenfor programområde for samfunnsfag, språk og økonomi.

I Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse vurderte regjeringen muligheten for å innføre opplæring i fremmedspråk allerede på barnetrinnet som en obligatorisk ordning, men konkluderte med at det ikke kan prioriteres. Årsaken er høye kostnader og utfordringen med å skaffe kompetente lærere. Det er imidlertid ingen hindringer for at kommuner som ønsker det, kan innføre fremmedspråk før ungdomstrinnet innenfor egen ramme.

Tallet på elever i ungdomsskolen som velger fremmedspråk, har økt de senere årene. 74 prosent av alle elever valgte opplæring i fremmedspråk i 2015/16. Av disse valgte 44 prosent spansk, 38 prosent tysk og 17 prosent fransk.2 Spansk er altså det største faget, men går noe ned, mens tysk øker og fransk har hatt en jevn reduksjon i antall elever. Tallene for 2016/17 er vist i tabell 6.1.

Tabell 6.1 Valg av fremmedspråk i ungdomsskolen 2016/17, antall elever på landsbasis

8. trinn

9. trinn

10. trinn

Sum

Spansk

20 802

18 443

18 249

57 494

Tysk

18 249

17 716

16 328

52 293

Fransk

7 700

6 927

7 205

21 832

Kilde: Grunnskolens informasjonssystem, se https://gsi.udir.no/tallene

I videregående opplæring er tallet på elever som har fremmedspråk som fellesfag, relativt stabilt. Av drøyt 68 000 elever som har valgt et fremmedspråk som fellesfag i 2016/17, valgte 44 prosent spansk, 38 prosent tysk, 16 prosent fransk og 2 prosent andre språk. De fleste elevene velger fordypning i språket de hadde på ungdomsskolen når de kommer til videregående, heller enn å begynne med et nytt språk. I faktiske tall betyr det for eksempel at det var nærmere 28 000 elever som lærte tysk. Italiensk og kinesisk er det fjerde og femte mest underviste fremmedspråket i videregående opplæring med henholdsvis 573 og 459 elever på landsbasis i inneværende skoleår.3

Samtidig har tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning, som ble innført som et tiltak etter stortingsmeldingen Språk bygger broer,4 ført til at flere enn tidligere velger å fordype seg ytterligere gjennom å ta programfag. Tallene her er små i sammenligning: I inneværende studieår har ca. 1 600 elever fremmedspråk som programfag. Tallet omfatter ikke privatister. Spansk er det klart største faget på programfagsnivå.

Det er betydelige regionale forskjeller. I Oslo, Akershus og Rogaland valgte 80 prosent av elevene i ungdomsskolen fremmedspråk, mot 51 prosent av elevene i Finnmark. Særlig for fransk er utslagene store5. Dette må antas å reflektere ulikheter i tilbudet. I videregående skole er det stor forskjell på antall elever som velger programfag, ikke bare mellom regionene, men også innenfor en og samme region. Selv om det ikke kreves forkunnskaper for å komme inn på språkstudiene i høyere utdanning, kan slike forskjeller reflektere ulikheter i faglige interesser og dermed ha betydning for rekrutteringen til universitetene.

Gjennom Lånekassen gis det støtte til utvekslingsopphold i utlandet for elever i den videregående skolen. Håpet er at elevene skal bli inspirert til lengre studieopphold senere. Støtteordningen er nå utvidet maksimalt slik at det ikke lenger er noen ramme for antallet utvekslingsopplegg mellom skoler som kan godkjennes. Fra og med skoleåret 2016/17 er det ingen begrensninger knyttet til land eller antall elever.

6.2.2 Universiteter og høyskoler

Situasjonen i høyere utdanning karakteriseres av svak rekruttering til de tradisjonelt viktigste fremmedspråkstudiene både på bachelor- og masternivå. Tabell 6.2 viser antall hovedfags-/masterstudenter i fransk og tysk ved universitetene i hhv. 2003 og 2015 (tall fra DBH supplert med opplysninger fra institusjonene).

Tabell 6.2 Antall hovedfags-/masterstudenter i fransk og tysk i 2003 og 2015 inkludert studenter på lektorprogram

Fransk 2003

Fransk 2015

Tysk 2003

Tysk 2015

NTNU

15

101

27

131

UiB

22

18

22

11

UiO

22

26

14

13

UiT

7

0

9

2

1 Inkluderer bare lektorstudenter tatt opp høsten 2015.

Rekrutteringen til den femårige lektorutdanningen med spesialisering i fransk, tysk og spansk viser derimot en tydelig økning. På lavere grads nivå er det god rekruttering til årskurs; for eksempel hadde Høgskolen i Østfold henholdsvis 71, 91 og 98 studenter på sine årsstudier i fransk, spansk og tysk høsten 2016. Høyskolen tilbyr også påbygningsenheter samt et masterstudium i fremmedspråk i skolen, som i samme studieår hadde 59 studenter på heltid og 26 på deltid.6

Ser vi på den relative andelen som tas opp til fremmedspråk i forhold til det totale opptakstallet ved universitetene, er den synkende på samme måte som for humaniora for øvrig. Alt i alt iberegnet årsstudium, bachelor, master og femårig lektorutdanning er spansk fortsatt det største fremmedspråket. På bachelornivå ble det imidlertid tatt opp flere studenter i japansk i 2016 (92 mot 79 for spansk), og nesten like mange i arabisk (74).

Som resultat av Kvalitetsreformen skal alle norske studenter få tilbud om et utvekslingsopphold i utlandet som del av bachelorgraden. Av åpenbare grunner vil et slikt opphold være spesielt verdifullt for studenter innenfor språkfagene. I tillegg gis det språkstipend og støtte til språklig tilretteleggingssemester til utvalgte land. Fra og med høsten 2016 utvides den sistnevnte ordningen slik at den blir mer fleksibel og dekker lengre kurs enn i dag. I 2015/16 var det ca. 65 delstudenter i språkfag som mottok støtte fra Lånekassen.

Språkkunnskaper er også verdifullt i kombinasjon med annen utdanning. En ingeniør eller økonom som behersker fransk eller tysk, vil være attraktiv for mange bedrifter. Statens lånekasse for utdanning har gjennom samtaler med studenter fått inntrykk av at de er usikre på om de har tilstrekkelige språk-, matematikk- og realfagskunnskaper til å kunne gjennomføre et mastergradsstudium i Tyskland eller Frankrike. I Tyskland oppleves i tillegg søknadsprosessen som relativt tung og byråkratisk. Resultatet er at relativt få norske studenter velger å ta en mastergrad i disse landene, til tross for lave eller ingen skolepenger.

Kunnskapsdepartementet har gitt støtte til etablering av en egen stilling på ANSA-kontoret med særlig ansvar for Tyskland. Et annet tiltak er spesielt tilrettelagte studieprogrammer. Erfaringen viser at det kreves mer praktisk tilrettelegging enn i dag for at norske studenter skal våge å velge utradisjonelt. Det er enklere å studere i utlandet når en kommer til et ferdig tilrettelagt opplegg. SIU administrerer et program for ingeniørstudenter ved høyskolen INSA i Toulouse, jf. boks 7.1. Inntil nylig eksisterte også et tilsvarende program i økonomi. Slike tilrettelagte opplegg kan tenkes også ved andre utvalgte læresteder i Frankrike og Tyskland, eventuelt også andre land. En mulighet kan være å utvikle et samarbeid med noen utvalgte universiteter i de aktuelle landene og inngå avtaler med disse for «norske kvoter» ved ulike mastergrader. Oppgaven med å inngå avtaler, hvor et bestemt antall læresteder får en kvote for et bestemt antall norske studenter, vil kunne legges til SIU. Det bør tilrettelegges for en enklest mulig søknadsprosess for studentene. Opplegget kan vurderes kombinert med økonomiske insentiver.

Boks 6.1 NORGINSA – tilrettelagt ingeniørutdanning i Toulouse

Siden 1990 har norske studenter kunnet studere ved den anerkjente ingeniørhøyskolen INSA i Toulouse under en avtale inngått etter initiativ fra norske myndigheter. Programmet administreres av SIU. En ny femårsavtale ble undertegnet i 2015. 25 nye studenter startet samme høst. Studentene følger et spesielt tilrettelagt opplegg de første tre årene, med hovedvekt på fransk språk og matematikk det første året. For å dekke høyskolens utgifter til tilrettelegging betaler de skolepenger de tre første årene. Så langt har over 150 norske studenter tatt mastergraden ved INSA, og i tillegg kommer mange med bachelorgrad. Studentene får en dobbel kompetanse, ingeniørfag på høyt nivå kombinert med fransk språk- og kulturkunnskap som er etterspurt i næringslivet.

For å øke bevisstheten om behovet for og relevansen av kunnskaper i fremmedspråk er det også viktig å styrke forbindelsene mellom utdanningssystemet på alle nivåer og arbeidslivet. For eksempel kan næringslivet involveres i rekrutteringskampanjer. Fra universitetenes og høyskolenes side er det blant annet foreslått at Kunnskapsdepartementet kan medvirke til tiltak som årlige samlinger for rådgivere om fremmedspråkstudier og arbeidslivsrelevans og utvikling av fellesarenaer mellom skole, universitet/høyskole og arbeidsliv. Partnerskapsgruppen i tysk som er nevnt i kapittel 6.3.1, er et eksempel på det siste. Faglærerne er ofte de beste ambassadørene for faget og kan involveres på ulike måter. Regjeringen vil i dialog med universitetene og høyskolene medvirke til tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen til fremmedspråkstudier og kandidatenes muligheter i arbeidsmarkedet.

6.2.3 Lærerutdanning

For at elevene skal få tilbud i fremmedspråk, trengs det lærere. Disse kan utdannes på flere måter. Den siste rapporten fra følgegruppen for grunnskolelærerutdanningen viser at fremmedspråk er det fagtilbudet som er dårligst dekket i landet, og gruppen er «meget bekymret» over situasjonen.7 Høyskolene i Oslo og Akershus og Østfold tilbyr tysk, fransk og spansk, mens Universitetet i Agder tilbyr fransk og spansk. Universitetet i Bergen har tilbudt et årskurs i fremmedspråk til høyskolene med lærerutdanning på Vestlandet, men interessen har så langt vært liten, og universitetet opplyser at det på grunn av ressurssituasjonen ikke vil videreføre tilbudet neste studieår. UiT tilbyr samisk. Situasjonen er ytterligere aktualisert for Nord-Norges del etter at UiT vedtok å legge ned bachelorprogrammene i fransk og tysk. Dermed finnes det ikke noe studietilbud i fransk nord for Trondheim, heller ikke som emne i lærerutdanningene. UiT vil fortsatt tilby tysk som emne i lektorprogrammet for 8.-13. trinn. Generelt har lektorutdanningene potensial til å øke tilgangen på fremmedspråklærere, men det er for tidlig å si i hvilken grad det faktisk vil skje.

Regjeringen ser med bekymring på lærersituasjonen i Nord-Norge og vil komme tilbake til denne i andre sammenhenger. Regjeringen vil medvirke til å sikre tilstrekkelig tilgang på fremmedspråklærere spesielt både gjennom insentiver og studietilbud. Mulighetene som ligger i digitale løsninger, må utnyttes.

Fra høsten 2017 vil fremmedspråkene spansk, tysk og fransk være inkludert i videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet, men hvor mange lærere som vil få tilbud om videreutdanning i fagene, vil avhenge av hvor mange søkere det er til de prioriterte fagene norsk, engelsk og matematikk.

Som et tiltak for å øke tilgangen på realfagslærere har det de siste årene blitt opprettet flere hundre nye studieplasser innenfor praktisk-pedagogisk utdanning reservert realfag. Ved opptaket høsten 2016 sto det over 1 000 studenter på venteliste til PPU ved Universitetet i Oslo, inkludert studenter med språkbakgrunn, og det var også ventelister andre steder. Ifølge SSB vil det være overskudd på lærere med PPU i årene fremover,8 men det gjelder ikke nødvendigvis lærere i fremmedspråk siden PPU-kandidatene har kompetanse til å undervise fra femte trinn i grunnskolen. Universitetet opplyser at det til vanlig ikke er ventelister i tysk, mens situasjonen er motsatt for fransk. Kunnskapsdepartementet vil gå i dialog med alle aktuelle institusjoner som tilbyr PPU i fremmedspråk for å klarlegge om det er mulig å utvide kapasiteten slik at kandidatene slipper å stå på venteliste.

6.2.4 Nasjonalt ansvar for enkelte språkfag

Flere innspill til meldingen tar opp behovet for å sikre små og utsatte fag gjennom samarbeid og arbeidsdeling på nasjonalt og/eller nordisk nivå. Samarbeid kan f.eks. skje gjennom etablering av nasjonale utdanningsprogrammer, arbeidsdeling gjennom tildeling av ansvar som en del av institusjonens utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet eller gjennom åpen utlysning av midler, jf. etableringen av en nasjonal konkurransearena for utdanning som er varslet i Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Slike tiltak drøftes nærmere i kapittel 3.6. De kan forhindre en situasjon der det gis flere parallelle tilbud som alle er faglig svake, eller motsatt at et fag forsvinner helt. Samtidig peker enkelte universiteter på at de er i en konkurransesituasjon, og at frihet til å bestemme studietilbudet er en nødvendig del av deres strategiske handlingsrom. Regjeringen vil vurdere tiltak for å sikre utsatte språkfag gjennom samarbeid og arbeidsdeling på nasjonalt eller nordisk nivå og vil i nasjonal sammenheng bruke utviklingsavtalene for å bidra til bedre arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren. Erfaringene med innføring av utviklingsavtaler så langt viser potensialet for at universitetene og høyskolene kan ta mer ansvar på tvers av den enkelte institusjon for å komme frem til prioriteringer og koordinering som bedre ivaretar samfunnets samlede behov. De endelige prioriteringene kan senere innarbeides i den enkelte institusjons utviklingsavtale.

6.3 Nærmere om enkeltspråk

6.3.1 Tysk

Som oppfølging av regjeringens tysklandsstrategi er det satt i verk flere tiltak for å styrke tyskfaget og få flere til å velge tysk. Som nevnt ovenfor utvides retten til støtte til korte studieopphold i utlandet for klasser i videregående opplæring fra og med skoleåret 2016/17. Ordningen administreres av Lånekassen. SIU godkjenner opplegget, mens elevene søker til Lånekassen på vanlig måte. Tidligere måtte en norsk videregående skole søke om å inngå samarbeid med en skole i f.eks. Tyskland. Midlene måtte bevilges særskilt av Stortinget, mens alle samarbeidsprogrammene som fyller kvalitetskravene, nå vil bli godkjent for støtte av SIU uten budsjettvedtak i Stortinget. Målet er å senke terskelen for skoler som vil ta initiativ til et tettere samarbeid med bl.a. Tyskland.

Gjennom «Gjør det!»-programmet har flere tusen elever og lærlinger fra yrkesfaglige studieretninger dratt til Tyskland for å praktisere sitt fremtidige yrke og bli kjent med tysk språk og kultur, og omvendt. Programmet har en ramme på 2 mill. kr pr. år og administreres av SIU.

Fra høsten 2017 utvides språkassistentordningen som i dag gjelder for fransk og spansk, til også å omfatte tysk.9 Dette er en ordning der mastergradsstudenter i det aktuelle språket som fortrinnsvis også har det som morsmål, fungerer som språkassistenter for elevene ved en vertsskole.

Høsten 2016 ble det også arrangert en konferanse for å stimulere til økt interesse for tysk i skolen og blant studenter. En partnerskapsgruppe med deltakelse fra blant andre NHO, Norsk-Tysk Handelskammer, Universitetet i Oslo, Oslo kommune og Tysklands ambassade arbeider for samme formål.

6.3.2 Fransk

I 2017 markeres 100-årsjubileet for samarbeidet med Lycée Pierre Corneille i Rouen. Gjennom skoleavtalen med lyceene i Bayeux, Lyon og Rouen tas hvert år 22 norske elever opp til treårig videregående utdanning i Frankrike. Ordningen administreres av SIU. I tillegg finnes det ett- og toårige skoletilbud for norske elever ved flere videregående skoler i Frankrike. Hordaland fylkeskommune har et eget samarbeid med Normandie-regionen, der elleve elever startet høsten 2015.

Fransk-norsk senter ved universitetet i Caen tilbyr tilrettelagte opplegg for franskstudenter ved de norske universitetene, kurs for lærere og korte forberedende språkkurs for Erasmus-studenter. Hvert år er ca. 100 norske studenter på kurs i Caen. Det norske universitetssenteret i Paris og Norges hus i den internasjonale studentbyen i Paris bidrar ytterligere til å styrke kontakten med Frankrike og tilrettelegge for opphold for både forskere og studenter.

6.3.3 Engelsk

Nivået på engelskkunnskapene i Norge må kunne sies å være godt, spesielt blant yngre mennesker. Det er mulig å velge engelsk som fordypningsfag både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, og universitetene og høyskolene tilbyr mange muligheter til å utdanne seg videre. Det kommer likevel signaler fra blant andre lærerutdanningene om at noen studenter har problemer med å lese lærebøker på engelsk. Avgangselevene fra videregående skole er ofte dyktige muntlig, mens det skriftlige nivået er mer varierende.10 Det krever utdannelse og ofte også erfaring å kunne velge riktig stilnivå, oppfylle sjangerkrav osv. I den mer spesialiserte enden av skalaen får myndighetene meldinger om at det mangler kvalifiserte rettstolker i engelsk utenfor Oslo-området.

I alle former for internasjonal virksomhet er engelsk det dominerende språket. Utilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter kan ha alvorlige konsekvenser, det være seg i mellomstatlige forhandlinger, tolking av lov- eller avtaletekster, formulering av tilbud eller inngåelse av kontrakter. Engelsk vil derfor fortsatt være et sentralt fag i skole og høyere utdanning inkludert lærerutdanning, og det at regjeringen ønsker at flere norske utvekslingsstudenter bør ha opphold i ikke-engelsktalende land, innebærer ikke et ønske om at færre skal reise til de engelsktalende landene.

6.3.4 Språkberedskap for fremtiden

I en verden i endring er det viktig å ha kunnskap også i andre språk enn de tradisjonelle som tysk og fransk. Som nevnt har det skjedd en økning i antall elever som lærer kinesisk på skolen. Også på universitetene har det vært en tilstrømning av studenter til språk som kinesisk, japansk og arabisk. Flere av disse språkene ligger fjernt fra norsk og er krevende å lære. En amerikansk studie fra 2007 peker på japansk som spesielt vanskelig.11

Universitetene har derfor tatt til orde for at bachelorgraden i slike tilfeller bør utvides til fire år. Dette vil kreve forskriftsendring. Regjeringen er åpen for det, men mener at det først bør gjøres en samlet vurdering av hvilke språk som har størst behov for et fjerde år. Deretter kan det eventuelt åpnes for forsøk. Regjeringen vil be Universitets- og høgskolerådet om et samlet, begrunnet og prioritert forslag til språkfag der bachelorgraden bør utvides til fire år.

6.4 Norsk som vitenskapsspråk

En forutsetning for humanioras samfunnsforankring og deltagelse i norsk offentlighet er et levende norsk fagspråk. Det er viktig å sikre norsk fagspråk og kunnskapsformidling og samtidig delta fullt ut i internasjonalt samkvem. Både institusjoner og språkbrukere bør bli parallellspråklige, det vil si beherske engelsk og/eller fremmedspråk skriftlig og muntlig ved siden av norsk. I lov om universiteter og høyskoler § 1-7 er universitetene og høyskolene gitt ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk. I tillegg til de mange studietilbudene som finnes i norsk generelt, undervises og forskes det også i fagspråk ved flere institusjoner.

Som på andre fagområder skjer stadig mer av forskningen og undervisningen i humaniora på engelsk, og det debatteres stadig om dette vil true norsk fagspråk ved at engelske termer og faguttrykk blir enerådende. Andelen av vitenskapelige publikasjoner på norsk i Norge går ned, men i absolutte tall øker antall publikasjoner også på norsk. Se figur 7.1 og 7.2. Ulike fagområder har ulike tradisjoner: Mens ca. 90 prosent av alle doktoravhandlinger i filosofi ved norske universiteter de senere årene har vært skrevet på engelsk, gjelder det samme under 40 prosent av avhandlingene i historie. Historikerne går også i større grad ut i arbeid der formidling er et element, f.eks. ved å la seg engasjere til å skrive bedrifts- eller kommunehistorie, og bruken av norsk som publiseringsspråk er totalt sett langt mer utbredt.

Læremiddelstøtten til høyere utdanning har som formål å sikre utgivelse av lærebøker på norsk og samisk også der det ikke er kommersielt interessant. Den bidrar til at det kan utgis flere lærebøker på norsk også på relativt smale fagområder med små studentgrupper. Ordningen er nylig evaluert og vil bli videreført.12

Boks 6.2 Norske dialekter i en felles database

Norge har en rik flora av dialekter. Nå samles og tilgjengeliggjøres historisk dialektmateriale i en felles database. «Language Infrastructure made Accessible», LIA, vil ha stor betydning for språkforskning og for utvikling av teknologi for språk og tale i programvareindustrien.

Norske dialekter utgjør et rikt språklig materiale. LIA har digitalisert verdifullt materiale fra de siste 60 årene som tidligere har vært lagret på forskjellige utdaterte og usikre formater. Hele 3 800 timer med opptak fra ulike norske dialekter og fra norsk-amerikanere er nå sikret for ettertiden, og det samme gjelder 500 timer med opptak av samisk tale.

En infrastruktur basert på dette materialet er unik, siden de fleste språkdatabaser bygger på skriftlige kilder. Det er mange viktige trekk ved muntlig språk som ikke er mulig å forske på i skriftlige tekstdatabaser. LIA blir et talespråkkorpus av norske dialekter, det vil si en stor samling av tale i et maskinleselig format. Infrastrukturen samarbeider med «Common Language Resources and Technology Infrastructure Norway» (CLARINO, som er den norske noden i det felleseuropeiske infrastrukturprosjektet CLARIN, se egen tekstboks), og talesamlingen skal integreres i den norske Språkbanken, som Nasjonalbiblioteket utvikler og forvalter.

LIA vil være av stor interesse for forskere innenfor lingvistikk, nordisk språkvitenskap, dialektologi og etnologi. Det blir mulig å foreta sammenlignende studier av dialekter rundt i landet og historiske studier av for eksempel språkendringer i norske byer siden 1950-tallet. Studier kan gi svar på spørsmål som: Hvor mye påvirker dialekter hverandre? Hvordan endres et språk når det eksporteres til et nytt kontinent og møter andre språk, som for norsk-amerikanerne?

LIA vil være viktig for å utvikle nye teknologiske løsninger i programvareindustrien. Ut fra kunnskap om hva som kjennetegner muntlig norsk språk, blir det mulig å utvikle dataløsninger basert på talegjenkjenning. Dette kan få stor betydning for utviklingen av brukervennlige teknologiske løsninger i biler, i kontor- og husholdningsmaskiner og i industrien. Det blir også mulig å lage teknologi tilpasset mennesker med spesielle behov. Med LIA kan man også utvikle gode, pedagogiske verktøy for å spre kunnskap om dialekter og norsk språk i forvaltningen og skoleverket.

Prosjektansvaret er lagt til Tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo. Partnere er Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, UiT–Norges arktiske universitet, NTNU, Nasjonalbiblioteket, Norsk Ordbok 2014, Humboldt-Universität zu Berlin, Pennsylvania State University og University of Winsconsin-Madison. Det er bevilget 27,3 millioner kroner fra Forskningsrådet. Infrastrukturen bidrar med 13,6 millioner kroner i egenfinansiering. Prosjektet vil etableres i løpet av fem år og stå ferdig i 2019.

Språkrådet, som er statens fagorgan for norsk språk og har ansvar for å følge opp språkpolitikken, har satt i gang flere tiltak med sikte på å styrke norsk fagspråk.

Figur 6.1 Andel vitenskapelige publikasjoner på norsk, etter fagområde. 2005–14. Prosent

Figur 6.1 Andel vitenskapelige publikasjoner på norsk, etter fagområde. 2005–14. Prosent

Kilde: NIFU (CRIStin)

Figur 6.2 Andel på norsk blant vitenskapelige publikasjoner 2005–14, etter fagfelt i humaniora. Prosent

Figur 6.2 Andel på norsk blant vitenskapelige publikasjoner 2005–14, etter fagfelt i humaniora. Prosent

Kilde: NIFU (CRIStin)

Språkrådet fikk våren 2015 i oppdrag fra Kulturdepartementet å gjennomføre et prosjekt om parallellspråkbruk i universitets- og høyskolesektoren, med tilslutning fra Kunnskapsdepartementet. Formålet med prosjektet er å skape større bevissthet om og forståelse av begrepet parallellspråkbruk og av hvordan slik bruk kan gjennomføres for å skape en formålstjenlig fordeling av engelsk og norsk i de ulike kommunikasjonssituasjonene ved universiteter og høyskoler. Prosjektet skal munne ut i en overordnet mønsterpraksismodell («best practice») for parallellspråkbruk i sektoren, det vil si en modell for hva institusjonene må ta hensyn til når de skal avgjøre hvilket språk som skal benyttes i forskjellige kommunikasjonssituasjoner. Modellen skal omfatte de fire områdene i Universitets- og høgskolerådets språkpolitiske plattform: utdanning, forskning, formidling og samfunnskontakt, og også administrasjon og informasjon.

Norges Handelshøyskole (NHH) har vært samarbeidsinstitusjon i prosjektet. Høsten 2016 ble det gjennomført en kartlegging av språkbruken ved NHH både blant ansatte og studenter. I tillegg ble det også sendt ut spørreskjema til to kull med tidligere studenter og til et utvalg arbeidsgivere. Kartleggingen sier noe om den faktiske språkbruken ved NHH og også noe om hvilke forventninger og krav som stilles til studentenes språkferdigheter når de møter arbeidslivet etter endt utdanning. På dette grunnlaget vil det bli utviklet en mønsterpraksismodell for institusjonen. Språkrådet vil deretter benytte erfaringene fra NHH til å utforme en generell modell som skal kunne brukes av alle institusjonene i sektoren.

Et annet viktig tiltak for å stimulere til bruk av norsk fagspråk er tospråklige termlister. Språkrådet har satt i gang flere terminologiprosjekter som registrerer norske og engelske fagtermer i en søkbar termbase som er fritt tilgjengelig på nettet. Ved å slå opp på en fagterm vil brukeren også kunne lese definisjonen av begrepet. Erfaringene fra et pilotprosjekt innenfor kjemi i 2012–14 danner grunnlag for arbeidet på andre fagområder. Andre fagfelter der termlister er under utvikling inkluderer lingvistikk, kjønnsforskning, klima, optometri og astronomi. Termlistene er ikke bare relevante for studenter som leser pensumlitteratur på engelsk, og som skal skrive eksamen på norsk: eksistensen av norsk terminologi er en forutsetning for at studenter og fagfolk skal kunne formidle og bruke fagstoffet i en norsk samfunnsvirkelighet, noe som i siste instans også er viktig for demokratiet.

6.5 Samisk

Samisk er offisielt språk i Norge og likestilt med norsk i forvaltningsområdet for samisk språk. Samtidig er det i en sårbar situasjon. Av de tre offisielle samiske språkene i Norge er både sørsamisk og lulesamisk på UNESCOs liste over truede språk. Det er viktig med språkutviklende tiltak og forskning for å fremme dynamikken i språkene, gjerne i samarbeid med de andre nordiske landene der samisk er et fag. I den forbindelse er digitalisering og elektroniske verktøy viktig. Samisk som vitenskapsspråk har behov for videreutvikling og er i likhet med norsk utsatt for konkurranse fra engelsk.

Samisk forskning og høyere utdanning er vesentlig for utviklingen av det samiske samfunnet. Forskningen spiller nært sammen med tradisjonell samisk kunnskap og viten, ikke minst i spørsmål som gjelder natur- og ressursforvaltning. UiT–Norges arktiske universitet har et nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling, mens Sámi allaskuvla/Samisk høgskole er den eneste samiskspråklige høyere utdannings- og forskningsinstitusjonen. I tillegg gis det undervisning i samisk ved Nord universitet (lulesamisk og sørsamisk). Det er viktig at institusjonene som driver høyere utdanning og forskning knyttet til samisk samfunn og kultur, samarbeider godt, og regjeringen har stimulert til dette bl.a. gjennom bruk av SAK-midler.

Sámi instituhtta – Nordisk samisk institutt ble opprettet av Nordisk ministerråd i 1973 som en egen samisk forskningsinstitusjon. Instituttet inngikk i 2005 som en del av Samisk høgskoles virksomhet. Fusjonen med Nordisk samisk institutt har styrket Samisk høgskole som forsknings- og utdanningsinstitusjon og lagt et godt grunnlag for videre utvikling. Språkforskning, samfunnsforskning (inkludert rettsforskning) og forskning om næring og natur er sentrale områder. Samisk høgskole har de senere årene hatt gode resultater når det gjelder publisering. I tillegg har høyskolen en omfattende oppdragsvirksomhet som reflekterer dens rolle i samfunnsutviklingen.

Utvikling av samiske samfunnsfunksjoner krever kompetanse i form av samisktalende lærere, sykepleiere osv. og et godt kunnskapsnivå i samisk blant befolkningen. Søkningen til Samisk høgskole har imidlertid vist en negativ utvikling de senere årene. Høyskolen sliter for eksempel med rekrutteringen til nordsamisk, det klart største av de samiske språkene. Det er viktig at den rendyrker studieporteføljen i tråd med behovene og tilbyr utdanning fleksibelt til dem som har behov for det. Høyskolen rekrutterer også fra andre land med en samisk befolkning, som Finland, Russland og Sverige.

Kunnskap om samisk språk og kultur er også viktig blant annet i helsevesenet, for å sikre at den samiske befolkningen får et godt helsetilbud. Samtidig er det viktig å ta vare på, dokumentere, systematisere og videreutvikle tradisjonell samisk kunnskap, både når det gjelder reindrift og naturbaserte næringer og kulturuttrykk som duodji. I fremtiden vil klimaendringer kunne medføre utfordringer for den samiske levemåten og behov for tilpasninger. På alle disse områdene spiller forskning, utdanning og kulturell praksis sammen, med forskningsbasert kunnskap som en nøkkel til en videre bærekraftig utvikling.

I St.meld. nr. 13 (2008–2009) Klima for forskning ble det varslet at regjeringen ville sette ned et utvalg for å arbeide med behov og mål for samisk forskning og institusjonsbygging sett i et internasjonalt urfolksperspektiv og et nordisk, allsamisk perspektiv. Initiativet kom fra Sametinget. Utvalget ble ledet av professor Nils A. Butenschøn og leverte sin innstilling i juni 2012. Et sentralt punkt gjelder videre utvikling av Samisk høgskole mot vitenskapelig høyskole og universitet. For øvrig stod styrking av samisk språk, både generelt og som vitenskapsspråk, sentralt.

Innstillingen inneholdt flere spesifikke forslag når det gjelder forskning, blant annet:

  • langsiktig, stabil finansiering for Samisk vitenskapelig tidsskrift

  • et nytt tiårig program for samisk forskning

  • etablering av et nettverk for samisk forskning (nasjonalt og internasjonalt)

  • etablering av en nordisk forskerskole for samisk forskning, samt finansiell tilrettelegging for felles nordiske doktorgradskurs

I tillegg kommer tiltak på institusjonsnivå. Flere av forslagene er fulgt opp, blant annet når det gjelder finansieringen av Samisk vitenskapelig tidsskrift. Norges forskningsråd har vurdert at det er et langsiktig behov for å styrke samisk forskning og har besluttet å innlemme Program for Samisk forskning II i kategorien «løpende programmer», noe som gir en mer forutsigbar finansiering. Videre har Samisk høgskole fått rett til å tildele doktorgrad.

Utvalget foreslo også å opprette et «samordningsråd for høyere utdanningsinstitusjoner med ansvar for samisk forskning og høyere utdanning». Kunnskapsdepartementet ga i 2014 Universitets- og høgskolerådet i oppdrag å etablere en fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning. Universiteter og høyskoler med samisk utdanning og/eller forskning ble invitert til å delta. Enheten hadde sitt første møte i desember 2014.

6.6 Forventninger og tiltak

Regjeringen ønsker å styrke befolkningens kunnskaper både i norsk og i engelsk og andre fremmedspråk. Med unntak av årskurs er rekrutteringen til tradisjonelle fremmedspråk som fransk og tysk svak ved universiteter og høyskoler. Dette kan på sikt forverre en situasjon med mangel på fremmedspråklærere i skolen, særlig i Nord-Norge. Det er viktig å trekke inn arbeids- og næringslivet i arbeidet med fremmedspråk på alle nivåer i utdanningssystemet, både i forbindelse med rekruttering og tiltak for å synliggjøre relevansen av fremmedspråk. Regjeringen vil samtidig følge situasjonen for norsk fagspråk i lys av faren for domenetap til engelsk.

Regjeringen forventer:

  • at universitetene og høyskolene intensiverer arbeidet med rekruttering til studier i fremmedspråk som fransk og tysk

  • at de samarbeider nært med arbeids- og næringsliv om rekruttering og bevisstgjøring om studienes relevans

Regjeringen vil:

  • opprettholde den utvidede utvekslingsordningen for skoleklasser i videregående skole

  • utvide eksisterende ordning med tilrettelagt ingeniør- og økonomiutdanning i Frankrike og Tyskland

  • gi lærere mulighet til å videreutdanne seg i spansk, fransk og tysk som en del av fagtilbudet i videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet»

  • vurdere tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang på fremmedspråklærere som del av en satsing på å rekruttere lærere til Nord-Norge

  • vurdere tiltak for å sikre utdanningstilbud i fremmedspråk i Nord-Norge

  • bruke utviklingsavtalene for universiteter og høyskoler som verktøy for å sikre utsatte språkfag gjennom samarbeid og arbeidsdeling på nasjonalt eller nordisk nivå

  • be Universitets- og høgskolerådet om et samlet, begrunnet og prioritert forslag til språkfag der bachelorgraden bør utvides til fire år

  • i dialog med universitetene og høyskolene medvirke til tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen til fremmedspråkstudier og kandidatenes muligheter i arbeidsmarkedet

  • videreføre Program for samisk forskning i Norges forskningsråd

  • videreføre læremiddelstøtten til høyere utdanning

Fotnoter

1.

I § 1-5 i samelova er det fastsatt at samisk og norsk er likeverdige språk. Samisk er i tillegg vernet i Grunnloven og har et folkerettsvern ved at den samiske folkegruppen er definert som urfolk etter ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. De nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes har vern etter den europeiske konvensjonen om regions- og minoritetsspråk.

2.

Kilde: Utdanningsdirektoratet, Utdanningsspeilet 2016.

3.

Kilde: Utdanningsdirektoratet, Statistikkportalen.

4.

St.meld. nr. 23 (2007–2008). s 66: «…innføre tilleggspoeng for programfag i andre fremmedspråk enn engelsk ved opptak til høyere utdanning».

5.

Utdanningsdirektoratet, Utdanningsspeilet 2016.

6.

Tall fra DBH.

7.

Grunnskulelærarutdanningane etter fem år: Status, utfordringar og vegar vidare. Rapport frå følgjegruppa til Kunnskapsdepartementet. Rapport nr. 5 2015, s. 35–36.

8.

http://www.ssb.no/forskning/offentlig-okonomi/utdanningsokonomi/utdanner-vi-nok-laerere

9.

http://siu.no/Videregaaende-opplaering/Samarbeid-med-land-i-Europa/Spraakassistenter

10.

Beskrivelsen bekreftes av sentrale personer i fagmiljøene. For en studie av norske studenters vanskeligheter med akademisk skriving på engelsk, se https://www.journals.uio.no/index.php/adno/article/view/1142/1021. Dette er studenter som er dyktige muntlig.

11.

http://web.archive.org/web/20071014005901/http:/www.nvtc.gov/lotw/months/november/learningExpectations.html

12.

Sivertsen mfl. 2016.

Til toppen
Til dokumentets forside