Meld. St. 40 (2020–2021)

Mål med mening— Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030

Til innholdsfortegnelse

3 Norge har et godt utgangspunkt

Figur 3.1 

Figur 3.1

Norge har gode forutsetninger for å nå bærekraftsmålene. Vi har demokratiske institusjoner, et velfungerende rettsvesen, høyt inntektsnivå, gode offentlige tjenester og små forskjeller mellom folk og regioner. Tilliten i befolkningen er høy sammenlignet med mange andre land. I årene fremover står Norge likevel overfor en rekke sosiale, klima- og miljømessige og økonomiske utfordringer. Flere av de største utfordringene er knyttet til bærekraftsmålene om klimagassutslipp, natur, ressursbruk og forbruk.

Norges posisjon gjenspeiles i ulike internasjonale sammenligninger. I de årlige rapportene om menneskelig utvikling som utarbeides for FNs utviklingsprogram, er Norge rangert med høyeste skår på Human Development Index (HDI) basert på dimensjoner av menneskelig utvikling, herunder et langt og sunt liv, å være kunnskapsrik og å ha en anstendig levestandard. Helsedimensjonen vurderes ut fra forventet levealder ved fødsel, utdanningsdimensjonen måles med gjennomsnitt av år med skolegang for voksne i alderen over 25 år og forventet skolegang for barn. Levestandarddimensjonen måles ved BNP per innbygger.

Norge har vært rangert på førsteplass på hele 2000-tallet, se figur 3.2. Våre nordiske naboer, nordeuropeiske land som Sveits, Irland, Tyskland og Nederland, samt andre OECD-land som Canada, Australia og New Zealand, skårer også høyt.

Figur 3.2 Human Development Index for Norge og Norden, Europa og Sentral-Asia, OECD og Verden. 2000–2019.

Figur 3.2 Human Development Index for Norge og Norden, Europa og Sentral-Asia, OECD og Verden. 2000–2019.

Kilde: HDRO calculations based on data from UNDESA (2019b), UNESCO Institute for Statistics (2019), United Nations Statistics Division (2019b), World Bank (2019a), Barro and Lee (2018) and IMF (2019). Visualisering: KMD.

I 2020 ble det, i tillegg til HDI-indeksen, også utarbeidet en indeks der landenes klimagassutslipp og materielle fotavtrykk er tatt med, kalt PHDI (Planetary Pressures-adjusted HDI). Også i denne indeksen ligger de vestlige landene på topp, men Norge får her 16. plass. Årsaken til at vi ikke er helt i toppen er vårt høye materielle forbruk og høyt klimagassutslipp per innbygger. Norge har den sjette høyeste verdien av materielt fotavtrykk blant 169 land. Det norske CO2-utslippet er, når vi ikke tar med vårt store opptak i skog, på 8,31 tonn per innbygger, som er blant de 30 største verdiene totalt. Figur 3.3 sammenligner resultatene for de to indeksene. Alle nordiske land får redusert skår på PHDI-indeksen.

Figur 3.3 Planetary pressures – justert HDI for Norden og Europa og Sentral-Asia, OECD og Verden. 2020

Figur 3.3 Planetary pressures – justert HDI for Norden og Europa og Sentral-Asia, OECD og Verden. 2020

Kilde: United Nations Development Programme. Visualisering: KMD

Det er flere som overvåker status for bærekraftsmålene og hvordan verden beveger seg mot 2030. En av disse er Sustainable Development Report (SDR) fra United Nations Sustainable Development Solutions Network (SDSN) og deres Sustainable Development Goal Index. SDG Index er utgitt årlig siden 2016 av SDSN og Bertelsmann Stiftung. Underliggende data finnes på www.sdgindex.org. Indeksen bygger på egendefinerte indikatorer som det ikke alltid er faglig enighet om, og ulike indekser gir forskjellige svar.

SDG Index presenterer data for utviklingen på bærekraftsmålene i 166 land. Her gis alle 17 mål samme vekt. Indeksen indikerer et lands posisjon mellom å være lengst ifra (0 poeng) eller tilnærmet oppfylt (100 poeng) måloppnåelse, se figur 3.4.

Figur 3.4 SDG Index Score og SDG Spillover Score, 166 land, 2020

Figur 3.4 SDG Index Score og SDG Spillover Score, 166 land, 2020

Kilde: Sachs, J., Schmidt-Traub, G., Kroll, C., Lafortune, G., Fuller, G., Woelm, F. 2020. The Sustainable Development Goals and COVID-19. Sustainable Development Report 2020. Cambridge: Cambridge University Press. Visualisering: KMD.

Som for tidligere år finner man i SDG-indeksen for 2020 de nordiske landene og andre vestlige land på topp. De fleste av landene på topp 20 er OECD-medlemmer. Norge er rangert som nr. 6, med en SDG-skår på 80,8.

Internasjonale sammenligninger viser noe forskjellige resultater, avhengig av målemetodene, men generelt får Norge høyeste skår på bærekraftsmål 1 om å utrydde fattigdom, mål 3 om god helse, mål 5 om likestilling mellom kjønn, mål 7 om ren energi, mål 10 om reduserte forskjeller og mål 17 om samarbeid.

Høyt materielt forbruk og betydelige CO2-utslipp betyr imidlertid at Norge skårer lavere på bærekraftsmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon og bærekraftsmål 13 om å stoppe klimaendringene.

Indeksen viser også at Norge og andre lignende land får lavere skår for påvirkningen på andre (de såkalte «spillover»-indikatorene). Hvert lands handlinger kan ha positive eller negative effekter på andre lands evne til å oppnå bærekraftsmålene, og i spillover-indeksen vurderes økonomiske effekter, miljømessige og sosiale påvirkninger i handel, forbruk, sikkerhet og utviklingssamarbeid.

Bistand er et eksempel på en positiv spillover, mens for eksempel våpeneksport trekker ned. Indeksens poengsum tolkes på samme måte som SDG-indeksen, der 0 indikerer betydelig negativ spillover, og 100 ingen signifikant negativ spillover. Norge har en spillover-skår, dvs. negativ påvirkning på andre lands bærekraft, på 54,1 i 2020. Det negative bidraget skyldes hovedsakelig klima- og miljøeffekter av å produsere varene vi importerer.

Slike indekser gir ingen objektive svar, da resultatene avhenger av hvilke data som brukes og de vurderinger som gjøres. Hovedbildet er likevel gyldig, at land som skårer høyt på SDG-indeksen – som Norge og andre OECD-land – skårer lavt på spillover-indeksen og på visse områder bidrar negativt til andre lands evne til å oppnå bærekraftsmålene. Årsaken er at vestlige land har gode levevilkår, men et høyt materielt forbruk.

Indeksen for 2020 viser ikke hva som har skjedd som konsekvens av koronapandemien.

Fotnoter

1.

Når man inkluderer andre klimagasser i tillegg til CO2, men ikke tar med netto-opptaket i skog og andre arealer, er norske utslipp 9,4 tonn CO2-ekvivalenter per capita.

Til dokumentets forside