Meld. St. 45 (2016–2017)

Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi

Til innholdsfortegnelse

1 Sammendrag

Å utnytte ressurser effektivt er essensen i god økonomi. Sirkulær økonomi innebærer et utvidet syn på hva som er ressurser og hvordan de kan utnyttes mest mulig effektivt. I en verden der presset på naturressursene øker sterkt, er det avgjørende for miljøet og klimaet at ressurser brukes og gjenbrukes mer effektivt. Ettersom effektiv ressursbruk også er god økonomi, vil en aktiv politikk for sirkulær økonomi også kunne styrke næringslivets grønne konkurransekraft.

Europakommisjonens politikkpakke om sirkulær økonomi ble lagt fram i desember 2015. Den består av forslag til endret avfallsregelverk samt en handlingsplan. Den dekker hele den sirkulære økonomien. Innovasjon, forskning og investeringer er sentrale elementer. Sirkulær økonomi-pakken bygger på EUs satsing for smart, bærekraftig og inkluderende vekst. I dette inngår EUs veikart for ressurseffektivitet. EU venter store positive effekter av pakken, bl.a. for økonomisk vekst, sysselsetting, konkurransekraft og klima- og miljøbeskyttelse. Før så vi på avfall som et problem som medførte både en belastning på naturmiljøet og en betydelig kostnad for samfunnet. Nå ser vi at avfall også er en ressurs. Det har lenge vært norsk politikk å legge til rette for økt utnyttelse av ressursene i avfallet. Over 80 % av norsk avfall ble enten materialgjenvunnet eller utnyttet til produksjon av energi i 2014. Det er likevel mulig å utnytte ressursene i avfallet enda bedre.

Avfallssektoren er en stor næring som gir arbeidsplasser over hele landet, og kommunene spiller en viktig rolle i avfallspolitikken. Bedre utnyttelse av ressursene i avfallet gir positive resultater for både lokalsamfunn og næringsliv.

God ressursbruk starter med å produsere minst mulig avfall. I meldingen omtales tiltak for å forebygge avfall. Reduksjon av matsvinn er et eksempel. Flere departementer og bransjeaktører har arbeidet fram en avtale for å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Dette er et banebrytende samarbeid, og noe lignende bør utprøves også på andre områder, som tekstiler.

EU-reglene om avfall har et mål om at 50 % av husholdningsavfallet og liknende avfall fra næringslivet skal gjenvinnes som materialer. Disse reglene er bindende i Norge. For å nå målet er det behov for å gjennomføre tiltak. Flere mulige tiltak omtales i meldingen. Regjeringen skal nå utrede et krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall fra husholdninger, og liknende avfall fra næringslivet.

En mer sirkulær økonomi kan også gi mer effektiv utnyttelse av fornybare biologiske ressurser når f.eks. biologisk avfall komposteres og erstatter torv i jordprodukter eller når matavfall som behandles i biogassanlegg blir et høyverdig gjødsel som erstatter mineralgjødsel. Ulike bestanddeler bør utnyttes mest mulig effektivt. Det som er avfall eller sidestrømmer i én verdikjede kan benyttes som ressurs i en annen, for eksempel fiskeavfall og restråstoff fra fisk brukes som grunnlag for å lage kosttilskudd og sportsernæring. Dette medfører at de biologiske ressursene gjøres tilgjengelig for videre utnyttelse og at så mye som mulig av kvaliteten opprettholdes slik at råstoffets fulle potensial kan utnyttes.

Å utvikle en sirkulær økonomi vil også støtte opp under FNs bærekraftsmål 12 om bærekraftig produksjon og forbruk. Meldingen inneholder forslag til tiltak som støtter opp om flere bærekraftsmål, blant annet reduksjon av matsvinn og arbeidet med å redusere marin forsøpling og spredning av mikroplast.

Strategi mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast (plaststrategi).

Marin forsøpling og spredning av mikroplast er et raskt økende miljøproblem både globalt og lokalt. Regjeringen har allerede satt i gang tiltak, men det trengs økt innsats framover. Regjeringens samlete nasjonale og internasjonale innsats på dette området beskrives i meldingen. Nasjonalt vil regjeringen blant annet redusere utslipp av mikroplast fra de viktigste kildene og legge til rette for enda mer effektiv opprydding i marin forsøpling i strandsonen og andre prioriterte områder. Norge skal fortsette innsatsen for å styrke det internasjonale samarbeidet på dette området.

Miljødirektoratet har på oppdrag av regjeringen vurdert kilder og tiltak som kreves mot henholdsvis marin forsøpling og mikroplast. Disse faglige vurderingene ligger til grunn for regjeringens arbeid og prioriteringer på området. Det må arbeides langsiktig, og med stadig ny kunnskap må vi vurdere stadig nye tiltak.

Det viktigste er å begrense tilførselen av marin forsøpling. Norge har et godt system for avfallshåndtering, men det er likevel behov for målrettede tiltak. Samtidig er det nødvendig å rydde opp marin forsøpling for å redusere skader på naturmangfold, kyst og hav, og fordi plastavfall er en betydelig kilde til dannelse av mikroplast.

Det skjer i dag en stor frivillig oppryddingsinnsats og Miljødirektoratets tilskuddsordning til slik innsats er styrket betraktelig. Regjeringen mener det likevel er nødvendig med klarere nasjonal ansvarsplassering og samordning for å sikre effektiv opprydding over hele landet.

Regjeringen har besluttet at det skal opprettes et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen. Dette senteret vil få ansvar for å styrke nasjonal kompetanse og samordne tiltak for opprydding av marin forsøpling.

Nedbryting av plastavfall i havet er den største kilden til mikroplast. Derfor vil tiltak for å redusere marin forsøpling være det viktigste vi gjør for å redusere tilførselen av mikroplast til det marine miljøet. I tillegg bidrar flere landbaserte kilder til spredning av mikroplast. Regjeringen forbereder tiltak for å redusere spredning av mikroplast fra bl.a. bildekk, kunstgressbaner, maling, tekstiler, kosmetikk og rengjøringsprodukter.

Kommunen er i en del tilfeller nøkkelaktør til å gjennomføre lokale tiltak mot marin forsøpling og mikroplastforurensning. Regjeringen vil innføre en kommunal tilskuddsordning til gjennomføring av aktuelle tiltak.

Norge skal gjennomføre EUs regelverk om reduksjon i bruk av lette plastbæreposer. Berørte bransjeaktører har foreslått at bransjen legger på et miljøvederlag per pose og at midlene plasseres i et eget miljøfond. Regjeringen er positiv til en bransjedrevet løsning på dette området og vil fortsette dialogen med bransjen for å oppnå en felles forståelse av hvordan et fond best kan innrettes.

Til toppen
Til dokumentets forside