NOU 1995: 29

Samordning av pensjons- og trygdeytelser

Til innholdsfortegnelse

Forord

Samordningsloven inneholder det mest kompliserte og vanskeligst tilgjengelige regelverket vi har i vårt rettssystem. Loven har bestemmelser om begrensninger og fradrag i ytelser fra forskjellige pensjons- og trygdeordninger. Disse bestemmelsene ligger på et høyt abstraksjonsnivå og er passive i sin utforming.

Samordningsloven er også psykologisk uheldig. Den som har rett til pensjoner fra to eller flere pensjons- og trygdeordninger, vil etter reglene i hver enkelt ordning samlet sett kunne har rett til betydelige pensjoner. Men så kommer samordningsloven inn i bildet, og gjør kraftige fradrag i en eller flere av disse pensjonene. Selv om den enkelte etter dette får ytelser som i sum er ganske betydelige, vil det kunne oppleves som urimelig at det gjøres fradrag i pensjonene. Dette gjelder særlig når pensjoner som det er betalt avgift for i mange år, blir redusert til null.

Samordningsutvalgets mandat har vært å forenkle samordningssystemet for offentlige pensjonsordninger. De fleste forslagene ligger på det lovtekniske plan, og fører ikke til at offentlige utgifter øker eller minsker vesentlig.

Et samlet utvalg foreslår at samordningsloven oppheves. Bestemmelsene om samordning foreslås lovteknisk forenklet og overført til de enkelte pensjons- og trygdelovene. Fradragsbestemmelsene i tjenestepensjon ved samtidig pensjon fra folketrygden, vil gå direkte fram av lov om Statens Pensjonskasse og av vedtektene til de kommunale ordningene. Krigspensjonistene kan finne alle fradragsbestemmelsene i forhold til folketrygden og offentlig tjenestepensjon i lovene om krigspensjonering. Dette skulle gjør bestemmelsene mer konkrete, synlige og lettere tilgjengelige.

Det foreslås lovfestet at opptjeningstid for ansatte i offentlig sektor i en pensjonsordning kan overføres til en tilsvarende annen ordning som vedkommende blir medlem i. Samlet pensjon utbetales fra den siste ordningen, slik det i dag skjer gjennom en overføringsavtale.

Utvalget foreslår at man går over fra bruttopensjoner til nettopensjoner for etterlatte. Det foreslås at enke- og enkemannspensjonen settes til 10 prosent av den avdødes lønn, og at barnepensjonen settes til 15 prosent av denne lønnen. I disse pensjoner skal det ikke gjøres fradrag for andre pensjons-, og trygdeytelser eller arbeidsinntekt. Nettoordningen for ektefelle pensjoner foreslås innført for etterlatte født etter 31. desember 1946. Samtidig foreslås det at dagens tariffbestemte gruppelivsforsikring lovfestes. Beløpene utgjør mellom 400 000 og 200 000 kroner alt etter den avdødes alder.

Utvalgets flertall foreslår at man fortsatt bør ha bruttoordning som egenpensjon. Flertallet mener at dagens bruttoordning bør videreføres fordi dette gir den beste individuelle sikkerhet for en samlet pensjon på et bestemt nivå. Bruttopensjon sikrer den kontinuitet man har hatt i pensjonssystemet i offentlig sektor. Et mindretall gir uttrykk for at en nettoordning kunne være hensiktsmessig også for egenpensjoner. Fordi det vil være vanskelig å innføre en nettoordning for allerede ansatte arbeidstakere, foreslår mindretallet likevel en standardisert bruttoordning, som innebærer mer lik tjenestepensjon for samme inntektsnivå.

Utvalget foretar en bred drøftelse av problemene som knytter seg til den såkalte negative effekt. I visse tilfeller vil det i dag være en samordningsmessig fordel med lav opptjening i folketrygden for offentlige ansatte. Dersom poengopptjeningen i folketrygden øker, kan det føre til lavere samlet pensjon, altså gi en negativ effekt for det samlede pensjonsresultatet. Dette gjelder særlig for gjenlevende ektefelle med blandet tilleggspensjon, det vil si tilleggspensjon som er tjent opp både av den gjenlevende og av den avdøde ektefellen. I enkelte tilfelle vil også ordningen med omsorgspoeng i folketrygden kunne virke til ugunst for personer med tjenestepensjon.

Utvalget har vurdert flere alternativer for å løse problemet med negativ effekt. Det er mulig å fjerne denne effekten, enten med meget store utgifter for pensjonskassene i offentlig sektor, eller med skjerpet samordning for mange pensjonister. Skjerpet samordning betyr her at det må innføres regler som medfører at deler av den tilleggspensjonen som ektefellen til medlemmet har opptjent i folketrygden, dras inn i samordningen.

Utvalget foreslår at gjeldende ordning ikke endres. Dagens mulighet for en tilfeldig samordningsfordel vil bli mindre etterhvert som de fleste tjener opp en parallell tilleggspensjon i folketrygden.

Mindretallets forslag om en standardisert bruttoordning vil fjerne problemet med negativ effekt, og gjøre all opptjening i folketrygden fordelaktig. Personer med lønnsstigning forholdsvis sent i yrkeskarrieren vil imidlertid få en mindre gunstig løsning ved mindretallets forslag.

Samordningssystemet for krigspensjon og yrkesskadetrygd er meget komplisert. Utvalget ser liten hensikt i å foreta omfattende endringer i disse eldre ordningene. Utvalget foreslår derfor at krigspensjoneringen og yrkesskadetrygden fortsetter som i dag. På dette området foreslår utvalget imidlertid en rekke lovtekniske forenklinger.

Oslo, den 30. juni 1995

Asbjørn Kjønstad

Jan Kristensen

Ole Christian Moen

Helen Karlberg Pettersen

Aase Rokvam

Bente Sletbak

Johan Theisen

Bjørn Bogstad

Til dokumentets forside