Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2000: 32

Lov om erverv og tap av norsk statsborgerskap— (Statsborgerloven)

Til innholdsfortegnelse

18 Utkast til lov om erverv og tap av norsk statsborgerskap

Erverv av statsborgerskap ved fødsel eller adopsjon

§ 1 Erverv av statsborgerskap ved fødsel

Barn får norsk statsborgerskap ved fødselen dersom far eller mor er norsk statsborger. Er far død før barnet ble født, er det avgjørende at han var norsk statsborger da han døde.

Hittebarn som blir funnet i riket skal regnes som norsk statsborger inntil annet kan legges til grunn.

§ 2 Erverv av statsborgerskap ved adopsjon

Barn som adopteres av norsk statsborger får norsk statsborgerskap ved adopsjonen dersom barnet er under tolv år på adopsjonstidspunktet.

Dersom barnet har fylt tolv år på adopsjonstidspunktet, har det rett til norsk statsborgerskap etter søknad. Slik søknad må fremsettes før barnet fyller atten år.

Bestemmelsene i første og annet ledd får anvendelse på adopsjonsbevillinger gitt av norsk myndighet i medhold av lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon (adopsjonsloven), samt utenlandske adopsjoner som skal gjelde i Norge etter bestemmelsene i adopsjonsloven kapittel 4.

Erverv av statsborgerskap ved bevilling

§ 3 Erverv av statsborgerskap ved bevilling

Med mindre annet følger av § 6, har utlending etter søknad rett til norsk statsborgerskap dersom han eller hun

  1. har fylt tolv år,

  2. er bosatt i riket,

  3. har bosettingstillatelse etter lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 12 og

  4. har oppholdt seg lovlig i riket i til sammen syv av de siste ti årene.

Departementet kan i forskrift gi regler om at kortere oppholdstid skal være tilstrekkelig for bestemte søkergrupper. Det kan gis utfyllende forskrift om beregning av kravet til oppholdstid i riket, og om hva som skal regnes som lovlig opphold.

§ 4 Særregler for enkelte grupper

For søker som er statsløs gjelder ikke vilkårene i § 3 første ledd bokstav a og d. Søker som ikke har fylt 18 år, må likevel ha oppholdt seg lovlig i riket de siste tre årene. I andre tilfeller må søkeren ha oppholdt seg i riket i tilsammen fem av de siste syv årene. Som statsløs regnes ikke den som ved egen handling eller unnlatelse har valgt å være statsløs, eller som på en enkel måte kan bli statsborger i et annet land.

For søker som tidligere har vært norsk statsborger eller som er statsborger i et annet nordisk land, gjelder ikke vilkårene i § 3 første ledd bokstav c og d. Søkeren må likevel ha oppholdt seg lovlig i riket de siste to årene.

For søker som omfattes av utlendingsloven kapittel 8, gjelder ikke vilkåret i § 3 første ledd bokstav c. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket de siste tre årene med en arbeids- eller oppholdstillatelse som er gitt for fem år, jf. lovens § 54 første ledd eller § 55.

For søker som er gift med norsk statsborger kommer ekteskapstiden til fradrag i krav til opphold i riket, likevel slik at kravet til opphold ikke reduseres til mindre enn tre år. Det er et vilkår at ektefellene har hatt felles bopel i ekteskapstiden. Dersom ektefellen er blitt norsk statsborger etter ekteskapets inngåelse, regnes ekteskapstiden først fra det tidspunktet ektefellen ble norsk statsborger. Registrert partnerskap og samboerskap likestilles med ekteskap.

§ 5 Søkerens mindreårige barn

Dersom noen får eller har fått norsk statsborgerskap etter bestemmelsene i §§ 3 og 4, har vedkommendes ugifte barn under 18 år etter søknad rett til norsk statsborgerskap uten hensyn til vilkårene i § 3 første ledd bokstav a og d. Det er et vilkår at vedkommende forelder bor sammen med barnet og har del i foreldreansvaret for barnet.

§ 6 Betydningen av at søkeren har begått en straffbar handling

Søker som er ilagt straff eller annen strafferettslig reaksjon, har ikke rett til norsk statsborgerskap etter §§ 3 til 5 før det er gått en viss tid etter at handlingen fant sted eller forholdet opphørte (karenstid). Karenstidens lengde skal avhenge av forholdets grovhet. Det kan helt ses bort fra straffbare handlinger som er lite graverende.

Ved forskrift skal det gis bestemmelser som fastsetter karenstidens lengde i forhold til den strafferettslige reaksjon. I forskrift kan det også fastsettes at karenstiden for grove straffbare handlinger skal regnes fra den dagen straffen er sonet.

§ 7 Dispensasjon

Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra vilkårene i §§ 3 til 6. Det samme gjelder for vilkår i forskrift gitt i medhold av § 3 annet ledd og § 6 annet ledd.

Tap av statsborgerskap

§ 8 Tap av statsborgerskap ved fravær fra riket. Bibeholdsbevilling

Norsk statsborgerskap tapes ved fylte 22 år dersom han eller hun ikke innen da har vært bosatt i Norge i til sammen to år. Med mindre det foreligger særlige omstendigheter skal botiden dokumenteres ved utskrift av norsk folkeregister.

Den som ellers ville tape sitt norske statsborgerskap etter første ledd, kan ved bevilling få rett til å beholde det. Det må søkes om dette før vedkommende fyller 22 år. En søknad kan tas under behandling selv om den er fremsatt for sent dersom søkeren ikke er vesentlig å bebreide for dette og det ellers ville være urimelig at statsborgerskapet tapes på grunn av forsømmelsen.

Dersom noen taper sitt norske statsborgerskap etter første ledd, taper også vedkommendes barn statsborgerskapet. Det gjelder likevel ikke dersom en av foreldrene fortsatt er norsk, eller barnet selv fyller vilkårene i første ledd for å kunne beholde statsborgerskapet.

Tap av statsborgerskap etter første og tredje ledd inntrer ikke dersom vedkommende ville bli statsløs.

§ 9 Tap av statsborgerskap etter søknad (løsning)

Norsk statsborger kan etter søknad bli løst fra sitt norske statsborgerskap. Løsning kan ikke nektes den som er bosatt i utlandet. Er søkeren bosatt i Norge kan han eller hun bare bli løst fra sitt norske statsborgerskap dersom særlige grunner tilsier det.

Dersom søkeren ikke er statsborger i et annet land, skal løsningen gjøres betinget av at søkeren erverver statsborgerskap i et annet land innen en fastsatt frist.

Avtale om statsborgerskap mellom de nordiske land

§ 10 Avtalens ramme

Kongen kan inngå avtale med Danmark, Finland, Island og Sverige om at en eller flere av bestemmelsene i §§ 11 til 13 skal gjelde. Med nordisk avtaleland er i disse bestemmelser ment land som det er gjort slik avtale med.

§ 11 Begrensninger i tapsregelen i § 8 første ledd

Bestemmelsen i § 8 første ledd gjelder ikke den som i syv år har vært bosatt i et nordisk avtaleland.

§ 12 Statsborgerbevilling i særlige tilfeller for statsborgere i et nordisk avtaleland.

Statsborger i et nordisk avtaleland har etter søknad rett til å bli norsk statsborger når han eller hun

  1. har fått statsborgerskapet i avtalelandet på annen måte enn ved bevilling,

  2. har fylt atten år,

  3. har hatt fast bopel i riket i de siste syv år og

  4. i denne tiden ikke i Norge er dømt til frihetsstraff eller til sikring eller forvaring etter straffeloven §§ 39 og 39a.

Bestemmelsene i § 5 gjelder tilsvarende.

§ 13 Gjenerverv av norsk statsborgerskap i visse tilfeller

Har noen tapt det norske statsborgerskapet og etter den tid bare hatt statsborgerskap i et nordisk avtaleland, har han eller hun etter søknad rett til å få det norske statsborgerskapet tilbake når han eller hun har bosatt seg her i riket.

Bestemmelsene i § 5 gjelder tilsvarende.

Utfyllende bestemmelser om erverv og tap av statsborgerskap

§ 14 Søknader som gjelder barns erverv eller tap av statsborgerskap

Søknad som gjelder erverv eller tap av statsborgerskap for et barn kan bare fremmes av foreldrene i fellesskap, eller av far eller mor som har foreldreansvaret alene. Er foreldreansvaret fratatt foreldrene gjelder barnevernloven § 4-20 første ledd annet punktum. Er foreldrene døde gjelder barneloven § 36. Vergen handler for den som er umyndiggjort.

Spørsmålet om representasjon for barnet skal avgjøres etter utenlandsk rett når dette følger av norske interlegale regler.

For barn som har fylt tolv år kreves det barnets samtykke for vedtak som medfører erverv eller tap av norsk statsborgerskap. Det kreves ikke samtykke dersom barnet på grunn av sykdom eller utviklingshemning varig er ute av stand til å gi samtykke.

§ 15 Betydningen av at det rettslige grunnlaget for statsborgerskapet endres

Skal det etter ny avgjørelse eller erkjennelse legges til grunn at et barn har en annen far enn tidligere lagt til grunn, eller at adopsjon som har vært bestemmende for statsborgerskap etter § 2 første ledd er ugyldig, kan det treffes vedtak om at dette ikke skal ha betydning for ervervet av norsk statsborgerskap. Avgjørelse eller erkjennelse som nevnt i første punktum er under enhver omstendighet uten betydning etter at barnet er blitt myndig.

Administrasjon og saksbehandling

§ 16 Saksfordeling og saksbehandling

Departementet bestemmer hvilke organ som skal forberede og avgjøre enkeltsaker. Departementet bestemmer også hvilket organ som skal behandle klagesaker.

Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen.

§ 17 Stansing av saksbehandlingen

Saksbehandlingen i en sak etter loven her kan stilles i bero dersom det er oppstått spørsmål om å treffe vedtak etter utlendingsloven og vedtaket vil ha betydning også for statsborgersaken.

Saksbehandlingen kan stilles i bero også når den som søker statsborgerskap er under etterforskning for straffbar handling, og eventuell straff vil ha betydning for søknaden.

§ 18 Omgjøring

En statsborgerbevilling kan omgjøres dersom den er oppnådd ved utilbørlig adferd eller søkeren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket.

Andre bestemmelser

§ 19 Straff

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i sak etter denne lov, eller medvirker til dette, straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler.

Overtredelse regnes som forseelse og påtales bare når allmenne hensyn krever det.

§ 20 Forholdet til traktat

Loven gjelder med de begrensninger og tilføyelser som følger av avtale med fremmed stat.

§ 21 Ikraftsettelse. Overgangsregler

1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett.

2. For barn som nevnt i lov 8. desember 1950 nr. 3 § 2a kan det innleveres melding også etter at denne loven er trådt i kraft.

3. For barn som nevnt i lovens § 2 annet ledd, og som er adoptert etter 1. oktober 1999, kan det fremsettes søknad så fremt barnet ikke har fylt atten år.

4. Den som i løpet av de siste tre år før lovens ikrafttredelse har tapt sitt norske statsborgerskap i medhold av lov 8. desember 1950 nr. 3 § 7, har rett til gjenerverv av statsborgerskapet ved bevilling. Søknad må fremsettes innen tre år etter lovens ikrafttredelse.

5. Frem til ett år etter at Den europeiske konvensjon 6. mai 1963 om begrensning av tilfeller av dobbelt statsborgerskap og om militære forpliktelser i tilfeller av dobbelt statsborgerskap eventuelt er sagt opp, gjelder § 7 i lov 8. desember 1950 nr. 3 ved erverv av statsborgerskap i land som er bundet av konvensjonen.

6. Meldinger som ved lovens ikrafttredelse er innsendt i medhold av lov 8. desember 1950 nr. 3, ferdigbehandles i medhold av bestemmelsene i sistnevnte lov.

7. Kongen kan gi forskrifter til utfylling av bestemmelsene i denne paragrafen.

Dissens fra Alf-Inge Jansen

Det vises til medlemmet Alf-Inge Jansens særuttalelser under avsnittene 4.8.8, 7.5.7.3 og 10.3.3. Standpunktene får enkelte konsekvenser for lovforslaget, som dette medlem ellers stiller seg bak.

Dette medlem mener at dobbelt statsborgerskap så vidt mulig bør unngås, og foreslår at § 6 tredje ledd og § 7 i någjeldende lov videreføres, se avsnitt 4.8.8. Den førstnevnte bestemmelse kan plasseres mellom første og annet ledd i lovutkastet § 3, og foreslås supplert med en bestemmelse om adgang til å gjøre unntak for innvandrere som er kommet hit som barn, sml. § 3 i den gjeldende lov. Det bør også vurderes om lovutkastet § 5 bør inneholde et unntak fra kravet til løsning. Om behovet for og utformingen av slike unntak vises det til det som er sagt ovenfor under avsnitt 4.8.8.2. En bestemmelse tilsvarende någjeldende § 7 kan plasseres før § 8 i lovforslaget. Om utformingen av en slik bestemmelse vises det til avsnitt 10.3.3.

Dette medlem foreslår dessuten at det oppstilles et språk- og kunnskapskrav som vilkår for bevilling. Dette kan tas inn som et nytt punkt i lovutkastet § 3 første ledd, og foreslås formulert slik: «e) har tilstrekkelig ferdighet i norsk språk og kjennskap til Norges demokratiske styringstradisjon». Bestemmelsen må suppleres med en forskriftshjemmel som kan tas inn som et eget punkt i lovforslagets § 3 annet ledd. Det vises for øvrig til merknadene under avsnitt 7.5.7.3.

Til toppen
Til dokumentets forside