2 2 Undersøkelseskommisjonen og dens arbeid

2.1 Ny undersøkelseskommisjon – oppnevning og mandat

Undersøkelseskommisjonen etter Utvik Seniors forlis 17. februar 1978, ble oppnevnt av Justisdepartementet 8. mai 2002. Oppnevnelsen ble foretatt i medhold av lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 485 første ledd, jf. forskrift av 28. november 1980 nr. 7 om undersøkelseskommisjoner etter sjøfartloven.

Krav til sammensetning av særskilte undersøkelseskommisjoner er regulert i forskriftens § 6:

«Formannen skal fylle vilkårene for å være høyesterettsdommer. I tillegg skal kommisjonen i alminnelighet ha den nautiske og tekniske sakkyndighet som saken krever, og oppnevnes etter samråd med Sjøfartsdirektoratet. Gjelder saken forhold som er spesielle for fiske- og fangstfartøyer, skal Justisdepartementet også samrå seg med Fiskeridirektoratet. I tilfeller hvor det anses hensiktsmessig, kan etter samråd med riksadvokaten en representant fra påtalemyndigheten oppnevnes som medlem.»

Kommisjonen fikk denne sammensetningen:

Brit Ankill, leder, tingrettsdommer, Salten ­tingrett

Bård Meek-Hansen, seniorforsker, MARINTEK

Sammy Olsen, fisker, Bremnes

Sigmund Fredriksen, skipper, Senja

Mona Madsen, politiadvokat, Midtre Hålogaland politidistrikt

Kommisjonens sekretær har vært førstekonsulent Matias Nissen-Meyer, Justisdepartementet.

Nedenfor gis en noe nærmere angivelse av det enkelte medlems bakgrunn.

Brit Ankill

Født 1953

Cand. jur. 1979

Juridisk saksbehandler, Justisdepartementet, 1979-81

Juridisk saksbehandler/førstekonsulent, Nordland fylkeskommune, 1981-86, 1987-88

Dommerfullmektig, Tana og Varanger sorenskriverembete, 1986-87

Politiadjutant og –inspektør, Bodø politikammer, 1988-90

Statsadvokat, Nordland statsadvokatembete, 1991-93

Tingrettsdommer, Salten tingrett, 1993-

Leder, Den faste undersøkelseskommisjonen visse ulykker innen fiskeflåten, 2000-

Bård Meek-Hansen

Født 1960

Sivilingeniør 1983

Forsker, MARINTEK, 1985-91

Virksomhetsområdeleder og senioringeniør, MARINTEK, 1991-95

Markeds- og utviklingssjef, Kaarbøverkstedet, 1995-97

Daglig leder, Harstadverftet, 1996-97

Senioringeniør, MARINTEK, 1997-

Sammy Olsen

Født 1952

Kystskippersertifikat

Fisker siden 1980

Formann, Hordaland Fiskarlag, 1985-97

Styremedlem, Norges Fiskarlag, 1994-2000

Representant, Bømlo kommunestyre, 1979-

Medlem, Den faste undersøkelseskommisjonen visse ulykker innen fiskeflåten, 2000-

Sigmund Fredriksen

Født 1939

Kystskippersertifikat

Radiosertifikat for fiskere

Sikkerhetskurs for fiskere

Skipper på egne båter 1963-81, leieskipper 1994-2001

Formann, Gryllefjord Fiskarlag 1965-78

Styremedlem, Troms Fiskarfylking, 1977-83

Representant, Torsken kommunestyre, 1979-2003

Representant, Troms fylkesting, 1983-87

Mona Madsen

Født 1964

Cand. jur. 1988

Politifullmektig og –adjutant, Vest-Finnmark politikammer, 1988-90

Politiinspektør, Narvik politikammer, 1990-92

Politiinspektør, Bodø politikammer, 1992-96

Krigsadvokat for Nord-Norge, 1996-98

Politiinspektør, Senja politidistrikt, 1998-99

Faglig leder, Harstad eiendom, 1999-2000

Politiinspektør og –advokat, Senja/Midtre Hålogaland politidistrikt, 2000-04

Matias Nissen-Meyer

Født 1974

Cand. polit. 2000

Førstekonsulent, Justisdepartementet, 2001-

Ved oppnevningen ble kommisjonen gitt slikt mandat:

«Undersøkelseskommisjonen skal på bakgrunn av funn av vrakdeler foreta de undersøkelser den finner nødvendig for å bringe på det rene de faktiske omstendigheter omkring ulykken og årsaken til den.»

Kommisjonens arbeid reguleres av forskrifter om undersøkelseskommisjoner, fastsatt etter tidligere sjøfartslov § 314 (nå sjølovens § 485, fjerde ledd).

De undersøkelser som har vært gjennomført av kommisjonen har vist seg å bli både omfattende og tidkrevende, ettersom den tid som har passert siden ulykken har bidratt til å vanskeliggjøre opplysningen av saken.

Kommisjonen har på denne bakgrunn søkt å foreta en rimelig avveining mellom hensynet til å ta opp alle spørsmål ulykken kunne gi foranledning til å vurdere, hvilken informasjon som kan være mulig å oppdrive etter den tid som har medgått og hensynet til å kunne avgi rapport så raskt som forsvarlig. Når det gjelder de spørsmål som er ansett som mest sentrale, har kommisjonen benyttet den tid som er funnet nødvendig for å få gjennomført en grundig og forsvarlig behandling.

Kommisjonen ble ved oppnevningen gitt frist til 1. oktober 2003 for å avlevere sin rapport. Fristen er senere blitt forlenget til 1. april 2004.

2.2 Habilitet

Av forskriften om undersøkelseskommisjoner som ble oversendt kommisjonen fra departementet ved oppnevnelsen, fremgikk av § 9 at domstolloven § 108 gjelder tilsvarende for kommisjonens medlemmer. Etter domstolloven § 108 kan «dommer […] heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet».

Etter at kommisjonen hadde foretatt en gjennomgang av sakens dokumenter syntes det klart at medlemmet Sigmund Fredriksen, både i tilknytning til avhør i forbindelse med forliset og i tilknytning til senere avisintervjuer, hadde opplyst å være i besittelse av konkrete opplysninger som kunne vise seg å være av betydning for kommisjonens videre arbeid. Herunder ville det kunne vise seg nødvendig å oppta forklaring både av Fredriksen og eventuelle andre vitner i tilknytning til hans opplysninger.

Kommisjonen la i utgangspunktet til grunn at Fredriksens engasjement i saken var vurdert ved oppnevningen, og herunder ikke funnet å være til hinder for deltagelse i kommisjonen etter domstolloven § 108. På bakgrunn av hans tidligere befatning med saken, fant kommisjonen det likevel i brev av 9. juli 2002 hensiktsmessig å ta opp spørsmålet om habilitet med Justisdepartementet. Spørsmålet ble tatt opp med Fredriksen, som overfor kommisjonen ga uttrykk for at han ikke kunne se at hans tidligere engasjement i saken ville påvirke ham i hans arbeide for kommisjonen. Han stilte seg for øvrig positiv til at spørsmålet om hans habilitet ble avklart. 1

I sitt svar til kommisjonen av 21. januar 2003, ga Justisdepartementet uttrykk for at man fant det viktig for kommisjonens autoritet og legitimitet at den hadde et medlem som kunne representere befolkningen og pårørende, og anså det riktig at det i kommisjonens rapport ble redegjort for medlemmet Fredriksens bakgrunn i saken. For øvrig opplyste departementet at det ved en feil i lovdata base var utelatt at etter forskriften gjelder også domstolloven § 107 tilsvarende for kommisjonens medlemmer. 2

Etter ordlyden i domstollovens § 107 kan «den, som er vidne i saken, […] ikke være dommer [.. ], saafremt han har hatt noget at forklare, som vedkommer saken». På denne bakgrunn meddelte kommisjonen i brev av 24. januar 2003 til Justisdepartementet at domsstolloven § 107 av kommisjonen i utgangspunktet oppfattes som en absolutt regel om inhabilitet, da man ikke er kjent med unntaksbestemmelser fra denne paragraf. Kommisjonen så likevel ikke bort fra at slike unntaksbestemmelser skulle være tilstede – og lagt til grunn av departementet – i tilknytning til oppnevningen. Det ble herunder vist til departementets kommentarer til forskriftenes § 9:

«Justisdepartementet vil ta hensyn til reglene om ugildhet ved oppnevning av medlemmene til den særskilte undersøkelseskommisjon […] Av den grunn vil det bare rent unntaksvis bli spørsmål om ugildhet etter at en særskilt undersøkelseskommisjon er oppnevnt.»

Man anmodet etter dette om departementets standpunkt, og snarlige uttalelse. Brev til Justisdepartementet fra undersøkelseskommisjonen 24. januar 2003.

Da kommisjonen ikke mottok svar på sin anmodning, ble det ved brev av 6. august 2003 rettet ny henvendelse til departementet. 3

Av departementets svarbrev av 25. september 2003 siteres:

«Vi er klar over at det kunne reises spørsmål om S. Fredriksens habilitet allerede ved oppnevnelsen. Imidlertid var det vesentlig ved oppnevnelsen, som ble foretatt i samarbeid med Fiskeridepartementet at nettopp S. Fredriksen ble medlem i kommisjonen. Blant annet sakens forhistorie tilsa at det var riktig å ha med et medlem som kunne representere befolkningen, som kjenner forholdene generelt og saken spesielt. Vi ser at dette kan reise habilitetsspørsmål i kommisjonens arbeid.

Som vi tidligere har opplyst er det etter gjeldende regelverk kommisjonen selv som må ta stilling til spørsmål om habilitet som reises etter at kommisjonen ble oppnevnt. Vi vil i denne forbindelse peke på at domstolloven § 107 regulerer spørsmål om habilitet som kan oppstå på et hvert trinn av en sak. Selv om det er foretatt en habilitetsvurdering før oppnevnelse, må spørsmål som reises om medlemmenes habilitet på et senere tidspunkt fortløpende vurderes av kommisjonen på et selvstendig grunnlag, ut fra de til en hver tid tilgjengelige opplysninger og den gjeldende faktiske situasjon.» 4

Av kommisjonens brev av 18. november 2003 til Justisdepartementet siteres:

«På bakgrunn av ovenstående, samt at det tok henholdsvis seks og åtte måneder før departementet besvarte kommisjonens brev, legges til grunn at departementet – uavhengig av kommisjonens oppfatning av bestemmelsen – har funnet at det ved oppnevningen forelå forhold som medfører unntaksbestemmelser i relasjon til domstollovens § 107. Da det etter oppnevningen ikke er kommet til nye opplysninger, forutsetter kommisjonen på denne bakgrunn at spørsmålet om Fredriksens habilitet er endelig ivaretatt gjennom den habilitetsvurdering departementet har foretatt i forkant av oppnevnelsen. Kommisjonen tar departementets standpunkt til etterretning.» 5

Kommisjonen har opptatt forklaring av medlemmet Fredriksen. Det er også opptatt forklaringer av andre vitner, med sikte på å klargjøre, utdype, bekrefte eller avkrefte Fredriksens vitneprov. Fredriksen har fratrådt kommisjonen under disse vitneopptak.

For så vidt gjelder kommisjonens arbeid med sin rapport og de vurderinger og konklusjoner som der er foretatt, har medlemmet Fredriksen deltatt på lik linje med resten av kommisjonen.

Kommisjonens leder Brit Ankill og medlemmet Sammy Olsen innehar verv som henholdsvis leder og medlem av den faste undersøkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflåten. De har etter oppnevning som medlemmer av undersøkelseskommisjonen etter Utvik Seniors forlis, etter søknad fått innvilget permisjon fra disse vervene. Permisjonssøknadene, som i utgangspunktet har vært begrunnet i stor arbeidsbelastning, har i tillegg vært begrunnet i et ønske om å bidra til at det ikke skulle kunne reises tvil om deres habilitet. Dette under henvisning til at ett av medlemmene i den faste undersøkelseskommisjonen hadde vært medlem av den tidligere undersøkelseskommisjon etter Utvik Seniors forlis, samtidig som det av kommisjonen ble vurdert å innhente forklaring fra medlemmer fra den tidligere kommisjonen for i størst mulig grad å søke og få et bilde over forholdene på ulykkesstedet i tilknytning til ulykken.

2.3 Taushetsbelagte opplysninger og fritak fra taushetsplikt

Undersøkelseskommisjonen har hatt som utgangspunkt at all eksisterende og relevant informasjon skulle kunne gjøres offentlig tilgjengelig, herunder også at de vitneforklaringer som ble opptatt skulle finne sted for åpne dører. Bakgrunnen for dette standpunkt var ønsket om i størst mulig grad å oppnå allmennhetens tillit til kommisjonens arbeid.

Som et ledd i sine undersøkelser har undersøkelseskommisjonen tatt kontakt med Forsvaret, som ble oppfattet å være en viktig kilde til mulig informasjon ut fra sine ressurser i området. Da det på grunn av den tid som var gått, samt makuleringsrutiner viste seg vanskelig for forsvaret å fremskaffe den skriftlige dokumentasjon som ble etterspurt, fant kommisjonen det nødvendig å søke og innhente ytterligere informasjon gjennom vitneavhør.

Kommisjonens adgang til å motta vitnesbyrd reguleres av tvistemålsloven § 204. Etter lovens § 204 nr. 1 må det ikke tas imot vitneforklaring om noe som skal holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat, dersom kongen ikke gir tillatelse. Etter lovens § 204 nr. 2 må det ikke tas i mot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt som vitnet har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, dersom departementet ikke har samtykket. Samtykke kan bare nektes når forklaringen vil kunne utsette staten eller allmenne interesser for skade, eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold. Etter loven skal vitnesbyrd, både etter tvistemålsloven § 204 nr. 1 og nr. 2, bare meddeles i møte for stengte dører, og under pålegg om taushetsplikt, dersom ikke annet bestemmes, jf tvistemålsloven § 204 nr. 3.

I brev av 20. august 2002 til Forsvarets overkommando ba kommisjonen om at det ble opplyst dersom det skulle være opplysninger som på grunn av gradering ikke kunne gjøres tilgjengelige. I møte med Forsvaret 17. september 2002 fikk kommisjonen meddelt at de ansatte var løst fra taushetsplikten, og at Forsvarssjefen hadde anmodet alle som visste noe om saken om å stå frem med det de måtte vite. 6

I tilknytning til at det var aktuelt å innkalle vitner med tilknytning til forsvaret, ba kommisjonen i brev av 14. november 2002 til Forsvarets overkommando, om skriftlig bekreftelse på at de ansatte var løst fra taushetsplikten i samsvar med tvistemålslovens § 204. Det ble videre bedt presisert hvorvidt unntaket gjaldt samtlige forsvarsgrener og samtlige nåværende og tidligere ansatte/menige. 7

Henvendelsen ble besvart ved brev av 20. desember 2002 fra Forsvarets overkommando, hvor det ble reist spørsmål om behov for sikkerhetsklarering av kommisjonens medlemmer for å behandle opplysninger med betydning for saken. Etter møte mellom kommisjonen og Forsvarets overkommando den 16. januar 2003, mottok kommisjonen Forsvarsdepartementets brev av 12. februar 2003, hvor departementet i henhold til tvistemålsloven § 204 nr. 2 besluttet å frita ovennevnte personell for taushetsplikt overfor kommisjonens medlemmer i spørsmål hvor de ellers har taushetsplikt som følge av sin tjenestegjøring i Forsvaret. Etter forespørsel fra kommisjonen samtykket departementet i brev av 4. mars 2003 til at vitnesbyrd kunne gis for åpne dører. 8

Fritaket fra taushetsplikt omfatter ikke informasjon som er taushetsbelagt av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmede stater. Det er likevel opplyst at det i det kartleggingsarbeidet Forsvaret hadde gjennomført ikke var avdekket opplysninger som burde holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmede stater.

2.4 Arbeidet i undersøkelseskommisjonen

Det har vært avholdt 25 kommisjonsmøter. Av disse har det vært avholdt 5 åpne møter for mottak av forklaringer fra 46 vitner. I tillegg har det vært gjennomført en rekke arbeidsmøter.

Kommisjonen, representert ved ett eller flere av medlemmene, har hatt møter med Justisministeren, Justisdepartementet, Forsvarets overkommando, Etterretningstjenesten og tidligere sjøfartsinspektør Henriksen. Videre har medlemmer av kommisjonen deltatt i fellesmøte med Forsvarsdepartementet, Forsvarets overkommando og Stortingets granskningskommisjon for Mehamn-ulykken. Kommisjonen har for øvrig hatt møter med Styringsgruppen for de etterlatte etter Utvik Seniors forlis, eller representanter for denne. Det har også vært avholdt møter med sakkyndige som har hatt oppdrag for kommisjonen.

Den 19. juni 2002 foretok kommisjonen befaring av havområdet hvor «Utvik Seniors» hovedmotor var lokalisert. Underveis besiktiget man områdene omkring, herunder fallene, Oksen, Kjølva og «Utvik Seniors» mulige kurslinjer fra feltet mot fiskebruket i Steinsfjorden. Gjenværende vrakdeler på Senja ble også besiktiget.

I møte 20. juni 2002 besluttet kommisjonen å foreslå heving av blant annet skipets hovedmotor. Justisdepartementet samtykket til dette. Kommisjonen var til stede under hevingsoperasjonen, som fant sted i perioden 12. – 16. august 2002.

For en nærmere beskrivelse av kommisjonens arbeid og bevisinnsamling vises det til punkt 2.5.

Undersøkelseskommisjonens sekretariat har vært i Oslo. Kommisjonens leder har i perioden 10. februar – 15. september 2003 vært heltidsengasjert, og har utover denne perioden arbeidet på timebasis. De øvrige medlemmer av kommisjonen har arbeidet på timebasis. Tidligere politiavdelingssjef Bård Rødås har i perioder bistått kommisjonen som etterforsker på timebasis.

Kommisjonen vil takke alle som har bidratt med opplysninger eller bistått på annen måte.

2.5 Bevisinnsamling

2.5.1 Innhenting av informasjon

Undersøkelseskommisjonen har innhentet og gjennomgått tilgjengelige dokumenter som tidligere er blitt utarbeidet i tilknytning til forliset. Foruten rapport fra den tidligere undersøkelseskommisjonen med underliggende saksdokumenter, gjelder dette saksdokumenter fra Senja politikammer og Justisdepartementet.

Kommisjonen har ansett det å være av sentral betydning å innhente størst mulig oversikt over trafikken i området i tidspunktet for ulykken. Dette for å avklare om mannskap på slike fartøy skulle være kjent med opplysninger som ville kunne bidra til å avklare årsaken til forliset. Det er av denne grunn opptatt forklaring av en rekke fiskere som var på fiskefeltet den dagen forliset fant sted.

Det ble tidlig tatt kontakt med Forsvaret, som ble antatt å ha hatt god oversikt over området gjennom sine faste installasjoner og fartøy, ettersom kommisjonen forutsatte at det i Forsvarets arkiver kunne forefinnes opplysninger som kunne være av interesse i saken. Fra januar 2003 har Forsvaret engasjert en egen prosjektoffiser, oberst Karstein Reitan, som på vegne av Forsvaret har bistått kommisjonen i arbeidet med å søke og fremskaffe den informasjon som har vært etterspurt. Oberst Reitan har foretatt et omfattende og grundig arbeid, som kommisjonen har hatt stor nytte av. Undersøkelsene har likevel vist at det i dag er lite relevant dokumentasjon i Forsvarets arkiver fra perioden ulykken fant sted.

Ettersom det viste seg å foreligge lite materiale i Forsvarets arkiver, fant kommisjonen behov for å finne frem til mulige vitner til forholdene på ulykkestidspunktet. Kommisjonen søkte i hovedsak å få oversikt over hvilke personer som hadde hatt en operativ funksjon på fartøy og faste installasjoner i området på tidspunktet for forliset. Man søkte også å få oversikt over personer som på tidspunktet satt i sentrale stillinger i forhold til informasjonstilgangen i organisasjonen, og personer med overordnet beslutningsmyndighet. Da spørsmålet om fritak for taushetsplikt for forsvarsansatte først måtte avklares, tok det noe tid før undersøkelsene kunne iverksettes, og mulige vitner kunne kontaktes. Det viste seg også å være et både ressurskrevende og tidkrevende arbeid å finne frem til hvilke personer som hadde hatt slike funksjoner. Man fant det derfor nødvendig å engasjere en etterforsker for å bistå kommisjonen. Kommisjonen har gjennom sine undersøkelser funnet frem til en del menige og befal som tjenestegjorde i slike posisjoner i tidsrommet forliset fant sted. En del av disse har avgitt forklaring for kommisjonen. Den lange tiden som er gått siden forliset, har likevel medført at en rekke sentrale vitner enten ikke har vært tilgjengelige, eller vanskelige å oppspore. Muligheten for detaljert og sikker erindring etter den tid som har passert er selvsagt også blitt svekket, noe som er presisert av en rekke av de personer kommisjonen har vært i kontakt med.

Foruten Forsvaret har kommisjonen rettet henvendelse med forespørsel om opplysninger til Fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet, Fiskeridirektoratet, Kystdirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste, Midtre Hålogaland politidistrikt, Salten politidistrikt, Statsarkivet i Tromsø, Hovedredningssentralen i Nord-Norge, Rolls-Royce Marine – Engine Bergen, Braathens, SAS og Widerøes flyveselskap. Gjennom Utenriksdepartementet har kommisjonen rettet henvendelse til Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Jugoslavia, Nederland, Polen, Russland, Storbritannia, Sverige, Tyskland og USA. Det er også rettet henvendelse til NATO gjennom Forsvaret.

Kommisjonen har foretatt gjennomgang av aviser fra 1978 og vært i kontakt med journalister som i 1978 refererte fra ulykken, for å søke å fremskaffe en best mulig oversikt over forholdene på ulykkestidspunktet. Det er også rettet henvendelser til en rekke aviser og Tromsø museum med forespørsel om bildemateriale.

Journalist og forfatter Alf R. Jacobsen har i to møter med kommisjonen redegjort for sine undersøkelser omkring ulykken samt overlevert materiale, herunder kopi av NRK Brennpunkts program om «Utvik Seniors» forlis, vist 30. april 2002, og kopi av opptak fra KNM «Tyrs» søk med undervannskamera etter «Utvik Seniors» hovedmotor.

Styringsgruppen for de etterlatte ble på møte i Hamn på Senja den 20. juni 2002 forespurt av kommisjonen om de hadde kjennskap til vitner som kunne bidra med opplysninger eller om de var i besittelse av materiale som ville kunne være av betydning for kommisjonens videre arbeid. Kommisjonen fikk i møtet overlevert kopi av video fra de etterlattes søk på havbunnen utført av firmaet Bennex i 1979, og har i etterkant også mottatt ytterligere materiale. I samme møte deltok journalist Georg Blichfeldt, som tilbød kommisjonen kopi av materiale han hadde innsamlet i tilknytning til sine undersøkelser om ulykken. Kommisjonen mottok senere kopi av notater vedrørende samtaler Blichfeldt hadde hatt med ulike personer.

Gjennom media har kommisjonen anmodet personer som mente å inneha opplysninger vedrørende ulykken, om å ta kontakt.

Selv om den dokumentasjon som har vært mulig å innhente har vært mangelfull, samtidig som de forklaringer som er mottatt dessverre til en viss grad har vist seg å være preget av den tid som er medgått siden ulykken, finner kommisjonen grunn til bemerke at man i det alt vesentlige har fått positiv respons på sine henvendelser, hvor både instanser og enkeltpersoner har brukt både tid og ressurser for å bistå med å imøtekomme kommisjonens informasjonsbehov.

2.5.2 Vitneforklaringer

Undersøkelseskommisjonen har hatt tilgang til avhør som ble gjennomført av den tidligere undersøkelseskommisjonen og av politiet. Kommisjonen har selv avholdt 5 åpne møter for mottak av forklaringer, både fra sivile vitner og vitner med tilknytning til Forsvaret. Til sammen har 46 personer avgitt forklaring til kommisjonen. Møteprotokollene er inntatt som vedlegg 1 til rapporten.

Medlemmer av kommisjonen og engasjert etterforsker har vært i kontakt med et betydelig antall personer, med sikte på å avklare om disse skulle være kjent med opplysninger av betydning for undersøkelsene.

2.5.3 Heving av vrakdeler

Under kommisjonens møte den 20. juni 2002 besluttet kommisjonen å anbefale overfor Justisdepartementet at «Utvik Seniors» hovedmotor ble hevet. Justisdepartementet samtykket til heving. Seløy Undervannsservice A/S ble engasjert til å forestå hevingsoperasjonen samt for å foreta et begrenset søk i området rundt hovedmotoren.

Kommisjonen var til stede da Utvik Seniors hovedmotor, trålvinsj mv. ble hevet av Seløy Undervannsservice i uke 33 i år 2002, og inspiserte de ilandførte vrakdelene 28. – 30. august 2002 i Harstad.

2.5.4 Søk på havbunnen

KNM «Tyr» har gjennomført søk på havbunnen for kommisjonen i uke 31 i år 2002 og deler av ukene 38, 39, 46 og 47 i år 2003. Seløy Undervannsservice gjennomførte søk i tilknytning til heving av hovedmotor og øvrige vrakdeler i august 2002.

Medlemmer av kommisjonen fulgte KNM «Tyrs» søk på havbunnen etter ytterligere vrakdeler 8. – 9. oktober 2002. Medlemmer av kommisjonen og tidligere eier av «Utvik Senior», Karl Henrik Utvik, fulgte KNM «Tyrs» søk i september og november 2003.

Det har tidligere blitt foretatt søk på havbunnen i området på yttersiden av Senja av den tidligere undersøkelseskommisjonen. Videre har Bennex A/S på oppdrag fra de etterlatte og KNM «Tyr» på oppdrag for NRK Brennpunkt, foretatt søk i området. For en mer utførlig gjennomgang av de søk som er foretatt på havbunnen vises det til kapittel 6.

2.6 Bruk av sakkyndige

Kommisjonens arbeid har vært omfattet av en rekke kompliserte spørsmål på felter som krever spesialkunnskap. Dette har ført til at man har funnet det nødvendig å bruke sakkyndige på enkelte fagfelt.

Sivilingeniør Knut Strengelsrud og The Test House Ltd v/ direktør David Ellin, har på vegne av undersøkelseskommisjonen undersøkt spesifiserte vrakdeler, herunder hovedmotor og øvrige kraftoverføringskomponenter, propellanlegg, styremekanisme og dekksvinsj. Også gjenværende skrogkonstruksjon er blitt vurdert, med spesiell vekt på deformasjoner, sprekker og brudd. 9

Meteorologisk Institutt, Vervarslinga på Vestlandet, har foretatt en vurdering av værforholdene på yttersiden av Senja den 17. februar 1978. Det er også foretatt en beregning av drivbaner til vrakgods fra «Utvik Senior». I brev av 12. januar 1979 gav Meteorologisk Institutt en uttalelse i samme sak. Den nye utredningen er foretatt uavhengig av den første, men bygger i stor grad på de samme dataene som var tilgjengelig i 1979. 10

I tilknytning til «Utvik Seniors» forlis er det blitt registrert en rekke vrakdeler fra fartøyets trekonstruksjon. Vrakdelene er i det alt vesentlige destruert, men en del av disse kan iakttas gjennom fotografier og video. Professorene Jørgen Amdahl og Kjell Arne Malo ved NTNU har på oppdrag fra undersøkelseskommisjonen foretatt en vurdering av skader på vrakdeler fra fartøyets trekonstruksjon, ut fra de opplysninger som er tilgjengelige. 11

Professorene Preben Terndrup Pedersen og Jørgen Juncher Jensen ved Danmarks Tekniske Universitet, Lyngby har foretatt en gjennomgang og vurdering av rapporten vedrørende «Utvik Seniors» trekonstruksjon, utarbeidet av professorene Amdahl og Malo. 12

Et fellestrekk for de sakkyndige undersøkelsene som har vært foretatt, er at grunnlagsmaterialet de sakkyndige har fått seg forelagt er av eldre dato og til dels mangelfullt. I den grad det har vært mulig har dette vært søkt avhjulpet ved å innhente utfyllende opplysninger fra personer og instanser som hadde særskilt kunnskap om fartøyet, dog med de muligheter for feilerindring dette medfører. Det hefter derved en viss usikkerhet rundt de konklusjoner som er trukket av de sakkyndige, noe som også er presisert i de enkelte sakkyndiges rapporter.