1 Nærmere om forutsetninger og metoder for anslaget på prisveksten

Utvalget har gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen Kvarts.

Nærmere om modellberegningen

Kvarts er en kvartalsmodell for norsk økonomi som er utarbeidet i Statistisk sentralbyrå. Konsumprisutviklingen blir i modellen i stor grad bestemt av utviklingen i importprisene og innenlandske kostnader.

I modellberegninger med Kvarts blir en del størrelser av betydning for konsumprisene anslått utenfor modellen (eksogene variabler). I den modellversjonen av Kvarts som utvalget nå har benyttet, er de viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen i denne sammenhengen importpriser, råoljepriser, avgifter, og priser på elektrisitet og norskproduserte primærnæringsvarer (jordbruks-, skogbruks- og fiskeprodukter). Utviklingen i flere av disse størrelsene vil i virkeligheten avhenge av andre forhold i økonomien. Utviklingen i importprisene anslås med utgangspunkt i forventet prisutvikling internasjonalt, en teknisk forutsetning om valutakursen, og den betydning endringene i valutakursene antas å ha for importprisene. For størrelser som fastlegges av det offentlige, er det lagt til grunn at vedtak som er gjort ved inngangen til året, ikke endres i prognoseperioden. For utviklingen i størrelser som er grunnlag for forhandlinger hvor staten er part, gjøres det beregningstekniske forutsetninger. Dette gjelder i hovedsak utviklingen i prisene på jordbruksvarer.

De økonomiske sammenhengene som er innarbeidet i Kvarts, er tallfestet på grunnlag av tall fra nasjonalregnskapet. I modellen bestemmer importprisene og prisene på norskproduserte varer og tjenester (hjemmepriser), sammen med avgifter og subsidier, prisene på varer og tjenester som går til privat konsum. Hjemmeprisene bestemmes i stor grad av bedriftenes variable enhetskostnader.

Enhetskostnadene bestemmes av produktivitet, timelønnskostnader og produktinnsatspriser. Produktivitetsutviklingen og prisutviklingen for produktinnsats bestemmes i modellen ved egne relasjoner, mens driftsmarginene bestemmes gjennom prisrelasjonene. I flere av prisrelasjonene inngår også graden av kapasitetsutnyttelse.

Videre har modellen egne relasjoner for utviklingen i timelønningene. Hvordan lønnsveksten vil påvirke konsumprisveksten, avhenger også av hvordan lønnsveksten fordeler seg på de ulike sektorene. For eksempel har lønnsutviklingen i varehandelen større betydning for konsumprisveksten enn lønnsutviklingen i industri eller i offentlig sektor, spesielt på kort sikt. Videre vil virkningene på prisutviklingen av en gitt årslønnsvekst også avhenge av forløpet gjennom året, fordi det tar tid før lønnsøkninger slår ut i prisene. Det betyr at lønnsveksten i ett år også får betydning for konsumprisutviklingen i de påfølgende årene.

I hjemmeprisrelasjonene inngår også hjemmeprisen fra foregående periode(r) som forklaringsvariabel. Tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene får gjennom disse leddene betydning for prisdannelsen i prognoseperioden. Dette betyr også at utviklingen i inneværende periode får betydning for senere perioder.

Ser en bort fra virkninger gjennom lønnsutviklingen, påvirker importprisene hjemmeprisene hovedsakelig gjennom produsentenes produktinnsats. For enkelte varer har det også en viss effekt at innenlandske produsenter konkurrerer med importvarer, men for konsumprisutviklingen sett under ett er denne virkningen på kort sikt liten sammenliknet med virkningen gjennom kostnadene på produktinnsats.

Forutsetninger for prisanslagene

Det er alltid usikkerhet knyttet til forutsetningene for modellberegningene. De viktigste størrelsene som er anslått utenfor modellen er summert opp i tabell 1.1.

Utvalget har nå som tidligere benyttet modellens likninger for lønnsutviklingen i de enkelte sektorene sammen med skjønnsmessige vurderinger. Alternativt kunne en ha valgt å legge beregningstekniske forutsetninger om lønnsveksten til grunn i prisprognosen. Når en her har valgt å benytte modellens lønnsrelasjoner, er det for å forenkle beregningene. Denne framgangsmåten innebærer ikke at utvalget tar sikte på å anslå lønnsveksten i prognoseåret.

Importprisene på tradisjonelle varer økte med 0,7 prosent fra 2002 til 2003 etter et fall på vel 7 prosent året før. Importprisene økte sesongjustert gjennom andre halvår i fjor, og veksten fortsatte i 1. kvartal i år. Prisene har i stor grad blitt påvirket av utviklingen i kronekursen. I tillegg har lav internasjonal prisvekst og en vridning i importen fra høykostland til lavkostland bidratt til å trekke ned prisveksten. Den importveide kronekursen svekket seg med 15 prosent fra januar 2003 til januar 2004, etter en periode på to og ett halvt år med vedvarende styrking av den importveide kronekursen på om lag 20 prosent. Utvalget har ved utarbeidingen av prisprognosen teknisk lagt til grunn at den importveide kronekursen holder seg på det gjennomsnittlige nivået hittil i år ut året. Kursen som videreføres er 1,5 prosent svakere enn nivået i midten av juni. Denne forutsetningen innebærer at norske kroner på årsbasis depresierer med 4 prosent fra 2003 til 2004. Det er i modellberegningen lagt til grunn en gjennomsnittlig økning i importprisene for tradisjonelle varer på 3,3 prosent fra 2003 til 2004, regnet i norske kroner. Veksten er høyest for prisene på industrielle råvarer, mens prisene på konsumrelaterte varer anslås å stige noe mindre. Kronen har særlig svekket seg mot euro, mens målt mot dollar har kronekursen vært om lag uendret. Dersom dollaren har større betydning for importvarene enn det den importveide kronekursen indikerer kan det trekke i retning av en mindre oppgang i importprisene enn det utvalget har lagt til grunn. De siste årene har det vært en vridning i retning av økt import fra lavkostland, særlig Kina. Utvalget har lagt til grunn en viss økning i andelen av importen fra Kina og andre lavkostland i anslaget for 2004. Imidlertid kan en ikke se bort fra at denne effekten kan være sterkere en det utvalget har lagt til grunn. I en alternativ beregning har utvalget anslått virkningen av at den importveide kronekursen blir 4 prosentpoeng svakere i andre halvår enn lagt til grunn. Det vil på årsbasis bidra til å trekke opp prisveksten med 0,2 prosentpoeng.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt om lag 29 USD eller 204 kroner pr. fat i 2003. I år steg prisen betydelig etter at OPEC i midten av februar besluttet å kutte produksjonene. Oljeprisen var i slutten av mai opp mot 270 kroner pr. fat, men har deretter falt ned til om lag 240 kroner. Det er først og fremst OPECs beslutning om å øke produksjonen som har bidratt til at oljeprisen har falt. Den høye oljeprisen må ses i sammenheng med at etterspørselen har vært høyere enn ventet, samt usikkerhet knyttet til hvor stor ledig kapasitet det er i OPEC-landene. Hittil i år har oljeprisen i gjennomsnitt vært om lag 230 kroner pr. fat. Utvalget har lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 230 kroner pr. fat i 2004, som tilsvarer en økning på 12,9 prosent fra 2003, målt i norske kroner. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisen på fyringsolje. For å illustrere virkningen av å endre oljeprisforutsetningen, har utvalget foretatt en beregning der en ser på virkningen på konsumprisindeksen av at oljeprisen blir 80 kroner høyere eller lavere pr fat i andre halvår i år enn det som er lagt til grunn.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil bl.a. være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut ved endring i prisene. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at basisprisnivået for norskproduserte jordbruksvarer øker med 1,9 prosent fra 2003 til 2004.

Elektrisitetsprisene økte i fjor med 36,6 prosent. Elektrisitetsprisene økte langt sterkere enn normalt i løpet av høstmånedene 2002, og nådde en topp i januar i fjor. Elektrisitetsprisene falt markert igjen fram til og med juli i fjor og økte deretter mot slutten av året. Oppgangen var imidlertid betydelig mindre enn året før. I januar i år var prisene 30 prosent lavere enn i samme måned i fjor. I løpet av våren har elektrisitetsprisene falt klart mindre enn i fjor og mai var prisene om lag på samme nivå som ett år tidligere. Utvalgets anslag på elektrisitetsprisene til husholdningene er basert på at prisene vil utvikle seg i tråd med kontraktene inngått i terminmarkedet. Det er da lagt til grunn at prisene vil øke noe i andre halvår. På årsbasis anslås elektrisitetsprisene å falle med 5 prosent fra 2003 til 2004. Modellberegninger viser at 10 prosentpoeng høyere eller lavere elektrisitetspriser i andre halvår enn lagt til grunn, vil endre prisveksten med 0,2 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

I Kvartsberegningene er det forutsatt at pengemarkedsrenten i gjennomsnitt i løpet av året vil ligge på 2,0 prosent, ned fra et gjennomsnitt på 4,1 prosent i 2003.

I beregningene med Kvarts har en benyttet modellens relasjon for husleie. Dette har gitt en anslått vekst i husleiene fra 2003 til 2004 på 1,9 prosent. Nedgangen i pengemarkedsrenten bidrar til å trekke ned veksten i husleiene. Fra 2003 til 2004 økte husleieindeksen med 4,0 prosent. Veksten har avtatt betydelig så langt i år, og i mai var tolvmånedersveksten 1,7 prosent.

Prisene på varer som går til konsum i modellen inkluderer avgifter og subsidier, og vil dermed bli påvirket av det avgiftsopplegget som Stortinget vedtar. Hovedtrekkene i avgiftsopplegget som Stortinget vedtok for 2004 innebar følgende avgiftsendringer fra 1. januar:

• Avgiften på røyketobakk økte nominelt med 47,5 prosent.

• All brennevinsbasert drikke ble avgiftslagt likt som brennevin over 22 volumprosent.

Øvrige mengdeavgifter ble prisjustert med 1,8 prosent fra 1. januar. Beregningsutvalget anslår veksten i konsumprisene til ¾ prosent. Med en prisvekst i tråd med dette anslaget, vil de prisjusterte avgiftene ha en reell effekt på prisveksten. I tillegg vil beregningsopplegget for KPI-JAE normalt overvurdere det reelle avgiftsbidraget i begynnelsen av året og undervurdere avgiftsbidraget mot slutten av året. Det trekker isolert sett ned veksten i KPI-JAE i begynnelsen av året og trekker veksten opp mot slutten av året.

Fra 1. mars ble persontransporten tatt inn i merverdiavgiftsområdet med redusert sats på 6 prosent. Det innebærer reelt sett en avgiftslettelse siden verdien av full fradragsrett for inngående merverdiavgift overstiger utgiftene. Ved beregningen av KPI-JAE har SSB bare korrigere for at merverdiavgiften øker. Denne korrigeringen vil isolert sett bidra til å trekke ned veksten i KPI-JAE med om lag 0,2 prosentpoeng i inneværende år, selv om prisene på persontransport er uendret eller avtar.

Utvalget har gjennomført beregninger for å vurdere de direkte prisvirkningene i 2004 av det vedtatte avgiftsopplegget for 2004. I forhold til et prisjustert avgiftsopplegg i tråd med utvalgets prisanslag, bidrar de vedtatte avgiftssatsene samlet til å øke prisveksten med om lag 0,2 prosentpoeng i 2004. Det er da tatt hensyn til at innføringen av merverdiavgift på transporttjenester reelt sett er en avgiftslettelse.

Det er som vanlig usikkerhet knyttet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. Utviklingen i disse påvirkes av den generelle kostnadsutviklingen, men kommunenes adgang til å fastsette gebyrer gjør at andre økonomiske forhold i den enkelte kommune vil spille inn. For offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene.

Resultater

Beregningene som har blitt gjennomført med Kvarts, gir en økning i konsumprisindeksen på 0,7 prosent fra 2003 til 2004. Dette er klart lavere enn i 2003. Justert for avgiftsendringer og utenom energipriser gir modellberegningene en prisvekst på 0,5 prosent, mot en vekst på 1,1 prosent i fjor. Veksten i husleiene ser ut til å bli lavere enn i fjor og bidrar til å trekke ned prisveksten. Prisutviklingen på varegruppen ”importerte konsumvarer” bidro til å trekke ned prisveksten i fjor. Svekkelsen av kronekursen ventes å bidra til at nedgang i disse prisene blir mindre i inneværende år. Utviklingen i KPI-veksten gjennom 2004 er vist i figur 6.3. i avsnitt 6.3.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at prisveksten tiltar fra en nedgang på 1,4 prosent i 1. kvartal til en vekst på 0,8 prosent i 2. kvartal. I 3. og 4. kvartal øker prisstigningen til henholdsvis 1,7 og 1,9 prosent, jf. tabell 1.2. Prisutviklingen i 1. kvartal preges i stor grad av utviklingen i elektrisitetsprisene i fjor. I 1. kvartal var elektrisitetsprisene i underkant av 30 prosent lavere enn i samme kvartal i fjor.

I modellberegningen har en som nevnt nyttet modellens relasjoner for lønnsdannelse som har gitt et anslag for den gjennomsnittlige lønnsveksten på 3,8 prosent fra 2003 til 2004.