NOU 2012: 11

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2012

Til innholdsfortegnelse

1 Lønnsutviklingen i senere år

  • For lønnstakere under ett anslår Beregningsutvalget en vekst i gjennomsnittlig årslønn fra 2010 til 2011 på 4,2 prosent. For ansatte i de største forhandlingsområdene (ansatte i virksomheter som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner og ansatte i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene) anslår utvalget årslønnsveksten til 4,3 prosent.

  • Årslønnsveksten fra 2010 til 2011 er beregnet til 4,4 prosent for industriarbeidere og til 4,7 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Gjennomsnittlig lønnsvekst i dette området var 4,6 prosent. Det er denne gangen relativt store forskjeller mellom gjennomsnittlig lønnsvekst innenfor industrien som til dels er oljerelatert, og andre grupper av NHO-bedrifter innenfor f. eks. transport, bygg og tjenestesektoren. Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,6 prosent. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 4,9 prosent. Økte bonusutbetalinger trakk lønnsveksten opp. For ansatte i staten og i kommunene er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 4,2 prosent og 4,3 prosent. Årslønnsveksten i Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene er beregnet til 4,1 prosent og i helseforetakene til 4,0 prosent.

  • Utvalget anslår gjennomsnittlig lønnsoverheng til 2012 til 1,0 prosent for ansatte i de største forhandlingsområdene. Gjennomsnittlig overheng i de tre foregående årene var på 1,8 prosent. For industriarbeidere er overhenget beregnet til 1,3 prosent og for industrifunksjonærer til 1,8 prosent. Overhenget for ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen og i finanstjenester er beregnet til henholdsvis 1,0 og 1,3 prosent. For ansatte i staten er overhenget beregnet til 1,1 prosent og i kommunene til 0,8 prosent. I Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene er overhenget beregnet til 1,2 prosent og i helseforetakene til 0,8 prosent.

  • Gjennomsnittslønnen for administrerende direktører i næringsvirksomhet økte med 3,8 prosent fra september/oktober 2010 til samme tidspunkt i 2011, mot 4,9 prosent året før. For ledere av små foretak var lønnsveksten 3,7 prosent eller 0,6 prosentpoeng høyere enn året før.

  • Toppledere i offentlig sektor økte gjennomsnittslønnen med 5,1 prosent fra oktober/desember 2010 til samme tidspunkt i 2011, mot 4,6 prosent året før. Statistikken omfatter øverste administrative leder i kommuner og fylkeskommuner, øverste leder i etater, direktorater, forvaltningen m.v. i staten og administrerende direktører i helseforetakene.

  • Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble i følge lønnsstatistikken og utvalgets beregninger redusert fra 2010 til 2011 for ansatte i helseforetakene og øvrige bedrifter i Spekter-området, industriarbeidere i NHO-området og for ansatte i staten. For ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen har lønnsforskjellene økt. Dette kan ha sammenheng med sysselsettingsendringer ved at grupper med forholdsvis lav lønn har fått økt relativ betydning. For de andre områdene har lønnsforskjellene vært tilnærmet uendret. I tiårsperioden fra 2002 til 2011 var det en tilnærming eller stabilitet mellom kvinners og menns lønn for de fleste forhandlingsområdene med unntak av ansatte i finanstjenester.

  • Lønnsstatistikk for alle ansatte, viser at lønnsforskjellen samlet sett mellom kvinner og menn (både heltid og deltid) ble redusert fra 2010 til 2011. Kvinners gjennomsnittlige lønn utgjorde 85,3 prosent av menns i 2011 mot 85,0 prosent i 2010. For heltidsansatte utgjorde kvinners lønn 87,2 prosent av menns både i 2010 og 2011.

  • Fra 2002 til 2011 økte de 10 prosentene av lønnstakerne med de høyeste lønningene (desil 10) sin andel av samlet lønnssum med 1,1 prosentpoeng til 19,7 prosent. Lønnstakergrupper med lavere og midlere lønninger har fått sin andel redusert i denne perioden. Gjennomsnittlønnen i persentil 100 (prosenten med høyest lønn) økte mer enn for andre persentiler i denne perioden.

  • Områder med lavere lønn enn 85 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere i LO-NHO-området har tradisjonelt vært definert som lavtlønnsområder. Med denne grensen var 17 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavtlønte i 2011. Andelen har samlet vært ganske stabil over tid, men har gått noe ned for kvinner.

1.1 Innledning

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger over lønnsutviklingen fra 2010 til 2011 for hovedgrupper av lønnstakere. Det gis dessuten anslag på lønnsoverhenget til 2012 for ulike grupper. I kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2011 i en del tariffområder. En mer detaljert oversikt over resultatene av lønnsoppgjør i 2011 gis i vedlegg 1.

Ved avslutningen av arbeidet med denne rapporten foreligger det ikke resultater fra lønnsoppgjørene i 2012. Utvalget kommer tilbake til dette i junirapporten.

1.1.1 Lønnsutviklingen for hovedgrupper i forhandlingsområdene

Tabell 1.1 viser at årslønnsveksten fra 2010 til 2011 er beregnet til 4,4 prosent for industriarbeidere og til 4,7 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Gjennomsnittlig lønnsvekst i dette området var 4,6 prosent. Det er denne gangen relativt store forskjeller mellom gjennomsnittlig lønnsvekst innenfor industrien som til dels er oljerelatert, og andre grupper av NHO-bedrifter innenfor f. eks. transport, bygg og tjenestesektoren. Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,6 prosent. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 4,9 prosent. Økte bonusutbetalinger trakk lønnsveksten opp. For ansatte i staten og i kommunene er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 4,2 prosent og 4,3 prosent. Årslønnsveksten i Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene er beregnet til 4,1 prosent og i helseforetakene til 4,0 prosent.

Utvalget får utarbeidet tall for lønnsveksten for ansatte i de største forhandlingsområdene og har beregnet veksten i gjennomsnittlig årslønn for denne gruppen til 4,3 prosent fra 2010 til 2011. Beregningen omfatter gruppene i tabell 1.1, enkelte grupper1 i vedleggstabell 4.10 og fra avsnitt 1.2.2. Til sammen utgjør disse gruppene om lag 60 prosent av alle lønnstakerårsverk i 2011.

Statistisk sentralbyrå har tatt i bruk en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) i sine næringsstatistikker, se boks 1.2. Det er nå publisert lønnsstatistikk etter den nye standarden for september/oktober i årene 2008 til 2011. For enkelte områder i tabell 1.1 innebærer dette et brudd i tidsserien mellom 2008 og 2009.

Lønnsveksten var for de fleste grupper høy i 2002. I årene 2003 til 2005 var det jevnt over avtakende lønnsvekst bortsett fra i finanstjenester. I 2006 tok lønnsveksten seg noe opp igjen og varierte mellom 2,6 og 5,6 prosent. I 2007 og 2008 tok lønnsveksten seg ytterligere opp. I områdene i tabell 1.1 varierte lønnsveksten i disse årene fra 3,6 til 6,7 prosent. Unntaket er finanstjenester der høye bonusutbetalinger i 2008 trakk opp lønnsveksten til 9,2 prosent. I 2009 og 2010 falt samlet lønnsvekst, mens den tok seg noe opp igjen i 2011. Lønnsveksten i enkelte år er påvirket av spesielle tillegg, for eksempel skolepakkene for undervisningspersonell fra 2000 til 2002 og ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten i 2010.

Boks 1.1 Lønnsbegreper og grunnlaget for beregning av årslønnsvekst

Beregningene av årslønn og lønnsvekst i tabell 1.1 bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år.

Beregningene er basert på oppgaver over time- eller månedslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg. Månedslønnen består av avtalt lønn, uregelmessige1 tillegg og bonuser. Derimot inngår ikke fordel ved opsjoner og fordel ved aksjer til underkurs. Beregningene inneholder de samme lønnskomponentene for alle grupper. Noen av lønnskomponentene som inngår, kan være bransjespesifikke tillegg, slik som f.eks. skifttillegg og ulempetillegg.

For gruppene/tariffområdene i tabell 1.1 beregnes årslønn for alle grupper ved å ta utgangspunkt i lønnsstatistikken for inneværende år og året før. For de fleste er tellingstidspunktet per oktober. En kan dermed anslå økningen i månedslønnen siden oktober året før. Økningen i månedslønnen over denne 12-månedersperioden deles i tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning. Tariffmessig lønnsøkning anslås på grunnlag av tariffavtaler og kan fordeles på bestemte tidspunkter i 12-månedersperioden. Lønnsglidningen, som beregnes som en restpost, blir fordelt på ett eller flere tidspunkter for de ulike gruppene, bl.a. ut fra kunnskap om virkningstidspunkt for lokalt avtalte tillegg. Under forutsetning av at det ikke gis sentrale tillegg på slutten av året eller det foreligger andre opplysninger om lønnsutviklingen, legger utvalget til grunn at lønnsnivået på tellingspunktet for lønnsstatistikken holder seg på samme nivå ut året. Deretter kan en beregne et gjennomsnittlig lønnsnivå for det aktuelle året.

1 Uregelmessige tillegg omfatter bl.a. tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som følge av arbeidets art. Uregelmessige tillegg er som regel knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider.

Tabell 1.1 Årslønnsvekst fra året før i prosent for noen store forhandlingsområder. Per årsverk

NHO-bedrifter i industrienKommuneansatte Spekter-bedrifter
Industri i altIndustriarbeidereIndustrifunksjonærerVirkebedrifter i varehandel1Finanstjenester2StatsansatteKommuneansatte i alt3Undervisningspersonell4Helseforetakene8Øvrige bedrifter
20025,65,06,15,06,25,96,08,25,35,5
20034,03,54,64,44,54,34,45,47,03,8
20043,83,63,83,5 4,03,73,853,23,03,4
20054,03,4 4,3 3,97,73,4 3,43,03,33,6
20064,33,6 4,6 4,25,64,5 3,92,63,7 4,8
20075,35,5 5,7 5,05,25,14,83,64,95,3
20086,15,7 6,3 4,49,26,76,7 5,7 6,56,2
20094,263,964,561,860,464,4 4,6 4,45,14,0
20104,13,6 4,3 3,65,94,593,7 3,6 3,53,5
20114,6 4,4 4,7 3,64,94,24,34,3 4,04,1
2001-200623,720,625,722,831,323,823,424,424,322,9
Gj. sn. per år4,33,84,74,25,64,44,34,54,44,2
2006-201126,825,328,219,828,127,526,523,526,425,3
Gj. sn. per år4,94,65,13,75,15,04,84,34,84,6
Årslønn 2011, per årsverk485 300391 800604 200-- 470 800 415 700464 900470 800441 200
Årslønn 2011, heltidsansatte---411 300582 900-----
Antall årsverk 2011168 10098 10070 00084 000731 3007 135 100361 00089 20094 20041 100

1 Lønnsveksttallene er for heltidsansatte.

2 Forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring. Lønnsveksttallene er for heltidsansatte. Bortsett fra 2009 trakk bonusutbetalinger opp lønnsveksten i perioden 2005-2011, se nærmere omtale i avsnitt 1.2.5.

3 Omfatter ansatte i kommunene, fylkeskommunene og andre virksomheter som er medlemmer i KS, herunder bedriftsmedlemmer. Fram til 2005 er Oslo kommune ikke inkludert.

4 Undervisningspersonell ble en del av det kommunale tariffområdet fra 1. mai 2004, mens det tidligere var en del av det statlige tariffområdet. I 2004 og 2005 omfattet tallene undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse og ekskl. Oslo kommune. Fra 2006 er Oslo kommune inkludert.

5 Fra og med 2004 omfatter tallene også stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse og undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse.

6 Lønnsveksten fra og med 2008 er etter ny næringsstandard. Sammenlignet med veksten fra 2007 til 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien. Omtale av ny næringsstandard er gitt i boks 1.2.

7 Heltidsansatte

8 Beregnet på Spekters tallmateriale til 2009. Fra 2010 beregnet på tallmateriale fra SSB.

9 Årslønnsveksten for det statlige tariffområdet inkluderer virkninger av ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten med et bidrag på 0,6 prosentpoeng og 0,3 prosentpoeng som skyldes omlegging av beregningsmetode.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Boks 1.2 Ny standard for næringsgruppering

Statistisk sentralbyrå har tatt i bruk en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) i sine næringsstatistikker. Den nye standarden gir en oppdatert beskrivelse av aktivitetene i næringslivet og offentlig sektor. De største endringene i grupperingen av virksomheter har skjedd i tjenesteytende næringer.

Standarden samsvarer med EU sin nye standard NACE Rev. 2. Dette bidrar til sammenlignbarhet på tvers av landegrensene. Den nye næringsstandarden er tatt i bruk i alle europeiske land.

Standarden bestemmer hvordan enheter som danner grunnlag for statistikken grupperes sammen, og hvordan næringer avgrenses. Samtidig legger den en del føringer på hvilke næringsgrupper det publiseres statistikk for.

Noen vesentlige endringer i standarden er:

  • Reparasjon og installasjon av industrimaskiner skilles ut som egen næring under industri

  • Forlagsvirksomhet flyttes fra industri til informasjon og kommunikasjon

  • Utvikling av byggeprosjekter (boligbyggelag og utvikling og salg av egen fast eiendom) blir en del av bygge- og anleggsvirksomheten

  • Bensinstasjonene blir en del av detaljhandelen

  • Informasjon og kommunikasjon er skilt ut som et eget næringshovedområde

  • Reparasjon av datamaskiner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk er samlet i egen næring

  • Det etableres flere nye hovednæringsområder innenfor tjenesteytende næringer: IKT, Vannforsyning, avløps- og renovasjon, Eiendomsdrift og Kultur og underholdning

Den nye standarden har 18 næringsområder i privat sektor mot 14 tidligere.

I lønnsstatistikken har SSB publisert fire årganger (2008 til 2011) av alle tall som berøres av omleggingen. Tall lengre tilbake finnes bare etter gammel standard i den årlige lønnsstatistikken.

I første omgang var det bare lønnskapitlet i TBU som ble direkte berørt av omleggingen, og i tabell 1.1 i første rekke industri og varehandel.

Nasjonalregnskapet publiserte sitt endelige årsregnskap for 2009 etter ny standard i 2011 med tidsserie tilbake til 1970. Kvartalsvis nasjonalregnskap ble publisert med ny standard fra og med 3. kvartal 2011 med tidsserie tilbake til 1978.

I tabell 1.1 er staten, kommunene og helseforetakene uberørt av omleggingen. Det samme gjelder bedrifter utenom helseforetakene i Spekter-området. Finanstjenester er i liten grad berørt.

Boks 1.3 Strukturendringer

Lønnsutviklingen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold som f. eks. endring i kvalifikasjoner/utdanning blant arbeidstakerne, endringer i stillingsstruktur, forskyvninger i timeverkene mellom bransjer/bedrifter med ulikt lønnsnivå, endret omfang av skiftarbeid eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f. eks. endringer i sysselsettingen etter aldersgrupper og endringer i andelen menn/kvinner). Utvalget vil peke på at en bør være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner om forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike grupper/næringer fordi strukturendringer kan virke forskjellig. Særlig gjelder dette over en så lang tidsperiode som i tabell 1.1.

Fra 2004 til og med 2. kvartal 2008 var det en sterk økning i sysselsettingen, bl.a. av unge arbeidstakere 15-24 år. Det var også sterk økning i arbeidsinnvandringen. Disse endringene i sysselsettingen kan bidra til å trekke gjennomsnittlig lønnsvekst ned. I perioder med stagnasjon eller med nedgang i sysselsettingen som det var i enkelte bransjer/næringer fra 2008 til 2009, kan effekten være motsatt ved at andelen yngre arbeidstakere og arbeidsinnvandrere blir redusert. I tillegg kan bortfall av virksomheter ha betydning.

1.1.2 Lønnsutviklingen samlet og i enkelte næringer

Tabell 1.2 viser beregnet gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle grupper2 og for tre hovedsektorer:

  • ansatte i industrien3

  • ansatte i varehandel

  • ansatte i offentlig forvaltning

Tabell 1.2 viser at samlet fra 2002 til 2011 har lønnsveksten vært nær parallell i de tre hovedsektorene. Lønnsveksten i industribedrifter i alt har i denne perioden vært om lag den samme som for NHO-bedrifter i industrien, jf. tabell 1.1. Imidlertid har lønnsveksten for disse to gruppene vært noe forskjellig i de enkelte år.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall publisert 16. februar i Økonomisk utsyn 2011beregnet SSB veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2010 til 2011 for lønnstakere under ett til 4,3 prosent. SSB har på grunnlag av lønnsstatistikken (strukturstatistikken) for alle ansatte, som er en sammenstilling av de næringsvise lønnsstatistikkene og informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen som viser lønnsveksten gjennom året, beregnet veksten til 4,1 prosent. Denne statistikken gir ny informasjon i forhold til det som var tilgjengelig til utvalgets foreløpige rapport i februar og som lå til grunn for SSBs anslag på 4,3 prosent basert på nasjonalregnskapet. På denne bakgrunn anslår Beregningsutvalget nå en vekst i gjennomsnittlig årslønn fra 2010 til 2011 for lønnstakere under ett på 4,2 prosent, mot 3,7 prosent året før.

Beregningene av årslønnslønnsvekst basert på nasjonalregnskapet og i de største forhandlingsområdene, har med etterbetalinger av lønnstillegg. I beregningen til SSB på grunnlag av lønnsstatistikken er det de faktiske utbetalinger uavhengig av virkningsdato som legges til grunn.

Tabell 1.2 Årslønnsvekst1 fra året før i prosent for alle grupper og for tre hovedsektorer i økonomien.

Lønnsstatistikken

Nasjonalregnskapet2

Alle grupper

Industrien

Varehandel3

Offentlig forvaltning4

2003

4,5

-

4,5

4,6

5,0

2004

3,5

-

3,6

3,9

3,6

2005

3,3

-

3,6

3,7

3,4

2006

4,1

-

3,9

3,4

4,0

2007

5,4

-

4,9

5,9

4,9

2008

6,3

-

6,6

4,3

6,7

2009

4,25

-

4,26

3,06

4,6

2010

3,7

3,67

2,97

2,97

3,7

2011

4,28

4,1

4,6

3,6

4,2

2002-2011

46,7

-

46,2

41,3

48,0

Gj. sn. per år

4,4

-

4,3

3,9

4,5

2006-2011

26,2

-

25,4

21,3

26,5

Gj. sn. per år

4,8

-

4,6

3,9

4,8

Årslønn 2011, per årsverk

454 400

453 000

449 900

406 300

438 800

Årslønn 2011, heltidsansatte9

-

470 800

453 400

432 600

-

1 Lønnsveksten er per årsverk i hele perioden for «alle grupper» og for offentlig forvaltning. For varehandel og for alle bedrifter i industrien er lønnsveksten for heltidsansatte fram til og med 2009, men per årsverk i 2010.

2 Årslønnsveksten er beregnet med utgangspunkt i nasjonalregnskapet på grunnlag av det lønnsbegrepet som brukes i utvalgets rapporter, dvs. fast avtalt lønn, inkl. faste tillegg, uregelmessige tillegg og bonuser. Naturallønn, betaling for overtid og sluttvederlag er ikke inkludert. Utenlandske sjøfolk på norske skip, vernepliktige rekrutter og lønnstakere i primærnæringene ble holdt utenom i perioden 2003-2007.

3 Inklusive motorkjøretøytjenester.

4 Omfatter det kommunale og det statlige tariffområdet og de statlig eide helseforetakene fram til og med 2009. For 2010 og 2011er SSBs tall for årslønnsveksten i staten, kommunene og helseforetakene lagt til grunn.

5 Nedjustert fra 4,5 prosent i utvalgets junirapport i 2010.

6 Lønnsveksten fra og med 2009 er etter ny næringsstandard. Sammenlignet med veksten fra 2007 til 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien. Omtale av ny næringsstandard er gitt i boks 1.2.

7 Lønnsveksten er fra og med 2010 beregnet av SSB på grunnlag av lønnsstatistikk (strukturstatistikk) og informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen.

8 Nedjustert av utvalget med 0,1 prosentpoeng på grunnlag av ny informasjon om lønnsutviklingen siden februar 2012.

9 Beregnet på grunnlag av SSBs lønnsstatistikk for alle ansatte, som er en sammenstilling av de næringsvise lønnsstatistikkene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Boks 1.4 Beregning av årslønnsvekst i forhandlingsområder versus beregning av årslønnsvekst for næringsområder i privat sektor

Generelt

Med utgangspunkt i lønnsstatistikken brukes det litt forskjellige prinsipper for beregning av årslønnsvekst i forhandlingsområdene i tabell 1.1 (nærmere beskrevet i boks 1.1) og i SSBs årslønnsberegninger for næringsområder i privat sektor (for eksempel i industrien). Innholdet i lønnsbegrepet er imidlertid det samme og begge tar utgangspunkt i to årganger av lønnsstatistikken. I forhandlingsområdene bygger fordelingen av total lønnsøkning mellom to årganger av lønnsstatistikken på kunnskap om virkningstidspunkter for tarifftillegg (f. eks. 1. april eller 1. mai) og forutsetninger om når annen lønnsøkning (lønnsglidningen) kommer. I SSBs beregninger for næringsområder med utgangspunkt i lønnsstatistikken er det utviklingen i den kvartalsvise lønnsindeksen for avtalt lønn som gir fordelingen av lønnsøkningen gjennom året. De faktiske utbetalinger uavhengig av virkningsdato legges til grunn.

I år med konflikter i tariffoppgjørene, kan oppgjør trekke ut i tid. Dette kan medføre at det blir større tidsavstand enn året før mellom faktisk virkningstidspunkt og tidspunktet for utbetaling av lønnstillegg. Videre kan det at flere oppgjør trekker ut i tid medføre at etterbetalingene blir høyere enn året før. For eksempel var dette tilfelle i 2010-oppgjøret og kan ha medført at etterbetalingene samlet sett var høyere i 2010 enn i 2009. Disse to forholdene trakk isolert sett ned lønnsveksten fra 2009 til 2010 i SSBs beregning for næringsområder basert på lønnsstatistikken og den kvartalsvise lønnsindeksen. Dette kan også ha gjort seg gjeldende i tidligere år uten at utvalget har gått nærmere inn på dette.

Nærmere om forskjeller mellom beregningen av årslønn i industrien i NHO-bedrifter og industrien i alt.

Følgende forhold kan medvirke til at det blir forskjellig lønnsnivå og lønnsvekst i industri samlet og i NHO-bedrifter i industri:

A. Populasjonsforskjeller

  • SSBs lønnsstatistikker omfatter hele næringen industri iht Standard for Næringsgruppering (nace).

  • NHOs statistikk for medlemsbedrifter omfatter også bedrifter som iht næringsstandarden ikke er definert i industri (jf. omtale under 1.2.3).

  • NHOs virksomheter/enheter er ikke i alle tilfeller sammenfallende med bedriftsinndelingen som SSB benytter.

  • Om lag ¾ av sysselsetting i industrien er i NHO-bedrifter. Organisasjonsgraden er særlig høy blant store bedrifter.

  • Unge arbeidstakere (under 18 år) og lærlinger er ikke med i statistikken for NHO-bedrifter.

B. Beregningsforskjeller (se beskrivelse ovenfor)

  • Forskjellige metoder for plassering av lønnsvekst i løpet av året.

  • Etterbetalinger av lønnstillegg er ulikt behandlet.

  • Beregningene av vekst i årslønn for industrien samlet i tabell 1.2 er for heltidsansatte i årene 2002 til 2009, men per årsverk fra og med 2010. For industriansatte i NHO-bedrifter er beregningene per årsverk i alle år, se tabell 1.1.

  • Strukturelle endringer, f. eks. forskyvninger i sysselsettingen mellom bedrifter med ulikt lønnsnivå kan slå ulikt ut for de to populasjonene.

  • Forskjellige metoder for vekting.

De samme forholdene vil også kunne gjøre seg gjeldende når en ser på årslønnsberegningene i varehandelen totalt versus beregningene for Virke

1.1.3 Nærmere om sammensetningen av årslønnsveksten i forhandlingsområdene

I tabell 1.3 er årslønnsveksten i årene 2007 til 2011 for hovedgruppene i tabell 1.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. Normalt betyr lønnsglidningen mer for årslønnsveksten enn det som framgår av tabell 1.3 for alle forhandlingsområdene. Dette skyldes at lønnsglidningen i beregningsåret påvirker størrelsen på overhenget til neste år. Samme betraktning gjelder også for tarifftilleggene. For ansatte i staten og i kommunene har bidraget fra lønnsglidningen i perioden ligget i størrelsesorden 0,4-1 prosentpoeng i året. For gruppene i privat sektor har den til og med 2008 variert mellom 1 og vel 3 prosentpoeng unntatt for ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring (finanstjenester) i 2008 og 2010. I disse årene var lønnsglidningen særlig høy i finanstjenester, noe som skyldtes store bonusutbetalinger. I 2009 var det et negativt bidrag fra lønnsglidningen i Virke-bedrifter og i finanstjenester. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt, slik at lønnsveksten kan defineres som lønnsglidning.

Tabell 1.3 Årslønnsvekst fra året før i prosent dekomponert i overheng, tarifftillegg og lønnsglidning.

2007

2008

2009

2010

2011

Gj.sn. 2007-11

Industriarbeidere i NHO-bedrifter:

Årslønnsvekst

5,5

5,7

3,91

3,6

4,4

Herav:

- Overheng

1,4

1,8

1,8

1,0

1,2

- Tarifftillegg

1,3

1,3

0,5

1,0

0,9

- Lønnsglidning

2,8

2,6

1,6

1,6

2,3

2,2

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter:

Årslønnsvekst

5,7

6,3

4,51

4,3

4,7

Herav:

- Overheng

2,0

2,5

2,02

1,7

1,9

- Lønnsglidning

3,7

3,8

2,5

2,6

2,8

3,1

Virke-bedrifter i varehandel:

Årslønnsvekst

5,0

4,4

1,81

3,6

3,6

Herav:

- Overheng

1,2

1,6

0,9

0,7

1,2

- Tarifftillegg

1,2

1,3

0,6

0,7

0,6

- Garantitillegg

0,3

0,4

0,4

0,3

0,4

- Lønnsglidning

2,3

1,1

÷0,1

1,9

1,4

1,3

Finanstjenester:

Årslønnsvekst

5,2

9,2

0,41

5,9

4,9

Herav:

- Overheng

1,4

1,3

2,0

1,0

1,2

- Tarifftillegg

0,9

2,5

0,5

1,0

1,0

- Lønnsglidning

2,9

5,4

÷1,9

3,9

2,7

2,6

Statsansatte:

Årslønnsvekst

5,1

6,7

4,4

4,5

4,2

Herav:

- Overheng

2,9

1,4

3,4

0,94

2,3

- Tarifftillegg

1,5

4,2

0,4

2,3

1,2

- Ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten

0,6

- Lønnsglidning

0,6

1,0

0,5

0,7

0,7

0,7

Kommuneansatte3:

Årslønnsvekst

4,8

6,7

4,6

3,7

4,3

Herav:

- Overheng

1,6

1,4

2,4

1,1

2,4

- Tarifftillegg

2,5

4,3

1,8

2,1

1,4

- Lønnsglidning

0,7

1,0

0,4

0,5

0,5

0,6

Undervisningspersonell i kommunene:

Årslønnsvekst

3,6

5,7

4,4

3,6

4,3

Herav:

- Overheng

1,1

1,2

2,2

1,0

2,4

- Tarifftillegg

2,6

4,2

2,2

2,3

1,4

- Lønnsglidning

÷0,1

0,3

÷0,1

0,3

0,5

0,2

Spekter, helseforetakene:

Årslønnsvekst5

4,9

6,5

5,1

3,5

4,0

Herav:

- Overheng

1,7

1,4

3,6

2,0

1,9

- Tarifftillegg

3,0

4,3

1,2

1,5

2,1

- Lønnsglidning

0,2

0,8

0,3

0,0

0

0,3

Spekter, øvrige virksomheter:

Årslønnsvekst

5,3

6,2

4,0

3,5

4,1

Herav:

- Overheng

1,5

1,3

1,6

0,9

0,9

- Tarifftillegg

3,2

4,6

2,0

2,4

2,8

- Lønnsglidning

0,6

0,3

0,4

0,2

0,4

0,4

1 Lønnsveksten fra og med 2009 er etter ny næringsstandard. Sammenlignet med 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien.

2 Overhenget til 2009 ble endret fra 2,5 til 2,0 prosent som følge av ny næringsstandard.

3 Kommunene omfatter også undervisningspersonell.

4 Omlegging av beregningsmetode drar opp overhenget til 2010 med 0,3 prosentpoeng i forhold til tidligere beregning, jf. tabell 1.7 i NOU 2010:4.

5 Beregnet på Spekters tallmateriale til 2009. Fra 2010 beregnet på tallmateriale fra SSB.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KS, Spekter, NHO og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

1.2 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

1.2.1 Lønnsutviklingen for industriarbeidere i LO-NHO-området

For industriarbeidere steg lønn per årsverk (både heltid og deltid) med 4,4 prosent fra 2010 til 2011, mot 3,6 prosent året før.

Lønnsveksten for industriarbeidere i LO-NHO-området er basert på opplysninger om lønn og antall årsverk knyttet til om lag 50 tariffområder og disse tariffområdene er vektet sammen for arbeidere innenfor industri. Totalt utgjør gruppen om lag 40 prosent av alle arbeidere i NHO-området. De senere årene har sysselsettingen variert mer mellom bransjer/yrker enn tidligere og dette har påvirket gjennomsnittlig lønnsvekst.

For hvert tariffområde bestemmes lønnsveksten av endring i grunnlønn, gjennomsnittlig bonus (over et helt år), gjennomsnittlig skifttillegg og andre tillegg som er klassifisert som uregelmessige tillegg. I innrapporteringen fra bedriftene kan fordelingen på de enkelte lønnskomponentene variere. Det lønnsstatistikken registrerer som utbetalt bonus for ett år, kan være opptjent året før. Isolert sett har økningen i utbetalt bonus i 2011 bidratt til den gjennomsnittlige lønnsveksten med 0,3 prosentpoeng, og uregelmessige tillegg med 0,1 prosentpoeng.

For industriarbeidere ble lønnsoverhenget inn i 2011 beregnet til 1,2 prosentpoeng. I det sentrale lønnsoppgjøret («mellomoppgjør») bidro tarifftilleggene til årslønnsveksten fra 2010 til 2011 med 0,9 prosentpoeng. I disse beregningene er det tatt hensyn til generelt tillegg, lavlønnstillegg og automatiske virkninger av tarifftillegg på uregelmessige tillegg som skift etc. I 2011 bidro derfor lønnsglidningen til årslønnsveksten med 2,3 prosentpoeng, mot 1,6 prosentpoeng året før. Fordelingen mellom tarifftillegg og lønnsglidning kan være noe skjønnspreget i forhold til garantibestemmelser som utløser automatisk satsøkning på bakgrunn av statistikk.

Lønnsoverhenget for industriarbeidere inn i 2012 er beregnet til 1,3 prosent, mot 1,2 prosent året før.

Tabell 1.5 viser lønnsveksten mellom måletidspunkter 1. oktober til 1. oktober og per år fordelt på tarifftillegg og lønnsglidning. Fra 1. oktober 2010 til 1. oktober 2011 var lønnsveksten 4,5 prosent for industriarbeidere, mot 3,9 prosent i tilsvarende periode året før. Gjennomsnittlig nivåøkning av tariffmessige tillegg ble beregnet til 1,1 prosent i perioden. Målt fra 1. oktober 2010 til 1. oktober 2011 har lønnsglidningen bidratt med 3,4 prosentpoeng til lønnsveksten i perioden.

Figur 1.1 Lønnsglidningen som andel av total lønnsvekst fra 1. oktober til 1. oktober for industriarbeidere i NHO-bedrifter

Figur 1.1 Lønnsglidningen som andel av total lønnsvekst fra 1. oktober til 1. oktober for industriarbeidere i NHO-bedrifter

Kilde: NHO.

Tabell 1.4 Gjennomsnittlige tarifftillegg for industriarbeidere, (inklusive den direkte effekten av skifttillegg og andre tillegg knyttet til arbeidets art).

Per 1. april 2001:

148 øre/time,

1,1 prosent

Våren 2002:1

386 øre/time

2,8 prosent

Per 1. april 2003:

80 øre/time

0,5 prosent

Våren 2004:1

168 øre/time

1,1 prosent

Per 1. april 2005:

106 øre/time

0,7 prosent

Våren 2006:1

207 øre/time

1,3 prosent

Per 1. april 2007:

273 øre/time

1,7 prosent

Per 1. april 2008:

289 øre/time

1,7 prosent

Per 1. april 2009:

112 øre/time

0,6 prosent

Våren 2010: 1

282 øre/time

1,5 prosent

Per 1. april 2011:

219 øre/time

1,1 prosent

1 Gjennomsnittstallet er summen av alle nivåmessige tillegg gitt i de forbundsvise områdene inklusive generelle tillegg, lavlønnstillegg, fagarbeidertillegg, ansiennitetstillegg, skifttillegg etc. De fleste forbundsvise tarifftilleggene ble gitt med ulik virkningstidspunkt mellom 1. april til 1. juli.

Tabell 1.5 Tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for industriarbeidere basert på timefortjenester1, omregnet til 37,5 t/uke. Endring i prosent fra tilsvarende periode året før.

 

Herav:

 

Lønnsøkning per time

Tarifftillegg

Lønnsglidning2

Lønnsglidning som prosentandel av total lønnsøkning

2001

4,9

1,5

3,4

69

1. okt

4,3

1,1

3,2

74

2002

5,0

2,4

2,6

52

1. okt

5,9

2,8

3,1

53

2003

3,5

0,9

2,6

74

1. okt

3,3

0,5

2,8

85

2004

3,6

0,9

2,7

75

1. okt

3,4

1,1

2,3

68

2005

3,4

0,9

2,5

74

1. okt

3,4

0,7

2,7

79

2006

3,6

0,9

2,7

75

1. okt

4,0

1,3

2,7

68

2007

5,5

1,7

3,8

69

1. okt

5,9

1,7

4,2

71

2008

5,7

1,7

4,0

70

1. okt

5,8

1,7

4,1

71

2009

3,9

0,5

3,4

87

1. okt

3,2

0,6

2,6

81

2010

3,6

1,2

2,4

67

1. okt

3,9

1,5

2,4

61

2011

4,4

1,3

3,1

70

1. okt

4,5

1,1

3,4

76

1 Beregningsgrunnlaget: Gjennomsnittlig timefortjeneste ekskl. overtidstillegg, betaling for helligdager, feriepenger o.l. Omregning av timefortjenestene til felles ukebasis har betydning bare når det er vesentlige endringer i arbeidstiden.

2 Lønnsglidningen er basert på at hele lønnsveksten mellom tilsvarende registreringsperioder i to påfølgende år er dekomponert i tarifftillegg og lønnsglidning. Dette avviker fra dekomponeringen i tabell 1.3 hvor kalenderårslønnsveksten er dekomponert i lønnsoverheng (som består både av tarifftillegg og lønnsglidning), samt bidrag til kalenderårslønnsveksten fra henholdsvis tarifftillegg og lønnsglidning.

Kilde: Grunnlagsmaterialet til SSBs strukturstatistikk, NHO.

1.2.2 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området

For arbeidere i byggevirksomhet var det en årslønnsvekst på 4,3 prosent fra 2010 til 2011, mot 4,0 prosent året før.

Lønnsveksten fra 2010 til 2011 avspeiler at lønnsveksten var spesielt sterk i slutten av 2010 som førte til at overhenget inn i 2011 var høyt. Lønnsveksten fra 1. oktober 2010 til 1. oktober 2011 var 3,6 prosent, 0,7 prosentpoeng lavere enn årslønnsveksten fra 2010 til 2011.

Arbeidere innenfor byggvirksomhet utgjør knapt 25 prosent av alle arbeidere i NHO-området og består av to hovedgrupper, arbeidere innenfor elektrofag (om lag 1/3) og andre byggfag (om lag 2/3) som tømrere, murere, grunnarbeid innenfor stein-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestere, heisfirmaer, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere etc.

Bak gjennomsnittstallene er det også betydelige strukturelle effekter. Lønnen i de to hovedgruppene avviker en del også i 2011, på samme måte som året før. Lønnsveksten i elektrofagene økte fra 2010 til 2011 med 4,0 prosent mot 5,1 prosent året før, fluktuasjoner som i stor grad skyldes sentrale tillegg og garantibestemmelser.

Økningen innenfor andre byggfag (d.v.s. utenom elektrofagene) var 4,6 prosent fra 2010 til 2011, mot 3,5 prosent året før. Andre byggfag er sannsynligvis en bransje hvor effekten av finanskrisen har betydd mye i forhold til gjennomsnittlig lønnsvekst og strukturelle endringer. Årslønnsveksten utjevner en del av de store fluktuasjonene i lønnsvekstratene gjennom året. Endring i lønnsvekst for byggevirksomhet knyttet til finanskrisen og konjunkturene avspeiler seg klart dersom man måler lønn fra 1. oktober til 1. oktober. Mens arbeiderne innenfor denne gruppen hadde en gjennomsnittlig lønnsvekst fra 1. oktober 2007 til 1. oktober 2008 på 5,7 prosent (før finanskrisen) var veksten 1,8 prosent fra 1. oktober 2008 til 1. oktober 2009. De påfølgende årene frem til 1. oktober 2011 har veksten vært henholdsvis 4,7 og 4,0 prosent.

Endringer i sammensetning av den aktuelle arbeidstakergruppe påvirker gjennomsnittlig lønnsvekst. Grunnen kan være utskifting av arbeidstakere og bedrifter (særlig småbedrifter) i statistikkutvalget, men også at antall sysselsatte endres. Detaljert lønnsinformasjon viser at en sterk sysselsettingsøkning trakk lønnsveksten ned både i 2007 og 2008. I 2010 falt netto sysselsetting, men dette førte til at gjennomsnittlig lønnsvekst økte noe. Dette har sammenheng med at arbeidere som ikke var med i statistikken i 2010, men var med i 2009, hadde et noe lavere lønnsnivå enn gjennomsnittlig lønnsnivå i bransjen. En økning i sysselsettingen bidrar i 2011 igjen til å trekke lønnsveksten noe ned.

Bidraget fra lønnsglidningen fra 2010 til 2011 for hele byggvirksomheten inklusive garantiordninger, er beregnet til om lag 2¼ prosentpoeng, mot 2 prosentpoeng i 2010 og om lag ¾ prosentpoeng i 2009.

Lønnsoverhenget inn i 2012 for arbeidere i byggvirksomhet er beregnet til 0,8 prosent.

Transportsektoren (arbeidere) i NHO-området omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, og i noe mindre grad grossistbedrifter, oljeselskaper m.v. For arbeidere innenfor transportsektoren i NHO-området samlet var årslønnsveksten fra 2010 til 2011 3,4 prosent, det samme som året før. Lønnsveksten fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010 var 3,5 prosent.

Om lag 50 prosent av årsverkene i transportsektoren er avtaler med lokal forhandlingsrett. I tillegg ble det i 2006 i rutebilsektoren, som utgjør om lag 50 prosent av arbeiderne i transportsektoren i LO-NHO-området, inngått bransjeavtaler knyttet til nye eller reforhandlede kontrakter, som har slått ut i lønnsvekst etter hvert som slike avtaler er blitt reforhandlet fram til 2012. I overgangen har dette ført til en betydelig lønnsvekst for landtransport.

I mellomoppgjøret i 2011 ble det for transport samlet gitt et gjennomsnittlig tarifftillegg som bidro til årslønnsveksten med 1,3 prosentpoeng. I tillegg til et lønnsoverheng på 0,7 prosent gir dette en årslønnsvekst på 2 prosent fra 2010 til 2011 før andre lønns- og sysselsettingsmessige virkninger i løpet av 2011, blant annet virkninger via bussbransjeavtalen. Summen av tilleggene ut over tarifftilleggene slo ut med 1,4 prosentpoeng fra 2010 til 2011

Arbeidere innenfor oljevirksomhet, offshore består av operatørarbeidere (om lag halvparten), oljeboring – og oljeservicearbeidere. Den siste gruppen utgjør en stadig større andel av totalgruppen for arbeidere. Ingeniører og sivilingeniører klassifiseres som funksjonærer og er ikke med i gruppen overfor. Offshorearbeidere samlet sett hadde en gjennomsnittlig økning i årslønn fra 2010 til 2011 på 3,3 prosent, inklusive avtalt lønn, bonusutbetalinger samt uregelmessige tillegg, mot 4,5 prosent året før.

Økningen i utbetalt lønn fra 1. oktober 2010 til 1. oktober 2011 var 3,6 prosent, mot 4,4 prosent året før. Økning i antall timer med noe lavere lønnsnivå enn gjennomsnittet, samt nedgang i gjennomsnittlige uregelmessige tillegg, bidrar til betydelig lavere vekst for hele sektoren.

Tallmaterialet innebærer et lønnsoverheng for arbeidere i oljebransjen inn i 2012 på 1,3 prosent. En automatisk virkning av ansiennitetstillegg per 1. januar hvert år bidrar med minst ½ prosentpoeng til årslønnsveksten.

For hotell og restaurantvirksomhet var det en økning i årslønn fra 2010 til 2011 på 3,4 prosent, mot 3,1 prosent året før. Sammen med lønnsoverhenget bidro tarifftilleggene i 2011 til en årslønnsvekst fra 2010 til 2011 på 3 prosentpoeng, mens lønnsglidningen i 2011 bidro med 0,4 prosentpoeng.

Lønnsveksten fra 1. oktober 2010 til 1. oktober 2011 var 3,2 prosent.

Gjennomsnittlig alder for ansatte i bransjen var i 2010 om lag 10 år lavere enn gjennomsnittsalderen for alle ansatte i NHO-bedrifter. Bransjen er preget av høy turnover. Vanligvis er bare om lag halvparten av de samme arbeidstakerne med i lønnsstatistikken fra et år til et annet. Strukturelle endringer i arbeidskraften mellom grupper og virkninger via høy turnover har trukket gjennomsnittlig lønnsvekst noe ned i alle de tre siste årene. Man kan ikke måle den direkte lønnsvirkningen av dette, fordi statistikken er en utvalgsstatistikk og en del av utvalget skifter, men man kan anta at turnover isolert kan ha dratt lønnsveksten noe ned.

Lønnsoverhenget inn i 2012 er beregnet til 0,7 prosent.

1.2.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter.

Industrifunksjonærene i NHO-bedrifter utgjør om lag 1/3 av alle funksjonærer i NHO-bedrifter. Årslønnsveksten for industrifunksjonærer fra 2010 til 2011 var 4,7 prosent, mot 4,3 prosent året før. Fra 1. oktober 2010 til 1. oktober 2011 var lønnsveksten samlet for industrifunksjonærer 4,6 prosent, mot 4,5 prosent året før.

Ny standard for næringsgruppering ble av SSB innført for alle sektorer fra 2009, med justeringer de senere årene. Dette gjaldt også NHO-bedrifter. Om lag 10 prosent av funksjonærene i NHOs industribedrifter, ble i offisiell statistikk fra 2009 plassert utenfor industri blant annet i «Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting» og «oljevirksomhet». Tilsvarende endringer i offentlig næringsklassifikasjoner av bedrifter i 2010, førte til at deler av spesielt oljebaserte industribedrifter ble tatt ut av industrien og plassert i blant annet «oljevirksomhet». Disse bedriftsenhetene er med i lønnstallene for industrifunksjonærer for NHO-bedrifter, fordi enhetene fortsatt er knyttet sammen med NHOs industribedrifter og/eller foretak.

Av hensyn til kontinuiteten i forhold til beregninger av lønnsvekst for funksjonærer i industri, vil klassifiseringen for NHO-bedrifter i tariffsammenheng og i utvalgets rapportering, fortsatt avvike noe fra offentlig klassifisering på dette punkt. Virkningene blir omtalt i fotnotene i tabellene.

Lønnsveksten inneholder både endring i grunnlønn, bonus og uregelmessige tillegg som skift etc. Basert på data for hvilken måned lønnsreguleringen skjer innenfor de enkelte bransjegrupper, er årslønn beregnet ved at de ulike bransjene blir vektet sammen til industrifunksjonærer totalt og totalt for alle bransjer. Som i andre områder forutsettes ingen endringer etter registreringstidspunktet 1. oktober. Dette danner grunnlag for beregninger av årslønnsvekst. Også for funksjonærer kan det være ulike arbeidstidsordninger. Dette er det tatt hensyn til i den grad bedriftene har innberettet dette i datamaterialet.

Lønnsoverhenget for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter inn i 2012 er beregnet til 1,8 prosent, mot 1,9 prosent året før.

Funksjonærgrupper ellers i NHO-områder er ansatte innenfor bergverk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, forskning og undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, informasjonssektoren etc. Samlet utgjør bransjene utenfor industrien om lag 2/3 av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærer i NHO-området var 4,9 prosent fra 2010 til 2011, mot 4,4 prosent året før. Gjennomsnittlig lønnsvekst fra 1. oktober 2010 til 1. oktober 2011 var 5,0 prosent, mot 4,7 prosent året før. Veksten fra året før varierer mellom 2 til 7 prosent i næringssektorer. Fra 2010 til 2011 har det vært store sysselsettingsendringer mellom næringsgruppene, spesielt utenfor industri. Det er større innslag av funksjonærer på høyere lønns- og utdanningsnivå enn året før.

Funksjonærene innenfor oljevirksomhet omfattet i 2011 om lag 10 prosent av funksjonærene i NHO-bedrifter og består av om lag 80 prosent ingeniører, sivilingeniører eller tilsvarende funksjonærgrupper. Oljefunksjonærer har et langt høyere lønnsnivå enn gjennomsnittet for funksjonærer innenfor NHO-området, og en økning av antall funksjonærer i sektoren fører isolert til betydelig lønnsvekst for funksjonærer totalt sett. I tillegg har den gjennomsnittlige lønnsveksten for gruppen vært høyere enn for andre grupper. Begge forhold drar veksten betydelig opp.

Samme forhold gjelder også for kraftforsyning, bedrifter innenfor faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting samt i flybransjen, men i langt mindre grad enn for oljesektoren.

Strukturelle endringer mellom næringer utenfor industrien bidrar isolert til den gjennomsnittlige veksten for funksjonærer med 0,4 prosentpoeng av den totale lønnsveksten for funksjonærer.

Tallene ovenfor inkluderer både tekniske og andre funksjonærgrupper inklusive lederstillinger. Ansatte med minstelønnsavtaler innenfor funksjonærgruppene i NHO-bedrifter, omfatter ikke mer enn anslagsvis 10 prosent av alle funksjonærer.

I tillegg til lønnsstatistikk for arbeidere og funksjonærer er det grupper innenfor håndverk, handel, helse, organisasjoner etc. hvor man ikke kan skille mellom arbeidere og funksjonærer. I tillegg utgjør bemanningsbedrifter, som omfatter mange forskjellige yrkesgrupper i klassifikasjonene, etter hvert en stor gruppe. Disse gruppene utgjør nå om lag 10 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter og er ikke med i forhandlingsstatistikken verken for arbeidere eller funksjonærer.

1.2.4 Lønnsutviklingen for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter under ett (både heltid og deltid)

Ny internasjonal næringsklassifisering fra 2009 (jf. boks 1.2) og noen tilpasninger i 2010 og 2011, hvor industrien er noe annerledes definert enn tidligere, påvirker også fordelingen av årsverk mellom arbeidere og funksjonærer i NHOs industribedrifter.

Endringen i andelene mellom funksjonærer og arbeidere vil reflekteres i industriens totale lønnsvekst for NHO-medlemmer. I tillegg kan noe av endringene være påvirket av endringer i medlemsmassen og/eller utvalget. Av mangel på sammenlignbare vekter benyttet man faste vekter mellom arbeidere og funksjonærer fra 2008 til 2009. Årsverksfordelingen mellom funksjonærer og arbeidere i NHOs medlemsregister gir fra 2009 til 2011 ikke et fullgodt bilde av nivået og endringen man kan se i innkommet materiale, fordi det har vært raske skiftende sysselsettingsendringer mellom gruppene og en registerfordeling noe tilbake i tid.

I 2009, 2010 og 2011 har man derfor basert prosentfordelingen mellom arbeidere og funksjonærer på det utvalgsbaserte datamateriale, noe som gir et mer oppdatert bilde av bevegelsene i funksjonær/arbeider-andelene, selv om innsamlet materiale er et utvalg (60-70 %). Vektforholdet mellom arbeidere og funksjonærer er derfor revidert noe for 2009, men slik at 2009, 2010 og 2011 er metodisk like.

Det er store forskjeller i lønnsnivå og lønnsvekst for industriarbeidere og industrifunksjonærer. Tallene for industrifunksjonærer omfatter også ledere, både toppledere og mellomledere.

Funksjonærene har utgjort en økende del (med unntak fra 2006 til 2007), noe som isolert har bidratt til en økning i gjennomsnittslønn for funksjonærer og arbeidere i industrien totalt sett.

Fra 2010 til 2011 har funksjonærandelen økt med 0,2 prosentpoeng med tilsvarende lavere arbeiderandel. Samlet økte årslønn fra 2010 til 2011 for industriansatte i NHO-bedrifter med 4,6 prosent. Økt funksjonærandel bidrar isolert til noe vekst innenfor NHOs industribedrifter totalt sett på grunn av høyere lønnsnivå for denne gruppen.

Deltid er med i tallene og inngår som heltidsekvivalenter, på samme måte både for arbeidere og funksjonærer. I tabell 1.6 vises fordelingen av industrisysselsettingen mellom arbeidere og funksjonærer basert på henholdsvis årsverk og lønnssum, ifølge lønnsopplysninger fra SSB og opplysninger fra NHOs statistikkregister.

Tabell 1.6 Fordeling av årsverk i NHOs statistikkregister og lønnssum basert på årslønnsnivå for henholdsvis arbeidere og funksjonærer. (Prosentandeler)

 

Arbeidere

Funksjonærer

Årsverk:

2002

59,1

40,9

2003

59,1

40,9

2004

58,8

41,2

2005

58,3

41,7

2006

57,7

42,3

2007

58,3

41,7

2008

58,0

42,0

20091

59,6

40,4

20092

56,5

43,5

20102

56,2

43,8

20112

56,0

44,0

Lønnssum:

2002

50,6

49,4

2003

50,4

49,6

2004

49,3

50,7

2005

48,6

51,4

2006

47,7

52,3

2007

48,2

51,8

2008

47,9

52,1

20091

49,2

50,8

20092

46,1

53,9

20102

45,6

54,4

20112

45,2

54,8

1 Ny næringsklassifisering fra 2009 og brukt som faste vekter i veksten fra 2008 til 2009. Tallene i 2008 og bakover er ikke revidert med ny bedriftsvis næringsklassifisering. Tallrekkene ovenfor innebærer derfor et skift, knyttet til endring i industridefinisjonen fra 2009.

2 Endring i fordeling mellom funksjonærer og arbeidere basert på timefordeling i innkommet materiale.

Kilde: NHO og SSB.

1.2.5 Lønnsutviklingen i andre områder i privat næringsvirksomhet

I mellomoppgjøret i 2011 ble det etter mekling enighet mellom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening og mellom LO/ HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finansnæringens Arbeidsgiverforening om at det fra 1. mai 2011 gis et generelt tillegg på lønnsregulativet på kr 5 400 per år i lønnstrinnene 1-37 og 1,45 prosent i lønnstrinnene 38 -76. Tillegget ble anslått til å bidra med 1 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2010 til 2011.

Ifølge lønnsstatistikken for 2011 økte den gjennomsnittlige månedslønnen i finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet4 bank og forsikring, med 5,1 prosent for heltidsansatte fra 1. september 2010 til 1. september 2011. Avtalt lønn steg med 4,2 prosent i det samme tidsrommet. Bonusutbetalingene bidro til å trekke opp lønnsveksten.

Bonus har de siste årene fram til 2009 utgjort en økende andel av månedslønnen. I 2003 og 2004 utgjorde bonus i gjennomsnitt om lag 3,5 prosent av månedslønnen i alt. Denne andelen vokste til 6,5 prosent i 2005, videre til 8,5 prosent i 2007 og til 11,9 prosent i 2008. I 2009 falt andelen til 7,2 prosent. I 2010 økte andelen igjen til 8,8 prosent og i 2011 til 9,3 prosent.

For finanstjenester har utvalget på grunnlag av lønnsstatistikken for 2011 og lønnstilleggene i 2011, beregnet årslønnsveksten fra 2010 til 2011 til 4,9 prosent.

I mellomoppgjøret i 2011 ble det mellom LO og Hovedorganisasjonen Virke på Landsoverenskomsten (Handel og Kontor) gitt et generelt tillegg fra 1. april på kr 2,- per time og et ytterligere tillegg fra samme dato på kr 1,- per time på minstelønnssatsene i trinn 1-5. Trinn 6 ble hevet med kr 325 per måned eller kr 2 per time.

For tillegg på andre overenskomster i Virke-området samt overenskomster innen HUK-området, vises det til vedlegg 1.

Tillegget per 1. februar 2011 etter garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom HK og Virke ble benyttet til å øke minstelønnssatsene i trinn 1-6 slik at trinn 1-4 ble økt med kr 103 per måned, trinn 5 ble økt med kr 325 per måned og trinn 6 med kr 650 per måned.

Ifølge lønnsstatistikken for 2011 steg den gjennomsnittlige månedslønnen for heltidsansatte i varehandelen under ett med 3,1 prosent fra 1. september 2010 til 1. september 2011. For alle heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen var veksten i månedslønnen 3,3 prosent i det samme tidsrommet.

På grunnlag av lønnsstatistikken for 2011 og lønnstilleggene i 2011, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2010 til 2011 for alle heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen til 3,6 prosent.

Samlet lønnsvekst i varehandel kan ha blitt trukket ned av sysselsettingsendringer, ved at grupper med forholdsvis lav lønn har fått økt relativ betydning.

1.2.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

I mellomoppgjøret i 2011 fikk alle ansatte i staten et lønnstillegg på 1,72 prosent eller minst kr 7 000 per år fra 1. mai. Det ble dessuten satt av 0,15 prosent til lokale forhandlinger per 1. oktober 2011. I tillegg kom midler som blir ledige ved lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere (resirkulerte midler) på 0,1 prosentpoeng.

Tilleggene bidrar til årslønnsveksten fra 2010 til 2011 med 1,2 prosentpoeng.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2011 og tarifftilleggene i 2011, er årslønnsveksten fra 2010 til 2011 i det statlige tariffområdet beregnet til 4,2 prosent. Økt utbetaling av (faste og variable) tillegg har bidratt til økt årslønnsvekst med 0,2 prosentpoeng. Denne lønnsveksten er en del av lønnsglidningen i staten.

Kommunesektoren/KS-området

I mellomoppgjøret i KS-området i 2011 ble det gitt et generelt tillegg på 1,72 prosent eller minst kr 7 000 per år fra 1. mai til ansatte i stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kapittel 4 i hovedtariffavtalen). Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende. Per 1. mai 2011 skulle arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr 323 000, en økning på kr 11 800. Som en del av lønnsoppgjøret i 2010, ble det avsatt 0,25 prosent til lokale forhandlinger per 1. januar 2011.

For stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse bidro tarifftilleggene i KS-oppgjøret i 2011 til lønnsveksten fra 2010 til 2011 med 1,3 prosentpoeng.

For en del grupper i KS-området (kapittel 3 og 5) fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai med mindre annen dato avtales lokalt.

I Oslo kommune ble partene etter mekling enige om et lønnstillegg fra 1. mai 2011 på 3,35 prosent eller minimum kr 12 700 per år.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2011 og tarifftilleggene i 2011, er årslønnsveksten fra 2010 til 2011 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemmer, beregnet til 4,3 prosent.

Undervisningspersonell

Tilleggene ved lønnsoppgjøret i KS-området i 2011 er også gjeldende for ansatte i undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kap 4).

For undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse bidro tarifftilleggene i KS-oppgjøret i 2011 til lønnsveksten fra 2010 til 2011 med 1,2 prosentpoeng.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2011 og tarifftilleggene i 2011, er årslønnsveksten fra 2010 til 2011 for undervisningsstillinger i hele kommunesektoren beregnet til 4,3 prosent.

1.2.7 Lønnsutviklingen i Spekter-området

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet og hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

For Spekter-Helse er det for LO, YS, noen av Unios forbund og Den norske legeforening de siste årene avtalt et nasjonalt nivå II (A2) der det forhandles mellom Spekter-Helse og de enkelte foreninger/forbund i hovedorganisasjonene om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte forenings medlemmer.

I mellomoppgjøret i 2011 ble det på A-nivå mellom Spekter og LO Stat og mellom Spekter og YS Spekter enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2011 på kr 3 900 per år. Det ble gitt et ytterligere tillegg på kr 1 950 per år til arbeidstakere (unntatt lærlinger og unge arbeidstakere) med årslønn på kr 340 715 eller lavere. For helseforetakene ble det avtalt at lønnstillegg skulle avtales i de videre forhandlinger.

For LO Stat og YS Spekter bidro de avtalte tilleggene på A-nivå med om lag ¾ prosentpoeng til lønnsveksten fra 2010 til 2011(ekskl. helseforetakene).

Det ble videre ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg. I gjennomsnitt bidro lokale tillegg avtalt på den enkelte virksomhet med om lag 2 prosentpoeng til lønnsveksten fra 2010 til 2011.

For akademikergruppene i Spekter (ekskl. Legeforeningen) gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2011 og de avtalte tilleggene gitt i forhandlingene i de ulike virksomhetene i 2011, er årslønnsveksten fra 2010 til 2011 i Spekter-området ekskl. helseforetakene anslått til 4,1 prosent.

I mellomoppgjøret i 2011 for helseforetakene kom Spekter og forbundene i LO og YS til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2) om et generelt tillegg fra 1. juni 2011 på 2,4 prosent, og at minstelønnssatsene heves tilsvarende fra 1. juni. Det ble ikke gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå i 2011.

For helseforetakene kom Spekter og forbundene i Unio med sentral forbundsvis avtaledel (Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet) til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Det ble gitt et generelt tillegg på 2,4 prosent fra 1. mai 2011. Minstelønnssatser ble også hevet tilsvarende fra 1. mai. Det ble også gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå med lønnsregulering med virkning fra 1. mai

I oppgjøret mellom Spekter Helse og Den norske legeforening kom partene til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A 2) for helseforetakene. I helseforetakene fikk turnusleger et tillegg på kr 16 000 per år og leger i spesialisering et tillegg fra kr 20 000 til kr 21 000. Tilleggene ble gitt med virkning fra 1. januar 2011. Overlegene i helseforetakene fikk et generelt kronetillegg fra 1. januar 2011 som utgjør 4 prosent av overlegenes lønnsmasse på det enkelte sykehus. Det ble ikke gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå for medlemmer av Den norske legeforening. For øvrige forbund i Akademikerne ble det gjennomført lokale forhandlinger.

På grunnlag av tallmateriale/lønnsstatistikk fra SSB for 2010 og 2011 og lønnstilleggene i disse to årene, har utvalget beregnet årslønnsveksten i helseforetakene fra 2010 til 2011 til 4,0 prosent.

1.3 Lønnsoverhenget

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Utvalget anslår overhenget til 2012 til 1,0 prosent for ansatte i de største forhandlingsområdene (ansatte i virksomheter som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner og ansatte i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene). Gjennomsnittlig overheng i de tre foregående år var på 1,8 prosent. For områdene i tabell 1.7 varierer overhenget til 2012 fra 0,8 prosent både for ansatte i helseforetakene og for kommuneansatte til 1,8 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. For industriarbeidere i NHO-bedrifter er overhenget 1,3 prosent.

I tillegg til lønnsoverhenget kan lønnsveksten til neste år i enkelte områder også bli påvirket enten av allerede avtalte tarifftillegg eller av garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser.

Garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser sikrer områder en (automatisk) lønnsvekst, gjerne i forhold til en fastlagt referansegruppes lønn. For 2011 er nye ordninger kommet til, blant annet for regulering av minstelønnssatser i LO – NHO- området.

Virkninger av alle avtalte tillegg inklusive slike ordninger, defineres som tarifftillegg når de er kjent. En del av disse tilleggene vil ikke være klare før endelig statistikk foreligger.

Prinsipielt står allerede avtalte lønnstillegg for neste år i en noe annen stilling enn det ovennevnte. Ved å avtale lønnstillegg i et tariffoppgjør for neste år, legger en føringer for årslønnsveksten året etter. På denne bakgrunn bør beregninger av lønnsoverheng til ett år suppleres med opplysninger om eventuelle allerede avtalte tillegg for det samme året.

Tabell 1.7 Lønnsoverhenget fra året før i prosent. 2007-2012.

Område/gruppe:

2007

2008

2009

2010

2011

2012

NHO-bedrifter i industrien i alt:

1,6

2,2

1,9

1,4

1,5

-

– Industriarbeidere

1,4

1,8

1,8

1,0

1,2

1,3

– Industrifunksjonærer

2,0

2,5

2,01

1,7

1,9

1,8

Virke-bedrifter i varehandel

1,2

1,6

0,9

0,7

1,2

1,0

Finanstjenester2

1,4

1,3

2,0

1,0

1,3

1,3

Staten

2,9

1,4

3,4

0,93

2,3

1,1

Kommunene i alt:

1,6

1,4

2,4

1,1

2,4

0,8

- Undervisningspersonale

1,1

1,2

2,2

1,0

2,4

0,7

Ansatte i Spekter-bedrifter:

- Helseforetakene4

1,7

1,4

3,6

2,0

1,9

0,8

- Øvrige bedrifter

1,5

1,3

1,6

0,9

0,9

1,2

Veid gjennomsnitt5

2,0

2,0

2,3

1,2

1,9

1,0

1 Overhenget til 2009 ble endret fra 2,5 til 2,0 prosent som følge av ny næringsstandard, se avsnitt 1.2.3 i NOU 2010:4.

2 Forretnings- og sparebanker og forsikring under ett som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring.

3 Omlegging av beregningsmetode drar opp overhenget til 2010 med 0,3 prosentpoeng i forhold til tidligere beregning, jf. tabell 1.7 i NOU 2010:4,

4 Beregnet på Spekters tallmateriale til 2010. Fra 2011 beregnet på tallmateriale fra SSB.

5 Overhenget er et gjennomsnitt for flere grupper enn de som er med i tabell 1.7. Fra og med 2010 er beregningen for ansatte i virksomheter som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner og ansatte i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene.

Kilde: Beregningsutvalget.

1.4 Lønnsutviklingen for ledere

1.4.1 Lønnsutviklingen eksklusive opsjons- og naturalytelser for ledere i enkelte næringer

I dette avsnittet presenteres lønnsveksten fra 2010 til 2011 for ledere i en del næringer basert på samme lønnsbegrep som i tabell 1.1, dvs. avtalt utbetalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Tallene er basert på SSBs ordinære lønnsstatistikk. Lønnsveksten er regnet som endring i månedslønn fra september/oktober det ene året til samme tidspunktet året etter.

Det presenteres tall for to grupper av ledere i næringsvirksomhet (jf. boks 1.5):

  • Gruppen med yrkeskode 1210, «administrerende direktører» i store og mellomstore foretak, dvs. foretak med 10 eller flere ansatte. Gruppen kan omfatte flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak.

  • Gruppen med yrkeskode 1300, «ledere av små foretak», dvs. foretak med færre enn 10 ansatte.

Totalt omfattet utvalget til lønnsstatistikken i 2010 26 400 heltidsansatte personer innen disse to ledergruppene.

Tabell 1.8 viser at lønnsveksten regnet som endring i gjennomsnittslønn fra september/oktober 2010 til september/oktober 2011 for administrerende direktører varierte ganske mye mellom næringene som er med i tabellen, fra ÷3,0 prosent i hotell- og restaurantvirksomhet til 16,4 prosent finanstjenester. For administrerende direktører i industrien var lønnsveksten 8,7 prosent. Økte bonusutbetalinger fra 2010 til 2011 for administrerende direktører i finanstjenester trakk gjennomsnittslønnen opp. Uten bonus var lønnsveksten også høy, 11,9 prosent. For ledere av små foretak var lønnsveksten i 2011 høy i IKT, mens veksten varierte mellom 1,0 og 6,4 prosent i de andre næringene i tabell 1.8. Gjennomsnittslønnen for administrerende direktører under ett steg med 3,8 prosent fra september/oktober 2010 til samme tidspunkt i 2011, mot 4,9 prosent året før. For ledere av små foretak var lønnsveksten 3,7 prosent, mot 3,1 prosent året før.

I hotell- og restaurantvirksomhet, varehandel og bygg og anlegg var lønnsveksten for administrerende direktører fra september/oktober 2010 til samme tidspunkt i 2011 lavere enn for lønnstakerne ellers i disse næringene. I de andre næringene i tabell 1.8 var det omvendt.

Tabell 1.8 Gjennomsnittslønn1 per september/oktober 2011 for administrerende direktører2 og ledere3 av små foretak i enkelte næringer. Eksklusive opsjons- og naturalytelser. Lønnsvekst fra året før i prosent.

Administrerende direktører2

Ledere av små foretak3

Lønnsvekst

Lønnsnivå

Antall i utvalget 2011

Lønnsvekst

Lønnsnivå

Antall i utvalget 2011

Industri

8,7

999 600

1 066

6,4

595 200

717

Bygg- og anleggsvirksomhet

1,1

742 800

674

2,1

572 400

998

Varehandel

0,3

729 600

2 930

1,0

466 800

7 058

Samferdsel

3,9

898 800

468

3,5

560 400

345

Hotell- og restaurantvirksomhet

÷3,0

500 400

543

-

-

-

IKT

5,6

1 088 400

918

11,9

780 000

290

Finanstjenester

16,4

1 676 400

645

-

-

-

Forretningsmessig tjenesteyting

5,6

842 400

337

3,9

573 600

336

Alle næringer

3,8

850 800

11 673

3,7

536 400

13 690

1 Månedslønn ekskl. overtid*12. Lønnsbegrepet omfatter avtalt utbetalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus.

2 Administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i foretak med 10 eller flere ansatte.

3 Ledere av små foretak med færre enn 10 ansatte.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken.

1.4.2 Lønnsutviklingen for ledere inklusive opsjons- og naturalytelser

Beregningsutvalget presenterer i dette avsnittet en lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå for ledere i foretak utenom offentlig forvaltning og helseforetakene. Statistikken bygger på datamaterialet Statistisk sentralbyrå innhenter til den ordinære lønnsstatistikken. Videre er det hentet tillegginformasjon fra LTO-registeret om opsjons- og naturalytelser. Statistikken dekker perioden 2004 til 2010.

Denne lederlønnsstatistikken bygger på yrkesklassifiseringen for å definere ledere (jf. boks 1.5). Statistikken kan omfatte flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak.

Boks 1.5 Lønn for ledere basert på Statistisk sentralbyrås lederlønnsstatistikk

Lederlønn basert på Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk omfatter heltidsansatte ledere i foretak utenom offentlig forvaltning og helseforetakene. Lederne er hentet fra yrkeskode 1210, administrerende direktør, i foretak med flere enn 10 ansatte og yrkeskode 1300, ledere i små foretak med færre enn 10 ansatte. Statistikken kan omfatte flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak. Lønnsstatistikken bygger på et representativt utvalg av virksomheter med fulltelling blant de største foretakerne i hver næring, og et utvalg blant små foretak. Lønnsstatistikken er en strukturstatistikk, som skal ta inn over seg alle strukturelle endringer i arbeidsmarkedet fra år til år, som f. eks jobbskifter, sysselsettingsendringer, omstrukturering og sammenslåinger/oppsplitting av foretak. Det vil dermed skje en viss utskifting av ledere som er med i lederlønnsstatistikken fra det ene året til det neste.

Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser. Imidlertid presenteres i tabell 1.8 også lønnsutviklingen for ledere etter det samme lønnsbegrepet som i tabell 1.1, dvs. utenom opsjons- og naturalytelser og overtid.

Tabell 1.9 viser at gjennomsnittlig lønnsvekst for administrerende direktører var 5,1 prosent fra september/oktober 2009 til samme tidspunkt i 2010, mot ÷1,5 prosent året før. Opsjons- og naturalytelser påvirket i liten grad lønnsveksten for denne ledergruppen i 2010. For ledere i småbedrifter var lønnsveksten 3,3 prosent fra september/oktober 2009 til september/oktober 2010, mot 1,9 prosent året før. For alle ledere var veksten 4,2 prosent fra september/oktober 2009 til september/oktober 2010, mot 1,2 prosent året før.

Tabell 1.9 Gjennomsnittslønn1 per september/oktober inklusive opsjons- og naturalytelser for administrerende direktører og ledere av små foretak. Vekst fra året før i prosent.

Administrerende direktører2

Ledere av små foretak3

Alle ledere

2005

5,5

0,7

3,3

2006

5,5

3,4

5,6

2007

2,6

7,8

6,3

2008

10,3

5,1

6,2

2009

÷1,5

1,9

1,2

2010

5,1

3,3

4,2

Lønnsnivå 20101

844 800

528 000

648 000

Herav opsjonsytelser og naturalytelser

13 200

3 600

7 200

Antall ledere i utvalget i 2010

10 286

13 142

23 428

1 Månedslønn inkl. overtid *12 med tillegg av opsjons- og naturalytelser fra LTO-registeret. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

2 Administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i foretak med 10 eller flere ansatte

3 Ledere av små foretak med færre enn 10 ansatte

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken og LTO-registeret.

I tabell 1.10 er administrerende direktører rangert etter stigende lønnsnivå. Det er om lag 2 600 direktører i hvert kvartil. Tabellen viser at lederne i 4. kvartil har en gjennomsnittslønn på 1 533 600 kroner per september/oktober 2010 og at veksten var 6,0 prosent fra samme tidspunkt i 2009. Opsjons- og naturalytelser trakk lønnsveksten noe opp for denne gruppen fra 2009 til 2010. I de tre andre kvartilene varierte lønnsveksten fra 3,6 prosent i 2. kvartil til 4,4 prosent i 3. kvartil.

Tabell 1.10 Gjennomsnittslønn1 etter kvartiler per september/oktober 2010 for administrerende direktører2. Inklusive opsjons- og naturalytelser. Vekst i prosent fra året før.

Samlet årslønn1

Prosent av lønnssum

Lønnsvekst fra året før

Opsjons- og naturalytelser

2010

2010

2010

2009

2010

1. kvartil

412 800

12,2

4,1

2 900

2 200

2. kvartil

586 800

17,4

3,6

4 800

4 700

3. kvartil

840 000

24,9

4,4

8 600

9 100

4. kvartil

1 533 600

45,5

6,0

30 700

37 000

Alle

844 800

100,0

5,1

12 000

13 200

1 Månedslønn inkl. overtid *12 med tillegg av opsjons- og naturalytelser fra LTO-registeret. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

2 Administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i foretak med 10 eller flere ansatte.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken og LTO-registeret.

Tabell 1.11 viser lønnsutviklingen og lønnsnivå for kvinnelige og mannlige ledere. Kvinnelige administrerende direktører hadde større vekst i gjennomsnittslønnen fra september/oktober 2009 til samme tidspunkt i 2010 enn mannlige. Gjennomsnittlig lønnsnivå for kvinnelige administrerende direktører var per september/oktober 2010 om lag 72 prosent av lønnsnivået for mannlige administrerende direktører.

Tabell 1.11 Gjennomsnittslønn1 per september/oktober 2010 inklusive opsjons- og naturalytelser for administrerende direktører2. Menn og kvinner. Vekst fra året før i prosent.

Antall

Samlet lønnsnivå1

Lønnsvekst fra året før

Opsjons- og naturalytelser

2010

2010

2010

2009

2010

Alle adm. direktører2

10 286

844 800

5,1

12 000

13 200

– menn

7 805

894 000

4,2

13 200

14 400

– kvinner

2 481

648 000

9,5

6 000

8 400

1 Månedslønn inkl. overtid *12 med tillegg av opsjons- og naturalytelser fra LTO-registeret. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

2 Administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i foretak med 10 eller flere ansatte

Kilde:  Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken og LTO-registeret.

Tabell 1.12 viser gjennomsnittlig lønnsnivå og lønnsutvikling for administrerende direktører etter foretaksstørrelse. Det er ikke en entydig sammenheng mellom foretaksstørrelse og lønnsnivå. I 2010 var lønnsnivået høyest for administrerende direktører i foretak med 100 til 249 ansatte. De hadde også den høyeste lønnsveksten og mottok mest i opsjons- og naturalytelser. Noe av forklaring på dette kan være at statistikken omfatter flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak, slik at sammensetningen av ledergruppen som inngår kan variere mellom foretaksstørrelser.

Tabell 1.12 Gjennomsnittslønn1 per september/oktober 2010 inklusive opsjons- og naturalytelser for administrerende direktører2 etter foretaksstørrelse. Vekst fra året før i prosent.

Foretaksstørrelse, ansatte

Antall administrerende direktører2

Samlet lønnsnivå1

Lønnsvekst fra året før

Opsjons- og naturalytelser

2010

2010

2010

2010

-24

2 593

706 800

3,2

7 200

25-99

2 658

898 800

3,9

14 400

100-249

1 467

1 160 400

15,5

28 800

250 og over

3 568

916 800

6,9

16 800

Alle

10 286

844 800

5,1

13 200

1 Månedslønn inkl. overtid *12 med tillegg av opsjons- og naturalytelser fra LTO-registeret. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

2 Administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i foretak med 10 eller flere ansatte

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken og LTO-registeret.

1.4.3 Lønnsutviklingen for toppledere i offentlig sektor

Utvalget presenterer i dette avsnittet tall for lønnsutviklingen for toppledere i offentlig sektor fra 1. oktober/1. desember 2008 til samme tidspunkt i 2011. Følgende grupper inngår i denne statistikken:

  • Øverste administrative leder (rådmenn) i kommuner og fylkeskommuner

  • Øverste leder i forvaltningen, etater, direktorater og finansieringsinstitusjoner i staten.

  • Administrerende direktør i de regionale helseforetakene, herunder også de forskjellige helseforetakene.

Utplukket av ledere er basert på SSBs ordinære lønnsstatstikk. Lønnsbegrepet har samme innhold som ellers i kapittel 1, dvs. fast avtalt lønn (grunnlønn/regulativlønn) og faste og variable tillegg. I staten omfatter utplukket både toppledere som er lønnet etter lederlønnssystemet5 i staten og toppledere av etater som er lønnet etter lønnsregulativet i hovedtariffavtalen i staten.

Tabell 1.13 Gjennomsnittslønn1 per oktober/desember for toppledere i offentlig sektor. Alle ledere. Lønnsvekst fra året før i prosent.

Antall

Gjennomsnittlig årslønn1

Lønnsvekst

2011

2011

2009

2010

2011

Kommuner og fylkeskommuner

396

789 600

6,3

5,4

5,8

Staten

242

1 015 200

8,4

3,7

4,3

– Toppledere på lederlønnssystemet2

138

1 094 400

9,4

3,7

3,6

  • – Toppledere3 lønnet etter lønnsregulativet i hovedtariffavtalen

104

909 600

6,2

3,6

4,4

Offentlige toppledere i alt4

664

897 600

6,6

4,6

5,1

1 Omfatter grunnlønn, faste og variable tillegg. Gjennomsnittlig årslønn er definert som månedslønn per oktober/desember*12.

2 Dersom det er flere ledere lønnet etter lederlønnssystemet på ulike nivåer innen samme enhet, er bare topplederen tatt med.

3 Den høyeste lønte i hvert foretak

4 Inkluderer administrerende direktører i helseforetakene

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønnsveksten for toppledere i offentlig sektor var i gjennomsnitt 5,1 prosent fra oktober/desember 2010 til oktober/desember 2011, mot 4,6 prosent året før. For toppledere i kommuner og fylkeskommuner var lønnsveksten fra desember 2010 til desember 2011 5,8 prosent, mot 5,4 prosent året før. I staten var veksten fra oktober 2010 til oktober 2011 4,3 prosent, mot 3,7 prosent året før. Gjennomsnittlig lønnsvekst for toppledere i offentlig sektor omfatter også administrerende direktører i helseforetakene. Lønnsnivået for denne gruppen i helseforetakene var per oktober 2011 1 443 600 kroner, og lønnsveksten for alle var i gjennomsnitt 4,6 prosent fra oktober 2010 til oktober 2011, mot 3,4 prosent året før.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for toppledere fra oktober/desember 2010 til samme tidspunkt i 2011 var med unntak for toppledere i helseforetakene og på lederlønnsregulativet i staten høyere enn for lønnstakere ellers i offentlig sektor.

Per desember 2011 var gjennomsnittslønnen for toppledere i kommuner og fylkeskommuner om lag 790 000 kroner. I staten tjente topplederne i gjennomsnitt om lag 1 015 000 kroner per oktober 2011. Lønnen var en del høyere for toppledere på lederlønnssystemet enn for toppledere lønnet etter lønnsregulativet i hovedtariffavtalen.

1.5 Lønnsutviklingen for kvinner og menn

I dette avsnittet presenteres tall for utviklingen i gjennomsnittlig lønnsforskjell mellom kvinner og menn etter forhandlingsområder, næring, utdanningslengde, alder og samlet for alle lønnstakere både etter gjennomsnittslønn og medianlønn. Lønnsforskjellene måles for heltidsansatte eller per årsverk der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

Forskjeller i kvinners og menns yrkesdeltakelse, bransje/sektortilknytning, utdanning, arbeidserfaring og kompetanse er fortsatt viktige faktorer bak lønnsforskjellene. Det samme er kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Kvinner og menn er i næringer og bransjer med ulik lønnsevne og avtaledekning, og de har ulike stillinger på arbeidsplassene. Både endret antall kvinner og menn og endring i ulikhetene mellom dem over tid, kan dermed påvirke lønnsforskjellene slik de måles her. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn kan også avspeile ulike former for lønnsdiskriminering. Kvantifisering av ulike bidrag til utviklingen i gjennomsnittlig lønnsforskjell krever egne analyser.

TBU har statistikk for utviklingen i gjennomsnittslønn mellom kvinner og menn for ulike forhandlingsområder siden 1984 og samlet for alle kvinner og menn fra 1997. For arbeidsmarkedet under ett var det for heltidsansatte tilnærming i relativ lønn på 1,7 prosentpoeng fra 1997 fram til og med 2008. I 2008 var det et brudd i serien. Fra 2008 til 2011 ble forskjellen redusert med nær 1 prosentpoeng. Når vi inkluderer deltidsansatte, ble forskjellen fra 2008 redusert med nær 1,5 prosentpoeng. Ser vi på medianlønn mellom kvinner og menn, var det en tilnærming fra 1997 til 2008 på 1,4 prosentpoeng. Fra 2008 til 2011 ble lønnsforskjellene redusert med 1,7 prosentpoeng.

Lønnsforskjeller etter forhandlingsområder

Tabell 1.14 viser lønnsutviklingen per årsverk for kvinner og menn i en del forhandlingsområder. Tabellen tar utgangspunkt i TBUs årslønnsbegrep, jf. boks 1.1. Tabellen viser gjennomsnittlig årslønn for kvinner i forhold til gjennomsnittlig årslønn for menn i perioden 2002-2011. Det oppgis også gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn i 2011.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble i følge lønnsstatistikken og utvalgets beregninger redusert fra 2010 til 2011 for ansatte i helseforetakene og ellers i Spekter-området, industriarbeidere i NHO-området og for ansatte i staten. For ansatte i Virke- bedrifter i varehandelen har lønnsforskjellene økt. Dette kan ha sammenheng med sysselsettingsendringer ved at grupper med forholdsvis lav lønn har fått økt relativ betydning. For de andre områdene har lønnsforskjellene vært tilnærmet uendret.

I den siste 10-årsperioden har det vært flere brudd i seriene for de ulike forhandlingsområdene. Tatt hensyn til disse bruddene har det over en tiårsperiode (2002-2011) vært tilnærming eller stabilitet i kvinner og menns lønn for de fleste forhandlingsområdene med unntak av i finanstjenester.

I hovedgruppene i tabell 1.14 er det forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenliknbare med hensyn til sammensetning da noen områder har mer ensartete stillingsstrukturer enn andre. F. eks er stillingsstrukturen blant industriarbeidere relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i finanstjenester og i helseforetakene. Tabellen egner seg dermed mest til å følge utviklingen i de enkelte områdene over tid.

Tabell 1.14 Gjennomsnittlig årslønn1 for kvinner i forhold til gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder. Per årsverk

 

Årslønn Menn

Årslønn Kvinner

Kvinneandel2

 

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2011

2011

2011

Industriarbeidere i NHO-bedrifter

90,1

89,1

89,3

89,1

89,5

88,3

88,5

88,33

88,4

89,2

402 000

358 400

18

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter

76,8

77,1

77,3

77,1

77,6

77,7

78,2

78,93

79,4

79,5

643 200

511 200

30

Virke-bedrifter i varehandel4,9

86,4

88,1

87,6

87,5

87,4

87,8

85,63

85,3

85,9

84,9

439 100

372 700

42

Ansatte i hotell og restaurant i NHO-bedrifter

92,3

93,0

93,7

94,6

94,3

94,8

94,4

94,13

94,4

94,6

322 400

304 900

59

Finanstjenester4,5

76,0

75,6

75,9

75,2

74,1

74,1

72,13

73,1

73,4

73,4

670 500

492 200

49

Statsansatte4,7,10

89,0

88,9

89,8

89,9

90,9

91,4

91,5

90,9

91,2

91,7

496 700

455 600

45

Ansatte i kommunene8

90,6

90,8

90,0

89,9

90,9

90,4

91,3

91,4

91,8

91,5

447 100

409 200

74

Herav undervisningspersonell6,8

95,0

95,5

96,2

97,0

96,4

96,6

96,7

96,8

96,9

97,0

477 600

463 200

66

Statlige eide helseforetak i Spekter-området11

78,6

76,0

76,1

78,2

78,2

79,5

80,8

81,7

81,5

82,2

547 200

450 000

75

Spekter-området ekskl. statlige eide helseforetak

-

90,5

92,8

93,1

94,1

94,3

93,6

94,2

95,1

96,0

455 300

437 200

40

1 Årslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre tillegg.

2 Andel heltidsansatte kvinner/årsverk kvinner innenfor det enkelte område

3 Tallene er beregnet etter ny næringsstandard fra og med dette året. Sammenlignet med tidligere år vil det være et brudd i tidsserien.

4 Gjelder heltidsansatte.

5 Omfatter heltidsansatte i bank og forsikring, (Norges Bank er ikke inkludert). Statistikken omfatter noe mer enn tariffområdet for bank og forsikring.

6 Undervisningspersonale i skoleverket ble overført fra det statlig tariffområdet til kommunalt/fylkeskommunalt tariffområde fra og med 1. mai 2004. Oslo kommune er inkludert fra og med 2006.

7 Månedslønn per oktober*12 fra og med 2007.

8 Månedslønn per 1. desember *12 fra og med 2008.

9 Tallet for ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen fra og med 2008 er ikke sammenliknbart med tallene for foregående år. Lønnsstatistikken er lagt om ved at populasjonen er utvidet med nye ledergrupper fom 2008. Disse gruppene har en klar overvekt av menn. Inkludering av disse gruppene medfører et nivåskift i tabellen, dvs. at kvinners lønn som andel av menns lønn blir lavere som følge av denne omleggingen.

10 Kvinners andel av menns lønn er fra og med 2009 påvirket av ny beregningsmetode. Tallet for 2010 er påvirket av ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten.

11 Månedslønn per 1.oktober*12 (heltidsekvivalenter) Kilde: SSBs lønnsstatistikk.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Lønnsforskjellen mellom alle sysselsatte kvinner og menn

Når en veier alle grupper sammen, får en et samletall som uttrykker de totale lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge. I tabell 1.15 presenteres tre ulike måter å beregne dette på: Gjennomsnittslønn for heltidsansatte, gjennomsnittlig lønn per årsverk og medianlønn for heltidsansatte. Medianlønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakere etter størrelse og så finne lønnsnivået for den personen som blir liggende i midten. Ved en slik beregningsmetode vil de høyeste og laveste lønnsnivåene være uten betydning.

Fra 2010 til 2011 var lønnsforskjellene i gjennomsnittslønn uendret mellom heltidsansatte kvinner og menn. Kvinnene tjente i gjennomsnitt 87,2 prosent av menns lønn både i 2010 og i 2011 (tabell 1.15).

Når deltid inkluderes (tabell 1.15) er det en forbedring. Fra 2010 til 2011 har de relative lønnsforskjellene blitt redusert med 0,3 prosentpoeng fra 85,0 prosent til 85,3.

Ved å sammenligne medianlønn i stedet for gjennomsnittlønn, er forskjellene mellom kvinner og menn mindre. I 2002 hadde kvinner samlet en medianlønn som tilsvarte 90,3 prosent av menns. I 2011 var dette blitt redusert med 2,6 prosentpoeng til 92,9. Hovedårsakene til at vi har mindre lønnsforskjeller målt på denne måten, er at menn i større grad enn kvinner er å finne blant de med høyt lønnsnivå og at flere kvinner enn menn er å finne blant de med lavt lønnsnivå. Store lønnssummer blant menn betyr mer enn lave lønnssummer blant kvinner.

Tabell 1.15 Kvinners gjennomsnittlønn per dato1 i forhold til menns for hhv. heltidsansatte, per årsverk og medianlønn2 per dato1 for heltidsansatte

Månedslønn per dato1*12

Menn

Kvinner

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

20083

2009

2010

2011

2011

2011

Gjennomsnittslønn per dato1 for heltidsansatte

86,0

86,2

86,6

86,8

86,8

86,5

87,1

86,3

86,7

87,2

87,2

498 000

434 400

Gjennomsnittslønn per dato1 per årsverk4

83,9

84,3

84,7

84,7

84,6

84,3

85,0

83,9

84,7

85,0

85,3

489 600

417 600

Median lønn2 per dato1 for heltidsansatte

90,3

90,7

91,5

91,4

91,8

91,2

92,1

91,2

91,8

92,9

92,9

438 000

406 800

1 Månedslønn per september/oktober/desember.

2 Median lønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakere etter størrelse og så finne lønnsnivået for den personen som blir liggende i midten.

3 Tallene er beregnet etter ny næringsstandard.

4 Heltids- og deltidsansatte hvor deltidsansatte er omgjort til heltidsekvivalenter

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Lønnsforskjeller etter næring

Tabell 1.16 viser heltidsansatte kvinners lønn som andel av menns fordelt etter næring. Det er her tatt utgangspunkt i SSBs næringsklassifisering og offisielle månedslønnsstatistikk (per september/oktober/desember). I boks 1.6 forklares forskjellene i datagrunnlaget mellom tabell 1.14 og 1.16.

Gjennom den siste tiårsperioden har det vært en tilnærming for de fleste næringer med unntak av ansatte i finanstjenester.

For utviklingen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fordelt etter næring (2002-2011) og hvor deltid er inkludert, vises det til tabell 4.12 i vedlegg 4. Generelt er lønnsforskjellene større når deltid inkluderes. Dette har sammenheng med at mange deltidsansatte er å finne i lavere stillinger. Et unntak er helseforetakene og private helse- og sosialtjenester hvor lønnsforskjellene blir mindre når deltid inkluderes.

Tabell 1.16 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns gjennomsnittslønn etter næring. Heltidsansatte.

Månedslønn per dato1*12

Andel heltidsansatte kvinner4

Menn

Kvinner

2002

2003

2004

2005

2006

2007

20083

2009

2010

2011

2011

2011

2011

Olje- gass og bergverksdrift

86,6

88,8

87,0

87,7

89,1

90,9

89,7

91,0

92,1

93,3

715 200

667 200

20

Industri

88,2

87,8

88,5

89,6

89,9

89,0

88,5

89,0

89,6

90,1

470 400

423 600

19

Kraftforsyning

90,8

88,7

89,1

91,5

90,4

91,2

92,0

91,2

92,6

93,9

572 400

537 600

19

Bygge- og anleggsvirksomhet

93,8

96,3

97,4

98,1

99,4

98,2

99,1

98,8

101,4

102,5

433 200

444 000

6

Varehandel i alt

83,6

84,5

85,1

84,2

84,4

83,1

84,0

84,1

84,8

85,3

458 400

391 200

35

Samferdsel

88,1

88,1

89,0

90,0

89,8

89,6

89,4

89,5

89,5

90,4

463 200

418 800

19

Hotell- og restaurant

89,5

88,2

89,9

89,1

89,7

89,3

91,3

92,5

90,8

91,6

372 000

340 800

50

Informasjon og kommunikasjon

82,9

83,3

83,8

83,5

625 200

522 000

30

Finanstjenester og forsikring

73,4

72,9

73,3

71,9

69,5

68,6

65,3

69,1

69,0

68,1

759 600

517 200

45

Omsetning og drift av fast eiendom

81,8

82,7

81,9

86,4

574 800

496 800

32

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

76,9

78,2

78,4

78,1

642 000

501 600

37

Forretningsmessig tjenesteyting

90,6

89,9

91,4

91,4

417 600

381 600

38

Privat undervisning

86,5

87,9

87,9

88,2

88,0

87,2

87,4

88,5

89,5

90,2

478 800

432 000

49

Private helse- og sosialtjenester

85,3

85,2

84,0

84,2

83,8

83,5

83,4

84,1

84,8

85,0

457 200

388 800

72

Personlige tjenester

79,2

78,6

76,9

76,2

494 400

376 800

63

Ansatte i staten

89,2

88,7

90,3

90,8

90,7

91,2

91,3

90,9

91,3

91,6

500 400

458 400

44

Kommune og fylkeskommune

92,4

92,8

92,3

91,9

92,6

92,2

92,92

92,9

93,2

92,9

458 400

426 000

67

Undervisningspersonale i skoleverket

95,4

95,7

96,4

97,0

96,9

97,2

97,2

97,3

97,7

97,7

477 600

466 800

63

Helseforetak

77,7

75,1

75,2

76,3

76,3

77,8

79,4

80,3

80,1

80,8

562 800

454 800

69

Gjennomsnitt heltidsansatte

86,0

86,2

86,6

86,8

86,8

86,5

86,3

86,7

87,2

87,2

498 000

434 400

37

1 Per september/oktober/desember.

2 Ansatte i kraftforsyning (hvor bedriften er medlem i KS) og undervisningspersonell i skoleverket er med fra og med 2008.

3 Tallene fra og med 2008 er beregnet etter ny næringsstandard. Se boks 1.2.

4 I prosent av alle heltidsansatte i næringen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Boks 1.6 Forskjeller i statistikkgrunnlag i tabell 1.14 og 1.16

Tabell 1.14 viser lønnsutviklingen for kvinner og menn etter forhandlingsområder. Tabell 1.16 tar utgangspunkt i næringer etter SSBs standard for næringsgruppering. Når vi sammenligner disse tabellene, kan utviklingen bli noe forskjellig innenfor den enkelte gruppe siden grupperingen ikke er helt den samme. Bl.a. er også uorganiserte virksomheter med i tabell 1.16 og det skilles her heller ikke mellom arbeidere og funksjonærer. I tabell 1.16 er også toppledere inkludert i statistikkgrunnlaget. Disse er i stor grad ikke med i tabell 1.14 siden topplederne for de fleste områdene ikke er en del av forhandlingsområdet. Endelig beregnes årslønnsnivået på forskjellig måte da tabell 1.14 for de fleste områdene tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig årslønn for hele året, mens tabell 1.16 tar utgangspunkt i registrert månedslønn *12 per september/oktober/desember.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn etter utdanning

Tabell 1.17 viser kvinners lønn som andel av menns etter utdanningslengde.

Fra 2010 til 2011 har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn økt for ansatte innenfor alle utdanningslengder med unntak av personer med utdanning på grunnskolenivå.

Det er minst lønnsforskjeller for de som har kortest utdanning, dvs. de som har grunnskoleutdanning eller videregående skoleutdanning. Størst lønnsforskjeller er det for ansatte med universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år.

For utviklingen av lønnsforskjeller mellom heltidsansatte kvinner og menn fordelt etter utdanningsnivå og næring (2002-2011) vises det til tabell 4.11 i vedlegg 4.

Tabell 1.17 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1i forhold til menns etter lengste utdanning. Per årsverk 2

Månedslønn per dato1*12

Andel kvinner5

Menn

Kvinner

2002

2003

2004

20053

2006

2007

2008

20084

2009

2010

2011

2011

2011

2011

Utdanning på grunnskolenivå

85,1

85,3

85,9

89,7

89,2

88,8

89,3

88,5

88,1

89,4

90,0

373 200

336 000

31

Utdanning på videregående skolenivå

84,6

85,0

85,4

83,8

83,4

82,3

82,7

81,8

82,0

82,4

82,3

466 800

384 000

31

Universitets- eller høgskoleutdanning, tom 4 år

80,1

80,2

81,1

80,5

79,6

79,2

79,0

78,8

79,6

79,7

79,5

578 400

459 600

52

Universitets- eller høgskole- utdanning, lengre enn 4 år

81,7

82,3

82,5

82,4

81,9

81,1

80,5

80,4

81,1

81,3

81,1

703 200

570 000

40

Gjennomsnitt per årsverk2

83,9

84,3

84,7

84,7

84,6

84,3

85,0

83,9

84,7

85,0

85,3

489 600

417 600

37

1 Per september/oktober/desember.

2 Gjelder heltids- og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

3 Endrede definisjoner på utdanningsnivåene fra og med 2005. I forhold til tidligere statistikk er det noen flere som har grunnskole og noen færre som har videregående skole som høyeste utdanning.

4 Tallene er beregnet etter ny næringsstandard.

5 Gjelder heltidsansatte.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter alder

Tabell 1.18 viser heltidsansattes kvinners lønn som andel av menns etter alder. Fra 2010 til 2011 har lønnsforskjellene blitt redusert i enkelte aldersgrupper og økt i andre. Størst reduksjon har vi hatt i aldersgruppene mellom 44 og 54 år.

Tabell 1.18 viser at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker med økende alder.

Tabell 1.18 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns fordelt på aldersgrupper. Heltidsansatte.

Månedslønn per dato1*12

Andel heltidsansatte kvinner

Menn

Kvinner

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

20082

2009

2010

2011

2011

2011

2011

– 24 år

93,8

93,4

94,0

93,4

93,6

92,7

92,9

91,9

91,7

91,5

91,4

320 400

292 800

32,2

25 – 29 år

93,9

93,2

93,9

93,8

93,4

92,7

93,1

92,0

92,7

92,7

92,9

405 600

376 800

37,6

30 – 34 år

91,7

90,6

91,2

90,9

90,6

90,1

90,3

89,3

90,3

91,1

91,2

463 200

422 400

37,2

35 – 39 år

88,2

88,7

88,7

88,9

88,8

87,6

88,0

87,0

87,6

88,0

87,8

512 400

450 000

36,7

40 – 44 år

84,0

84,9

85,3

86,5

86,8

86,5

86,8

85,8

86,7

87,1

87,4

535 200

468 000

37,6

45 – 49 år

82,0

82,5

82,7

83,0

83,1

83,2

84,2

83,3

84,0

85,3

86,0

549 600

472 800

38,2

50 – 54 år

81,3

82,1

82,9

82,9

82,7

82,3

82,5

81,8

82,4

82,8

83,1

554 400

460 800

37,8

55 – 59 år

81,2

81,5

81,9

82,1

82,1

82,0

82,7

82,3

82,7

82,6

82,3

549 600

452 400

37,0

60 år og over

81,7

81,0

81,7

81,5

80,9

80,7

81,6

81,0

81,2

82,0

81,6

542 400

442 800

34,3

Gjennomsnitt heltidsansatte

86,0

86,2

86,6

86,8

86,8

86,5

87,1

86,3

86,7

87,2

87,2

498 000

434 400

36,8

1 Per september/oktober/desember.

2 Tallene er beregnet etter ny næringsstandard.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Likelønnstrekk ved oppgjørene i 2011

Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betydning for hvordan de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:

  1. Formen på de sentrale tilleggene, dvs. om det gis generelle prosenttillegg og/eller kronetillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper m.v. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennomsnittlig lønnsvekst for kvinner enn for menn, ettersom det ofte er flere kvinner enn menn i lavlønnsgruppene.

  2. Fordelingen av de lokale tilleggene.

  3. De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.

I mellomoppgjøret 2011 ble det i LO-NHO-området enighet om et generelt tillegg på kr 2,- per time. Det ble gitt ytterligere kr 1,- per time, dvs. totalt kr 3,-per time, til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2010 (340 715 kroner). Mens om lag ¼ av alle fikk dette tillegget, gjaldt det halvparten av kvinnene.

De to organisasjonene ble også enige om et 7-punkts aktivitetsprogram for å fremme likestilling mellom kjønnene:

Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter

Hvis de lokale parter ønsker å utarbeide en likestillingsavtale på bedriftsnivå eller ønsker å igangsette konkrete likestillingstiltak, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning.

Arbeidsliv – familiepolitikk

  • Hovedorganisasjonene vil arbeide for en foreldrepermisjonsordning som fremmer likestilling.

  • Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balanserer hensynet til familie- og arbeidsliv.

Likelønn

Felles tiltak for oppfølging av enkelte elementer i likelønnskommisjonens rapport og eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene.

Heltid/deltid

Partene vil jobbe for å innhente kunnskap om partenes ønsker og behov lokalt, og øke bevissthet og holdninger om kvinners tilknytning til arbeidslivet.

Arbeidsflytting mellom sektorene

Hovedorganisasjonene vil initiere kartlegging/forskning på hindringer i forhold til jobbskifte fra offentlig til privat sektor og fra privat til offentlig sektor.

Opplæring og rekruttering – det kjønnsdelte studie- og yrkesvalget

  • Tiltak ovenfor opplæringskontorer og rådgivningstjeneste.

  • Rekruttere flere kvinner til ledende stillinger – Female Future.

  • Synliggjøre HF-prosjekter som eksempelvis «Jenter i bil og elektro» og oppfordre flere bransjer og bedrifter til å høste erfaring og gjøre tilsvarende.

  • Motivere til utradisjonelle yrkesvalg.

Felles informasjon

  • Partene vil i fellesskap samarbeide om å utvikle felles informasjon for å fremme reell likestilling mellom kvinner og menn.

  • Hovedorganisasjonene skal foreta en evaluering av samarbeidet innenfor likestillingsområdet innen 2 år fra virkningstidspunktet for dette aktivitetsprogrammet. Denne evalueringen skal danne grunnlaget for videre samarbeid og nye tiltak på området.

Mellom YS og NHO ble det avtalt de samme lønnstilleggene som i oppgjøret mellom LO og NHO. YS og NHO ble også enige om et 7-punkts aktivitetsprogram, med samme innhold som mellom LO og NHO, for å fremme likestilling mellom kjønnene.

Mellom LO og Virke ble det på Landsoverenskomsten gitt et generelt tillegg på kr 2,- per time og et ytterligere tillegg på kr 1,- per time på minstelønnssatsene i trinn 1-5. Kvinner befinner seg i større grad enn menn på disse lavere satsene.

Mellom YS og Virke ble det på Kontoroverenskomsten og Funksjonæravtalene gitt tilsvarende tillegg.

I det statlige tariffområdet fikk alle ansatte i staten et lønnstillegg på 1,72 prosent eller minst 7 000 kr per år. Tillegget har en likelønnsprofil. Det ble dessuten avsatt 0,15 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger med føringer om likelønn.

I KS-området fikk arbeidstakere med hovedsakelig sentral lønnsdannelse et lønnstillegg på 1,72 prosent eller minst 7 000 kr per år. Minstelønnssatser ble hevet tilsvarende. Arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet skal ikke ha lavere grunnlønn enn kr 323 000. Dette gjelder mange kvinner.

Mellom Spekter og LO Stat og mellom Spekter og YS-Spekter ble det (på A-nivå) gitt et generelt tillegg på kr 3 900 per år. Det ble gitt et ytterligere tillegg på kr 1 950 per år til arbeidstakere (unntatt lærlinger og unge arbeidstakere) med årslønn på kr 340 715 eller lavere. Partene ble enige om at det i de videre forhandlinger skal legges fram statistikk på effekten av lav- og likelønnspotten som ble avsatt i 2010.

I helseforetakene ble det mellom Spekter og Unio enighet om følgende: Sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og førskolelærere fikk et generelt tillegg på 2,4 prosent. Minstelønnssatsene ble også endret tilsvarende.

I helseforetakene ble Spekter og forbundene i LO og YS enige om et generelt tillegg på 2,4 prosent eller minimum kr 8 000 per år, og at minstelønnssatsene heves tilsvarende. Avtalen innebærer også at minstelønnen i stillingsgruppe l for ansatte med 20 års ansiennitet (stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning), skal være minimum kr 323 000. Dette gjelder mange kvinner.

Det vises til vedlegg 1 for en nærmere omtale av lønnsoppgjørene i 2011.

1.6 Lønnsutviklingen etter utdanning

I tabell 1.19 vises lønnsutviklingen6 for heltidsansatte etter næring og utdanningslengde for perioden 2002-2011. Tabellen er framkommet ved å koble lønnsstatistikken mot utdanningsregisteret. Tabellen viser at fordelingen av ansatte på de ulike utdanningslengdene varierer mellom næringene. I 2011 var det innenfor industri, bygg og anlegg og varehandel 71 prosent eller flere av de ansatte som hadde grunnskole og videregående skole (inklusive fagutdanning) som lengste utdanning. I skoleverket var tilsvarende andel 3 prosent, i kommune og fylkeskommune (eksklusive skoleverket) 47 prosent, blant ansatte i helseforetakene 26 prosent og blant statsansatte 33 prosent.

Samlet vekst fra 2006-2011 etter utdanningslengde

For grunnskoleutdannede har den høyeste veksten de siste fem årene vært for ansatte i staten (27,3 prosent). For personer med utdanning på videregåendeskole nivå og for fagutdannede er det ansatte i helseforetakene som har hatt høyest vekst (hhv 28,1 og 32,4 prosent). For universitets- eller høyskoleutdannede til og med 4 år er det ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet som har hatt høyest vekst (29,8 prosent), mens det for universitets- eller høyskoleutdannede lengre enn 4 år er ansatte i kommuner og fylkeskommuner eksklusive skoleverket (28,6 prosent).

I enkelte av næringene er andelen personer i noen av utdanningslengdene ganske liten. F.eks innenfor skoleverket er det kun 0,4 prosent av de ansatte i utvalget som har grunnskoleutdanning. I disse tilfellene bør tallene tolkes med varsomhet.

Tabell 1.19 Gjennomsnittslønn1 per dato2 for heltidsansatte etter næring3 og utdanningslengde4. Vekst fra året før i prosent.

Andeler5

Vekst i prosent fra samme tidspunkt året før

Samlet vekst

Månedslønn per

2011

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

fra 2006 til 2011

dato2*122011

Industri i alt

100

6,4

3,7

3,6

3,6

4,3

6,0

6,2

4,18

3,7

4,9

27,5

462 000

Utdanning på grunnskolenivå

19

5,6

3,0

3,1

3,6

4,1

5,4

5,8

3,6

3,1

4,4

24,3

373 200

Utdanning på videregående skolenivå

52

5,7

3,5

3,6

3,2

4,5

7,3

6,2

3,0

3,5

4,5

26,9

446 400

Av dette:

– Fagutdanning6

32

5,2

3,7

3,3

3,2

4,7

8,0

6,4

3,0

3,2

5,0

28,3

450 000

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

14

6,7

2,3

2,5

3,7

4,5

6,4

6,0

4,0

3,2

4,1

26,1

604 800

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

6

7,5

2,2

2,0

3,3

5,8

6,1

6,6

2,2

4,2

2,7

23,7

765 600

Bygge- og anleggsvirksomhet i alt

100

6,0

2,8

3,5

3,4

4,1

6,0

5,9

2,78

2,6

3,1

22,0

433 200

Utdanning på grunnskolenivå

21

5,6

3,4

3,7

2,1

3,3

4,7

6,4

2,1

1,7

1,7

17,7

355 200

Utdanning på videregående skolenivå

57

5,7

2,7

3,8

3,4

4,9

7,1

6,3

2,9

3,1

3,9

25,4

452 400

Av dette:

– Fagutdanning6

43

6,1

2,5

4,1

3,8

4,7

7,7

6,2

2,6

3,1

3,9

25,7

452 400

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

8

7,5

3,4

2,0

5,1

5,0

6,2

9,1

3,1

3,9

4,6

29,8

606 000

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

2

5,7

6,4

0,0

7,8

7,5

2,7

8,5

0,5

6,9

5,0

25,7

780 000

Varehandel i alt

100

5,1

3,3

3,1

4,4

5,0

5,1

3,6

2,18

3,5

3,1

18,7

434 400

Utdanning på grunnskolenivå

24

5,3

2,9

4,9

3,8

3,9

4,1

1,6

2,5

3,9

1,4

14,2

360 000

Utdanning på videregående skolenivå

53

4,3

3,7

3,5

4,4

4,3

6,4

4,0

2,1

3,3

3,5

20,8

429 600

Av dette:

– Fagutdanning6

20

4,1

4,1

3,2

4,8

3,7

7,1

5,5

2,2

2,7

4,4

23,8

426 000

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

14

5,4

0,0

2,6

2,9

6,8

4,2

5,4

2,4

3,5

2,2

19,0

549 600

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

3

3,5

2,8

-3,5

4,4

6,8

7,5

4,7

-1,1

4,1

5,9

22,8

684 000

Finanstjenester i alt7

100

5,8

2,9

4,1

8,4

7,2

6,2

10,8

-3,88

6,1

7,1

28,6

650 400

Utdanning på grunnskolenivå

5

6,5

3,4

5,0

5,4

5,4

6,0

7,5

-2,7

6,4

2,1

20,4

466 800

Utdanning på videregående skolenivå

40

6,4

1,6

4,9

6,5

5,7

5,5

7,7

-1,5

5,5

5,5

24,6

530 400

Av dette:

– Fagutdanning6

3

5,7

5,1

3,1

8,0

0,9

7,5

7,3

-0,5

5,0

5,8

27,5

505 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

40

3,6

2,8

2,9

10,0

6,7

5,9

11,1

-5,5

5,4

6,7

25,1

722 400

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

12

4,6

2,1

3,8

6,4

6,8

4,4

13,1

-7,2

6,3

5,9

23,4

855 600

Statsansatte i alt

100

6,6

3,2

3,9

3,5

4,8

4,7

7,8

2,8

5,2

3,9

26,8

482 400

Utdanning på grunnskolenivå

5

4,0

2,2

3,6

3,4

4,7

4,4

7,8

2,7

5,9

4,0

27,3

402 000

Utdanning på videregående skolenivå

28

6,3

2,4

3,3

2,6

4,5

4,6

7,9

2,9

5,5

3,5

26,8

426 000

Av dette:

– Fagutdanning6

7

6,1

2,2

2,7

2,5

5,1

4,9

9,4

2,9

5,3

3,8

29,1

422 400

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

32

6,2

1,5

3,6

3,2

4,9

4,8

7,8

2,6

6,0

3,6

27,3

480 000

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

32

6,6

2,3

3,5

3,5

4,6

4,6

7,2

2,9

4,0

3,2

23,8

547 200

Skoleverket i alt

100

10,5

2,5

3,4

1,9

3,1

3,6

6,3

3,4

4,9

2,3

22,3

470 400

Utdanning på grunnskolenivå

0

9,6

2,0

6,4

1,8

8,1

6,7

4,2

3,0

5,4

1,5

22,5

400 800

Utdanning på videregående skolenivå

3

10,3

3,2

3,0

0,3

5,2

5,4

5,6

3,1

5,1

2,8

24,0

435 600

Av dette:

– Fagutdanning6

1

8,2

1,4

3,9

0,4

4,6

6,1

6,0

2,7

5,2

2,5

24,5

444 000

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

83

10,5

2,4

3,6

2,1

3,0

3,6

6,2

3,4

5,0

2,1

22,0

464 400

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

13

9,8

1,9

3,1

0,7

3,1

3,5

7,5

3,1

4,2

2,1

22,1

517 200

Kommune og fylkeskommune eksklusive skoleverket

100

6,2

2,9

5,1

2,6

5,8

5,2

7,7

4,2

5,3

3,2

28,4

420 000

Utdanning på grunnskolenivå

11

6,7

1,9

4,9

2,3

5,0

4,7

7,3

2,3

5,6

2,8

24,8

351 600

Utdanning på videregående skolenivå

36

6,4

2,3

4,8

2,4

5,5

5,1

8,1

3,5

5,4

2,6

27,1

382 800

Av dette:

– Fagutdanning6

14

8,0

2,0

4,9

2,7

5,0

5,0

8,3

3,9

5,1

2,9

27,8

379 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

43

6,0

3,0

5,5

2,4

5,6

4,8

7,5

3,9

5,2

3,0

26,9

450 000

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

7

5,2

2,6

4,8

2,7

5,4

5,8

7,2

4,0

5,0

3,9

28,6

547 200

Helseforetak

100

7,9

5,9

3,4

2,4

3,5

8,1

5,3

4,1

2,7

5,2

28,0

488 400

Utdanning på grunnskolenivå

6

8,2

1,4

3,6

3,4

2,4

7,0

7,2

1,5

2,2

5,8

25,9

349 200

Utdanning på videregående skolenivå

20

8,6

1,6

4,0

3,3

2,7

8,6

7,2

2,8

1,0

6,0

28,1

381 600

Av dette:

– Fagutdanning6

7

-

1,8

5,6

3,6

3,3

9,0

8,3

5,1

0,6

6,1

32,4

397 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

48

9,4

3,7

3,4

3,1

2,8

8,9

5,6

3,0

2,9

4,5

27,3

448 800

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

23

10,1

11,9

0,2

1,0

3,5

2,5

1,3

2,8

3,7

4,3

15,4

703 200

1 Registrert månedslønn per dato*12. Dette begrepet må ikke forveksles med årslønn for eksempel i tabell 1.1 som viser gjennomsnittlig årslønn for året. Lønnsbegrepet i denne tabellen er det samme som i tabell 1.1, dvs avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

2 Per september/oktober/desember.

3 NOS Standard for næringsgruppering (SN07).

4 NOS Standard for utdanningsgruppering. Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning basert på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves. Endringene i utdanningsgrupperingen medfører først og fremst endringer i fordelingen mellom videregående utdanninger og utdanninger på grunnskolenivå.

5 Andeler av utvalget i den enkelte næring

6 Som fagutdannet regnes: a) alle som har fagutdanning med godkjent fagbrev eller svenneprøve i henhold til Lov om fagopplæring i arbeidslivet som fullførte utdanning i henhold til register for befolkningens høyeste utdanning (BHU), og b) alle som har bestått teknisk fagskole som høyeste fullførte utdanning i henhold til register for BHU.

7 Omfatter bank og forsikring og annen finansiell tjenesteyting.

8 Lønnsveksten fra og med 2009 er etter ny næringsstandard. Sammenlignet med veksten fra 2007 til 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien. Ny næringsstandard er omtalt i boks 1.2

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

1.7 Lønnsutviklingen for deltidsansatte

Tabell 1.20 viser lønnsutviklingen for deltidsansatte per heltidsekvivalent etter næringshovedområde fra 2010 til 2011. Tabellen viser også lønn for deltidsansatte som andel av lønn for heltidsansatte.

Deltidsansatte hadde en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) per heltidsekvivalent i 3. kvartal 2011 (september/oktober/desember) på kr 379 200, en vekst på 3,3 prosent fra 3. kvartal 2010. Til sammenlikning hadde alle heltidsansatte en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) på kr 475 200, en vekst på 3,9 prosent. I kommunene (inkl. undervisningssektoren) og varehandel, som er to områder med stor andel deltidssysselsetting, var lønnsveksten per heltidsekvivalent for deltidsansatte henholdsvis 2,8 prosent (2,8 prosent vekst også for heltidsansatte) og 4,0 prosent (3,1 prosent for heltidsansatte) fra 2010 til 2011.

Der antallet deltidsansatte er lite, blir lønnsnivået for disse lettere påvirket av endringer i sysselsettingen, arbeidstid og sesongvariasjoner. I enkelte områder har lønnsveksten for deltidsansatte vært høyere enn for heltidsansatte. For andre områder har det vært motsatt.

Lønnen til deltidsansatte per heltidsekvivalent som andel av heltidsansattes lønn, varierte i 2011 fra om lag 69 prosent for ansatte i finanstjenester til 92 prosent for kommuner og fylkeskommuner, med et gjennomsnitt for alle på om lag 80 prosent. Forskjellen i lønn mellom gruppen deltidsansatte og gruppen heltidsansatte knytter seg blant annet til faktorer som yrke, stilling, utdanning og alder. For eksempel er deltidsansatte i varehandel relativt unge og jobber i lavere stillinger enn heltidsansatte. I skoleverket derimot er deltidsansatte og heltidsansatte mer like i alder og utdanning. Også andre forhold kan virke inn, for eksempel at deltidsansatte i enkelte områder stort sett har høyere turnover enn heltidsansatte.

Tabell 1.20 Vekst i prosent fra året før i gjennomsnittlig årslønn1 per heltidsekvivalent2 for deltidsansatte etter næring3. Deltidsansattes lønn som andel av heltidsansattes lønn.

 

Vekst fra 2010 til 2011

Månedslønn*12 per 3. kvartal 2011

Deltidsansattes lønn, regnet om til heltidsekvivalenter, som prosentandel av heltidsansattes lønn

Alle næringer

3,3

379 200

79,8

Industri

5,1

393 600

85,2

Varehandel

4,0

313 200

72,1

Samferdsel

3,1

402 000

88,4

Hotell- og restaurantvirksomhet

1,3

271 200

76,1

Informasjon og kommunikasjon

2,3

475 200

80,0

Finanstjenester

4,5

450 000

69,2

Faglig, teknisk og vitenskapelig tjenesteyting

1,6

458 400

77,6

Forretningsmessig tjenesteyting

4,8

315 600

78,0

Kommuner og fylkeskommuner (inkludert undervisning)

2,8

400 800

91,8

herav undervisning

2,1

410 400

88,6

Helseforetak

3,4

444 000

90,9

Staten

3,4

435 600

90,3

1 Registrert månedslønn i alt per 1/9/1.10/1.12*12. Må ikke forveksles med årslønn for eksempel i tabell 1.1 som viser gjennomsnittlig årslønn for året. Lønnsbegrepet i denne tabellen er det samme som i tabell 1.1, dvs. fast avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

2 Omfatter deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Månedslønnen per heltidsekvivalent for deltidsansatte er regnet ut på grunnlag av gjennomsnittlig avtalt arbeidstid per uke for de heltidsansatte, dvs. alle med avtalt arbeidstid på 33 timer per uke eller mer. Dersom gjennomsnittlig arbeidstid for heltidsansatte er 37 timer i uka, vil for eksempel en deltidsansatt som arbeider 15 timer i uka ha en vekt på 0,41 (15/37) regnet som heltidsekvivalent. Lønnen for deltidsansatte regnet per heltidsekvivalent framkommer ved å multiplisere lønnen til vedkommende deltidsansatt med 2,47 (37/15).

3 NOS Standard for næringsgruppering (SN07).

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken.

1.8 Lønnsfordelingen før skatt for lønnstakere 2002-2011

Tallene som presenteres i dette avsnittet, omfatter en sammenveiing av lønnen for alle7 lønnstakere basert på et materiale fra Statistisk sentralbyrå. Lønnsbegrepet er det samme som benyttes i tabell 1.1, dvs. fast avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

Tabell 1.21 viser fordelingen av samlet lønn for alle ansatte i 2002, 2010 og 2011. Den viser hvor stor del av samlet lønnssum de ulike lønnsgruppene (desilene) mottar. I 2011 mottok de 10 prosentene (desil 1) med lavest lønn 5,6 prosent av samlet lønnssum, mens de 10 prosentene med høyest lønn (desil 10) mottok 19,7 prosent.

Fordelingen av samlet lønnssum blant lønnstakere fra 2002 til 2011 viser en forskyvning i lønnsfordelingen over denne perioden mot høyere andeler av samlet lønn for gruppene (desilene) med de høyeste lønningene. Gini-koeffisienten har økt fra 0,179 til 0,198. Gini-koeffisienten er et summarisk mål på inntektsulikhet og antar verdier mellom 0 og 1. Verdien 0 tilsier at inntektene er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 tilsier at en person mottar all inntekt. De 10 prosentene av lønnstakerne med de høyeste lønningene (desil 10), har økt sin andel av samlet lønn med 1,1 prosentpoeng til 19,7 prosent og desil 9 har økt sin andel med 0,2 prosentpoeng til 12,9 prosent. Dette har særlig skjedd på bekostning av desilene 1-4. Siden personer vil kunne bevege seg mellom lønnsgrupper i perioden, kan ikke fordelingen si noe direkte om lønnsutviklingen for den enkelte.

Tabell 1.21 viser også en oppsplitting av desil 10 i persentiler. Andelen mottatt lønn økte med om lag 0,1 prosentpoeng for enkelte av persentilene mellom 91 til 99, mens for andre persentiler i den øverste desilen var andelen mottatt lønn uendret fra 2002 til 2011. Persentil 100 (prosenten med høyest lønn) mottok 3,1 prosent av samlet lønn i 2002 og 3,5 prosent i 2011. For denne gruppen, som besto av om lag 19 000 lønnstakere i 2011, var gjennomsnittslønnen dette året 1 609 400 kroner.

Siste kolonne i tabellen viser den prosentvise endringen i gjennomsnittlig lønnsinntekt fra 2002 til 2011. Samlet sett økte gjennomsnittlig lønnsinntekt i perioden med 44,7 prosent. Det var økende lønnsvekst fra desil 1 til 10. I desil 1 var lønnsveksten 32,4 prosent og i desil 10 53,0 prosent. Oppsplittingen av desil 10 viser også en økende lønnsvekst fra persentil 91 til persentil 100.

Tabell 1.21 viser også fordelingen av lønn blant menn og kvinner. Spredningen i lønn målt ved Gini-koeffisienten er større blant menn enn kvinner; 0,218 for menn og 0,160 for kvinner i 2011. På den annen side har økningen i spredningen, målt som prosentvis økning i Gini-koeffisienten fra 2002 til 2011, vært noe større blant kvinner enn for menn, jf. figur 1.2.

Tabell 1.21 Fordelingen av samlet lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte. Per september/oktober/desember 2002, 2010 og 2011.

2002

2010

2011

Vekst i årslønn i prosent 2002-11

Årslønn1

Andel2

Andel2

Årslønn1

Andel2

Alle

316 300

100,0

100,0

457 700

100,0

44,7

Desil 1

191 600

6,1

5,6

253 600

5,5

32,4

Desil 2

227 500

7,2

6,9

315 700

6,9

38,8

Desil 3

244 900

7,7

7,6

345 400

7,6

41,0

Desil 4

261 600

8,3

8,2

372 800

8,1

42,5

Desil 5

278 100

8,8

8,8

399 900

8,7

43,8

Desil 6

297 100

9,4

9,4

427 800

9,4

44,0

Desil 7

320 000

10,1

10,1

461 400

10,1

44,2

Desil 8

350 300

11,1

11,1

506 800

11,1

44,7

Desil 9

402 900

12,7

12,9

591 900

12,9

46,9

Desil 10

589 300

18,6

19,5

901 400

19,7

53,0

Gini-koeffisient

0,179

0,195

0,198

Herav desil 10 oppdelt i persentilene:

91

453 300

1,4

1,5

674 300

1,5

48,8

92

467 300

1,5

1,5

697 800

1,5

49,3

93

483 400

1,5

1,6

722 800

1,6

49,5

94

501 900

1,6

1,6

752 400

1,6

49,9

95

524 200

1,7

1,7

787 900

1,7

50,3

96

550 700

1,7

1,8

831 000

1,8

50,9

97

586 200

1,9

1,9

886 200

1,9

51,2

98

632 900

2,0

2,1

961 900

2,1

52,0

99

712 400

2,3

2,4

1 090 100

2,4

53,0

100

980 900

3,1

3,4

1 609 400

3,5

64,1

Menn

339 300

100,0

100,0

489 400

100,0

44,2

Desil 1

195 400

5,8

5,3

255 800

5,2

30,9

Desil 2

236 800

7,0

6,7

323 200

6,6

36,5

Desil 3

256 200

7,6

7,3

356 300

7,3

39,1

Desil 4

274 300

8,1

7,9

385 800

7,9

40,6

Desil 5

293 500

8,7

8,5

416 300

8,5

41,8

Desil 6

315 100

9,3

9,2

450 000

9,2

42,8

Desil 7

342 900

10,1

10,1

492 000

10,1

43,5

Desil 8

380 600

11,2

11,3

553 200

11,3

45,3

Desil 9

445 900

13,1

13,4

657 300

13,4

47,4

Desil 10

652 600

19,2

20,2

1 004 500

20,5

53,9

Gini-koeffisient

0,194

0,213

0,218

Kvinner

284 800

100,0

100,0

417 100

100,0

46,5

Desil 1

188 300

6,6

6,1

251 700

6,0

33,7

Desil 2

219 900

7,7

7,4

308 700

7,4

40,4

Desil 3

233 700

8,2

8,1

334 900

8,0

43,3

Desil 4

247 400

8,7

8,6

358 000

8,6

44,7

Desil 5

262 200

9,2

9,2

384 000

9,2

46,5

Desil 6

276 900

9,7

9,8

407 300

9,8

47,1

Desil 7

294 700

10,4

10,4

432 900

10,4

46,9

Desil 8

316 500

11,1

11,2

464 900

11,2

46,9

Desil 9

348 200

12,2

12,3

513 100

12,3

47,4

Desil 10

460 500

16,2

16,9

715 800

17,2

55,4

Gini-koeffisient

0,141

0,157

0,160

1 Gjennomsnittlig årslønn per september/oktober/desember.

2 Andel av samlet lønnssum i prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 1.2 Utviklingen i Gini-koeffisienten for lønnstakere. 1997-2011.

Figur 1.2 Utviklingen i Gini-koeffisienten for lønnstakere. 1997-2011.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kvinner er i større grad enn menn i de laveste desilene. I 2011 var 12 prosent av kvinnene og 9 prosent av mennene i desil 1. Desil 10 omfattet 14 prosent av mennene og 5 prosent av kvinnene. I desilene 1-5 var 58 prosent av kvinnene og 44 prosent av mennene, se tabell 1.22. Fra 1997 til 2011 er andelen av kvinnene i laveste desil gått ned, mens den har økt i de fire øverste desilene.

Tabell 1.22 Andelen av kvinner og menn i de ulike desilene. Lønnstakere. 1997 og 2011. Prosent

Menn

Kvinner

Desil

1997

2011

1997

2011

1

7

9

15

12

2

7

8

14

12

3

9

9

11

12

4

9

9

11

11

5

9

9

11

12

6

10

9

11

11

7

10

9

10

11

8

11

10

8

9

9

13

13

6

7

10

15

14

3

5

Alle

100

100

100

100

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lavlønn

I forbindelse med tariffoppgjørene har det vært benyttet ulike grenser for utmåling av lavlønnstillegg. Det har også vært brukt ulike prinsipper for omfanget av de lavlønnstillegg som er gitt. Ofte har avtaleområdets gjennomsnitt vært avgjørende, ved andre anledninger bedriftens eller den enkeltes lønnsnivå.

En grense som også ble benyttet for den såkalte lavtlønnsgarantiordningen for LO-NAF-området (nå LO-NHO-området), var 85 prosent av industriarbeiders gjennomsnitt i dette tariffområdet. En slik definisjon av lavtlønnsgrensen ville tilsvare kr 333 000 for et fullt årsverk uten overtid i 2011.

Med denne grensen for lavtlønn var 17 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavtlønte i 2011, uendret fra 2010, jf. tabell 1.23. For kvinner ble andelen redusert til 20 prosent i 2011. Fra 2002 til 2011 har andelen blitt lavere for kvinner og høyere for menn.

Lavtlønnsgrensen i 2011 på kr 333 000 tilsvarer om lag 70 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for alle heltidsansatte (på kr 474 900). Dette kan tilskrives flere forhold, blant annet variasjon i antall arbeidstimer for heltidsansatte og at industriarbeidernes lønnsnivå er noe lavere enn gjennomsnittet for alle lønnstakere. Tabell 1.23 er best egnet til å vise utvikling i andel lavtlønnede over tid.

Tabell 1.23 Andel lavtlønte1, beregnet lavtlønnsnivå1, gjennomsnittlig årslønn3 og median2 årslønn for alle. 2002-2011. Prosent og kroner.

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

I alt

17

18

17

17

16

17

17

18

17

17

Menn

13

15

14

14

14

15

15

16

15

15

Kvinner

23

24

22

22

21

22

21

21

21

20

Lavtlønnsnivå1

237 700

246 600

252 600

260 600

270 100

284 600

301 200

312 300

321 800

333 000

Gj. sn. årslønn, alle3

326 700

337 400

349 400

361 700

378 700

400 600

424 800

439 000

456 800

474 900

Median årslønn, alle

295 000

304 200

315 000

325 000

339 500

360 000

381 500

394 300

410 100

425 000

1 Definert som lønnsnivå lavere enn 85 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere i LO-NHO-området.

2 Median årslønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakerne etter størrelse og så finne lønnsnivået for den personen som blir liggende i midten.

3 Månedslønnen per september/oktober/desember*12.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Fotnoter

1.

Arbeider- og funksjonærgrupper i NHO-bedrifter utenom industrien. Omfatter bl.a. bygg og anlegg, transportsektoren, olje- og gassutvinning, hotell og restaurantvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting, faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet.

2.

Både etter nasjonalregnskapet og lønnsstatistikken

3.

Om lag ¾ av sysselsettingen i industrien er i NHO-bedrifter.

4.

Antall ansatte som forhandlingsområdet omfatter, er begrenset til ansatte som omfattes av Sentralavtalen som Finansnæringens Arbeidsgiverforening har med Finansforbundet, og som lønnes etter regulativets satser. Det vil si at ansatte som har høyere lønn enn kr 756 403 per 1. mai 2010, ikke er med i beregningene. Dette omfatter fondsmeglere, assurandører, ledere og spesialister, til sammen om lag 5 000 ansatte.

5.

Staten inngår individuelle lederlønnskontrakter med alle ledere tilknyttet lederlønnssystemet. Stillingens ansvar, omfang og kompleksitet avgjør om den innplasseres. Systemet består av to elementer; basislønn/grunnlønn og et individuelt tillegg. Det er ca. 300 toppledere som er tilknyttet systemet, blant annet departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene samt toppledere i større etater og institusjoner, fylkesmenn og politimestere.

6.

Lønnsutviklingen i tabell 1.19 baserer seg på datolønnsvekst, dvs. fra 1.oktober/1.september/1. desember ett år til samme tidspunkt neste år. En sammenlikning av datolønnsveksten fra ett år til et annet mellom næringer blir ofte vanskeliggjort av at lønnsstatistikken først registrerer en del lønnstillegg året etter at de er gitt. F. eks. har dette vært tilfelle for staten og skoleverket. Dette er forhold som en korrigerer for ved beregning av årslønnsvekst, men som forstyrrer sammenlikningen når en ser på datolønnsveksten mellom to år. Over tid vil årslønnsveksten og datolønnsveksten være tilnærmet lik for samme næring/gruppe.

7.

I datamaterialet er lønnen til deltidsansatte omregnet til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Lønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med lønnen for de heltidsansatte slik at man kan beregne gjennomsnittlig lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte.

Til forsiden