Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2020: 8

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020

Til innholdsfortegnelse

3 Utviklingen i kronekursen og rentenivå

Dette vedlegget gir en omtale av utviklingen i kronekursen og rentenivå. I omtalen er det lagt mest vekt på utviklingen de siste ti årene. I NOU 2003: 10 gis en omtale av utviklingen siden 1970-tallet.

Kronekursindekser

Industriens effektive valutakurs (konkurransekursindeksen) er en nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på den norske kronen mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt veid med OECDs løpende konkurransevekter, beregnet som en kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronekursen.

Den importveide kursindeksen (I44) er et geometrisk gjennomsnitt av kursene til 44 land. Vektene er beregnet på grunnlag av Norges vareimport fra 44 land. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronekursen. Indeksen er beregnet etter samme prinsipp som industriens effektive valutakurs.

Utviklingen i de to valutakursindeksene er illustrert i figur 3.1 og tabell 3.1 nedenfor.

Figur 3.1 Industriens effektive valutakurs og importveid kursindeks. Fallende kurve angir sterkere kronekurs. Siste observasjon 12.06.2020

Figur 3.1 Industriens effektive valutakurs og importveid kursindeks. Fallende kurve angir sterkere kronekurs. Siste observasjon 12.06.2020

Kilde: Macrobond.

Tabell 3.1 Kronekursen. Prosentvis endring fra året før1

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Industriens effektive valutakurs (KKI)

-4,2

-1,9

-1,6

3,0

6,1

10,7

1,4

-0,6

0,5

3,0

Importveid valutakurs (I-44)

-3,7

-2,4

-1,1

2,2

5,3

10,5

1,8

-0,8

0,1

2,9

1 Et positivt endringstall innebærer en effektiv svekkelse av norske kroner målt ved hhv. industriens effektive valutakurs og den importveide valutakursen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, OECD, Eurostat og Beregningsutvalget.

Utviklingen i kronekursen

I årene før 2013 styrket kronen seg betydelig, noe som må ses i sammenheng med at økonomien i Norge utviklet seg sterkere enn hos våre handelspartnere, og at rentenivået i Norge var høyere, jf. figur 3.4. Målt ved konkurransekursindeksen var kronen ved starten av 2013 vel 7,3 prosent sterkere enn gjennomsnittet for de ti foregående årene. Utviklingen snudde i 2013, og kronen svekket seg markert de neste årene. Målt ved konkurransekursindeksen var kronen i januar 2016 drøyt 30 prosent svakere enn i januar 2013. Det har aldri hendt tidligere at kronen målt ved konkurransekursindeksen har svekket seg så mye i løpet av en tilsvarende tidsperiode, jf. figur 3.11. Målt som årsgjennomsnitt svekket kronen seg med vel 6 prosent i 2014 og med 10,7 prosent i 2015. Den kraftige svekkelsen av kronen inntraff samtidig som oljeprisen falt markert.

Samtidig som at nedgangen i oljeprisen ble snudd til oppgang, styrket kronen seg gjennom 2016. De siste årene har det vært betydelige svingninger i kronekursen. Målt som årsgjennomsnitt styrket kronen seg med 0,6 prosent i 2017, mens den svekket seg med 0,5 prosent i 2018. I fjor svekket kronen seg med 3,0 prosent. I Pengepolitisk rapport 4/19, som Norges Bank publiserte i desember i fjor, skrev banken om kroneutviklingen:

«Den svake kronen kan trolig delvis forklares med vedvarende usikkerhet om utviklingen internasjonalt. Forverringen av bytteforholdet etter oljeprisfallet i 2014 og usikkerhet omkring det fremtidige aktivitetsnivået i petroleumsnæringene har trolig bidratt til at kronen har holdt seg svak».

Kronen var noe svakere ved inngangen til mars enn ved årsskiftet, og falt deretter bratt med om lag 16 prosent fra 2. til 19. mars. Heretter har kronen styrket seg noe og var 12. juni 2020 rundt 8,5 prosent svakere enn ved starten av året. Sammenliknet med gjennomsnittet for perioden 1990–2014 er kronen 27 prosent svakere, jf. figur 3.1. I Pengepolitisk oppdatering som Norges Bank publiserte i mai skrev banken:

«Vi venter at lav oljepris og usikkerhet om virkninger av virusutbruddet vil bidra til at kronen holder seg svak gjennom hele prognoseperioden».

Figur 3.2 viser utviklingen i norske kroner per euro og dollar de siste ti årene. Målt mot euro var kronen i midten av juni 2020 om lag 24 prosent svakere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Målt mot dollar var kronen 31 prosent svakere. Det har vært betydelige svingninger i perioden.

Figur 3.2 Utviklingen i norske kroner per euro og dollar. Fallende kurve angir sterkere kronekurs. Siste observasjon 12.06.2020

Figur 3.2 Utviklingen i norske kroner per euro og dollar. Fallende kurve angir sterkere kronekurs. Siste observasjon 12.06.2020

Kilde: Macrobond.

Etter å ha gjennomgående svekket seg mot den svenske kronen i årene fram til starten av 2016, styrket den norske kronen samlet sett seg noe de neste fire årene, jf. figur 3.3. Ved starten av 2020 var den norske kronen nesten 7 prosent sterkere enn ved starten av 2016. Så langt i år har den norske kronen svekket seg markert mot den svenske. I midten av juni 2020 var den norske kronen nesten 12 prosent svakere enn gjennomsnittet for de siste ti årene. Det har vært store svingninger i perioden.

Figur 3.3 Utviklingen i norske kroner per svenske kroner. Fallende kurve angir sterkere kronekurs. Siste observasjon 12.06.2020

Figur 3.3 Utviklingen i norske kroner per svenske kroner. Fallende kurve angir sterkere kronekurs. Siste observasjon 12.06.2020

Kilde: Macrobond.

Utviklingen i renten

I forbindelse med uroen i finansmarkedene satte Norges Bank styringsrenten markert ned gjennom høsten 2008 og våren 2009. Sommeren 2009 var pengemarkedsrenten med tremåneders løpetid kommet ned i rundt 1¾ prosent. Som følge av at veksten i norsk økonomi tok seg opp valgte Norges Bank å øke styringsrenten gradvis i perioden 2009–2011 og pengemarkedsrenten tok seg derfor litt opp igjen, jf. figur 3.4 og 3.5. Økt uro i finansmarkedene og svekkede utsikter for norsk økonomi, bidro til at styringsrenten ble satt ned fra 2,25 prosent i desember 2011 til 1,5 prosent i mars 2012. Norges Bank holdt styringsrenten på dette nivået fram til høsten 2014, da fall i oljeprisen og svakere utsikter for petroleumsinvesteringene bidro til ny rentenedgang. I mars 2016 var styringsrenten kommet ned i 0,5 prosent. Samtidig med at veksten i norsk økonomi tok seg opp, satte Norges Bank gradvis opp styringsrenten til den nådde 1,5 prosent i september i fjor Som følge av at de økonomiske utsiktene forverret seg markert har Norges Bank i løpet av tre rentemøter redusert styringsrenten til 0 prosent. Det har aldri tidligere hendt at styringsrenten i Norge har vært så lav som dette. I forbindelse med rentemøtet i mai uttalte banken at styringsrenten mest sannsynlig vil bli liggende på dagens nivå en god stund framover.

Figur 3.4 Styringsrenter i Norge og hos noen av handelspartnerne. Prosent. Siste observasjon 15.06.2020

Figur 3.4 Styringsrenter i Norge og hos noen av handelspartnerne. Prosent. Siste observasjon 15.06.2020

Kilde:  Macrobond.

Figur 3.5 Tremåneders pengemarkedsrente i Norge og hos noen av handelspartnerne. Prosent. Siste observasjon 12.06.2020

Figur 3.5 Tremåneders pengemarkedsrente i Norge og hos noen av handelspartnerne. Prosent. Siste observasjon 12.06.2020

Kilde: Macrobond.

Styringsrenten i Norge de siste ti årene har i gjennomsnitt vært høyere enn hos alle de andre landene i figur 3.4.

Fotnoter

1.

Tallene for konkurransekursindeksen strekker seg tilbake til desember 1981

Til dokumentets forside