Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2020: 8

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020

Til innholdsfortegnelse

6 Den samlede inntektsutviklingen for landet og husholdningene

  • Disponibel realinntekt for Norge falt med 1,5 prosent fra 2018 til 2019. Regnet per innbygger tilsvarte det en nedgang på 2,2 prosent. Negativ utvikling i bytteforholdet og produksjonsnedgang i petroleumsvirksomhet trakk ned realinntekten, mens produksjonsøkning ellers og rente- og stønadsbalansen dempet nedgangen.

  • Husholdningenes disponible realinntekt økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 3,2 prosent i 2019. Regnet per innbygger var økningen 2,5 prosent.

  • Lønnskostnadsandelen (lønnskostnader i prosent av netto faktorinntekt, ikke medregnet beregnede arbeidskraftkostnader for selvstendige) er foreløpig beregnet til 87,2 prosent for industrien i 2019. Dette er en nedgang på 0,6 prosentpoeng fra 2018. I tiårsperioden 2010–2019 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 85,0 prosent, mens gjennomsnittet var 81,4 prosent siste 20 år og 82,1 prosent i 50-årsperioden 1970–2019.

  • Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er beregnet til 68,9 prosent i 2019. Der er litt høyere enn gjennomsnittet på 67,3 prosent siste ti år. Til sammenlikning var lønnskostnadsandelen inkludert de selvstendiges inntekt på 75,9 prosent i 2019 og i gjennomsnitt 74,6 prosent for årene etter 2010.

6.1 Disponibel inntekt for Norge

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge steg med om lag 0,8 prosent fra 2018 til 2019. Disponibel inntekt for Norge anslås til 2 991 milliarder kroner i 2019, noe som utgjør 559 000 kroner per innbygger.

Disponibel realinntekt for Norge avtok med 1,5 prosent fra 2018 til 2019, mot en økning på 5,1 prosent i 2018. Regnet per innbygger avtok realinntekten med 2,2 prosent, mot en økning på 4,4 prosent året før. Produksjonsvekst utenom petroleumsvirksomheten trakk opp realinntekten med 1,8 prosentpoeng, mot 1,5 prosentpoeng i 2018. Produksjonen i petroleumsvirksomheten trakk ned disponibel realinntekt både i 2018 og 2019 med hhv. 0,7 og 1,0 prosentpoeng. Utviklingen i bytteforholdet, og da i hovedsak prisutviklingen på petroleum, bidro til å trekke ned realinntekten med 3,5 prosentpoeng i 2019, mot et positivt bidrag på 3,9 prosentpoeng i 2018. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt opp med 1,2 prosentpoeng, mot et bidrag på 0,3 prosentpoeng året før. Rente- og stønadsbalansen i 2019 bidro relativt sett mye til realinntektsveksten fordi formuesinntekter i form av renter og aksjeutbytte knyttet til Oljefondet økte sterkt.

I siste tiårsperiode økte disponibel realinntekt med til sammen 15,0 prosent, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,4 prosent. I gjennomsnitt kom det største bidraget fra produksjonsveksten i Fastlands-Norge. Etter 2014 har endring i rente- og stønadsbalansen, med unntak av 2017, bidratt positivt. I gjennomsnitt for årene 2010–2019 var bidraget på 0,4 prosentpoeng. Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomheten har, med unntak av årene 2015–2017, dratt ned veksten i realinntekten, mens endring i bytteforholdet bidro positivt i årene 2010–2012 og 2017–2018, og negativt i de andre fem årene. I gjennomsnitt dro endringen i bytteforholdet ned veksten i disponibel realinntekt med 0,3 prosentpoeng i tiårsperioden.

Tabell 6.1 Inntektsutviklingen for Norge. Milliarder kroner1

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018*

2019*

Bruttonasjonalprodukt

2591

2793

2964

3071

3141

3111

3098

3295

3531

3549

– Kapitalslit

414

437

461

485

523

556

569

583

616

647

= Nettonasjonalprodukt

2177

2355

2503

2586

2618

2556

2529

2713

2915

2902

+ Formuesinntekt mv., netto

28

27

25

33

99

129

136

93

102

142

= Nasjonalinntekt

2206

2382

2528

2619

2717

2685

2664

2805

3016

3043

+ Stønader mv., netto

-37

-39

-38

-45

-47

-54

-54

-51

-49

-52

= Disponibel inntekt for Norge

2168

2343

2490

2574

2670

2631

2610

2755

2968

2991

* Foreløpige tall.

1 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 6.1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før

Figur 6.1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 6.2 Bytteforholdet overfor utlandet1. 2009=100

Figur 6.2 Bytteforholdet overfor utlandet1. 2009=100

* Foreløpige tall

1 Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom prisindeksen for eksport og import.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

6.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten for økonomien som helhet avtok med 0,7 prosent i 2019, mot en økning på 7,9 prosent året før, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.

Tabell 6.2 Vekst i disponibel realinntekt for Norge1. Prosent

Gj.snitt 2010–2019

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018*

2019*

Disponibel realinntekt for Norge

1,4

3,4

5,1

3,7

0,6

1,2

-3,1

-2,8

2,8

5,1

-1,5

Vekstbidrag fra2:

Produksjonsvekst i petroleumsvirksomhet3

-0,4

-1,2

-0,9

-0,4

-1,3

-0,3

0,7

0,2

0,8

-0,7

-1,0

Produksjonsvekst ellers

1,7

1,4

1,7

3,2

2,0

1,8

1,1

0,8

1,6

1,5

1,8

Endring i bytteforholdet

-0,3

2,7

4,4

1,0

-0,1

-2,7

-5,7

-4,0

2,0

3,9

-3,5

Herav prisutvikling petroleum

-0,1

2,1

4,9

1,1

-0,4

-2,3

-4,6

-3,8

2,0

4,1

-3,3

Endring rente- og stønadsbalansen

0,4

0,5

-0,1

-0,1

0,0

2,4

0,8

0,1

-1,6

0,3

1,2

* Foreløpige tall.

1 Inntektstallene er deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, dvs. innenlandske sluttleveringer inklusive lagerendring, men eksklusive kapitalslit.

2 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.

3 Produksjonsvekst målt ved nettoproduktet regnet i faste priser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 6.3 Faktorinntektsutviklingen. Vekst fra året før i prosent

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018*

2019*

Nettonasjonalprodukt

7,2

8,2

6,3

3,3

1,2

-2,4

-1,0

7,3

7,5

-0,4

Faktorinntekt

7,1

8,7

6,5

3,2

0,9

-3,1

-1,9

7,5

7,9

-0,7

- Lønnskostnader

3,1

6,4

6,8

5,8

4,3

3,0

1,6

3,3

5,1

5,9

= Driftsresultat

13,5

12,1

6,1

-0,6

-4,3

-13,3

-8,8

16,7

13,4

-12,4

- Driftsresultat i olje- og gassutvinning inkl. rørtransport

12,8

29,7

5,2

-7,2

-14,6

-30,8

-32,2

59,0

41,2

-31,2

Driftsresultat i øvrige næringer

14,2

-3,5

7,2

7,2

6,1

1,0

4,3

1,3

-2,5

3,1

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i olje- og gasspriser er av særlig betydning, ettersom driftsresultatet i petroleumsvirksomheten utgjør en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

Driftsresultatet for økonomien som helhet avtok fra 907,8 milliarder kroner i 2018 til 794,8 milliarder kroner i 2019, ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet. Dette tilsvarer en nedgang på 12,4 prosent. Tallene vil være gjenstand for revisjon, og de første anslagene er forbundet med stor usikkerhet. I 2019 ble det i tillegg gjennomført en tallrevisjon av tidsseriene. Revisjonen var i hovedsak knyttet til innarbeiding av informasjon fra a-ordningen, noe som påvirket størrelser for lønn, lønnskostnader, sysselsetting og driftsresultat. Faktorinntekten for årganger før 2016 er tilnærmet uendret. Driftsresultatet for 2017 og 2018 er revidert med henholdsvis 0,2 og -5,0 milliarder kroner siden Beregningsutvalgets rapport i 2019. Forløpet i denne størrelsen er, som nevnt, sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten og prisendringer på olje og gass. Ifølge foreløpige tall bidro petroleumsvirksomheten til å trekke ned driftsresultatet med 128,2 milliarder kroner fra 2018 til 2019, mens driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte med 10,4 milliarder kroner i samme periode. Petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet gikk ned fra 45,3 prosent i 2018 til 35,6 prosent i 2019.

Industriens driftsresultat økte med nærmere 12,0 prosent, fra 20,8 milliarder kroner i 2018 til 23,3 milliarder kroner i 2019. Sammenliknet med året før var det positiv utvikling i driftsresultatet på de fleste næringsområder, med et unntak for råvarebasert industri. Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var om lag som i 2018, men litt lavere enn i 2017. Driftsresultatet i industrien for 2017 og 2018 er for øvrig oppjustert siden Beregningsutvalgets rapport i 2019. Justeringen er henholdsvis 2,5 og 3,3 milliarder kroner. For begge årene er det meste av revisjonen knyttet til områder under verksteds- og skipsbyggingsindustri, se tabell 6.4. Se ellers vedlegg 6 for en omtale av driftsresultatet i konkurranseutsatte næringer.

Tabell 6.4 Driftsresultat for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018*

2019*

Alle næringer

767,1

859,8

912,4

907,0

867,9

752,7

686,6

800,9

907,8

794,8

Ideelle organisasjoner, boligtjenester, eget bruk, lønnet arbeid i privathushold

24,1

22,5

15,2

14,1

15,0

18,0

16,5

12,3

11,7

10,5

Markedsrettet virksomhet1

743,0

837,3

897,2

892,9

853,0

734,8

670,1

788,6

896,1

784,3

Olje- og gassutvinning inkl. rørtransport

360,9

468,0

492,3

456,8

390,2

270,1

183,1

291,1

410,9

282,7

Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge

379,5

366,7

402,3

430,6

452,5

454,5

477,5

490,5

480,8

491,1

Industri

28,3

24,7

23,5

22,4

26,5

28,3

22,5

30,0

20,8

23,3

Verkstedindustri og skipsbyggingsindustri mv.2

14,7

15,0

15,8

14,9

13,7

7,4

1,3

2,1

0,5

4,4

Råvarebasert industri3

4,8

1,2

0,7

-0,1

4,2

11,4

9,4

14,6

11,9

10,0

Øvrige industrinæringer4

8,8

8,5

7,1

7,5

8,6

9,6

11,8

13,4

8,4

8,8

* Foreløpige tall. Residuale størrelser i nasjonalregnskapet som driftsresultatet kan bli gjenstand for store revisjoner når endelig årsregnskap foreligger.

1 Markedsrettet virksomhet omfatter produksjonsenheter som har mer enn 50 prosent av sine inntekter fra salg i markedet.

2 Verkstedsindustri og skipsbyggingsindustri mv. omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr, elektriske produkter mv. i tillegg til bygging av skip og oljeplattformer/moduler og reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr.

3 Råvarebasert industri omfatter raffinering, produksjon av papir, kjemiske råvarer, farmasøytiske produkter, gummi- og plastprodukter, andre ikke-metallholdige produkter samt metaller (aluminium, ferrolegeringer, nikkel mv.).

4 Øvrige industrinæringer omfatter næringsmiddelindustri, tekstil- og lærvarer, trevarer, trykkerivirksomhet, møbler og annen industrivirksomhet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

De foreløpige tallene for 2019 viser at de samlede lønnskostnadene var 1 736 milliarder kroner, en økning på 5,9 prosent fra året før. Markedsrettet virksomhet hadde en lønnskostnadsvekst på 6,3 prosent, og lønnskostnadene var om lag 1 143 milliarder kroner. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner som økte med henholdsvis 4,9 og 6,1 prosent. Se vedleggstabell 4.9 for en oversikt over lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer. I mange bransjer er det stort innslag av selvstendige. Lønnskostnadsandeler inkludert verdien av de selvstendiges arbeidsinntekt vises i vedlegg 6.

Figur 6.3 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for noen næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet. Tjenestenæringer som har et stort innslag av selvstendig næringsdrivende samt finansiell tjenesteyting, vises ikke særskilt i figuren, men inngår i totalen for markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var 68,9 prosent i 2019, noe som er 1,6 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet de ti siste årene. Til sammenlikning var lønnskostnadsandelen inkludert de selvstendiges inntekt på 75,9 prosent i 2019 og i gjennomsnitt 74,6 prosent for årene etter 2010, se vedlegg 6.

Figur 6.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt i noen hovedgrupper av næringer1

Figur 6.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt i noen hovedgrupper av næringer1

* Foreløpige tall for 2017 og anslag for 2018.

1 Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Overnattings- og serveringsvirksomhet omfatter overnattingsvirksomhet som hoteller, hytter og campingplasser, mens serveringsvirksomhet omfatter restauranter, kafeer, catering mv.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønnskostnadsandelen i industrien er beregnet til 87,2 prosent i 2019. Dette er en nedgang på 0,6 prosentpoeng fra 2018, men over gjennomsnittet for femårsperioden 2014–2018 da andelen var 85,2 prosent. Det er stor usikkerheten i de første anslagene for driftsresultatet og dermed også for lønnskostnadsandelen. Andelen varierer klart med konjunkturene, og i perioden med oppgangskonjunktur fra 2002 til 2007 falt andelen gradvis fra 80,8 prosent. I tiårsperioden 2010–2019 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 85,0 prosent, mens gjennomsnittet i de siste 20 årene har vært 81,4 prosent, og 82,1 prosent i perioden 1970–2019. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av lønnskostnadsandelen i konkurranseutsatt industri og for lønnskostnadsandelen i industrien inkludert de selvstendiges anslåtte arbeidsinntekt.

For næringsområdet teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen, lå lønnskostnadsandelen på 91,6 prosent i 2019, opp fra 90,2 prosent i 2018. Siden 2010 har lønnskostnadsandelen økt gradvis fra 74,2 prosent. Den høye andelen i de siste årene forklares med stort negativt driftsresultat i næringsområdet som omfatter tjenester tilknyttet petroleumsvirksomhet. De foreløpige tallene for 2018 og 2019 må betraktes som usikre. Ser man på næringsaggregatet utenom tjenester til petroleumsindustri var lønnskostnadsandelen 82,6 prosent. Lønnskostnadsandelen for informasjon og kommunikasjon var 77,4 prosent i 2019. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet på 74,0 prosent for siste tiårsperiode. Lønnskostnadsandelen i bygg og anlegg var 75,0 prosent i 2019. For årene 2010–2015 var andelen under 70 prosent, men for årene etter har den ligget over. Gjennomsnittet for de 10 årene var 69,9 prosent. Fra 2010 og fram til 2019 varierte lønnskostnadsandelen i overnattings- og serveringsvirksomhet mellom 77,1 i 2017, som var den laveste andelen, og 81,3 prosent i 2019 som den høyeste. Gjennomsnittlig andel for perioden var 78,4 prosent.

Boks 6.1 Inntektsbegreper i nasjonalregnskapet

Bruttonasjonalproduktet gir uttrykk for den samlede verdiskapingen i landet, utført av innenlandske produsenter i markedsrettet og ikke-markedsrettet virksomhet. Etter fradrag for kapitalslit, som er den beregnede verdireduksjonen av produksjonskapitalen i landet som følge av slitasje og elde, framkommer nettonasjonalproduktet.

Uten økonomisk samkvem med andre land ville nettonasjonalprodukt også vært landets disponible inntekt. Som deltaker i det internasjonale økonomiske samkvem, vil imidlertid Norge ha finansinntekter av fordringer på utlandet og utlendinger ha tilsvarende inntekter av fordringer på oss, og vi kan motta og gi inntektsoverføringer. Nasjonalinntekten er den samlede inntekt som kan fordeles på landets innbyggere, og framkommer ved å legge netto renter, aksjeutbytte og andre inntekter fra utlandet til nettonasjonalproduktet. Ved i tillegg å legge netto stønader og andre løpende overføringer fra utlandet til nasjonalinntekten, får en fram disponibel inntekt for Norge. Ved å deflatere disponibel inntekt for Norge med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, kommer en fram til begrepet disponibel realinntekt for Norge.

Bytteforholdet overfor utlandet er en betegnelse på forholdet mellom gjennomsnittlig eksportpris og gjennomsnittlig importpris. Hvis prisene på norsk eksport over en periode stiger mindre enn prisene på de produkter Norge importerer, betyr dette at landet kan importere mindre for hver enhet eksportvare enn tidligere. En slik forverring i bytteforholdet trekker isolert sett disponibel realinntekt ned.

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekt som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt for Norge, eller for en enkelt næring, er således lik summen av lønnskostnader og driftsresultat. Faktorinntekt for Norge er videre lik nettonasjonalprodukt fratrukket netto produksjonsskatter. Lønnskostnadene omfatter kontant- og naturallønn utbetalt til arbeidstakerne og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier. Driftsresultatet utgjør det beregnede overskuddet og kan tolkes som godtgjøring til produksjonsfaktorene kapital og eiernes egen arbeidsinnsats. Som følge av at driftsresultatet beregnes som restpost, må en regne med til dels store feilmarginer i disse tallene.

6.3 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens1 inntekter og utgifter.

Figur 6.4 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge, og i prosent av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumsnæringene. Husholdningenes andel av samlet disponibel inntekt for Norge påvirkes mye av utviklingen i driftsresultatet i petroleumsnæringene. Andelen av total disponibel inntekt for Norge var 52 prosent i 2019, opp fra 49 prosent i 2018, mens andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsnæringene var 57 prosent begge årene.

Figur 6.4 Disponibel inntekt for husholdninger. Andel av disponibel inntekt for Norge i prosent

Figur 6.4 Disponibel inntekt for husholdninger. Andel av disponibel inntekt for Norge i prosent

* Foreløpige tall for 2018 og 2019.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Husholdningenes disponible inntekt økte nominelt med 5,4 prosent i 2019. Prisveksten i husholdningenes konsum, målt med nasjonalregnskapets konsumdeflator2, var 2,2 prosent. Dette førte til en økning i disponibel realinntekt på 3,2 prosent, mot 1,3 i 2018.

Tabell 6.5 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftstypene bidro til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 2010–2019. Lønn, som er den største inntektskomponenten i husholdningssektoren, bidro til å trekke opp veksten i disponibel realinntekt i 2019 med 2,7 prosentpoeng. I 2018 trakk lønn opp realinntekten med 2,2 prosentpoeng.

Figur 6.5 Vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. Prosentvis endring fra året før

Figur 6.5 Vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. Prosentvis endring fra året før

* Foreløpige tall for 2018 og 2019.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 6.5 Bidrag til vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. Prosentpoeng

20174

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018*

2019*

gj.snitt 10–19*

Vekst i disponibel realinntekt i prosent

1416,0

3,1

4,4

4,5

4,0

2,0

5,2

-1,7

1,9

1,3

3,2

2,8

Vekst i disp. realinntekt ekskl. aksjeutbytte

1347,4

2,6

4,4

4,4

3,9

1,5

1,9

0,1

2,0

1,3

3,1

2,5

Bidrag fra

Inntekter

- Lønn

1226,5

1,5

4,8

4,6

3,0

1,4

0,8

-0,5

1,2

2,2

2,7

2,2

- Blandet inntekt1

124,8

1,1

0,3

-0,4

0,0

0,1

0,9

-0,3

-0,1

0,0

0,2

0,2

- Formuesinntekter2

82,5

0,3

0,5

0,4

0,3

0,5

2,6

-2,4

0,0

0,0

0,5

0,3

herav: mottatt aksjeutbytte

68,6

0,5

0,1

0,2

0,3

0,6

3,4

-1,8

0,0

0,0

0,3

0,3

- Offentlige stønader

460,5

1,2

1,7

1,4

0,8

1,2

1,3

0,3

0,3

0,1

0,5

0,9

- Andre inntekter, netto

-71,1

-0,5

-0,6

-0,2

0,5

-1,2

0,1

-0,2

0,3

-0,3

0,0

-0,2

Utgifter

- Skatt av inntekt og formue

367,5

-1,1

-1,3

-1,4

-0,9

0,2

-1,3

0,9

0,0

-0,4

-0,6

-0,6

- Formuesutgifter

108,5

0,7

-0,8

-1,0

-0,3

-0,1

1,0

0,7

-0,2

-0,1

-0,3

0,0

Korreksjon for indirekte målte banktjenester3

68,8

-0,1

-0,2

1,0

0,7

-0,2

-0,2

-0,2

0,4

-0,3

0,2

0,1

* Foreløpige tall for 2018 og 2019.

1 Blandet inntekt er den delen av driftsresultatet som tilfaller husholdningssektoren. Dette inkluderer også beregnet avkastning av boligkapitalen.

2 Formuesinntekter består av aksjeutbytte, renteinntekter og avkastning på leie av grunn.

3 Se boks 6.2 for begrepsforklaring.

4 Størrelsene i milliarder kroner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Bidraget fra skatt av inntekt og formue til utviklingen i disponibel inntekt vil, med denne type dekomponering, være negativt så lenge realinntektene øker og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. Ved uendrede reelle skattesatser og inntektsstruktur vil det negative bidraget isolert sett være større desto større bidraget fra lønn er. I 2019 bidro skatt av inntekt og formue til å trekke ned husholdningenes disponible realinntekt med 0,6 prosentpoeng som er på nivå med gjennomsnittet i perioden fra 2010 til 2019.

Offentlige stønader, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i hele perioden 2010–2019 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Bidraget i 2019 var 0,5 prosentpoeng, mens det de siste 10 årene i gjennomsnitt har vært 0,9 prosentpoeng.

Boks 6.2 Noen begreper knyttet til husholdningenes inntekter

En personhusholdning kan ha inntekt fra flere kilder, utenom lønnsinntekt. Blandet inntekt er driftsresultatet fra næringsvirksomhet som tilfaller husholdningssektoren. Den inkluderer avlønning for arbeid utført av eierne eller deres familie. Denne størrelsen inkluderer også en beregnet avkastning av boligkapitalen (ofte omtalt som driftsresultatet fra egen bolig). Husholdningene kan ha formuesinntekter som består av renteinntekter på bankinnskudd, utbytte på aksjer, avkastning på forsikringskrav og leieinntekter fra landeiendom. Husholdningene kan også ha inntekter fra pensjoner og trygder.

Det er grunn til å merke seg at varige konsumgoder utenom bolig ifølge konvensjonene i nasjonalregnskapet regnes som konsumert i sin helhet det året de anskaffes. I tråd med dette inngår derfor ikke beregnet avkastning på varige konsumgoder utenom bolig som inntekt i nasjonalregnskapets inntektsregnskap. Husholdningene er derimot eiere av produksjonssektoren for boligtjenester, og den beregnede avkastningen på boligkapitalen legges til inntekten.

Beregninger av disponibel realinntekt krever en omregning til faste priser, dvs. en må dividere den løpende inntekten med en prisindeks. Valget av prisindeks er ikke opplagt. Det vanlige er å deflatere husholdningenes inntekter med en felles prisindeks – enten konsumprisindeksen eller nasjonalregnskapets prisindeks for husholdningers totale forbruk. I beregningene i kapittel 6.3 er den sistnevnte prisindeksen benyttet.

Et grunnleggende prinsipp i nasjonalregnskapet er at inntekter og utgifter skal føres påløpt. Det innebærer at enkelte inntektskomponenter som inntektsføres i nasjonalregnskapet, ikke nødvendigvis utbetales til husholdningene det aktuelle året. Et eksempel på dette er avkastning på husholdningenes forsikringskrav. Dette er ikke inntekt som kan disponeres løpende til konsum. Avkastningen inngår derfor ikke i disponibel inntekt, men legges til sparingen direkte (kalles korreksjon for sparing i pensjonsfond mv). Husholdningenes forsikringskrav er i hovedsak verdien av beholdningene i livsforsikring og pensjonsfond.

Omvurdering av aktiva og liknende ikke realiserte aksjegevinster/tap, endringer i verdien av boligkapitalen og liknende, inngår ikke i begrepet disponibel inntekt. Slike omvurderinger av aktiva vil påvirke forbruksmulighetene over tid, men hører begrepsmessig hjemme i et kapitalregnskap for husholdningene.

Indirekte målte bank- og finanstjenester defineres som tjenester produsert av finansielle foretak som de ikke tar betalt for ved hjelp av gebyrer, men gjennom rentemarginer. Med det menes at finansinstitusjonene har lavere rente på innskudd/innlån enn på utlån. Siden det er knyttet administrasjon og ressursbruk til disse indirekte betalte bank- og finanstjenestene, betraktes de som produksjon i finansinstitusjonene og kalles indirekte målte bank- og finanstjenester. Husholdningenes del av rentemarginene inkluderes i husholdningenes konsum samt i produktinnsatsen, for eksempel i husholdningenes boligproduksjon. Rentemarginen, som er en teknisk størrelse, skal ikke påvirke husholdningenes sparing. Derfor legges et beløp, som er like stort som summen av husholdningenes konsum av rentemarginen og det som er «betalt» via produktinnsats, til den disponible inntekten. Denne tekniske korreksjonen sørger altså for at effekten av rentemarginen ikke påvirker husholdningenes sparing.

Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og aksjeutbytte, mens formueutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer. I 2019 trakk formuesinntektene opp disponibel realinntekt med 0,5 prosentpoeng, mens det i 2018 ikke var noe bidrag fra denne inntektskilden. Fra 2010 til 2019 trakk formuesinntektene opp realinntekten med i gjennomsnitt 0,3 prosentpoeng per år. Økte formuesutgifter (renteutgifter) bidro til å trekke ned disponibel realinntekt med 0,3 prosentpoeng i 2019. For den siste tiårsperioden har renteutgiftene i gjennomsnitt ikke påvirket disponibel realinntekt.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger for 2019 anslås til om lag 289 000 kroner, mot 276 000 i 2018.

Tabell 6.6 viser vekst i disponibel realinntekt per innbygger fra 2010 til 2019, både med og uten aksjeutbytte. I denne 10-årsperioden var den gjennomsnittlige årlige veksten per person 1,7 prosent, mens veksten utenom aksjeutbytte var 1,5 prosent. I 2019 var det en oppgang i disponibel realinntekt per person på 2,5 prosent, mot 0,6 prosent året før.

Tabell 6.6 Vekst i disponibel realinntekt per innbygger. Vekst fra året før i prosent

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018*

2019*

gj.snitt 10–19*

Disponibel realinntekt per innbygger

1,8

3,0

3,1

2,8

0,8

4,1

-2,6

1,2

0,6

2,5

1,7

Disponibel realinntekt utenom aksjeutbytte per innbygger

1,4

3,0

3,1

2,6

0,3

0,9

-0,7

1,3

0,7

2,4

1,5

* Foreløpige tall for 2018 og 2019.

Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget.

Fotnoter

1.

Husholdningssektoren består av personhusholdninger, selvstendig næringsdrivende samt borettslag. Alle inntekter vises før skatt.

2.

Nasjonalregnskapets deflator for husholdningenes konsum skal fange opp prisutviklingen på alt som husholdningene konsumerer. I motsetning til KPI som har faste vekter, har konsumdeflatoren løpende vekter. Delindeksene fra KPI brukes på alle relevante konsumgrupper, men KPI dekker ikke alle områder, og på noen områder avviker også nasjonalregnskapets definisjoner fra KPI. Det gjelder eksempelvis prisinformasjon om finansielle tjenester som bankenes rentemarginer overfor husholdningene, og netto forsikringspremier. Kjøp i utlandet, enten det er på reiser eller direkte kjøp over internett, er ikke inkludert med egne prisobservasjoner i KPI. En annen viktig forskjell er at elektrisitetskonsumet i nasjonalregnskapet deflateres med gjennomsnittlig kjøperpris på elektrisitet (inkl. nettleie) avhengig av forbruk gjennom året, mens KPI benytter faste vekter. Alt dette medfører at nasjonalregnskapets konsumdeflator normalt avviker noe fra KPI. I 2019 vokste imidlertid både KPI og konsumdeflatoren med 2,2 prosent.

Til dokumentets forside