NOU 2020: 8

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020

Til innholdsfortegnelse

1 Lønnsutviklingen i forhandlingsområdene

  • For de største forhandlingsområdene samlet har Beregningsutvalget beregnet årslønnsveksten fra 2018 til 2019 til 3,5 prosent.

  • Årslønnsveksten fra 2018 til 2019 er beregnet til 3,1 prosent for industriarbeidere og til 3,0 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten i industrien samlet er beregnet til 3,1 prosent. Årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området ble anslått til 3,2 prosent ved mellomoppgjøret i 2019.

  • Årslønnsveksten fra 2018 til 2019 i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,0 prosent. I finanstjenester er årslønnsveksten beregnet til 3,4 prosent. For ansatte i kommunene er årslønnsveksten beregnet til 3,5 prosent. I Spekter-bedrifter utenom helseforetakene er årslønnsveksten beregnet til 3,3 prosent og i helseforetakene til 3,4 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 3,8 prosent.

  • Utvalget har beregnet lønnsoverhenget til 2020 til 1,2 prosent for industriarbeidere, 1,3 prosent for industrifunksjonærer og 1,2 prosent for industrien samlet i NHO-området. For ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er overhenget 1,0 prosent, og for ansatte i finanstjenester 1,3 prosent. For ansatte i kommunene er overhenget beregnet til 1,2 prosent. For ansatte i staten er overhenget beregnet til 1,2 prosent. I Spekter-området er overhenget 0,9 prosent i virksomheter utenom helseforetakene og 1,0 prosent i helseforetakene.

  • Fra 2018 til 2019 var lønnsforskjellene mellom kvinner og menn uendret eller redusert i de fleste forhandlingsområdene.

1.1 Innledning

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger over lønnsutviklingen fra 2018 til 2019, samt lønnsoverhenget til 2020 for store forhandlingsområder. I kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2019 i en del tariffområder. En mer detaljert oversikt over resultatene av lønnsoppgjør i 2019 gis i vedlegg 1.

1.2 Lønnsutviklingen for hovedgrupper

Tabell 1.1 viser at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2018 til 2019 er beregnet til 3,1 prosent for industriarbeidere og 3,0 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten samlet i industrien i NHO-bedrifter er beregnet til 3,1 prosent. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området anslått til 3,2 prosent ved mellomoppgjøret i 2019.

Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,0 prosent. I finanstjenester er årslønnsveksten beregnet til 3,4 prosent. Årslønnsveksten er beregnet ut fra korrigert lønnsnivå for 2019 på grunn av endringer i innrapportering av yrkeskoder fra noen medlemmer av Finans Norge. For ansatte i kommunene er årslønnsveksten beregnet til 3,5 prosent.

Årslønnsveksten i helseforetakene i Spekter-bedrifter er beregnet til 3,4 prosent. For øvrige Spekter-bedrifter er årslønnsveksten i 2019 beregnet til 3,3 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 3,8 prosent.

Figur 1.1 Årslønnsvekst i prosent i store forhandlingsområder1 og frontfagsrammen2

Figur 1.1 Årslønnsvekst i prosent i store forhandlingsområder1 og frontfagsrammen2

1 Særlige forhold gjør seg gjeldende for noen områder/år. Se tabellnoter til tabell 1.1.

2 Anslag på årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området på bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ved oppgjøret samme år, jf. NOU 2013: 13.

I de største forhandlingsområdene samlet har Beregningsutvalget beregnet årslønnsveksten fra 2018 til 2019 til 3,5 prosent. Dette er basert på årslønnsnivå og antall årsverk (eller heltidsansatte) i 2018 og 2019 for alle arbeidere og funksjonærer i NHO-bedrifter (se vedleggstabell 4.10) samt områdene i tabell 1.1 utenom NHO-bedrifter. Til sammen utgjør ansatte i disse gruppene 57,4 prosent av alle lønnstakerårsverk i 2019. Beregningene av årslønn og lønnsvekst i forhandlingsområdene bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år, se vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av lønnsbegreper og grunnlaget for beregningene.

Tabell 1.1 Årslønnsvekst fra året før i prosent for noen store forhandlingsområder. Per årsverk

NHO-bedrifter i industrien

Kommuneansatte

Spekter-bedrifter

Industri i alt

Industriarbeidere

Industrifunksjonærer

Virkebedrifter i varehandel1

Finanstjenester2

Offentlig forvaltning3

Statsansatte4

Kommuneansatte i alt5

Undervisningsansatte

Øvrige ansatte

Helseforetakene

Øvrige bedrifter

2010

4,1

3,6

4,3

3,6

5,5

3,7

4,5

3,7

3,6

3,7

3,5

3,5

2011

4,6

4,4

4,7

3,6

4,8

4,2

4,2

4,3

4,3

4,3

4,0

4,1

2012

4,2

4,1

4,1

3,3

3,4

4,0

4,1

4,1

4,0

4,1

3,7

4,2

2013

3,9

3,5

4,3

4,0

6,1

3,7

3,5

3,7

3,2

3,9

3,8

3,6

2014

3,3

3,0

3,2

3,5

3,2

3,3

3,4

3,26

2,36

3,76

3,4

3,3

2015

2,5

2,5

2,5

3,3

4,3

3,1

2,8

3,36

3,96

3,26

2,7

2,7

2016

1,9

2,0

2,2

2,5

2,5

2,4

2,4

2,5

2,5

2,5

2,08

2,4

2017

2,4

2,6

2,7

3,1

3,8

2,5

2,3

2,5

2,3

2,6

3,68

2,4

2018

2,6

2,8

2,8

2,7

3,2

2,9

2,7

2,9

2,8

3,0

3,4

2,9

2019

3,1

3,1

3,0

3,0

3,411

3,5

3,812

3,5

3,0

3,7

3,4

3,3

Samlet vekst 2009–2014

21,8

20,0

22,4

19,3

25,2

20,4

21,3

20,5

18,6

21,3

19,8

20,1

Gjennomsnitt per år9

4,0

3,7

4,1

3,6

4,6

3,8

3,9

3,8

3,5

3,9

3,7

3,7

Samlet vekst 2014–2019

13,1

13,7

13,9

15,5

18,4

15,2

14,8

15,6

15,4

15,9

16,0

14,5

Gjennomsnitt per år9

2,5

2,6

2,6

2,9

3,4

2,9

2,8

2,9

2,9

3,0

3,0

2,7

Årslønn 2019, per årsverk

625 400

496 200

784 700

565 200

612 200

534 600

584 300

519 800

615 300

568 200

Årslønn 2019, heltidsansatte

541 900

699 500

Antall årsverk 2019

155 300

85 700

69 600

55 1007

24 5007

653 800

146 900

399 400

91 000

308 500

107 40010

56 100

1 Tallene gjelder heltidsansatte.

2 Heltidsansatte i medlemsvirksomheter (arbeidsgivermedlemmer) i Finans Norge utenom ledere. Endringer i bonusutbetalinger påvirker lønnsveksten i enkelte år. Fra 2018 benyttes datamateriale for hele året.

3 Totalt for statsansatte, kommuneansatte og ansatte i helseforetakene. T.o.m. 2016: prosentvis vekst vektet med årsverk. Fra 2017: Gjennomsnitt for året er beregnet på lønnsnivå og årsverk for samme år og året før.

4 Eksklusiv de statlig eide helseforetakene. Fra og med 2015 er datagrunnlaget basert på a-ordningen.

5 Omfatter ansatte i kommunene, fylkeskommunene og andre virksomheter som er medlemmer i KS, herunder bedriftsmedlemmer. Tallene omfatter også stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse og undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse.

6 For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2014 ned med 0,2 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningsansatte. Konflikten har trukket opp årslønnsveksten i 2015 for kommuneansatte med 0,2 prosentpoeng og for undervisningsansatte med 0,9 prosentpoeng. For øvrige ansatte ble ikke årslønnsveksten påvirket.

7 Antall heltidsansatte.

8 For ansatte i konflikt i 2016 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 med 0,4 prosentpoeng og trakk opp anslaget i 2017 med 0,4 prosentpoeng. Deler av lønnsoppgjøret i 2016 ble også først utbetalt i 2017, noe som ytterligere trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 og ytterligere trakk opp anslaget i 2017. Strukturendringer trakk i samme retning.

9 Geometrisk gjennomsnitt.

10 Antall arbeidsforhold i sykehustjenester omfattet av statsforvaltningen i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk.

11 Beregnet ut fra korrigert lønnsnivå for 2019 på grunn av endringer i innrapportering av yrkeskoder fra noen medlemmer av Finans Norge.

12 Vekst i faste og variable tillegg bidrar til økt årslønnsvekst med 0,4 prosentpoeng, se boks 1.1.

Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget, Beregningsutvalget og KS

I de fleste forhandlingsområdene falt årslønnsveksten fra 2012 til 2016 og har deretter økt igjen, jf. tabell 1.1. Dette følger utviklingen i frontfagsrammen, se tabell 1.2 og figur 1.1. Nominell lønnsvekst og reallønnsvekst for Norge siden 1970 vises i boks 2.1 i kapittel 2.

Tabell 1.2 Frontfagsrammen1

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Ramme

3,3

2,7

2,4

2,4

2,8

3,2

1 Anslag på årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området på bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ved oppgjøret samme år, jf. NOU 2013: 13.

Lønnsutviklingen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold som endringer i stillingsstruktur, endret omfang av arbeid som utløser uregelmessige tillegg, sammensetningseffekter i form av endringer i antall sysselsatte og timeverk mellom bransjer/bedrifter og tariffavtaler, eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f.eks. endringer i kvalifikasjoner/utdanning, alder og andel arbeidsinnvandrere). I andre tilfeller kan forhold som virkningstidspunkter for overenskomster og endringer i lønnssystemer påvirke den registrerte lønnsveksten. Utvalget vil peke på at forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike grupper kan skyldes slike forhold, som er omtalt nærmere i boks 1.1.

Betydningen av sammensetningseffekter kan illustreres ved industrien. Lønnsveksten for industrien samlet i NHO-området blir i enkelte år lavere eller høyere enn hva lønnsveksten for industriarbeidere og industrifunksjonærer hver for seg tilsier. I 2016 var det større reduksjon i antall funksjonærer enn i antall arbeidere, og i 2017 og 2018 falt antall funksjonærer mens antall arbeidere økte. Sammen med et generelt fall i lønnsveksten i 2016 bidro disse forskyvningene fra funksjonærer til arbeidere med lavere lønnsnivå til å trekke ned den samlede lønnsveksten i NHO-bedrifter i industrien disse årene. Dette medvirket til at den samlede lønnsveksten i 2016 og 2018 ble lavere enn rammen (anslaget) fra oppgjørene samme år, se figur 1.1.

Generelt må det forventes avvik mellom rammen som anslått i oppgjørene og den realiserte årslønnsveksten. Vurderingene rundt rammen foretas på våren under usikkerhet om utviklingen i arbeidsmarkedet og bedriftenes økonomiske situasjon resten av året, og dermed om resultatene av lokale forhandlinger og annen lønnsglidning. Vurderinger rundt rammen i mellomoppgjøret 2019 er gjengitt i boks 1.1 i vedlegg 1.

I tabell 1.3 er årslønnsveksten i årene fra 2015 til 2019 for hovedgruppene i tabell 1.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. Normalt betyr lønnsglidningen mer for årslønnsveksten enn det som framgår av tabellen for alle forhandlingsområdene. Dette skyldes at lønnsglidningen i beregningsåret påvirker størrelsen på overhenget til neste år. Samme betraktning gjelder også for tarifftilleggene. Lønnsoverhenget til 2020 er omtalt nærmere i avsnitt 1.4.

For ansatte i staten og i kommunene har bidraget fra lønnsglidningen i perioden ligget i størrelsesorden fra 0,2 til 0,8 prosentpoeng i året. For ansatte i Spekter øvrige virksomheter har lønnsglidningen vært lavere. For gruppene i privat sektor har lønnsglidningen variert mellom 0,6 og 2,8 prosentpoeng. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt, slik at lønnsveksten kan defineres som lønnsglidning.

Tabell 1.3 Årslønnsvekst fra året før i prosent dekomponert i overheng, tarifftillegg og lønnsglidning1

2015

2016

2017

2018

2019

2020

Gj.sn. 2015–194

Industriarbeidere i NHO-bedrifter:

Årslønnsvekst

2,5

2,0

2,6

2,8

3,1

Herav:

– Overheng

1,0

1,0

1,1

1,1

1,1

1,2

– Tarifftillegg

0,2

0,4

0,4

0,5

0,8

– Lønnsglidning

1,3

0,6

1,1

1,2

1,2

1,1

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter:

Årslønnsvekst

2,5

2,2

2,7

2,8

3,0

Herav:

– Overheng

1,3

1,5

1,1

1,4

1,4

1,3

– Lønnsglidning

1,2

0,7

1,6

1,4

1,6

1,2

Virke-bedrifter i varehandel:

Årslønnsvekst

3,3

2,5

3,1

2,7

3,0

Herav:

– Overheng

1,0

0,7

0,9

0,8

1,1

1,0

– Tarifftillegg

0,4

0,2

0,0

0,1

0,2

– Garantitillegg

0,4

0,5

0,5

0,5

0,5

– Lønnsglidning

1,5

1,1

1,7

1,3

1,2

1,4

Finanstjenester:

Årslønnsvekst

4,3

2,5

3,8

3,2

3,45

Herav:

– Overheng

1,1

1,1

0,9

1,0

1,5

1,35

– Tarifftillegg

0,4

0,2

0,5

0,7

1,0

– Lønnsglidning

2,8

1,2

2,4

1,5

0,9

1,8

Statsansatte:

Årslønnsvekst

2,8

2,4

2,3

2,7

3,86

Herav:

– Overheng

2,0

0,4

1,5

0,6

1,5

1,2

– Tarifftillegg

0,1

1,6

0,5

1,9

1,5

– Lønnsglidning

0,7

0,4

0,2

0,2

0,7

0,4

Kommuneansatte 2 :

Årslønnsvekst

3,32

2,5

2,5

2,9

3,5

Herav:

– Overheng

1,8

0,7

0,9

1,4

0,7

1,2

– Tarifftillegg

0,9

1,4

1,2

1,0

2,0

– Lønnsglidning

0,6

0,4

0,4

0,5

0,8

0,5

Undervisningsansatte i kommunene:

Årslønnsvekst

3,92

2,5

2,3

2,8

3,0

Herav:

– Overheng

2,6

0,6

0,9

1,3

0,7

1,1

– Tarifftillegg

1,0

1,5

1,3

1,2

1,9

– Lønnsglidning

0,3

0,4

0,1

0,3

0,4

0,3

Kommuneansatte eksklusiv undervisningsansatte:

Årslønnsvekst

3,22

2,5

2,6

3,0

3,7

Herav:

– Overheng

1,6

0,7

0,9

1,4

0,7

1,3

– Tarifftillegg

1,1

1,5

1,1

1,0

2,0

– Lønnsglidning

0,5

0,3

0,6

0,6

1,0

0,6

Spekter, helseforetakene:

Årslønnsvekst

2,7

2,03

3,63

3,4

3,4

Herav:

– Overheng

1,2

0,4

1,6

0,9

1,9

1,0

– Tarifftillegg

1,4

1,53

1,1

2,1

1,2

– Lønnsglidning

0,1

0,1

0,93

0,4

0,3

0,4

Spekter, øvrige virksomheter:

Årslønnsvekst

2,7

2,4

2,4

2,9

3,3

Herav:

– Overheng

0,8

0,6

0,6

0,6

0,8

0,9

– Tarifftillegg

1,8

1,7

1,7

2,1

2,3

– Lønnsglidning

0,1

0,1

0,1

0,2

0,1

0,1

1 Pga. forhold som sammensetningseffekter eller avrunding vil ikke alltid tarifftillegg, overheng og glidning summere seg til det tallet som er oppgitt som samlet årslønnsvekst.

2 Kommuneansatte omfatter også undervisningsansatte. For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2014 ned med 0,2 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningsansatte. Konflikten har trukket opp årslønnsveksten i 2015 for kommuneansatte med 0,2 prosentpoeng og for undervisningsansatte med 0,9 prosentpoeng. For øvrige ansatte er ikke årslønnsveksten i 2015 påvirket.

3 For ansatte i konflikt i 2016 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 med 0,4 prosentpoeng og trakk opp anslaget i 2017 med 0,4 prosentpoeng. Deler av lønnsoppgjøret i 2016 ble også først utbetalt i 2017, noe som ytterligere trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 og ytterligere trakk opp anslaget i 2017. Strukturendringer trakk i samme retning.

4 I gjennomsnittet inngår tall som er beregnet på forskjellig grunnlag som en følge av innføringen av a-ordningen. Geometrisk gjennomsnitt.

5 Beregnet ut fra korrigert lønnsnivå for 2019 på grunn av endringer i innrapportering av yrkeskoder fra noen medlemmer av Finans Norge.

6 Vekst i faste og variable tillegg bidrar til økt årslønnsvekst med 0,4 prosentpoeng, se boks 1.1.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KS, Spekter, NHO og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Boks 1.1 Sammensetningseffekter og andre forhold som påvirker årslønnsveksten i forhandlingsområder

Utvalget omtaler i denne boksen det som i hovedsak er sammensetningseffekter i årslønnsveksten i store forhandlingsområder de seneste ti årene, med særlig vekt på forholdet mellom frontfag og følgefag. Utvalget understreker samtidig at det er slike effekter i alle områder i alle år, i større eller mindre omfang.

Årslønnsveksten er veksten i gjennomsnittlig årslønn fra ett år til det neste (se definisjon av årslønn i vedlegg 2). Det vil alltid være noe utskifting av ansatte, og det kan påvirke årslønnsveksten gjennom å endre gjennomsnittlig årslønn i det andre året. Generelt kan endringer i sammensetningen av en gruppe påvirke årslønnsveksten. Det kan skje gjennom endringer i antall sysselsatte og timeverk mellom bransjer/bedrifter og tariffavtaler, eller andre endringer i sammensetningen av arbeidstakerne (f.eks. endringer i kvalifikasjoner/utdanning, alder og andel arbeidsinnvandrere). Lønnsutviklingen kan også være påvirket av endringer i stillingsstruktur og tariffavtaler og endret omfang av arbeid som utløser uregelmessige tillegg. I andre tilfeller kan forhold som virkningstidspunkter for overenskomster og endringer i lønnssystemer påvirke den registrerte lønnsveksten.

For industrifunksjonærer i NHO-bedrifter har endringer i sammensetningen av næringsgruppene påvirket lønnsveksten både opp og ned i størrelsesorden 0,1–0,3 prosentenheter årlig i det siste tiåret. I 2019 har endringer i sammensetningen av næringsgruppene ikke påvirket, mens bonus og uregelmessige tillegg har redusert lønnsveksten fra avtalt lønn med 0,2 prosentenheter.

For industriarbeidere i NHO-bedrifter har endret sammensetning av tariffavtaleområdene det siste tiåret påvirket i gjennomsnitt 0,2 prosentenheter per år. I 2018 hadde ikke endringen noen effekt på lønnsveksten. I 2019 bidro dette til å trekke ned lønnsveksten med 0,1 prosentenhet. De uregelmessige tilleggene bidro opp med 0,3 prosentenheter.

Sammensetningseffekter kan forklare at den vektede lønnsveksten for industrien samlet i NHO blir lavere eller høyere enn lønnsveksten for industriarbeidere og industrifunksjonærer hver for seg. I 2016 var det større reduksjon i sysselsettingen blant industrifunksjonærer med høy lønn enn industriarbeidere med lav lønn. I 2017 og 2018 var det reduksjon i sysselsettingen for industrifunksjonærer med gjennomgående høyere lønnsnivå, mens sysselsettingen økte for industriarbeidere med lavere lønnsnivå. I 2019 var det flere tilganger for både industriarbeidere og -funksjonærer med lavere lønnsnivå, enn avganger. I tillegg var det små endringer i fordelingen av årsverkene mellom arbeidere og funksjonærer.

Fram til 2014 utgjorde den oljerelaterte virksomheten en stor andel av Industrioverenskomstens verksteddel, men fra 2015 til 2016 var det redusert sysselsetting spesielt i den oljerelaterte delen. For både de som sluttet samt nyansatte var lønnsnivået lavere enn gjennomsnittet. Det var flere som sluttet enn det var nyansettelser. I 2019 var det en økning i timeverkene i den oljerelaterte delen som bidrar til høyere utbetalinger av uregelmessige tillegg. Det er en nedgang i bonus som trekker ned med 0,1 prosentenheter, og uregelmessige tillegg trekker lønnsveksten opp med 1,1 prosentenheter fra avtalt lønn.

Årslønnsveksten for arbeidere innen oljevirksomheten (offshore) i NHO-området steg med 1,8 prosent fra 2015 til 2016, mot 3,5 prosent året før. Om lag 2 prosentenheter av veksten fra 2014 til 2015 kan tilskrives til dels store endringer i sammensetningen av lønnstakerne. Lønnsveksten fra 2015 til 2016 ble trukket opp av gjennomsnittlig bonus og uregelmessige tillegg, noe som sannsynlig kan tilskrives endringene i sysselsettingen i bransjen. I 2017 trakk reduserte bonusutbetalinger ned årslønnsveksten med 1,0 prosentpoeng og uregelmessige tillegg trakk ned med 0,1 prosentpoeng. I 2018 trakk bonusutbetalinger årslønnsveksten opp med 2,0 prosentpoeng. I 2019 bidrar bonus og uregelmessige tillegg opp med 1,6 prosentpoeng fra avtalt lønn.

I Virke-bedrifter i varehandelen bidro endret alderssammensetning med flere unge arbeidstakere til å trekke lønnsveksten ned i perioden 2010 til 2013, mens en motsatt bevegelse har trukket lønnsveksten opp fra og med 2014, mest markert i årene 2015 og 2016. Sammensetningseffekter, herunder nye medlemsforetak, trakk lønnsveksten klart opp i 2017.

Lønnsveksten i helseforetakene påvirkes av endringer i kompetansesammensetningen i sykehusene. Andelen ansatte med universitets- og høgskoleutdanning høyere grad (hovedsakelig leger) er økt samtidig som andelen ansatte med grunnskoleutdanning og fagutdanning er redusert (hovedsakelig helsefagarbeidere). Dette trakk opp lønnsveksten fra 2018 til 2019 med om lag 0,2 prosentpoeng. Endringer i kompetansesammensetning trakk også opp lønnsveksten tidligere år.

Årslønnsveksten i det statlige tariffområdet er 3,8 prosent fra 2018 til 2019. Om lag 0,4 prosentpoeng av veksten tilskrives vekst i faste og variable tillegg, hvorav ca. 60 prosent skyldes vekst i faste og variable tillegg i Forsvaret som følge av økt øvingsaktivitet.

Endret kompetansesammensetning i kommunesektoren trakk årslønnsveksten fra 2018 til 2019 opp med 0,1 prosentpoeng.

1.3 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

I dette avsnittet beskrives lønnsutviklingen i tariffområder fra 2018 til 2019. Vedlegg 1 gir en mer detaljert beskrivelse av mellomoppgjørene i 2019.

1.3.1 Lønnsutviklingen for industriarbeidere i LO-NHO-området

For industriarbeidere i NHO-bedrifter er årslønnsveksten (både heltid og deltid) beregnet til 3,1 prosent fra 2018 til 2019, mot 2,8 prosent året før. Tarifftilleggene bidro med 0,8 prosentpoeng i årslønnsveksten, og med et overheng på 1,1 prosent er lønnsglidning beregnet til 1,2 prosentpoeng (se tabell 1.3).

Årslønn for NHO-bedrifter beregnes på bakgrunn av utbetalte, månedlige lønnssummer gjennom hele 2018 og 2019. Lønnsveksten er bygd opp av en rekke lønnselementer med ulik periodisering som kan bevege seg ulikt mellom måneder og år. For industriarbeidere i NHO-bedrifter blir hvert tariffavtaleområde (ca. 40) vektet sammen til et gjennomsnittstall.

Tabell 1.4 Gjennomsnittlige tarifftillegg for industriarbeidere (inklusive den direkte effekten av skifttillegg og andre tillegg knyttet til arbeidets art) per dato

Per 1. april 2009

112 øre/time

0,6 prosent

Våren 20101

282 øre/time

1,5 prosent

Per 1. april 2011

219 øre/time

1,1 prosent

Våren 20121

292 øre/time

1,4 prosent

Per 1. april 2013

114 øre/time

0,5 prosent

Våren 20141

221 øre/time

1,0 prosent

Per 1. april 2015

45 øre/time

0,2 prosent

Våren 20161

120 øre/time

0,5 prosent

Per 1. april 2017

88 øre/time

0,4 prosent

Per 1. april 20182

222 øre/time

0,9 prosent

Per 1. april 2019

323 øre/time

1,3 prosent

1 Gjennomsnittstallet er summen av alle nivåmessige tillegg gitt i de forbundsvise områdene inklusive generelle tillegg, lavlønnstillegg, garantitillegg, fagarbeidertillegg, ansiennitetstillegg, skifttillegg etc. De fleste forbundsvise tarifftilleggene ble gitt med ulike virkningstidspunkt mellom 1. april og 1. juli.

2 Tillegget er en kombinasjon av sentralt oppgjør med generelt tillegg, lavlønnstillegg og avsetning til forbundsvise tilpasningsforhandlinger.

Kilde: NHO og Statistisk sentralbyrå.

I beregning av overheng inn i 2020 er det justert for etterbetalinger. Overhenget inn i 2020 er beregnet til 1,2 prosent, og er beregnet ved å benytte lønnsnivå i 4. kvartal i forhold til årslønnsnivået. Overhenget inn i 2019 var 1,1 prosent.

I mellomoppgjøret mellom LO og NHO i 2019 ble det ble gitt et generelt lønnstillegg til alle på kr 2,50 per time fra 1. april 2019 og ytterligere kr 2,00 per time til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av industriarbeiderlønn i 2018 (kr 430 221). Mellomoppgjøret 2019 er omtalt i vedlegg 1.

Historisk bidrag av lønnsglidningen dekomponert på en litt annen måte enn i tabell 1.3, vises i tabell 1.5.

Industrioverenskomsten utgjør 40 prosent av industriarbeiderårsverkene i alt. Verksteddelen utgjør 90 prosent av Industrioverenskomsten. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for Verksteddelen er beregnet til 3,6 prosent fra 2018 til 2019, mot 2,7 prosent fra 2017 til 2018.

Om lag 2/3 av årsverkene for industriarbeidere utenom Industrioverenskomsten dekkes av nesten 40 tariffområder innen næringsmiddelindustri, kjemisk industri, treindustri og noen mindre områder i annen type industri.

Tabell 1.5 Tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for industriarbeidere basert på timefortjeneste1, omregnet til 37,5 t/uke. Endring i prosent fra tilsvarende periode året før

Lønnsøkning pr. time

Herav:

Lønnsglidning i prosent av total lønnsvekst

Tarifftillegg

Lønnsglidning2

2009

3,9

0,5

3,4

87

01. okt

3,2

0,6

2,6

81

2010

3,6

1,2

2,4

67

01. okt

3,9

1,5

2,4

61

2011

4,4

1,3

3,1

70

01. okt

4,5

1,1

3,4

76

2012

4,1

1,3

2,8

68

01. okt

4,1

1,4

2,7

66

2013

3,5

0,8

2,7

77

01. okt

3,3

0,5

2,8

85

2014

3,0

0,7

2,3

77

01. okt

2,8

1,0

1,8

64

2015

2,5

0,2

2,3

92

20163

2,0

0,4

1,6

80

2017

2,6

0,4

2,2

85

2018

2,8

0,5

2,3

82

2019

3,1

0,8

2,3

74

1 Beregningsgrunnlaget: Gjennomsnittlig timefortjeneste ekskl. overtidstillegg, betaling for helligdager, feriepenger o.l. Omregning av timefortjenestene til felles ukebasis har betydning bare når det er vesentlige endringer i arbeidstiden.

2 Lønnsglidningen er basert på at hele lønnsveksten mellom tilsvarende registreringsperioder i to påfølgende år er dekomponert i tarifftillegg og lønnsglidning. Dette avviker fra dekomponeringen i tabell 1.2 hvor årslønnsveksten er dekomponert i lønnsoverheng (som består både av tarifftillegg og lønnsglidning), samt bidrag til årslønnsveksten fra henholdsvis tarifftillegg og lønnsglidning.

3 Brudd i materialet fra 2016 (se boks 2.1 i vedlegg 2 i NOU 2017: 10).

Kilde: Statistisk sentralbyrå og NHO.

Figur 1.2 Lønnsglidningen som andel av total lønnsvekst for industriarbeidere i NHO-bedrifter1

Figur 1.2 Lønnsglidningen som andel av total lønnsvekst for industriarbeidere i NHO-bedrifter1

1 Se noter til tabell 1.5.

1.3.2 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området

For arbeidere i byggevirksomhet er årslønnsveksten beregnet til 2,7 prosent fra 2018 til 2019, mot 2,8 prosent fra 2017 til 2018. I 2019 trekker uregelmessige tillegg og bonus lønnsveksten opp med 0,2 prosentpoeng.

Byggevirksomhet består av to hovedgrupper, arbeidere innen elektrofag (om lag 1/3) og andre byggfag (om lag 2/3) som tømrere, murere, grunnarbeid innen stein-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestere, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere etc. En mindre gruppe innenfor byggevirksomhet er heisfirmaer og deler av verkstedoverenskomsten, offshore.

I byggevirksomhet bidro tarifftillegg med 0,7 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2018 til 2019, og fra 2017 til 2018 bidro tilleggene med 0,6 prosentpoeng. Tarifftilleggene omfatter justeringer av akkordsatser, tilpasning av minstelønnssatser både for fagarbeidere og andre, skifttillegg, samt spesielle tillegg for elektrofagene.

For Riksavtalen – Hotell og restaurant er årslønnsveksten beregnet til 3,6 prosent fra 2018 til 2019, mot 2,8 prosent året før. I 2019 trekker uregelmessige tillegg lønnsveksten opp med 0,2 prosentpoeng.

For Riksavtalen – Hotell og restaurant ga hovedoppgjøret mellom LO og NHO et lønnstillegg på kr 4,50 per time og et garantitillegg på kr 1,75 per time fra 1. april 2019. Sammen med et lønnsoverheng på 0,8 prosent, bidro dette med 3,3 prosentpoeng til årslønnsvekst fra 2018 til 2019. Gjennomstrømmingen av ansatte i området er fortsatt høy og 1/3 av arbeidstakerne skiftes ut fra ett år til det neste. Årslønnsveksten for identiske personer som var med i 2018 og 2019 er 4,8 prosent.

For arbeidere i transportsektoren i NHO-området i alt er årslønnsvekst beregnet til 3,1 prosent fra 2018 til 2019, mot 2,8 fra 2017 til 2018.

Transportbedrifter (arbeidere) i NHO-området omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, avisbudavtalen og i noe mindre grad grossistbedrifter, oljeselskaper mv.

Om lag 50 prosent av årsverkene i transportsektoren tilhører avtaler med lokal forhandlingsrett. Noen områder (for eksempel innenriks sjøfart og spedisjonsfirmaer) har lokale forhandlinger. For bussbransjen, som ikke har lokal forhandlingsrett og som utgjør i underkant av 50 prosent av transportsektoren, er årslønnsveksten beregnet til 2,9 prosent fra 2018 til 2019, mot 2,1 prosent fra 2017 til 2018. Tarifftillegg og overheng bidro til sammen med 1,3 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2018 til 2019. De uregelmessige tilleggene bidro til å trekke opp lønnsveksten med 0,3 prosentpoeng. For bussjåfører som utgjør nærmere 50 prosent av de ansatte, ble det fra 1. april 2019 gitt et ytterligere reguleringstillegg på kr 2,25 i tillegg til generelt tillegg, i alt kr 4,75 per time.

For arbeidere i oljevirksomhet er årslønnsveksten beregnet til 3,7 prosent fra 2018 til 2019, mot 5,5 prosent året før. I 2019 bidro bonus og uregelmessige tillegg opp med 1,6 prosentpoeng fra avtalt lønn.

1.3.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter

Industrifunksjonærene i NHO-bedrifter utgjør om lag 30 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter. Årslønnsvekst for industrifunksjonærer er beregnet til 3,0 prosent fra 2018 til 2019, mot 2,8 prosent året før. Lavere bonusutbetalinger i 2019 trekker lønnsveksten ned med 0,3 prosent mens uregelmessige tillegg trekker opp med 0,1 prosentpoeng.

Gruppen industrifunksjonærer totalt består av fem ulike bransjeområder (næringsmiddel, treindustri, kjemisk, verksted- og metallindustri og annen industri) som er vektet sammen. Klassifiseringen av NHO-bedrifter i tariffsammenheng og i utvalgets rapportering, vil avvike noe fra SSBs offisielle klassifisering, som omtalt i vedlegg 2.

Overhenget for industrifunksjonærer inn i 2020 er beregnet til 1,3 prosent.

Funksjonærer ellers i NHO-området er ansatte innen bergverk, jordbruk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, forskning og undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, handel, informasjonssektoren etc. Samlet utgjør funksjonærene utenfor industri 70 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærgrupper i NHO-området er beregnet til 3,0 prosent fra 2018 til 2019, mot 2,2 prosent året før. Tallene ovenfor inkluderer både faglige, vitenskapelige, tekniske og andre funksjonærstillinger inklusive lederstillinger. Lønn for administrerende direktører er også med og en stor andel kontorstillinger på alle nivå.

I tillegg er det grupper innen håndverk, organisasjoner og bemanningsbedrifter som ikke tas med i lønnsstatistikken hverken for funksjonærer eller arbeidere. Samlet utgjør disse 8 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter.

1.3.4 Lønnsutviklingen for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter under ett

Lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i NHOs industribedrifter i alt er beregnet til 3,1 prosent fra 2018 til 2019, mot 2,6 prosent året før. Overhenget for industrien i alt inn i 2020 er 1,2 prosent.

Ved mellomoppgjøret i 2019 anslo NHO, i forståelse med LO, årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området til 3,2 prosent i 2019. Av dette bidrar overhenget med 1,1 prosentpoeng. Mellomoppgjøret 2019 er omtalt i vedlegg 1.

Tabell 1.6 Fordeling av årsverk i NHOs statistikkregister og lønnssum basert på årslønnsnivå for henholdsvis industriarbeidere og industrifunksjonærer

Arbeidere

Funksjonærer

Årsverk

2016

53,0

47,0

2017

54,8

45,2

2018

55,5

44,5

2019

55,2

44,8

Lønnssum

2016

41,2

58,8

2017

43,2

56,8

2018

43,9

56,1

2019

43,8

56,2

Kilde: NHO og Statistisk sentralbyrå.

1.3.5 Lønnsutviklingen i andre områder i privat næringsvirksomhet

I varehandelen ble mellomoppgjøret i 2019 mellom LO og Virke og mellom YS og Virke for handel, service og tjenesteytende næringer gjennomført 3. og 4. april 2019. På Landsoverenskomsten og Kontoroverenskomsten mellom HK og Virke ble minstelønnssatsene økt med henholdsvis 2 kr (trinn 1–3), 3 kr (trinn 4) og 5 kr (trinn 5) per time fra 1. april 2019. Garantiordningen på Landsoverenskomsten og Kontoroverenskomsten mellom HK og Virke resulterte i at minstelønnssatsen trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2019 på kr 5,80 per time. For de fleste andre overenskomster ble det gitt et generelt tillegg på kr 2,50 per time per 1. april 2019. I tillegg ble det på enkelte andre overenskomster gitt ytterligere kr 2,00 per time (lavlønnstillegg).

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2019 og lønnstilleggene i 2019, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2018 til 2019 for heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen til 3,0 prosent.

I finansnæringen ble det i mellomoppgjøret for 2019 mellom Finansforbundet og Finans Norge og mellom LO/HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finans Norge gitt et generelt tillegg på alle trinn på lønnsregulativet på kr 9 200 per år, med virkning fra 1. mai 2019. Tillegget anslås å bidra med 1,0 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2018 til 2019.

Årslønnsveksten i finanstjenester fra 2018 til 2019 er beregnet til 3,4 prosent. Utvalgets statistikk for finanstjenester gjelder heltidsansatte i medlemsvirksomhetene i Finans Norge utenom ledere (første siffer i yrkeskoden lik 1), se også NOU 2017: 10. Årslønnsvekst og overheng er beregnet ut fra korrigert lønnsnivå for 2019 på grunn av endringer i innrapportering av yrkeskoder fra noen medlemmer av Finans Norge som endret populasjonen vesentlig. Årslønnsnivået for 2019 vist i tabell 1.1, 1.7 og vedleggstabell 4.10 er ikke korrigert, dvs. er beregnet ut fra utvalgets ordinære avgrensning basert på faktisk innrapporterte yrkeskoder og lønninger. Det er dermed et brudd i lønnsnivået sammenliknet med fjorårets rapport.

1.3.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

Mellomoppgjøret i det statlige tariffområdet i 2019 gikk til mekling. Den 24. mai 2019 la Riksmekleren fram et forslag som partene aksepterte. I avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat ble det gitt et generelt tillegg på 1,35 prosent i ltr. 19–46 og ltr. 64–101 på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2019. I ltr. 47–63 med flere kvinner enn menn, ble det gitt 1,55 prosent. Med virkning fra 1. juli 2019 ble det avsatt 1,24 prosent til lokale forhandlinger. I avtalen med Akademikerne ble det avsatt 2,15 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. mai 2019. På grunnlag av lønnsstatistikk for 2019 og tarifftilleggene i 2019, er årslønnsveksten fra 2018 til 2019 i det statlige tariffområdet beregnet til 3,8 prosent.

Kommunesektoren/KS-området

I mellomoppgjøret i KS-området 2019 ble det for stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse gitt lønnstillegg med virkning fra 1. mai 2019 på mellom 8 000 og 20 000 kr per år, som vist i tabell 1.1 i vedlegg 1. I tillegg var det enighet om et særskilt lønnstiltak med virkning fra 1. juli 2019. Tiltaket gjelder for alle arbeidstakere med 3- og 4-årig høgskoleutdanning i stillingsgruppene «Lærer og Stilling med krav om 3-årig U/H-utdanning» og «Adjunkt og Stilling med krav om 4-årig U/H-utdanning», samt arbeidstakere med 10 og 16 års ansiennitet i stillingsgruppene «Fagarbeiderstillinger» og «Stilling med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning». Med virkning fra 1. juli 2019 ble garantilønnen for disse arbeidstakerne økt ut over det generelle tillegget. Ledere i HTA kapittel 4 fikk et generelt tillegg på 3,0 prosent fra 1. mai 2019. Det ble ikke avsatt midler til lokale lønnsforhandlinger i HTA kapittel 4 i 2019.

I mellomoppgjøret i Oslo kommune mellom Oslo kommune og Kommuneansattes Hovedsammenslutning – Oslo (KAH), Unio og YS kommune, kom partene etter forhandlinger til enighet om et tillegg på lønnstabellen fra 1. mai 2019 på 2,62 prosent eller minimum 12 000 kr. Det ble konflikt mellom Oslo kommune og Akademikerne den 24. mai. Den 27. mai kom partene til enighet. Medlemmer av Akademikerne og tilsluttede forbund fikk et tillegg på lønnstabellen fra 28. mai 2019 på 2,62 prosent eller minimum 12 000 kr.

For en del grupper i KS-området (kapittel 3 og 5) fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai med mindre annen dato er avtalt.

Kommuneansatte i alt

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2019 og tarifftilleggene i 2019, er årslønnsveksten fra 2018 til 2019 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemmer1, beregnet til 3,5 prosent.

Kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2019 og tarifftilleggene i 2019, er årslønnsveksten fra 2018 til 2019 for kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte beregnet til 3,7 prosent.

Undervisningsansatte

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2019 og tarifftilleggene i 2019, er årslønnsveksten fra 2018 til 2019 for undervisningsansatte i hele kommunesektoren beregnet til 3,0 prosent.

1.3.7 Lønnsutviklingen i Spekter-området

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet og hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

For Spekter-Helse er det for LO, YS, noen av Unios forbund og Den norske legeforening de siste årene avtalt et nasjonalt nivå II (A2) der det forhandles mellom Spekter-Helse og de enkelte foreninger/forbund i hovedorganisasjonene om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte forenings medlemmer.

Spekter-området ekskl. helseforetakene

I mellomoppgjøret 2019 i Spekter-området ekskl. helseforetakene ble det i forhandlingene på A-nivå mellom Spekter og LO Stat og YS Spekter avtalt et generelt tillegg på kr 4 875 per år. Det ble gitt ytterligere et tillegg på kr 3 900 per år til arbeidstakere (unntatt lærlinger og unge arbeidstakere) med en årslønn på kr 430 221 eller lavere. Tilleggene hadde virkning fra 1. april 2019. For medlemmer i Unio og SAN forhandles alle lønnstillegg lokalt i virksomhetene. På grunnlag av lønnsstatistikk for 2019 og avtalte tillegg i 2019, er årslønnsveksten fra 2018 til 2019 i Spekter-området ekskl. helseforetakene beregnet til 3,3 prosent.

Helseforetakene

I mellomoppgjøret i 2019 i helseforetakene mellom Spekter og forbundene i LO og YS ble det brudd i forhandlingene om sosiale bestemmelser i helseforetakene (A1-delen av tariffavtalen). For forbundene i LO og YS gikk dermed hele årets mellomoppgjør i helseforetakene til mekling. Meklingen førte ikke fram, og det ble konflikt fra 29. mai. Regjeringen ved arbeids- og sosialministeren besluttet 23. juni å foreslå tvungen lønnsnemnd pga. fare for liv og helse ved en varslet opptrapping av streiken fra 24. juni, og streiken ble avsluttet. Rikslønnsnemndas kjennelse forelå 7. november 2019. Det ble gitt et generelt tillegg til alle ansatte i stillingsgruppe 1–3 på kr 7 000 per år. Arbeidstakere i gruppe 4 og 5 og ansatte i unormerte stillinger fikk et generelt tillegg på 2,1 prosent. Arbeidstakere i gruppe 5 med ansiennitet på 16 år eller mer, og ledere, fikk ytterligere et tillegg på 0,5 prosent (samlet 2,6 prosent). Alle tillegg hadde virkning fra 1. august 2019. Minstelønnssatsene ble hevet med minst 8 000 kr for alle stillingsgrupper fra samme dato, se tabell 1.2 i vedlegg 1. Det ble ikke gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå i 2019.

Spekter og Ergoterapeutforbundet, Fysioterapeutforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet kom til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2) for helseforetakene. Det ble ikke gjennomført lokale lønnsforhandlinger på B-dels nivå i 2019. Minstelønnssatsene ble hevet med minst 10 000 kr med virkning fra 1. august 2019, se tabell 1.3 i vedlegg 1. Det ble gitt følgende generelle tillegg:

  • Medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund var sikret et generelt tillegg på 1,9 prosent med virkning fra 1. august 2019. Medlemmer i stilling som spesialfysioterapeut/spesialergoterapeut med ansiennitet på 16 år eller mer og medlemmer i lederstilling med økonomi- og personalansvar fikk et ytterligere tillegg på 0,5 prosent (samlet 2,4 prosent).

  • Med Norsk Sykepleierforbund ble det avtalt et generelt tillegg på 2,1 prosent med virkning fra 1. august 2019. Alle medlemmer i ansiennitetsstige spesialsykepleier/jordmor med ansiennitet på 16 år eller mer og medlemmer i lederstilling med økonomi- og personalansvar fikk ytterligere et generelt tillegg på 0,5 prosent (samlet 2,6 prosent).

  • Medlemmer av Utdanningsforbundet var sikret et generelt tillegg på 2,2 prosent med virkning fra 1. mai 2019. Medlemmer i stilling som pedagog med spesialkompetanse og medlemmer i lederstilling med økonomi- og personalansvar fikk et ytterligere tillegg på 0,5 prosent (samlet 2,7 prosent).

Spekter og Den norske legeforening kom til enighet om generelle lønnstillegg til medisinerstudenter og leger i helseforetakene med virkning fra 1. januar 2019. Tilleggene varierte fra 14 000 kr til 30 200 kr per år. Medlemmer i lederstilling med økonomi- og personalansvar som ikke deltar i vaktordning fikk et tillegg på 3,2 prosent. Leger i vaktordning med totallønnsavtale fikk også et tillegg på 3,2 prosent. Det ble ikke gjennomført lokale forhandlinger i 2019.

På grunnlag av lønnsstatistikk fra SSB for 2019 og avtalte tillegg i 2019, er årslønnsveksten fra 2018 til 2019 i helseforetakene beregnet til 3,4 prosent.

1.3.8 Lønnsutviklingen for kvinner og menn i tariffområder

Tabell 1.7 viser lønnsutviklingen for kvinner og menn i enkelte tariffområder. Fra 2018 til 2019 var lønnsforskjellene mellom kvinner og menn uendret eller redusert, for de fleste forhandlingsområdene i tabellen. Dette var også bildet fra 2015 til 2019.

I hovedgruppene i tabellen er det forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenliknbare med hensyn til sammensetning da noen områder har mer ensartete stillingsstrukturer enn andre. For eksempel er stillingsstrukturen blant industriarbeidere relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i finanstjenester og i helseforetakene. Tabellen egner seg dermed mest til å følge utviklingen i de enkelte områdene over tid.

Tabell 1.7 Gjennomsnittlig årslønn1 for kvinner i forhold til gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder. Prosent

Årslønn Menn

Årslønn Kvinner

Kvinne-andel2

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2015

2016

2017

2018

2019

2019

2019

2019

Industriarbeidere i NHO-bedrifter

88,4

89,2

88,8

89,2

89,5

90,2

92,3

92,4

93,1

93,510

91,5

506 700

463 800

17

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter

79,4

79,5

80,4

81,2

81,6

81,6

80,9

82,2

83,2

83,110

84,3

823 600

694 100

30

Virke-bedrifter i varehandel3

85,9

84,9

84,0

83,7

83,7

82,9

85,5

85,2

85,5

85,29

85,4

575 600

491 600

40

Ansatte i hotell og restaurant i NHO-bedrifter8

94,4

94,6

95,6

95,7

95,7

96,5

96,4

96,3

94,4

96,2

95,9

396 500

380 300

56

Finanstjenester4

79,3

80,3

79,7

80,2

80,0

77,9

79,9

80,2

79,9

81,74

81,111

773 900

627 400

51

Statsansatte

89,8

90,1

90,7

90,7

90,9

89,9

89,9

90,2

89,2

89,7

89,8

644 600

578 500

49

Kommunene i alt7

91,8

91,5

92,2

92,5

92,5

92,6

92,6

93,1

93,6

93,6

94,1

559 000

526 000

74

Undervisningsansatte7

96,9

97,0

97,1

97,7

97,8

97,9

97,9

97,9

97,9

98,1

98,3

591 400

581 200

69

Øvrige ansatte7

91,5

91,0

91,9

91,2

91,2

91,8

91,8

92,5

92,8

92,9

93,4

547 000

511 100

76

Statlige eide helseforetak i Spekter-området5

81,5

82,2

82,2

83,0

83,6

83,6

78,9

80,1

79,8

80,5

80,8

723 700

584 500

76

Spekter-området ekskl. statlige eide helseforetak6

95,1

96,0

96,3

96,8

96,8

96,9

93,9

94,5

95,7

95,8

96,7

580 600

561 600

40

1 Årslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre tillegg.

2 Andel heltidsansatte kvinner/årsverk kvinner innenfor det enkelte området. Prosent.

3 Gjelder heltidsansatte.

4 Heltidsansatte i medlemsvirksomheter (arbeidsgivermedlemmer) i Finans Norge utenom ledere. Fra 2018 benyttes datamateriale for hele året. Beregnet med ny metode var relativ lønn 81,1 prosent i 2017 og 80,8 prosent i 2016.

5 Månedslønn per september*12 (heltidsekvivalenter), kilde: SSB. Fra og med 2015 gjelder tallene næringen «Sykehustjenester» under Statlig forvaltning.

6 Månedslønn per oktober*12.

7 Månedslønn per 1. desember *12.

8 Årslønnsberegning. Tallene for hotell- og restaurant gjelder for «funksjonsområder som dekkes av Riksavtalen for hotell- og restaurant». Med ny metode for årslønnsnivå for Riksavtalen var nivå i 2018 også 96,2.

9 Korrigert for populasjonsendringer er andelen den samme i 2018 som i 2017.

10 Med samme metode som anvendt for 2019 er det relative årslønnsnivået for 2018 91,9 for arbeidere og 83,2 for funksjonærer.

11 Forholdet er 81,8 prosent i 2019 dersom lønnsnivåene for 2019 korrigeres for endringer i innrapportering av yrkeskoder.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Beregningsutvalget og KS.

1.4 Lønnsoverhenget

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året og det ikke er sammensetningseffekter som omtalt i avsnitt 1.2 og boks 1.1.

Utvalget har beregnet lønnsoverhenget til 2020 til 1,2 prosent i gjennomsnitt i de største forhandlingsområdene. Lønnsoverhenget i industrien samlet i NHO-området er beregnet til 1,2 prosent. For områdene i tabell 1.8 varierer lønnsoverhenget til 2020 fra 0,9 til 1,3 prosent.

Tabell 1.8 Lønnsoverhenget fra året før i prosent. 2015–2020

Område/gruppe:

2015

2016

2017

2018

2019

2020

NHO-bedrifter i industrien i alt1

1,3

1,1

1,1

1,2

1,2

1,2

Industriarbeidere

1,0

1,0

1,1

1,1

1,1

1,2

Industrifunksjonærer

1,3

1,5

1,1

1,4

1,4

1,3

Virke-bedrifter i varehandel

1,0

0,7

0,9

0,8

1,1

1,0

Finanstjenester2

1,1

1,1

0,9

1,0

1,5

1,36

Staten

2,0

0,4

1,5

0,6

1,5

1,2

Kommunene i alt

1,84

0,7

0,9

1,4

0,7

1,2

Undervisningsansatte

2,64

0,6

0,9

1,3

0,7

1,1

Øvrige ansatte

1,64

0,7

0,9

1,4

0,7

1,3

Ansatte i Spekter-bedrifter

Helseforetakene

1,2

0,4

1,65

0,9

1,9

1,0

Øvrige bedrifter

0,8

0,6

0,6

0,6

0,8

0,9

Veid gjennomsnitt3

1,5

0,7

1,1

1,1

1,1

1,2

1 Arbeidere og funksjonærer i industrien er vektet sammen med lønnssummen i hver gruppe som vekt.

2 Heltidsansatte i medlemsvirksomheter i Finans Norge (arbeidsgivermedlemmer) utenom ledere.

3 Antall årsverk i hver gruppe fra tabell 1.1 er brukt som vekter.

4 For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk overhenget til 2015 opp med 0,2 prosentpoeng for hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningsansatte. For øvrige ansatte i kommunesektoren ble overhenget ikke påvirket.

5 For ansatte i konflikt i 2016 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk overhenget til 2017 opp med 0,5 prosentpoeng.

6 Beregnet ut fra korrigert lønnsnivå for 2019 på grunn av endringer i innrapportering av yrkeskoder fra noen medlemmer av Finans Norge.

Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget, Beregningsutvalget og KS.

I tillegg til lønnsoverhenget kan lønnsveksten til året etter i enkelte områder også bli påvirket enten av allerede avtalte tarifftillegg eller av garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser.

Prinsipielt står allerede avtalte lønnstillegg for neste år i en noe annen stilling enn lønnsoverhenget. Ved å avtale lønnstillegg i et tariffoppgjør for neste år, legger en føringer for årslønnsveksten året etter. På denne bakgrunn bør beregninger av lønnsoverheng til ett år suppleres med opplysninger om eventuelle allerede avtalte tillegg for det samme året.

I lønnsoppgjøret 2019 ble det enighet mellom Fagforbundet/LO og NHO Service og Handel om en regulering av 10-års-satsen for Pleie- og omsorgsoverenskomsten med virkning fra 1. april 2020.

Garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser sikrer områder en (automatisk) lønnsvekst, gjerne i forhold til en fastlagt referansegruppes lønn. Virkninger av alle avtalte tillegg inklusive slike ordninger, defineres som tarifftillegg når de er kjent. En del av disse tilleggene vil ikke være klare før endelig statistikk foreligger.

Fotnoter

1.

Dette omfatter blant annet ansatte i e-verk, revisjon, vann- og avløp etc.

Til dokumentets forside