Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2020: 8

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020

Til innholdsfortegnelse

3 Konsumprisutviklingen i Norge

  • Beregningsutvalget anslår at konsumprisindeksen (KPI) som årsgjennomsnitt vil øke med 1,2 prosent i 2020. Det er i år spesielt stor usikkerhet i prisvekstanslaget. Usikkerheten er blant annet knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene, samt de videre konsekvensene av koronakrisen. Koronakrisen kan medføre økte priser via lavere tilbud av mange varer og tjenester, men det kan også medføre lavere priser på grunn av lavere samlet etterspørsel. Videre har forbruket av flere tjenester falt bort helt eller delvis i en periode, og prisene på disse er estimert i KPI. Vektene speiler tidligere forbruksmønster, og dette påvirker KPI-beregningene og KPI som måling av levekostnader.

  • I gjennomsnitt har tolvmånedersveksten i KPI vært 1,1 prosent fra januar til og med mai 2020.

  • Fra 2018 til 2019 økte KPI med 2,2 prosent, ned fra en vekst på 2,7 prosent fra 2017 til 2018. Svakere vekst i prisen på elektrisitet bidro til å trekke prisveksten ned i fjor. Nedgangen i prisveksten ble dempet av høyere prisvekst på importerte varer og på tjenester der arbeidskraft ikke er den dominerende priskomponenten. I Beregningsutvalgets endelige rapport foran inntektsoppgjørene 2019, NOU 2019: 6, var veksten i KPI anslått til om lag 2,4 prosent.

  • Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), endte også på 2,2 prosent i 2019, opp fra en vekst på 1,6 prosent i 2018.

3.1 Prisutviklingen i senere år

3.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 2,2 prosent fra 2018 til 2019, ned fra en vekst på 2,7 prosent fra 2017 til 2018. Svakere vekst i prisen på elektrisitet enn året før bidro til å dempe årsveksten i KPI i fjor. Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), endte på 2,2 prosent i 2019, opp fra en vekst på 1,6 prosent i 2018. Det var særlig oppgang i prisene på tjenester som bidro til årsveksten i KPI-JAE i fjor.

Årsveksten i KPI fra 2018 til 2019 var om lag på linje med gjennomsnittlig årsvekst for de siste ti årene. Den høyeste veksten i både KPI-JAE og KPI de siste fem årene var i 2016, med en vekst på hhv. 3,1 prosent og 3,6 prosent. Virkningen av avgiftsendringer ut over inflasjonsjustering framgår i tabell 3.1 som forskjellen mellom veksten i KPI og KPI-JA. I 2019 vokste avgiftene saktere enn inflasjonen, etter å ha vokst raskere enn inflasjonen i 2018.

Tolvmånedersveksten i KPI-JAE økte fra 2,1 prosent i januar 2019 til 2,7 prosent i mars før den avtok til 1,8 prosent i desember. Tolvmånedersveksten har holdt seg over 2 prosent hittil i år og i mai var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 3,0 prosent. Tolvmånedersveksten i prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) økte fra 0,8 prosent i januar 2019 til 2,4 prosent i februar før den avtok gradvis til 0,5 prosent i desember. Disse bevegelsene skjedde til tross for at kronen svekket seg i andre halvår i fjor. Så langt i 2020 har prisveksten for importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) ligget mellom 0,3 og 2,6 prosent. I mai var tolvmånedersveksten i disse varene 2,1 prosent. Tolvmånedersveksten i prisene på norskproduserte varer utenom jordbruksvarer økte fra 2,6 prosent i januar 2019 til 4,0 prosent i mars før den avtok til 0,6 prosent i desember. Tolvmånedersveksten avtok fra 2,1 prosent i januar til 1,5 prosent i februar og tiltok deretter gradvis til 3,0 prosent i mai.

Tabell 3.1 Konsumprisindeksen (KPI)

Endring i prosent fra samme periode året før

2015

2016

2017

2018

2019

mai 2020

KPI

2,1

3,6

1,8

2,7

2,2

1,3

KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA)

2,1

3,4

1,8

2,5

2,3

1,5

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE)

2,7

3,1

1,4

1,6

2,2

3,0

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 3.1 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Figur 3.1 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Målt i kroner tok oljeprisen seg opp fra januar til april i fjor før den gikk ned i mai. Deretter holdt den seg relativt stabil før den økte i desember. Som årsgjennomsnitt endte oljeprisen på 564 kroner pr. fat i 2019, knapt 18 kroner lavere enn i 2018. Oljeprisen gikk noe tilbake i januar og februar i år før den falt kraftig fra 496 kroner per. fat ved inngangen til mars til 207 kroner per. fat 21. april. Fordi kronen svekket seg i den samme perioden var den prosentvise nedgangen noe mindre målt i kroner enn i amerikanske dollar. Oljeprisen har tatt seg markert opp siden bunnivåene i april og har ligget mellom 360 og 390 kroner per fat i første halvdel av juni i år. Råoljeprisen er en viktig produksjonsfaktor for drivstoff. Utviklingen i drivstoffprisene vil likevel ikke alltid følge utviklingen i råoljeprisen, ettersom utviklingen i prisene på bensin og diesel til husholdningene i stor grad også påvirkes av utviklingen i marginene i raffineringsnæringen, avgiftene og avansen til bensinstasjonene. Tolvmånedersveksten i prisene på drivstoff og smøremidler var positiv i fjorårets syv første måneder, negativ i de fire neste, og positiv i desember. Som årsgjennomsnitt var prisene på drivstoff og smøremidler 0,5 prosent høyere i 2019 enn i 2018. Tolvmånedersveksten i prisene på drivstoff og smøremidler har avtatt fra 6,1 prosent i januar i år til -10,7 prosent i mai.

Endringer i elektrisitetsprisene har vært en viktig kilde til svingninger i prisveksten, se figur 3.2. Både nedbørsmengde og temperatur her hjemme samt utviklingen i europeiske kraftmarkeder påvirker prisutviklingen. Mens værforholdene i Norge påvirker produksjonen av kraft i Norge og etterspørselen etter kraft fra norske husholdninger, bidrar endringer i prisene på kull, gass og karbonutslipp i Europa til å påvirke den relative etterspørselen etter norsk kraft. Etter rekordhøye priser i januar 2019 har elektrisitetsprisene avtatt markert. Tolvmånedersveksten var negativ i fjorårets siste syv måneder. Etter kraftig oppgang de foregående tre årene var årsgjennomsnittet av elektrisitetsprisene i 2019 0,7 prosent høyere enn i 2018. Strømprisene har falt markert så langt i år sammenliknet med fjoråret, og tolvmånedersveksten i elektrisitet inkludert nettleie har ligget mellom -22,7 og -34,9 prosent i perioden januar–mai.

Figur 3.2 Energivarer i KPI (indeks 2016=100) og kvotepriser for klimagassutslipp i EU (euro pr. metrisk tonn)

Figur 3.2 Energivarer i KPI (indeks 2016=100) og kvotepriser for klimagassutslipp i EU (euro pr. metrisk tonn)

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Intercontinental Exchange (ICE).

Tabell 3.2 viser utviklingen i veksten i KPI-JAE etter leveringssektor. Prisene på importerte varer påvirkes av kronekursen og av avansen hos detaljister og grossister i Norge. I 2019 steg prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) med 1,2 prosent, etter en oppgang på 0,5 prosent året før. Så langt i 2020 har tolvmånedersveksten ligget mellom 0,2 og 2,6 prosent. I mai i år var tolvmånedersveksten 2,1 prosent. Kronens verdi, målt ved den importveide valutakursen, var 11,3 prosent svakere i mai 2020 enn i mai 2019. Som årsgjennomsnitt var den importveide verdien av kronen 2,9 prosent svakere i 2019 enn i 2018.

Tabell 3.2 Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE), etter leveringssektor

Vekt1

Endring i prosent fra samme periode året før

2017

2018

2019

mai 2020

Totalt

1000

1,4

1,6

2,2

3,0

Varer

462,7

0,5

0,9

1,5

2,8

– norske varer

135,2

0,3

1,3

2,1

3,1

– norske jordbruksvarer

32,1

-0,1

2,2

2,0

3,3

– norske varer uten jordbruksvarer

103,1

0,4

1,0

2,1

3,0

– importerte varer

327,5

0,7

0,7

1,3

2,8

– importerte jordbruksvarer

22,3

0,8

3,9

2,3

12,2

– importerte varer uten jordbruksvarer

305,2

0,6

0,5

1,2

2,1

Tjenester

537,3

2,2

2,1

2,9

3,4

– husleie

219,9

1,9

1,6

1,7

1,3

– tjenester uten husleie

317,4

2,4

2,5

3,7

4,7

– hvor arbeidskraft dominerer

100,5

2,8

2,8

2,9

3,3

– med andre viktige priskomponenter

216,9

2,3

2,4

4,0

5,3

1 Vektene gjelder fra januar 2020 til desember 2020.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 3.3 KPI-JAE etter leveringssektor1. Importerte konsumvarer og norskproduserte konsumvarer. Utenom jordbruksvarer. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Figur 3.3 KPI-JAE etter leveringssektor1. Importerte konsumvarer og norskproduserte konsumvarer. Utenom jordbruksvarer. Prosentvis vekst fra samme måned året før

1 Brudd i serien i januar 2016 grunnet omlegging av KPI-statistikken. Den nye inndelingen skiller jordbruksvarene mellom importerte og norskproduserte og har ingen undergruppe for fiskevarer. Ellers kan leveringssektorene i den gamle inndelingen finnes igjen i den nye inndelingen, men enkelte produktgrupper kan ha endret leveringsstatus.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Husleieindeksen i KPI består av betalt husleie og beregnet husleie. Betalt husleie er husleie fra leietakere, mens beregnet husleie skal uttrykke verdien av tjenesten selveiere og andelseiere får av boligen sin. Prisene på denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisene på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Figur 3.4 viser utviklingen i husleiene inkludert fritidsbolig justert for avgiftsendringer. Fra 2018 til 2019 steg husleiene med 1,7 prosent, opp fra en vekst på 1,6 prosent i 2018. Tolvmånedersveksten i husleiene holdt seg mellom 1,4 prosent og 1,9 prosent gjennom fjoråret og avtok deretter fra 1,9 prosent i januar i år til 1,3 prosent i mars. Prisene på andre tjenester steg med 3,7 prosent i 2019, etter en økning på 2,5 prosent i 2018. Tolvmånedersveksten holdt seg relativt høy gjennom året, da den svingte mellom 3,3 og 4,3 prosent. Hittil i 2020 har tolvmånedersveksten ligget mellom 3,8 og 4,7 prosent. En stor del av oppgangen i prisene på tjenester kan spores tilbake til utviklingen i prisene på passasjertransport på skinner, vei, fly og båt.

Figur 3.4 KPI-JAE etter leveringssektor1. Andre tjenester og husleie inkl. fritidsbolig. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Figur 3.4 KPI-JAE etter leveringssektor1. Andre tjenester og husleie inkl. fritidsbolig. Prosentvis vekst fra samme måned året før

1 Brudd i serien i januar 2016 grunnet omlegging av KPI-statistikken, se fotnoten i figur 3.3.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Myndighetenes tiltak for å begrense koronapandemien har hatt konsekvenser for beregningen av KPI de siste månedene. Tjenester der det var helt eller tilnærmet fullt bortfall av konsum i april utgjorde vel 10 prosent av total KPI målt i form av KPI-vektene. På grunn av mangel på observasjoner, ble prisene framskrevet med endringen i total KPI fra mars til april for i overkant av 70 prosent av det bortfalte tjenestekonsumet. Dette gjaldt blant annet konsumgrupper som serveringsvirksomhet, kultur og underholdning, personlig pleie og barnehagetjenester. Knappe 30 prosent av bortfalte tjenester fikk estimert pris på bakgrunn av sesongfaktorer. Tjenestegrupper med tydelig sesongmønster er hotellovernattinger, pakketurer og utenlands flyreiser. I mai utgjorde tjenester der det var tilnærmet fullt bortfall av konsum i overkant av 4 prosent av total KPI. I overkant av 2 prosent fikk estimert pris basert på prisutviklingen i total KPI fra april til mai mens tilsvarende andel har fått estimert pris basert på sesongfaktorer. Inntil situasjonen for de enkelte tjenestegruppene normaliseres, vil SSB også framover måtte benytte alternative beregningsmetoder for prisutviklingen på tjenester der datainngangen er mangelfull.

3.1.2 Prisutviklingen for ulike konsumgrupper

I tabell 3.3 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper, og inkluderer energivarer og avgifter. Prisene på hovedgruppen klær og skotøy, som er typiske importvarer, steg med 1,0 prosent i 2019. Til tross for oppgangen i fjor har prisene på klær og skotøy falt med 46 prosent siden 1996. Prisoppgangen for denne varegruppen i fjor skyldes høyere klespriser. Mens prisene på klær økte med 1,7 prosent, falt prisene på skotøy med 1,4 prosent. Tolvmånedersveksten i prisene på klær og skotøy var 4,2 prosent i januar, men negativ de påfølgende fire månedene.

Tabell 3.3 Konsumprisindeksen – varer og tjenester etter konsumgruppe

Vekt1

Endring i prosent fra samme periode året før

2015

2016

2017

2018

2019

mai 2020

Totalt

1000

2,1

3,6

1,8

2,7

2,2

1,3

01 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer

119,4

2,9

2,6

0,0

2,5

1,0

4,7

02 Alkoholdrikker og tobakk

39,0

3,0

3,3

2,0

2,2

2,7

3,0

03 Klær og skotøy

48,9

0,4

5,0

-0,6

-3,4

1,0

-3,2

04 Bolig, lys og brensel

245,2

1,3

4,5

3,0

5,0

1,9

-4,0

Herav: Betalt husleie

45,5

2,8

1,9

2,2

1,7

1,8

1,2

Beregnet husleie

138,4

2,3

1,8

1,8

1,5

1,7

1,3

Elektrisitet, fyringsoljer oa. brensel

42,3

-3,4

19,3

8,2

23,2

0,7

-29,6

Herav: Elektrisitet inkludert nettleie

38,3

-3,7

22,2

9,3

25,6

0,7

-32,1

05 Møbler og husholdningsartikler

63,8

5,2

5,3

-1,2

1,2

2,4

6,0

06 Helsepleie

32,6

1,7

2,0

2,0

1,6

2,6

3,3

07 Transport

155,9

1,3

2,5

2,5

3,5

3,0

1,8

Herav: Kjøp av egne transportmidler

60,6

1,4

2,3

1,7

2,8

1,1

1,5

Drift og vedlikehold av transportmidler

59,6

-0,7

0,7

4,2

5,2

3,2

0,2

Transporttjenester

35,7

5,3

6,6

0,7

1,9

6,3

5,3

08 Post- og teletjenester

22,9

1,1

4,1

1,1

1,0

3,2

4,9

09 Kultur og fritid

119,1

3,4

4,5

2,8

2,4

2,9

2,8

10 Utdanning

4,9

2,1

3,4

4,9

6,2

4,3

3,5

11 Hotell- og restauranttjenester

61,4

2,4

3,3

3,6

2,8

2,6

1,6

12 Andre varer og tjenester

87,1

1,9

1,9

2,2

1,5

1,4

3,6

1 Vektene gjelder fra januar 2020 til desember 2020.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg med 1,0 prosent fra 2018 til 2019, mot oppgang på 2,5 prosent mellom 2017 og 2018. Matvareprisene har de siste årene hatt et tydelig sesongmønster med prisoppgang i årets første måneder, nedgang i påskemåneden, og prisnedgang fra august og ut året. I fjor falt matvareprisene på månedsbasis i mars, april og mai, i august, september og oktober, og i desember. Prisnedgang før jul og i påskemåneden skyldes tilbudsaktivitet, mens sesongmønsteret ellers nok delvis kan tilskrives en kombinasjon av sesongmønster i matproduksjonen både i Norge og internasjonalt og delvis sesongbestemte norske tollbarrierer på frukt og grønt. På årsbasis økte matvareprisene med 1,0 prosent i 2019. Fra og med januar 2019 ble den kraftige økningen i avgiften for sjokolade- og sukkervarer innført i 2018 reversert, og er dermed en viktig kilde til at prisene for varegruppen sukker, syltetøy, honning, sjokolade og sukkervarer gikk ned med 2,6 prosent fra 2018 til 2019. Også prisene på melk, ost og egg bidro til å dempe årsveksten i matvareprisene i 2019. Prisene på alkoholfrie drikkevarer økte med 0,7 prosent i 2019, ned fra vekst på 3,1 prosent i 2018. Tolvmånedersveksten i prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer tiltok fra 2,9 prosent i januar til 4,7 prosent i mai. I dagligvarebransjen er det blitt stadig mer vanlig med fordelsprogrammer for kundene. Det er usikkert hvordan slike fordelsprogrammer påvirker prisene på dagligvarer. Videre er det også variasjon i hvorvidt priseffektene av fordelsprogrammene fanges opp i KPI. Fordelsprogrammer som gir rabatt i kassen vil fanges opp, mens programmer basert på bonuspoeng m.m. der kunden sparer opp poeng som i etterkant kan brukes til å kjøpe varer til redusert pris ikke vil fanges opp.

Prisene på alkohol og tobakk steg med 2,7 prosent fra 2018 til 2019, etter vekst på 2,2 prosent i 2018. Som i 2018 var prisoppgangen i fjor klart høyere for tobakk enn for alkohol.

Prisene på konsumgruppen bolig, lys og brensel steg med 1,9 prosent i 2019, etter en oppgang på 5,0 prosent i 2018. Nedgangen i prisveksten fra 2018 til 2019 skyldes særlig lavere prisvekst på elektrisitet.

Prisene på møbler og husholdningsartikler steg med 2,4 prosent i 2019, etter oppgang på 1,2 prosent i 2018.

For konsumgruppen transport økte prisene med 3,0 prosent i 2019, etter vekst på 3,5 prosent i 2018. Nedgangen i veksten i transportprisene skyldes særlig lavere prisvekst på kjøretøyer og drivstoff og smøremidler, mens oppgang i prisene på transporttjenester trakk i motsatt retning. Prisene på flyreiser økte med 10,8 prosent i 2019, etter nedgang på 2,7 prosent i 2018. Hvilke uker prisene på flyreiser samles inn er av stor betydning i måneder med varierende ferieaktivitet. Som beskrevet i avsnitt 3.1.1 er det særlige forhold som har påvirket målingen av prisene på bl.a. flyreiser i KPI så langt i år. Prisen på passasjertransport i båt, som blant annet omfatter fergetransport, økte med 4,2 prosent i 2019, etter oppgang på 7,1 prosent i 2018. I mai 2020 var tolvmånedersveksten i passasjertransport i båt 6,5 prosent

Prisene på post- og teletjenester steg med 3,2 prosent i 2019, etter oppgang på 1,0 i 2018. Det er femte året på rad med oppgang i prisene på denne varegruppen. Mens prisene på posttjenester økte med 7,9 prosent, var økningen for teletjenester på 3,2 prosent. Ettersom teletjenester utgjør nær 80 prosent av denne konsumgruppen og posttjenester knapt 3 prosent, ga oppgangen i prisene på teletjenester et større vekstbidrag enn posttjenester. Hittil i år har tolvmånedersveksten for post- og teletjenester ligget mellom 4,9 og 6,7 prosent. Prisene på teleutstyr steg med 2,6 prosent fra 2018 til 2019, etter nedgang på 3,4 prosent i 2018 og nedgang på 2,3 prosent i 2017. Mellom januar og mai i år har tolvmånedersveksten svingt mellom 1,9 og 6,4 prosent. Teleutstyr er i stor grad importert, og prisveksten må derfor ses i sammenheng med bevegelser i kronekursen.

Prisene på konsumgruppen kultur og fritid økte med 2,9 prosent i 2019, etter en vekst på 2,4 prosent året før. Prisene på kulturtjenester, som inneholder blant annet kino- og teaterbesøk, steg med 4,0 prosent i 2019, etter en økning på 3,0 prosent i 2018 og bidro med det til å trekke prisveksten opp fra 2018 til 2019. Prisene på aviser og tidsskrifter steg med 3,4 prosent, etter en økning på 4,1 prosent i 2018. I 2019 falt prisene på audiovisuelt utstyr med 0,9 prosent etter tilsvarende nedgang i fjor.

3.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2020

For å anslå prisutviklingen framover har Beregningsutvalget som vanlig gjennomført beregninger med Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell KVARTS. Resultatene er vist i tabell 3.6.

3.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen i våre KPI-beregninger, er summert opp i tabell 3.4. Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen definerer rundt 30 prosent av produktene som importerte konsumvarer. Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige hjemmekostnadselementer i form av varehandelens bruttoavanser og avgifter. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til produktinnsatsen i produksjonen av varer og tjenester som leveres fra norske næringer, slik at priser på importert produktinnsats også har betydning for norske konsumpriser.

Importprisforløpet påvirkes blant annet av utviklingen i kronekursen, verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnere, vridninger i importen i retning lavkostland og trendmessig nedgang i prisene på enkelte varegrupper (audiovisuelt utstyr).

Usikkerheten om utviklingen i valutakursen er stor. Målt ved den importveide kursindeksen var kronen ved inngangen til 2020 0,3 prosent svakere enn gjennomsnittet for 2019. Kronen har svekket seg siden, og gjennomsnittet for mai i år var 10,1 prosent svakere enn gjennomsnittet for 2019. Det legges til grunn for beregningene at kronen, målt ved den importveide kronekursen, på årsbasis vil svekkes med 7,9 prosent fra 2019 til 2020. I modellberegningene er gjennomsnittlig oppgang i importprisene på konsumrelaterte varer (regnet i norske kroner) på 3,2 prosent fra 2019 til 2020, jf. tabell 3.4. Dersom den importveide kronekursen blir 1 prosent sterkere eller svakere i hvert kvartal enn det som er lagt til grunn, vil det bidra til å endre samlet prisvekst med om lag 0,12 prosentpoeng i 2020, jf. tabell 3.6.

Tabell 3.4 Viktige forutsetninger for KVARTS-beregningen av konsumprisvekst fra 2019 til 2020. Prosentvis vekst fra året før

2019

2020

Importveid valutakurs1

2,9

7,9

Konsumpriser i euroområdet2

1,2

0,3

Priser på bearbeidede eksportvarer hos handelspartnerne3

1,6

0,8

Råolje i USD

-10,3

-38,0

Elektrisitetspris4

0,7

-27,2

1 Positiv endring betyr depresiering av norske kroner.

2 Anslag hentet fra Consensus Forecasts, juni 2020.

3 Eksportpriser for bearbeidede industrivarer, i utenlandsk valuta (hentet fra Macrobond) sammenveid med vekter beregnet på grunnlag av import fra Norges 24 viktigste handelspartnere.

4 Prisen på elektrisk kraft inkludert nettleie som husholdningene betaler ifølge KPI.

Kilde: Beregningsutvalget.

Endringer i kronekursen påvirker prisene på importerte konsumvarer med et tidsetterslep. Det må blant annet ses i lys av at det er kostnader forbundet med å justere prisene, at langvarige kontrakter og valutasikring bidrar til at bedriftenes innkjøpspriser holder seg fast selv om kronekursen endrer seg, og at forventninger til kronekursen framover kan avvike fra den historiske utviklingen. Først når endringen i kronekursen er stor og forventet å være langvarig, vil gevinstene ved en prisjustering overstige kostnadene. Konkurransesituasjonen vil også påvirke bedriftenes prisadferd. For eksempel kan hard konkurranse om kundene bidra til at importører, i håp om å beholde markedsandeler, ikke endrer prisene sine fullt ut når innkjøpsprisene øker som følge av svakere krone.

Utviklingen i prisene på importerte konsumvarer (i norske kroner) påvirkes også av prisutviklingen i utlandet. Økte priser i utlandet betyr høyere kostnader for norske importører selv om kronekursen ikke endrer seg. Det er lagt til grunn at prisveksten på bearbeidede eksportvarer hos handelspartnerne, som er en viktig kostnadskomponent, vil gå noe ned fra 2019 til 2020, se tabell 3.4.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) tok seg opp fra januar til september i fjor før den falt markert fra og med andre halvdel av oktober. Som årsgjennomsnitt endte oljeprisen på rundt 564 kroner pr. fat i 2019, knapt 18 kroner lavere enn i 2018. Oljeprisen har falt markert så langt i år og har ligget mellom 360 og 390 kroner per fat i første halvdel av juni. Markedet for framtidspriser indikerer at oljeprisen, målt i dollar, ikke vil endre seg mye i tiden framover. Utvalget har i modellberegningene lagt til grunn et fall i oljeprisen på 38,0 prosent fra 2019 til 2020 målt i dollar, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig oljepris i 2020 på om lag 386 kroner pr. fat. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisene på fyringsolje. Økte bensinpriser øker også produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som isolert sett bidrar til høyere priser generelt. Dersom oljeprisen pr. fat blir 10 prosent høyere eller lavere enn lagt til grunn, viser beregninger at det vil endre den samlede prisstigningen med 0,11 prosentpoeng, jf. tabell 3.6. Utviklingen i andre råvarepriser er nærmere omtalt i avsnitt 4.1 om internasjonal økonomi.

Som årsgjennomsnitt økte elektrisitetsprisene inkludert nettleie ifølge KPI med 0,7 prosent fra 2018 til 2019. Den daglige systemprisen på Nord Pool (spot) har falt markert fra rundt 29 øre ved inngangen til 2020 til i gjennomsnitt knappe 4 øre så langt i juni. Systemprisene hittil i år sammen med terminprisene for elektrisitet i 2020 pr. 5 juni gir en gjennomsnittlig systempris på rundt 14 øre pr. kWh. Det er om lag 64 prosent lavere enn prisnivået i fjor. Drøyt tre firedeler av husholdningene har kraftpriskontrakter knyttet til spotpris, mens de resterende er fordelt på fastpriskontrakter og såkalte variabelpriskontrakter som endres langsommere enn spotprisen. Gjennomsnittlig (veid) nettleie inkludert skatter og avgifter gikk 1. januar 2020 ned med om lag 1,0 prosent sammenliknet med gjennomsnittet for 2019, ifølge tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Fra 1. januar 2019 til 1. januar 2020 gikk nettleien ned med om lag 2,4 prosent. Det legges til grunn at nettleien ikke endres gjennom året og at elektrisitetsprisene inkludert nettleie og skatter og avgifter vil falle med 27,2 prosent fra 2019 til 2020. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er imidlertid betydelig og terminprisene kan endre seg mye på kort tid. I 2018 var hovedgrunnen til at utvalget undervurderte KPI-veksten at strømprisene økte langt mer enn lagt til grunn. I tabell 3.6 er det gjengitt modellberegninger som viser at dersom veksten i elektrisitetsprisene blir 10 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn, vil det endre den samlede prisveksten med 0,40 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

Prisene på varer til konsum påvirkes av avgiftsopplegget og hvordan aktørenes atferd påvirkes. Ett av tiltakene i forbindelse med koronapandemien er en reduksjon i lav sats for merverdiavgift fra 12 til 6 prosent fra og med 1. april til og med 31. oktober 2020. Lav sats gjelder blant annet persontransport, overnatting samt kultur og underholdning. I KPI-JAE for april og mai ble dette behandlet slik at tjenester som var tilnærmet uten konsum ikke ble påvirket av endret merverdiavgiftssats, mens tjenestegrupper med konsum ble avgiftsjustert. De tjenestene som er omfattet av lav sats har en vekt på knappe 0,5 prosent i KPI, men det er om lag 0,1 prosentpoeng av dette vektgrunnlaget som foreløpig ikke har fått justert satsen da de anses å være tilnærmet uten konsum. I tillegg har drivstoffavgiftene blitt lagt om fra nyttår. For eksempel er avgiftene på bensin og diesel redusert med henholdsvis 6,5 og 5 prosent. Vekten til bensin og diesel samlet er knappe 2 prosent i KPI. Det legges til grunn at de samlede avgiftsendringene vil trekke ned KPI-veksten med 0,2 prosentpoeng på årsbasis.

3.2.2 Modellresultater

I KVARTS antas bedriftene å sette prisene som et påslag på sine marginalkostnader med en varierende grad av tidsforsinkelse i tilpasningen. Beregningene som ble gjennomført med KVARTS i juni 2020 viser at lønnskostnader per produsert enhet vil øke og at prisveksten på konsumrelaterte importvarer vil ta seg opp som følge av den seneste tids kronesvekkelse, se tabell 3.6. Isolert sett vil 1 prosent svakere krone bidra til å øke veksten i KPI med 0,12 prosentpoeng. Kronen svekket seg med 2,9 prosent i 2019 og i beregningen er det lagt til grunn at den som årsgjennomsnitt svekker seg ytterligere med 7,9 prosent i 2020. Kronesvekkelsen har bidratt til å løfte den underliggende inflasjonen så langt i år. Det er videre forutsatt et markert fall som årsgjennomsnitt i både oljepris og elektrisitetspris basert på terminpriser, noe som bidrar til å trekke den samlede inflasjonen ned.

Tabell 3.5 Modellresultater. Beregnet vekst i viktige kostnadskomponenter

2019

2020

Lønnskostnader per produsert enhet1

3,5

3,7

Importpriser, tradisjonelle varer

2,5

3,2

– Konsumrelaterte importvarer2

2,8

4,9

1 I næringsvirksomhet i Fastlands-Norge.

2 Foredlede jordbruks- og fiskeprodukter, drikkevarer og tobakk, tekstil- og bekledningsprodukter, diverse industriprodukter, verkstedprodukter, biler mv. og matvarer og råvarer målt i norske priser.

Modellberegningen gir en vekst på 1,2 prosent for KPI og 2,7 prosent for KPI-JAE, se tabell 3.6. Målt som vekst over fire kvartaler indikerer beregningen at den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE, holder seg ganske stabil gjennom resten av 2020. Fallet i energipriser bidrar også til å trekke den underliggende inflasjonen noe ned gjennom 2020 gjennom andrerundeeffekter. I tillegg er det lagt til grunn at kronekursen vil holdes på et sterkere nivå ut året enn hva den har vært i gjennomsnitt så langt gjennom 2. kvartal. På den annen side er krona likevel svak og inflasjonseffektene av den svake krona er langt fra uttømt selv i 2020.

Beregningen ovenfor viser en noe høyere anslått prisvekst for 2020 sammenliknet med tilsvarende beregninger fra en del andre prognosemiljøer. Vekstanslagene for KPI fra Finansdepartementet (12. mai) og Consensus Forecasts (8. juni) er på 1,0 prosent. OECD anslår i World Economic Outlook, som ble publisert 9. juni, en årsvekst i KPI på 0,8 prosent såframt smitten holdes nede. Disse anslagene ble publisert før SSB publiserte KPI som viste en markert oppgang i inflasjonen fra april til mai. Norges Bank anslo 18. juni at prisveksten i 2020 blir 1,6 prosent. Gjennomsnittlig tolvmåneders prisstigning fra januar til mai har vært 1,1 prosent.

Det er i år spesielt stor usikkerhet i prisvekstanslaget. Usikkerheten for 2020 er knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene, samt de videre konsekvensene av koronakrisen. Koronakrisen kan medføre økte priser via lavere tilbud av mange produkter og tjenester, men det kan også medføre lavere priser på grunn av lavere samlet etterspørsel1. Den samlede effekten for prisutviklingen er usikker. I tillegg er det stor usikkerhet knyttet til hvordan prisstigningen faktisk vil måles i de kommende månedene. Tjenester som har vært stengte eller som hadde tilnærmet fullt bortfall av konsum, slik som treningssentre, fornøyelsesparker, idrettsarrangementer og flyreiser, ble framskrevet i april og mai. Disse tjenestene utgjorde i overkant av 4 prosent av vektgrunnlaget i KPI. For eksempel viste mai-tallene at oppgangen i KPI fra 0,8 prosent i april til 1,3 i mai i hovedsak skyldes den framskrevne oppgangen på flyreiser. At forbrukere har vært avskåret fra å konsumere en del tjenester gjør i tillegg KPI mindre relevant enn vanlig som et mål på husholdningenes levekostnader.

3.2.3 Utvalgets anslag på konsumprisveksten i 2020

Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen med KVARTS-modellen en vekst i KPI på 1,2 prosent fra 2019 til 2020. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være usikre, men i år er usikkerheten spesielt stor som følge av koronakrisen. Tabell 3.6 gjengir modellberegninger som viser hvordan endrede forutsetninger for valutakurs, elektrisitetspris og oljepris påvirker den samlede prisveksten i forhold til referansebanen. Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og ovennevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget en vekst i KPI på 1,2 prosent i 2020.

Tabell 3.6 Modellresultater. Beregnet vekst i KPI og KPI-JAE i 2020 og virkninger av enkelte endringer i noen sentrale forutsetninger. Vekst i prosent fra samme periode året før og virkninger i prosent av prognosebanen

1. kv

2. kv

3. kv

4. kv

Året

KPI

1,2

1,0

1,1

1,4

1,2

KPI-JAE

2,4

2,9

2,8

2,8

2,7

Virkninger på KPI av:

10 prosentpoengs høyere/lavere prisstigning på elektrisitet

+/-0,40

+/-0,41

+/-0,40

+/-0,40

+/- 0,40

1 prosent svakere/sterkere krone

+/- 0,08

+/-0,13

+/-0,13

+/-0,14

+/-0,12

10 prosent høyere/lavere oljepris

+/-0,10

+/-0,13

+/-0,11

+/-0,11

+/-0,11

Note: Beregningene er gjort med eksogen rente og valutakurs. Tallene for 1. kvartal er historiske observasjoner, mens tallene for 2. til 4. kvartal er prognoser.

Figur 3.5 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før1

Figur 3.5 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før1

1 Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Fotnoter

1.

Se for eksempel, Guerrieri, V, Lorenzoni, G., Straub, L., Werning, I. (2020). Macroeconomic Implications of COVID-19: Can Negative Supply Shocks Cause Demand Shortages? https://www.nber.org/papers/w26918

Til dokumentets forside