NOU 2022: 17

Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler

Til innholdsfortegnelse

8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Figur 8.1 

Figur 8.1

I dette kapittelet omtales mulige økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets anbefalinger.

Utvalget foreslår en ny modell for opptak til høyere utdanning. Modellen innebærer først og fremst endringer og forenklinger i regelverket. Vi foreslår ikke større endringer i organiseringen av det samordnede opptaket eller arbeidsdelingen mellom HK-dir, og saksbehandlende institusjoner. Det begrenser de økonomiske konsekvensene.

Det samordnede opptaket har vist seg å være effektivt og det er grunn til å tro at det er vanskelig å finne andre modeller for opptak som er like effektive og kostnadsbesparende.

8.1 Økonomiske konsekvenser

Samfunnsøkonomiske konsekvenser

Et av målene med endringene utvalget foreslår, er å bidra til at søkere som ønsker det, kan komme raskere i gang med utdanning. Det kan være betydelige samfunnsøkonomiske gevinster ved å få unge søkere inn i utdanningsløp tidligere enn i dag. At kandidater i høyere utdanning blir forsinket i sine studieløp og ikke klarer å fullføre på normert tid, er kostbart både for den enkelte og for samfunnet. OECD trekker frem at gjennomsnittsalderen for norske studenter som fullfører høyere utdanning, er høy.1 Et år utenfor arbeidslivet kan utgjøre om lag 430 000 i tapt verdiskapning.2 Derfor kan selv mindre endringer som gir økt tid i arbeidslivet, ha store positive samfunnsøkonomiske konsekvenser. Simuleringer Hk-dir har utført, tilsier at dersom 2021-opptaket hadde blitt gjennomført uten poeng og førstegangsvitnemålskvote, ville snittalderen for opptak gått ned med om lag én måned. Dersom vi legger til grunn at det gir tilsvarende lengre tid i arbeidslivet (1/12 av anslaget på 430 000 * 62 500 studieplasser), vil det gi 2,24 milliarder kroner i økt verdiskapning per år. Eksempelet forutsetter at tidligere studiestart gir lengre tid i arbeidslivet, og tar ikke hensyn til hva søkere gjør før de søker og etter fullført utdanning, men det kan gi en pekepinn på hvilke gevinster redusert alder ved oppstart kan utgjøre på samfunnsnivå.

Økonomiske konsekvenser på statlig nivå

De fleste av utvalgets forslag kan innføres uten kostnader. Noen av tiltakene vil imidlertid medføre økte kostnader, og vi vil gå gjennom de viktigste i dette avsnittet.

Utvalget foreslår at det utvikles en rangerende opptaksprøve som søkere kan ta for å forbedre rangeringsposisjonen sin eller for å få et sammenlignbart rangeringsgrunnlag. Prøven vil medføre kostnader til utvikling og gjennomføring. Kostnadene for gjennomføring av högskoleprovet i Sverige utgjorde til sammen 83,8 millioner svenske kroner i 2019. Når vi trekker fra inntektene fra prøveavgiften på 54,1 millioner svenske kroner, utgjorde nettokostnadene 29,7 millioner svenske kroner.3 Det koster 450 svenske kroner å ta högskoleprovet. Avgiften skal i utgangspunktet finansiere kostnadene for å arrangere prøven, men det har ikke skjedd siden 2015. I 2019 kostet hver prøve som ble gjennomført, 834 svenske kroner.

Kostnaden ved å gjennomføre en opptaksprøve i Norge vil avhenge av størrelsen på en eventuell avgift for å ta prøven. Den vil også avhenge av hvor mange ganger i året prøven avholdes og hvor mange steder den skal gjennomføres. Dersom vi legger til grunn at en prøve i snitt koster 800 kroner å gjennomføre og at de som tar den, betaler 500 kroner i prøveavgift, vil netto utgifter for staten utgjøre 300 kroner per prøve. Dersom 50 000 søkere tar prøven, vil det ha en total nettokostnad på 15 millioner kroner.

Til sammenligning koster det 2 435 norske kroner å forbedre fag gjennom privatisteksamen i Norge. Det er derfor sannsynlig at kostnaden for søkerne vil bli lavere enn ved dagens privatistordning.

I kapittel 6.3.1 foreslår utvalget å åpne for at institusjoner kan ta i bruk supplerende rangeringskriterier for å finne de best egnede blant de best kvalifiserte søkerne. Det vil medføre økte kostnader for de institusjonene som velger å bruke slike kriterier. Hvor store disse kostnadene blir, avhenger av hvilken vurderingsform institusjonene velger.

Et flertall i utvalget mener at ulempene ved å gjennomføre førstegangstjeneste ikke bør kompenseres gjennom opptaksregelverket, men gjennom andre ordninger. Flere av tiltakene, kan medføre økte kostnader. Det gjelder for eksempel bedre tilrettelegging for å starte på utdanning, styrket utdanningsstøtte etter gjennomført tjeneste eller opptjening av pensjonspoeng i førstegangstjenesten. Økte kostnader til tilrettelegging må utredes etter at det er bestemt hvilke tiltak som eventuelt skal innføres.

Konsekvenser for fylkeskommuner

Utvalget foreslår at forbedrede fag ikke lenger skal telle i rangeringen av søkere til høyere utdanning. I dag har omtrent en fjerdedel av søkerne forbedret en eller flere av karakterene sine. Mange vil fortsatt ønske å ta privatisteksamen for å oppfylle spesielle opptakskrav eller kvalifisere seg til høyere utdanning, men samlet sett regner utvalget med at fylkeskommunene vil få redusert kostnadene til å gjennomføre privatisteksamenene.

8.2 Administrative konsekvenser

Utvalgets forslag til ny opptaksmodell vil føre til betydelige forenklinger i saksbehandlingen ved institusjonene. Det vil kunne føre til lavere ressursbruk. Samtidig vil det kunne komme til noen nye oppgaver.

Kostnader til gjennomføring av opptaket til høyere utdanning består av saksbehandling av søknadene, både ved institusjonene og i HK-dir. I tillegg regnes kostnader til teknisk gjennomføring, sentral informasjon og automatisk saksbehandling hos HK-dir.

I hovedsak ligger potensialet for innsparinger i redusert behov for saksbehandling ved institusjonene. Per i dag har vi ikke en fullstendig oversikt over hvor stor ressursbruken er for gjennomføring av opptaket. Det er flere årsaker til hvorfor det er utfordrende å utarbeide en slik oversikt. For det første er opptaket ulikt organisert ved institusjonene. For det andre bruker institusjonene en betydelig andel av sine ressurser på lokale opptak, som i utgangspunktet er mindre påvirket av regelverksendringene.

Å ta bort tilleggspoeng, særskilt vurdering og praksiskravet for søkere som kvalifiserer seg gjennom 23/5-regelen, sparer tid fordi saksbehandlerne ikke trenger å gå inn å kontrollere dokumentasjonen til søkerne. På den andre siden vil innføring av en standardisert rangerende opptaksprøve kreve personell som kan gjennomføre den på ulike steder av landet. Det er derfor usikkert hvor store innsparinger forenklingen av dagens regelverk vil gi. Etter at det nye opptaksregelverket er innført, vil det i en periode være behov for overgangsregler, og denne perioden vil kunne bli ressurskrevende både for HK-dir og institusjonene.

8.3 Nytt teknisk opptakssystem

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2023 foreslått å bevilge midler til planlegging og utvikling av et nytt teknisk system for opptak som vil kunne ha betydelige konsekvenser for ressursbruken i opptaket.4 I statsbudsjettet påpeker Kunnskapsdepartementet at dagens system har høy driftsrisiko, er lite brukervennlig og ikke oppfyller dagens lovkrav, noe som innebærer at det er nødvendig å utvikle ett nytt pålitelig og fremtidsrettet system. En ny modell for opptak vil kunne dra nytte av at regelverket er forenklet, og vil kunne forenkle gjennomføringen av endringene utvalget foreslår. Vi anbefaler derfor at en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser som følge av utvalgets forslag ses i sammenheng med dette arbeidet.

Fotnoter

1.

NOU 2020: 2.

2.

Samfunnets tap er produksjonstapet (tapt verdiskapning). Det verserer ulike tall for dette, men et nylig anslag er 430 000 per tapte arbeidsår. (Oslo Economics, Hyggen, Ekhaugen (2021)).

3.

Universitets- och högskolerådet (2021).

4.

Prop. 1 S (2022–2023).

Til forsiden