NOU 2022: 17

Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler

Til innholdsfortegnelse

Ordliste

23/5-regelen

Rangeringsregel for søkere som er 23 år, har bestått studiekomeptansefagene, og kan dokumentere 5 års praksis eller tilsvarende.

Bachelorstudium

Grunnutdanning som leder frem til bachelorgrad. Omfang er 180 studiepoeng.

Basår

Svensk ordning. Ettårig utdanning på videregående opplæringsnivå der søker oppnår særskild behørighet.

Bolognaprosessen

Internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning i Europa. Samarbeidet omtales også som European Higher Education Area (EHEA).

Desentralisert utdanning

Utdanning som foregår ved fysiske samlingssteder som ikke er universitets- eller høyskolecampus.

Fagfornyelsen

Fagfornyelsen er navnet på prosessen med å utvikle og innføre nye læreplaner i Kunnskapsløftet. Nye læreplaner ble tatt i bruk fra 2020.

Fagskoleutdanning

Høyere yrkesfaglig utdanning. Kortere, yrkesrettet utdanning på en fagskole. Fagskolutdanning bygger ofte på yrkesfaglig videregående opplæring.

Forkurs

Kvalifiserende tilbud på videregående nivå til bestemte studier.

Fullføringsreformen

Tiltak vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandling av Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden.

Førstegangsvitnemålskvote

Kvote for søkere som er 21 år eller yngre, og har et førstegangsvitnemål fra studieforberedende utdanningsprogram eller fullført yrkesfaglig utdanningsprogram og påbygg til generell studiekompetanse.

Generell studiekompetanse

Det generelle grunnlaget for opptak til høyere utdanning i Norge.

Grundläggande behörighet

Det generelle grunnlaget for opptak til høyere utdanning i Sverige.

Grunnskolepoeng

Summen av alle tallkarakterene i fagene etter utgangen av 10. trinn (på en skala fra 1 til 6), både eksamen og standpunkt. Summen deles deretter på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med 2 desimaler, multipliseres med 10.

Grunnutdanning

Utdanning som normalt bygger på videregående opplæring, og som ikke bygger på eller har annen høyere utdanning som del av opptakskrav.

GSU-listen

Liste som inneholder informasjon om hva slags utdanning en søker med utenlandsk utdanning må ha for å kunne søke opptak til universiteter og høyskoler i Norge.

HK-dir

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Högskoleprovet

Standardisert opptaksprøve i Sverige.

Innholdskrav

Spesielle opptakskrav som krever et bestemt innhold, for eksempel et programfag.

Karakterpoeng

Summen av alle tallkarakterene fra videregående opplæring som inngår i rangeringsgrunnlaget (på en skala fra 1 til 6), både eksamen og standpunkt. Summen deles deretter på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med 2 desimaler, multipliseres med 10.

Kompetansebehovsutvalget

Utvalg som arbeider med å frembringe og systematisere kunnskapsgrunnlaget om Norges fremtidige kompetansebehov.

Kunnskapsløftet

Reform i norsk skole (1-13. trinn), innført i 2006/2007.

Kvalifisering

De kravene en søker må oppfylle for å kunne konkurrere om opptak til studier ved universiteter og høyskoler. Dersom det er nok studieplasser skal alle kvalifiserte søkere få plass.

Kvote

En andel studieplasser som bare er tilgjengelig for de som tilfredsstiller kravene for å bli behandlet i kvoten.

Liedutvalget

Utvalg som leverte NOU 2019: 25 Med rett til å mestre – struktur og innhold i videregående opplæring.

Lokalt opptak

Opptak som organiseres lokalt på institusjonen, ikke via Samordna opptak.

Masterstudium

Utdanning som leder frem til mastergrad. Omfang er enten 120 eller 90 studiepoeng etter oppnådd bachelorgrad. Det finnes også integrerte mastergrader på 300 studiepoeng.

Nivåkrav

Spesielle opptakskrav som krever et bestemt nivå i form av karakterer i enkeltfag eller en samlet poengsum.

NOKUT

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet.

Opptaksforskriften

Forskrift om opptak til høgare utdanning.

Ordinær kvote

Kvote som alle søkere konkurrerer i, uavhengig av om de også kvalifiserer for andre kvoter.

Privatistordningen

Mulighet til å ta eksamen i fag i videregående opplæring uten å være elev.

Programfag

Fag som er spesielle for et utdanningsprogram eller et programområde.

Rangering

Reglene for hvem som skal få studieplasser der det er flere søkere enn plasser.

Realfagspoeng

Poeng for programfag fra programområde for realfag.

Realkompetanse

Kunnskap søkeren har fått gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organsisasjonsarbeid, utdanning eller på annen måte.

Reform94

Reform i norsk skole innført i 1994/95 og avløst av Kunnskapsløftet.

Reykjavik-erklæringen

Nordisk erklæring om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørerende høyere utdanning.

Samordna opptak:

Tjeneste som driftes av HK-dir.

Skjønnsmargin

Statens skjønnsmargin er et konsept som brukes av den europeiske menneskerettsdomstol. Skjønnsmarginen innebærer en viss grad av frihet til å tolke konvensjonen i tråd med egne forutsetninger.

Skolepoeng

Skolepoeng er summen som legges til grunn ved rangering når man søker opptak til høyere utdanning. Skolepoengsummen er karakterpoengene lagt sammen med eventuelle realfagspoeng, språkpoeng og kjønnspoeng.

Spesielle opptakskrav

Krav som kommer i tillegg til generell studiekompetanse.

Språkpoeng

Poeng for programfag i fremmedspråk.

Studieforberedende utdanningsprogram

Utdanningsprogram i videregående opplæring som leder frem til generell studiekompetanse.

Studiekompetansefagene

Utvalgte fellesfag i videregående opplæring som kreves for å oppnå generell studiekompetanse: norsk (393 timer), engelsk (140 timer), matematikk (224 timer), naturfag (140 timer), historie (140 timer), samfunnsfag (84 timer).

Studiepoeng

Måleenhet for omfang av utdanning. Et fullt studieår ved universiteter og høgskoler er normert til 60 studiepoeng.

Særskilt vurdering

Forskriftsbestemmelse i opptaksforskriften som kan benyttes når spesielle forhold gir grunn til å tro at karakterpoengsummen ikke gir et rett bilde av kvalifikasjonene til søkeren.

Särskild behörighet

Krav som kommer i tillegg til grundläggande behörighet i Sverige.

Søker

Person som søker opptak.

Søknad

En søkers studieønsker og dokumentasjon i et opptak.

TRES

Tresemestersordning. Tilbys på noen ingeniørstudier til søkere som ikke tilfredsstiller spesielle opptakskrav ved oppstart, og som får undervisning i matematikk og fysikk i sommerterminen.

Universitet- og høyskolelovutvalget

Utvalg som leverte rapporten NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler.

UHR (i Norge)

Universitets- og høgskolerådet. Medlems- og interesseorganisasjon for akkrediterte universiteter og høgskoler.

UHR (i Sverige)

Universitets- och högskolerådet. Statlig myndighet med et bredt oppdrag innen utdanning.

UniTEST

Standardisert opptaksprøve som benyttes på enkelte danske universiteter.

Vurdering for læring

En større satsing på kompetansebygging av vurderingspraksis i skolen i perioden 2014–2017.

Videregåendepoeng

Betegnelse benyttet av SSB. Betyr det samme som karakterpoeng.

Yrkesfaglige utdanningsprogram

Utdanningsprogram i videregående opplæring som leder frem til fag- og svennebrev eller yrkeskompetanse.

Y-veien

Tilrettelagte utdanningsprogram på universiteter og høgskoler for personer med yrkeskompetanse.

Til forsiden