1 Proposisjonens hovedinnhold
Regjeringen legger med dette fram forslag til ny reindriftslov.
Det foreslås endringer i forhold til dagens rettstilstand når det gjelder de interne forhold i næringen. Bestemmelsene i reindriftsloven av 1978 vedrørende dette har stort sett stått uendret siden loven trådte i kraft 1. juli 1979. Endringene i reindriftsloven må ses i forhold til Regjeringens og Stortingets overordnede mål for reindriftspolitikken, dvs. en økonomisk, økologisk og kulturelt bærekraftig reindrift. En viktig premiss for arbeidet med lovforslaget har vært at reindriften er avhengig av de biologiske ressurser, og at bruken av disse må være bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Forslagene til endringer i loven er videre utformet på en slik måte at den bedre støtter opp om disse målene. I dette ligger en lovmessig ramme som sikrer større grad av internt selvstyre i næringen. Etter Regjeringens vurderinger er dette nødvendig for å oppnå bedre måloppnåelse.
Til grunn for forslaget ligger utredning fra Reindriftslovutvalget avgitt 15. mars 2001 (NOU 2001:35 Forslag til endringer i reindriftsloven), uttalelser i høringen, synspunkter framkommet under de gjennomførte konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), samt generelle rettspolitiske føringer.
Departementet har i tråd med Reindriftslovutvalgets forslag lagt vekt på kulturen og tradisjonene innenfor reindriften så langt dette har vært forenlig med de hensyn en reindriftslov skal ivareta. Det arbeidsmessige fellesskapet siida har fått en sentral plass, og utgjør et viktig element i bestemmelsene om intern organisering. Begrepet siidaandel foreslås å erstatte dagens driftsenhetsbegrep. Det foreslås åpnet en adgang til å etablere sideordnet rekrutteringsandel for å gi mulighet for smidige generasjonsoverganger. Videre har det vært lagt vekt på å sikre et grunnlag for den enkelte reindriftsutøvers rettssikkerhet.
Departementet har hatt fokus på likestillingsmessige spørsmål. Norges forpliktelser i henhold til FNs kvinnekonvensjon, som nå er vedtatt inkorporert i norsk rett, har vært lagt til grunn.
Ordningen med reinbeitedistrikter foreslås videreført, men distriktsstyret rendyrkes som et privatrettslig organ. Utarbeidelse av bruksregler for distriktet blir en av distriktsstyrenes viktigste oppgaver. Bruksreglene skal gi nærmere bestemmelser om forvaltning av distriktets ressurser hvor bestemmelser om beitebruk og reintall vil være særlig viktig. Distriktsplanen, som også finnes i gjeldende lov, forutsettes nå bare å gi de opplysninger om reindriften i distriktet som er nødvendige for den offentlige planleggingen.
En hovedtanke med forslaget er at reindriften i utgangspunktet ikke skal behøve å være gjenstand for myndighetenes oppmerksomhet gjennom offentligrettslige reguleringer og vedtak. De private aktører må selv forventes å kunne finne fram til fornuftige og langsiktige løsninger. I den forbindelse foreslås det en bestemmelse om utenrettslig konfliktløsning ved mekling.
I visse situasjoner vil det imidlertid være nødvendig at myndighetene griper inn. Ressursgrunnlaget og hensynet til øvrige samfunnsinteresser vil kunne kreve tiltak fra myndighetenes side fordi det ut fra omstendighetene må anses som et offentlig anliggende. Det samme vil kunne være tilfellet der hvor den interne samhandling i reindriften ikke fungerer, og man står overfor situasjoner som ikke kan løses uten myndighetenes mellomkomst. Det er utformet sanksjonsbestemmelser som etter omstendighetene skal kunne nyttes i ulike situasjoner.
Når det gjelder organiseringen av den offentlige forvaltningen på dette området, foreslår departementet at dagens ordning videreføres inntil videre. På denne bakgrunn er det også hensiktsmessig å utsette spørsmålet om opprettelse av et eget reinoppsyn. Det vises til nærmere omtale av dette spørsmålet i kapittel 8.
Det er foretatt en redaksjonell gjennomgang og opprydding i loven. Dette har ført til at departementet, i tråd med utvalgets forslag, har funnet det mest hensiktsmessig å fremme forslag om en ny lov. Lov om reindrift av 9. juni 1978 nr. 49 forutsettes dermed opphevet fra ikrafttredelsestidspunktet for den nye loven.
Et nytt samerettsutvalg ble oppnevnt i 2001. Utvalget skal utrede spørsmålene omkring den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til, og disponering og bruk av land og vann, i de samiske områdene utenfor Finnmark fylke. Særlig skal reindriftens arealbruk og rettigheter vurderes. Som det framgår av kapittel 2 og 8, har det til grunn for fastsettelsen av Reindriftslovutvalgets mandat ligget en forutsetning om at de mer grunnleggende rettighetsmessige spørsmål skal vurderes av det nye samerettsutvalget.
Stortinget vedtok finnmarksloven i 2005. Etter departementets vurdering får bestemmelsene i finnmarksloven ikke i noen særlig grad betydning for de forhold som omhandles i denne proposisjonen.
I arbeidet med ny lov har departementet hatt flere konsultasjonsmøter med Sametinget og NRL. Det er i alt avholdt syv konsultasjonsmøter, hvorav tre på politisk nivå. I forkant av de siste møtene fikk NRL og Sametinget oversendt utkast til lovtekst. Utkast til lovtekst har også vært behandlet av Sametingets plenum. Konsultasjonene har vært avholdt i tråd med avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, stadfestet i kongelig resolusjon 1. juli 2005. Etter Regjeringens syn har konsultasjonene vært både omfattende og uttømmende. Det redegjøres nærmere for innholdet i konsultasjonene under kapittel 3 og 8, herunder om hvor det er enighet og uenighet om lovens innhold.