3 Høring og konsultasjoner
3.1 Høringer
Utredningen ble ved Landbruksdepartementets brev av 1. mars 2002 sendt på høring. I høringsbrevet ble det kort gjort rede for hovedpunktene i utvalgets forslag. Landbruksdepartementet tok for sin del også opp et spørsmål om loven burde inneholde en særskilt bestemmelse om overordnet myndighets instruksjonsmyndighet og omgjøringsadgang i forhold til underordnete myndigheter og vedtak fattet av disse.
Høringsfristen ble satt til 15. august 2002. En del høringsinstanser fikk forlenget frist. Etter avtale med departementet, behandlet Sametinget saken etter at øvrige høringsuttalelser forelå. Sametinget behandlet saken 27. februar 2003.
Høringsbrev og utredning ble sendt følgende:
Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL)
Sametinget
Reindriftsstyret
Områdestyrene i Øst-Finnmark, Vest-Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområder
Reindriftsforvaltningen
Reinbeitedistriktene
Kontaktutvalget for tamreinlagene i Sør-Norge
Norges Bondelag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norges Fjellstyresamband
Norges Naturvernforbund
Dyrebeskyttelsen Norge
Departementene
Fylkeskommunene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hedmark, Oppland og Buskerud
Fylkesmannen i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hedmark, Oppland og Buskerud
Fylkeslandbruksstyrene i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hedmark, Oppland og Buskerud
Kommunene i Finnmark, Troms og Nord-Trøndelag
Kommunene i Nordland unntatt Bø, Flakstad, Moskenes, Røst, Træna, Vega, Vestvågøy, Værøy og Øksnes
Kommunene Selbu, Tydal, Holtålen, Røros, Midtre Gauldal, Rennebu, Meldal og Oppdal i Sør-Trøndelag
Kommune Os og Engerdal i Hedmark
Kommunene Lom, Vågå, Gausdal, Øystre Slidre, Vang, Vestre Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Etnedal, og Nordre Land i Oppland
Kommunene Luster og Årdal i Sogn og Fjordane
Kommunene Hol, Hemsedal, Gol, Nes og Flå i Buskerud
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Sivilombudsmannen
Likestillingsombudet
Statens dyrehelsetilsyn
Statskog SF
Direktoratet for naturforvaltning
Statens naturoppsyn
Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark
Samerettsutvalget
Planlovutvalget
Kommunenes sentralforbund
Dommerforeningen
Den Norske Advokatforening
Norsk Naturforvalterforening
Norsk Tjenestemannslag
Utdanningsforbundet
Flerfaglig FellesOrganisasjon - 2fo
Senere er utredningen, på bakgrunn av henvendelser til departementet, også sendt en del andre.
Følgende har avgitt realitetsuttalelser:
Tranøy kommune
Meldal kommune
Rennebu kommune
Midtre Gauldal kommune
Verran kommune
Rindal kommune
Områdestyret i Nord-Trøndelag reinbeiteområde
Måsøy kommune
Finnmark Senterparti
Vadsø kommune
Alta kommune
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Statens dyrehelsetilsyn
Likestillingsombudet
Reinbeitedistrikt 20 Kvaløy/Fala
Dyrebeskyttelsen Norge
Fylkesmannen i Nordland
Olje- og energidepartementet
Ytre Troms Reinsamelag
Marit M. Sara Eira
Reinbeitedistrikt 32-Silvetnjarga
Fylkesmannen i Troms
Rendal Renselskap
Rettshjelpskontoret Indre Finnmark
Den norske advokatforening
Porsanger kommune
Fylkesmannen i Finnmark
Nordland fylkeskommune
Finansdepartementet
Reinbeitedistrikt 33 Spalca
Samferdselsdepartementet
Kautokeino kommune
Flerfaglig FellesOrganisasjon - 2fo
Harstad kommune
Områdestyret i Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde
Surnadal kommune
Områdestyret i Troms reinbeiteområde
Hammerfest kommune
Karasjok kommune
Fylkeslandbruksstyret i Finnmark
Fylkesmannen i Hedmark
Regjeringsadvokaten
Nærings- og handelsdepartementet
Direktoratet for naturforvaltning
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Kommunal- og regionaldepartementet
Justisdepartementet
Norges Bondelag
Essand reinbeitedistrikt
Norges naturvernforbund
Ellen Marit Somby Sara
Elgå reinbeitedistrikt
Hattfjelldal kommune
Politidirektoratet
Fylkeslandbruksstyret i Nordland
Nordreisa kommune
Områdestyret i Vest-Finnmark reinbeiteområde
Norske Reindriftsamers Landsforbund
Kontaktutvalget for tamreinlagene i Sør-Norge
Områdestyret i Nordland reinbeiteområde
Tydal kommune
Samenes naturressursforbund
Sør-Varanger kommune
Miljøverndepartementet
Nettverk for reindriftskvinner i Kautokeino
Finnmark jordskifterett
Områdestyret i Øst-Finnmark reinbeiteområde
Reindriftsstyret
Reindriftssjefen
Kvalsund kommune
Sametinget
Det vil bli redegjort for høringsinstansenes kommentarer dels i tilknytning til departementets vurderinger i kapittel 8, og dels i merknadene til de enkelte bestemmelser i kapittel 10. Et hovedinntrykk er imidlertid at høringsinstansene gjennomgående er positive til forslagene. Mange presiserer at loven må legge et grunnlag for en forsvarlig ressursforvaltning. Forslaget om overføring av forvaltningsoppgaver på regionalt nivå til fylkesmannen blir stort sett avvist av reindriftsnæringen og Sametinget. Andre vurderer forslaget positivt.
3.2 Konsultasjoner
Avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget ble underskrevet av kommunal- og regionalministeren og sametingspresidenten 11. mai 2005. Ved kongelig resolusjon 1. juli 2005 ble det stadfestet at de avtalte prosedyrene skal gjelde for hele statsforvaltningen. Bakgrunnen for fastsettelsen av konsultasjonsprosedyrene er urfolks rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6.
Konsultasjonsprosedyrene gjelder i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Revisjon av ny reindriftslov faller klart innenfor de saker som det skal konsulteres om.
Regjeringen bestemte etter tiltredelsen høsten 2005 at arbeidet med å få frem ny reindriftslov skulle prioriteres. Det ble derfor bestemt at konsultasjonene med Sametinget og NRL skulle påbegynnes. Departementet har vært opptatt av å legge opp til grundige konsultasjoner, samt gjennomføre disse på en måte som tilfredsstiller kravene i konsultasjonsprosedyrene. Dette innebærer bl.a. åpenhet og plikt til å prøve å oppnå enighet. I november samme år ble første konsultasjonsmøte med Sametinget avholdt. I januar 2006 ble første konsultasjonsmøtet på politisk nivå avviklet. Det er avholdt totalt syv konsultasjoner etter Regjeringens tiltredelse. I tillegg har det vært tett kontakt på administrativt nivå mellom konsultasjonsmøtene.
I og med at det allerede forelå et grundig bakgrunnsmateriale gjennom reindriftslovutvalgets forslag, har partene hatt et godt utgangspunkt for konsultasjonene. Under konsultasjonene valgte man å konsentrere seg om de punkter i lovutvalgets forslag som ble ansett som spesielt viktige eller vanskelige. På de første møtene ble det utvekslet notater mellom partene. Gjennom disse notatene ble det både trukket opp problemstillinger som man ønsket å drøfte spesielt, samt posisjoner i forhold til ny lov. Etter hvert ble forslag til lovtekst lagt fram som grunnlagsmateriale for konsultasjonsmøtene.
Etter at konsultasjonene var ferdig avsluttet i slutten av juni 2006, utarbeidet departementet et nytt lovutkast som ble oversendt Sametinget for behandling i Sametingets plenum. At Sametingets plenum skal gis anledning til å behandle lovforslaget før Regjeringen tar sin endelige beslutning, følger av konsultasjonsprosedyrene. NRL ble også gitt anledning til å komme med sine merknader til siste utkast.
Reindriftsloven er den første loven av betydning for samiske interesser som fremmes for Stortinget etter at konsultasjonsprosedyrene ble fastsatt.
Det har derfor vært en del utfordringer knyttet til konsultasjonene. Offentlighetsspørsmålet og forholdet til ordinære lovprosedyrer er sentralt i denne sammenheng. I tillegg har det vært ulike forventninger fra partene mht hvordan konsultasjonene skulle gjennomføres. Av konsultasjonsveilederen som er utarbeidet fremgår det klart at Sametinget skal få innsyn i utkast til lovtekst, og at Sametingets plenum også skal gis anledning til å uttale seg om lovutkastet. I og med at Sametingets plenum skulle få uttale seg, ville lovutkastet bli offentlig. Dette medførte at departementene, og deretter regjeringen, har fått seg forelagt lovutkastet to ganger. Et proposisjonsutkast ble ferdigstilt etter at lovutkastet var behandlet av Sametingets plenum, og deretter sendt på departementshøring. Det er Regjeringens klare holdning at konsultasjonsprosedyrene ikke innebærer at selve lovproposisjonen skal være gjenstand for konsultasjoner. Det er selve lovteksten som det skal konsulteres om. Sametinget har ytret ønske om å få seg forelagt mer materiale, og særlig merknadene til loven. Det ble hevdet at det ikke var mulig å få noen god behandling av lovutkastet i Sametingets plenum så lenge det ikke ble utlevert mer bakgrunnsmateriale. Etter departementets vurdering hadde Sametinget det grunnlag som skulle til for at saken kunne forberedes for politisk behandling. For øvrig utarbeidet departementet et notat i etterkant av konsultasjonsmøtene for å avklare de spørsmål som Sametinget kom med i forbindelse med forberedelsen til politisk behandling.
Departementet la opp til at man ville ta ny kontakt med Sametinget og NRL dersom det ble foretatt realitetsendringer i lovutkastet utover eventuelle endringer som ble gjort i tråd med innspill fra Sametinget/NRL. Det er ikke foretatt endringer av en slik karakter at det skulle tilsi nye konsultasjoner. Det er imidlertid foretatt nødvendige opprettinger og oppdateringer samt endringer av lovteknisk karakter.
Til tross for de uenigheter som oppstod i forbindelse med behandlingen av lovutkastet i Sametingets plenum, er partene enige om at konsultasjonene har vært holdt i en positiv og konstruktiv ånd. Det har vært enighet på en god del punkter, mens synspunktene på andre områder divergerer. Et sentralt punkt som det har vært uenighet om, er statens muligheter for ressurskontroll. Det redegjøres senere i proposisjonen for disse forhold, samt om andre forhold der utvalgets forslag er fraveket, herunder hvordan konsultasjonspartene har forholdt seg til spørsmålene. Dette gjøres dels i kapittel 8 og dels i kapittel 10.